1. Tilpasninger i skattelovgivningen som følge av at inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige fullt ut skal svares til staten
- 1.1 Innledning
- 1.2 Endringer i skattelovens bestemmelser om subjektiv skatteplikt
- 1.3 Endringer i skattelovens bestemmelser om skattestedet
- 1.4 Endringer i ligningslovens bestemmelser om ligningsstedet
- 1.5 Endring i ligningslovens regler om stedet for utskriving av skatt
- 1.6 Endringer i ligningslovens regler om stedet for levering av selvangivelse
- 1.7 Andre endringer
- 1.8 Om behovet for gjennomgang av skattebetalingslovens regler om innkreving og fordeling av etterskuddsskatt
- 1.9 Varsel om senere forslag til endringer i Stortingets skattevedtak og Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren
- 1.10 Ikrafttredelse
- 1.11 Administrative konsekvenser
Inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere (aksjeselskaper m.v.) er med virkning fra inntektsåret 1998 gjort til fullt ut statlige skatter. Om bakgrunnen for omleggingen til ren statsskatt for disse skattytere vises til punkt 1.2.1 i proposisjonen. I forbindelse med statsbudsjettet for 1999 er det foretatt enkelte endringer for å implementere omleggingen til ren statskatt, jf. Ot.prp. nr. 1 (1998-99) Skatteopplegget 1999 - Lovendringer, Innst. O. nr. 16 (1998-99), St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-99). Det vises til punkt 1.2.2 i proposisjonen for en nærmere redegjørelse for de endringer som er foretatt i tilknytning til statsbudsjettet for 1999.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til de respektive fraksjoners merknader og forslag nedenfor.
Når inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere er gjort til rene statlige skatter, bør det etter departementets vurdering inntas en hjemmel for statsskatteplikt i skatteloven. Samtidig må de da fritas for skatteplikt til kommune og fylkeskommune.
Ved utforming av bestemmelser om skatteplikt/skattefritak oppstår spørsmål om subjektiv avgrensning. I forarbeidene som ligger til grunn for Stortingets vedtak av 18. juni 1998, jf. punkt 1.2.1 i proposisjonen, brukes ulike formuleringer for å avgrense området for den rene statsskatt. Endringsforslaget beskrives både som omlegging av «selskapsskatten», og som omlegging for gruppen «etterskuddspliktige skattytere». Selv om disse angivelsene neppe er helt sammenfallende, er det likevel klart forutsatt at det grunnleggende skillet går mellom selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter på den ene side og personlige skattytere på den andre side.
Ved endring i Stortingets skattevedtak for 1998 samt i Stortingets skattevedtak for 1999 er det foretatt nærmere avgrensning av området for den rene statlige inntektsskatt, gjennom heving av satsen for fellesskatt for «andre skattytere» enn personlig skattepliktige og dødsbo. Det vises til § 3-2 i vedtakene.
Nærmere avgrensning av området for den rene statlige formuesskatt er foretatt gjennom endringer i selskapsskatteloven § 1-2 fjerde og femte punktum, jf. Ot.prp. nr. 1 (1998-99) og § 2-2 i Stortinget skattevedtak for inntektsårene 1998 og 1999. Det var et siktemål med endringen av selskapsskatteloven § 1-2 at avgrensningen av området for den rene statsskatt ble sammenfallende for så vidt gjaldt inntekts- og formuesskatt.
Ved de avgrensninger som er foretatt i Stortingets skattevedtak for 1998 og 1999 og selskapsskatteloven § 1-2, skal den rene statlige inntekts- og formueskatt få anvendelse på selskaper og innretninger som omfattes av skatteloven § 15 første ledd bokstav b og c og som er selvstendige skattesubjekter. Unntak gjelder for dødsboer, som fortsatt er underlagt kommunal og fylkeskommunal skatteplikt. Det presiseres at også staten, kommuner og fylkeskommuner og andre offentligrettslige innretninger er omfattet av den rene statsskatt.
