4. Krav til skikkethet
Det er i proposisjonen redegjort for Kredittilsynets forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder krav til skikkethet.
Departementet slutter seg, i likhet med OBOS, Norges Eiendomsmeglerforbund og Økokrim, i det vesentlige til Kredittilsynets vurderinger.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at det i begrepet «hederlig vandel» etter tradisjonell forståelse ligger en henvisning til straffebelagte handlinger. Etter eiendomsmeglingsloven § 2-3 første ledd, slik denne lyder i dag, er det derfor tvilsomt om Kredittilsynet kan reagere med tilbakekalling av eiendomsmeglerbrev overfor meglere som ikke har anmerkninger på utskrift fra straffe- eller bøteregisteret utstedt av politiet. Departementet er videre enig med Kredittilsynet i at tilliten til en eiendomsmegler vil kunne svekkes betydelig også i tilfeller der det ikke foreligger en fellende straffedom eller andre straffereaksjoner. På denne bakgrunn mener departementet at gode grunner taler for at det innføres et krav om skikkethet som går lenger enn kravet til hederlig vandel.
Kredittilsynet foreslår et eget krav om skikkethet i tillegg til vandelskravet for utstedelse av eiendomsmeglerbrev. Norges Eiendomsmeglerforbund påpeker at hensynet til forutberegnelighet for eiendomsmeglerne tilsier at et krav om skikkethet presiseres nærmere i loven. Departementet er enig i dette. I samsvar med uttalelsen fra Økokrim går departementet derfor inn for en løsning som delvis tilsvarer den som er foreslått for revisorer i Ot.prp. nr. 75 (1997-98) om ny revisorlov.
Departementet foreslår etter dette at Kredittilsynet skal kunne kalle tilbake eiendomsmeglerbrev dersom en eiendomsmegler anses uskikket fordi vedkommende enten har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen, eller grovt eller gjentatte ganger har overtrådt eiendomsmeglers plikter etter lov eller forskrifter. Det foreslåtte kravet vil innebære en lemping i forhold til gjeldende regler når det gjelder straffbare forhold. Det vil etter forslaget bare være straffbare forhold som må antas å svekke tilliten til utøvelsen av eiendomsmeglervirksomhet, som vil være til hinder for utstedelse av eiendomsmeglerbrev. Adgangen til å kalle tilbake eiendomsmeglerbrev der vedkommende anses uskikket fordi vedkommende grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter innebærer en skjerping i forhold til gjeldende regelverk. Bestemmelsen vil omfatte overtredelser av enhver art uavhengig av om overtredelsen er straffebelagt. Departementet legger til grunn at det vil være opp til Kredittilsynet å vurdere om det foreligger slik overtredelse. Selv om overtredelse er straffebelagt vil det dermed ikke kreves dom for overtredelse før tilbakekalling kan skje. En person som har fått eiendomsmeglerbrevet kalt tilbake, kan i henhold til gjeldende praksis i Kredittilsynet søke om å få utstedt eiendomsmeglerbrev på nytt.
Departementet mener videre at det bør være et vilkår for å få utstedt eiendomsmeglerbrev at det ikke foreligger noe forhold som kunne ført til at brevet ville blitt kalt tilbake, og foreslår en regel om dette. Det vises til departementets forslag til endring i eiendomsmeglingsloven § 2-3 første ledd nr. 6 og § 2-9 annet ledd.
Etter eiendomsmeglingsloven § 2-8 tredje ledd kan departementet (Kredittilsynet) trekke bevilling til å drive eiendomsmegling tilbake dersom foretaket har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av dets plikter etter lov eller forskrifter. Det samme gjelder dersom det ellers finnes mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan være til skade for allmenne interesser. Etter departementets forslag videreføres disse reglene i § 2-8 annet ledd nr. 4 og 5. Departementet mener, på tilsvarende måte som over om eiendomsmeglerbrev, at det bør være et krav for å få bevilling til å drive eiendomsmegling at det ikke foreligger slike forhold, og foreslår en regel om dette. Det vises til departementets forslag til endringer i § 2-1 tredje ledd (som blir nytt fjerde ledd) nr. 4.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at tilliten til en person med eiendomsmeglerbrev vil kunne svekkes betydelig i tiden fra en anmeldelse for et straffbart forhold og frem til eventuell frifinnelse, henleggelse, påtaleunnlatelse eller fellende dom. Særlig gjelder dette dersom det foreligger påstand om økonomiske misligheter. Departementet viser på den annen side til at eiendomsmeglerbrev ikke gir rett til å drive eiendomsmegling, og mener ut fra dette at en slik tillitssvikt ikke er like alvorlig som i tilfeller der en person eller foretak med rett til å drive eiendomsmegling (advokat eller person/foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling) er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling av bevillingen. Departementet mener at tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende dersom en advokat eller person med eiendomsmeglerbrev, som er faglig leder av eiendomsmeglingsvirksomheten i et foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling, er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling av foretakets bevilling.