Departementet foreslår at den rene inntekts- og formuesskatteplikt til staten hjemles i ny § 15 A i skatteloven. Det foreslås inntatt en ny § 15 A-1 i skatteloven, hvor selskaper og innretninger som omfattes av skatteloven § 15 første ledd bokstav b og c og som er selvstendige skattesubjekter, fritas for inntekts- og formuesskatt til kommune og fylkeskommune. I ny § 15 A-2 i skatteloven foreslås inntatt en bestemmelse om at selskaper og innretninger som nevnt i § 15 A-1 skal svare skatt til staten av inntekt og formue.
Når statsskatteplikten for formue hjemles i skatteloven § 15 A-2, blir den særlige hjemmel i selskapsskatteloven § 1-2 fjerde og femte punktum overflødig. På denne bakgrunn foreslås selskapsskatteloven § 1-2 fjerde og femte punktum opphevet.
Skatteloven § 27 første ledd bokstav a hjemler kommunal skatteplikt for «skoger som eies av staten eller Opplysningsvesenets fond». Bestemmelsens bokstav b hjemler kommunal skatteplikt for «Statens tilhørende vannfall, fabrikker og andre anlegg som drives som erverv, utover det som tjener allmennyttige formål». Når staten og statlige innretninger omfattes av omleggingen til ren statsskatt, er det ikke behov for disse særlige bestemmelser om kommunal skatteplikt. På denne bakgrunn foreslår departementet at skatteloven § 27 første ledd bokstav a og b oppheves.
Komiteen slutter seg til forslaget til ny § 15 A i skatteloven, jf. forslagene til ny § 15 A-1 og § 15 A-2.
Komiteen slutter seg videre til forslaget om å oppheve skatteloven § 27 første ledd.
Når det gjelder forslaget vedrørende selskapsskatteloven § 1-2 fjerde og femte punktum, viser komiteen til brev 26. januar 1999 fra finansministeren punkt 1 hvor det bl.a. heter:
«Selskapsskatteloven § 1-2 fjerde og femte ledd fikk sin nåværende ordlyd ved lovendring av 18. desember 1998, på basis av Ot prp nr 1 (1998-99) og Innst O nr 16 (1998-99). Ordlyden er følgende: «Annet selskap og sammenslutning, herunder sparebank, gjensidig forsikringsselskap og samvirkeforetak betaler formuesskatt til staten etter reglene i skatteloven. Det samme gjelder etterskuddspliktig, personlig skattyter som ikke omfattes av § 1-1.
Denne reguleringen i selskapsskatteloven blir overflødig dersom skatteloven selv (i forslaget til ny § 15 A-2) bestemmer bl a formuesskatteplikt til staten for de aktuelle selskaper og innretninger. Hensynet til ryddig lovteknikk tilsier derfor opphevelse som foreslått i departementets foredrag til Ot prp nr 32.
Da lovutkastet i Ot prp nr 32 skulle settes opp, falt dessverre opphevelsen av selskapsskatteloven § 1-2 fjerde og femte ledd ut av utkastet. Dette skyldes en inkurie men kan ikke anses som en ren trykkfeil.»
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)
Under punkt I gjøres følgende tilføyelse:
§ 1-2 fjerde og femte punktum oppheves.»
Skattelovens bestemmelser om skattestedet, jf. skatteloven §§ 17-21 og §§ 23-24, gir anvisning på hvilken kommune som har beskatningsretten til skattyters inntekt og formue.
Slik skatteloven lyder i dag skal selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter som hovedregel skattlegges i kontorkommunen, jf. § 20 første ledd første til tredje punktum. Dette gjelder også utenlandske selskaper og innretninger som har begrenset skatteplikt til Norge etter § 15 første ledd bokstav c, jf. § 23 første ledd. Det nevnte utgangspunkt fravikes i reglene om stedbunden beskatning i skatteloven § 18, som for sitt anvendelsesområde gir anvisning på at inntekt skal beskattes i den kommune der inntekten er oppstått, og formue i den kommune hvor formuen er.
Når inntekts- og formuesskatten for selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter gjøres om til fullt ut statlige skatter, nødvendiggjør dette endringer i skattelovens bestemmelser om skattestedet. Departementet foreslår at gjeldende § 20 første ledd første til tredje punktum i skatteloven erstattes med en bestemmelse om hvor skattepliktig inntekt og formue skal fastsettes for skattytere som er fullt ut skattepliktige til staten. Skatteloven § 20 første ledd første til tredje punktum blir da primært en bestemmelse om ligningsstedet for nevnte skattytere. Det vises til departementets vurderinger om ligningsstedet i punkt 1.3.3 i proposisjonen og lovforslaget.
Skatteloven § 20 første ledd fjerde punktum inneholder en bestemmelse om at filialer under selvstendig bestyrelse skal svare skatt til den kommune der filialen har sitt kontor. Bestemmelsen blir overflødig og foreslås opphevet.
Gjeldende skattelov har særlige regler om skattestedet for rederiselskaper i § 20 tredje til sjette ledd, for andelsmeierier i § 20 syvende ledd og for sparebanker i § 18 niende ledd. Alle disse selskapsformer vil være omfattet av den rene statsskatt, og de særlige regler om skattestedet i nevnte bestemmelser foreslås opphevet.
Videre foreslås endringer i skatteloven § 23 sjette ledd, som gir en særregel om skattested for utlending som driver «bergingsvirksomhet på norsk sjøterritorium». Selskap som driver slik virksomhet skal svare ren statsskatt, og i nytt annet punktum foreslås inntatt en bestemmelse om at for selskaper skal skattepliktig inntekt og formue fastsettes i den kommune som bestemmelsen gir anvisning på.
Skatteloven § 20 åttende ledd inneholder en bestemmelse om at reglene om stedbunden beskatning etter § 18 (unntatt bokstav f) går foran reglene om skattested i § 20. Bestemmelsen gjelder alle selskaper og innretninger som er underlagt særregler om skattekommune i § 20, med unntak av andelsmeierier, jf. § 20 åttende ledd annet punktum. Reglene om stedbundet beskatning i skatteloven § 18 får ikke anvendelse for selskaper og innretninger som skal svare ren statlig inntekts- og formuesskatt. På denne bakgrunn foreslås bestemmelsen i skatteloven § 20 åttende ledd opphevet.
Komiteen slutter seg til forslaget til endringer i skatteloven §§ 18, 20 og 23.
I ligningsloven § 8-6 nr. 1-7 og nr. 9 er det gitt regler om hvor ligningen skal finne sted. Hovedregelen fremgår av § 8-6 nr. 1 første og annet punktum hvor det heter at
«formue og inntekt fastsettes av ligningsmyndighetene i den kommune som etter skattelovens regler om skattestedet, skal ha skatten».
Når inntekts- og formuesskatten for selskaper og innretninger som er egne skattesubjekter gjøres til fullt ut statlige skatter, må ligningslovens bestemmelser om ligningsstedet endres.
Det har vært et sentralt hensyn bak innføringen av den rene statsskatt å oppnå de administrative besparelser det vil medføre at inntekt og formue fastsettes kun ved ett ligningskontor, jf. punkt 1.2.1 i proposisjonen. Administrative besparelser for ligningsmyndighetene og redusert arbeidsbelastning for skattytere forutsetter at prinsippet om stedbundet fastsettelse av formue og inntekt ikke skal videreføres for skattytere som omfattes av den rene statsskatt. Etter departementets vurdering er det mest hensiktsmessig at ligningen for selskaper og innretninger som omfattes av den rene statsskatt, skjer i selskapets eller innretningens kontorkommune. Behovet for kontakt mellom ligningsmyndighetene, bl.a. for å kunne utnytte lokalkunnskap i virksomhets- og eiendomskommunene utenfor kontorkommunen, kan skje gjennom skatteetatens interne samarbeidsformer, og trenger ikke lovregulering.
Lovteknisk kan omleggingen gjennomføres ved at det i ligningsloven § 8-6 nr. 1 første ledd tilføyes et nytt tredje punktum hvor det fremgår at for skattytere som er fullt ut statsskattepliktige, fastsettes inntekt og formue av ligningsmyndighetene i den kommune hvor selskapet eller innretningen har sitt kontor. I bestemmelsen foreslås inntatt en henvisning til skatteloven § 20 første ledd, som etter departementets forslag viderefører gjeldende presiseringer i § 20 første ledd om hvor et selskap eller en innretning skal anses hjemmehørende.