Departementet viser i denne forbindelse til at det overfor advokater som er siktet for en forbrytelse eller forseelse som kan medføre tap av advokatbevilling, er adgang for Advokatbevillingsnemnden å bestemme at bevillingen skal tre ut av kraft inntil saken er endelig avgjort, jf. domstolloven § 230 fjerde ledd. Tilsvarende er det også foreslått en regel om suspensjon av godkjenning for revisorer i Ot.prp. nr. 75 (1997-98), jf. forslaget til § 9-2.
Departementet foreslår derfor at dersom en person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling av bevillingen, skal Kredittilsynet kunne suspendere bevillingen inntil straffesaken er avsluttet. Slik suspensjon skal etter forslaget også kunne skje dersom den faglige leder av eiendomsmeglingsvirksomheten i et foretak er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling av foretakets bevilling. Tilsvarende skal Kredittilsynet etter forslaget kunne bestemme at en advokats rett til å drive eiendomsmegling skal suspenderes inntil straffesaken er avsluttet. For advokater innebærer forslaget en dobbeltbehandling med reglene om suspensjon av advokatbevilling i domstolloven. Departementet mener dette er naturlig ut fra at reglene i eiendomsmeglingsloven skal ivareta til dels andre hensyn enn reglene i domstolloven. Slik dobbeltbehandling er for øvrig i tråd med systemet etter gjeldende regel i eiendomsmeglingsloven § 2-8 fjerde ledd om at departementet (Kredittilsynet) kan kreve at en advokats eiendomsmeglingsvirksomhet skal opphøre etter de samme regler som gjelder for tilbakekalling av bevilling til å drive eiendomsmegling. Det vises til departementets forslag til ny § 2-10 i eiendomsmeglingsloven.
Etter Norges Eiendomsmeglerforbunds syn bør dokumentene i de saker som vil kunne bli behandlet etter bestemmelsene om tilbakekalling/suspensjon av eiendomsmeglerbrev, klassifiseres som interne dokumenter og unntas offentlighet. Departementet viser til de generelle reglene om offentlighet og taushetsplikt i offentlighetsloven, forvaltningsloven og kredittilsynsloven. Departementet ser ikke behov for særskilte regler knyttet til disse typer saker. I enkelte tilfeller vil for øvrig hensynet til eiendomsmeglerens kunder kunne tilsi at Kredittilsynet, innen rammen av taushetsplikten, går ut med opplysninger i slike saker.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til lov om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v. § 2-1 nytt fjerde ledd nr. 4, § 2-3 første ledd nr. 6, § 2-9 annet ledd og ny § 2-10.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til forslaget i proposisjonen til § 2-9 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte er i hovedsak enig i departementets vurderinger, men mener at Kredittilsynet i større grad må kunne utøve skjønn i saker som gjelder tilbakekalling av eiendomsmeglerbrev, da enkelte tilfeller kan være midlertidige og ikke nødvendigvis representere en fare for kundene. Disse medlemmer mener det er tilstrekkelig at Kredittilsynet får hjemmel til å trekke tilbake eiendomsmeglerbrevet.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«I lov om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v. gjøres følgende endring:
§ 2-9 første ledd skal lyde:
Kredittilsynet kan kalle tilbake eiendomsmeglerbrev dersom en eiendomsmegler ikke lenger fyller kravene i § 2-3 første ledd nr. 4 og 5.»
Disse medlemmer mener videre at en slik endring vil gi mer like rammebetingelser for advokater og eiendomsmeglere.