I ligningsloven § 8-6 nr. 1 første ledd gjeldende tredje punktum er det gitt særlige regler om ligningsstedet for rederiselskaper og andelsmeierier. I § 8-6 nr. 9 er det gitt en særregel om ligningsstedet for sparebanker. Disse særregler blir overflødige ved siden av forslaget til ny § 8-6 nr. 1 tredje punktum, og foreslås opphevet.
Ligningsloven § 8-6 nr. 3 gir særlige regler om ligning i kontorkommunen for «aksjeselskaper og annen upersonlig skattyter». Etter omleggingen til statlig inntekts- og formuesskatt, vil bestemmelsen bare ha relevans for dødsbo. Departementet foreslår at ligningsloven § 8-6 nr. 3 endres, slik at det fremgår at når dødsbo er skattepliktig utenfor avdødes bostedskommune, skal ligningsmyndighetene i avdødes bostedskommune foreta fastsetting som nevnt i § 8-6 nr. 2 bokstav a og b. Dette gjelder dødsboets gjelds- og gjeldsrentefradrag og statsskattegrunnlag m.v., men ikke de stedbundne fastsettelser (som de stedlige ligningsmyndigheter fortsatt skal foreta for dødsbo).
Komiteen slutter seg til forslaget til endringer i ligningslovens bestemmelser om ligningsstedet, jf. ligningsloven § 8-6 nr. 1, 3 og 9.
Det er i ligningsloven § 8-6 nr. 8 en bestemmelse om hvilken ligningsmyndighet som har kompetanse til å skrive ut skatt. Etter første punktum skal skatt og avgift for personlig skattyter og slik skattyters bo skrives ut i skattyters bostedskommune. For andre skattytere skrives skatten ut i den kommunen hvor formue og inntekt er fastsatt. For skattyter som lignes sentralt etter ligningsloven § 2-4 foretas utskrivingen ved vedkommende sentralskattekontor. Det følger av bestemmelsens fjerde punktum at for inntekt som nevnt i § 8-6 nr. 5 og 6 foretas utskriving av skatt for upersonlig skattyter i de kommuner som skal ha skatten. Når inntekts- og formuesskatten for selskaper og innretninger gjøres om til fullt ut statlige skatter, er det som tidligere nevnt ingen kommune som skal ha skatten. Departementet foreslår at fjerde punktum endres, og at det fremgår at utskrivingen foregår i den kommune hvor selskapet eller innretningen har sitt kontor.
Komiteen slutter seg til forslaget til endringer i ligningsloven § 8-6 nr. 8 fjerde punktum.
Av ligningsloven § 4-6 nr. 1 følger at «selvangivelse skal leveres til ligningskontoret i den eller de kommuner hvor skattyteren er skattepliktig». Bestemmelsen må endres som følge av innføring av ren statlig selskapsskatt. Departementet foreslår å innta et nytt annet punktum i § 4-6 nr. 1 hvor det fremgår at skattyter som bare er skattepliktig til staten, (kun) skal levere selvangivelse til kontorkommunen. Departementet viser til at kontorkommunen etter departementets forslag til endringer i § 8-6 også skal fastsette skattepliktig inntekt og formue, og skrive ut skatten. Departementet vil presisere at skattytere som skal lignes sentralt, jf. § 2-4, fortsatt skal levere selvangivelse til vedkommende sentralskattekontor.
I ligningsloven § 4-6 nr. 2 bokstav b er det hjemmel for å frita skattyter for plikten til å levere selvangivelse «i andre kommuner enn der hvor vedkommende skattyter er skattepliktig etter § 24 eller § 20 første ledd i skatteloven». Selskaper og innretninger som er fullt ut statsskattepliktige, skal etter forslag til endring av nr. 1 kun levere selvangivelse til kontorkommunen. På denne bakgrunn foreslås § 4-6 nr. 2 bokstav b endret, ved at henvisningen til § 20 første ledd strykes.
Komiteen slutter seg til forslaget til endringer i ligningslovens bestemmelser om stedet for levering av selvangivelse, jf. ligningsloven § 4-6 nr. 1 og 2.
I skatteloven §§ 19 A-2 nr. 1 og 19 A-3 nr. 1 er det gitt bestemmelser om plikt til å svare naturressursskatt til kommune og fylkeskommune. Slik bestemmelsene lyder i dag skal naturressursskatt svares til «de kommuner (fylkeskommuner) som kan skattlegge kraftanleggsformuen i henhold til § 19». Etter omlegging til ren statsskatt for selskaper og innretninger kan kommune- og fylkeskommune ikke skattlegge kraftanleggsformue i medhold av § 19. Departementet foreslår å endre §§ 19 A-2 og 19 A-3 i skatteloven, slik at det fremgår at naturressursskatt svares til de kommuner (fylkeskommuner) som er tilordnet kraftanleggsformue etter § 19 i skatteloven.
Komiteen slutter seg til forslaget til endringer i skatteloven §§ 19 A-2 og 19 A-3.
Skatteloven § 36 fjerde ledd gir en regel om sjablonmessig fradrag for gjeld for stat og kommuner, når disse måtte ha plikt til å svare formueskatt. Etter omlegging til statlig formuesskatt for disse subjekter, blir henvisningen til skattepliktig bruttoformue i distriktet overflødig. Bestemmelsen foreslås endret ved at uttrykket «i distriktet» strykes.
Komiteen slutter seg til forslaget til endringer i skatteloven § 36 fjerde ledd.
Skatteloven § 73 annet ledd fastsetter skattesatsen for rederiselskaper m.v., som etter de særlige regler i gjeldende skattelov § 20 tredje til sjette ledd skal lignes i deltakerenes bostedskommuner. Etter omlegging til ren statsskatt er bestemmelsen overflødig, og foreslås opphevet.
Komiteen slutter seg til forslaget om å oppheve skatteloven § 73 annet ledd.
Etter ligningsloven § 10-1 skal det svares forsinkelsesavgift når selvangivelse ikke i tide leveres til den kommune hvor skattyter er skattepliktig etter § 24 eller § 20 første ledd i skatteloven. Bestemmelsen foreslås endret slik at plikten til å svare forsinkelsesavgift knyttes til for sen levering av selvangivelse til den kommune hvor skattyter er skattepliktig etter skatteloven § 24 i skatteloven, eller hvor skattepliktig inntekt og formue skal fastsettes etter 20 første ledd i skatteloven.
Komiteen slutter seg til forslaget til endringer i ligningsloven § 10-1.
Selskapsskatteloven § 6-8 nr. 1 annet punktum gir en bestemmelse om at gevinst og tap ved realisasjon av andel blir å skattlegge i det distrikt hvor deltaker er skattepliktig. Departementet foreslår å endre bestemmelsen for så vidt gjelder selskaper og innretninger som er fullt ut statsskattepliktige, slik at det fremgår at gevinst og tap ved realisasjon av andel skal henføres til staten.
Komiteen slutter seg til forslaget til endringer i selskapsskatteloven § 6-8.
Innføring av en ren statsskatt for selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter nødvendiggjør ingen umiddelbare lovendringer på skattebetalingslovens område. Med bare ligningsmyndighetene i kontorkommunen som utskriver av skatt, blir det også bare skatteoppkrever i denne kommunen som skal innkreve skatten. Som følge av omleggingen bør det imidlertid foretas en nærmere gjennomgang av skattebetalingslovens regler om innkreving og fordeling av etterskuddsskatt. En slik gjennomgang bør blant annet omfatte fordelingsreglene i skattebetalingsloven § 44 med tilhørende forskrift av 3. desember 1997 nr. 1386. Videre bør gjennomgangen omfatte bestemmelsene i skattebetalingsloven § 2 om hvilke skattesubjekter som skal anses som etterskuddspliktige. Det bør blant annet vurderes om de personlige skattytere som i dag er etterskuddspliktige etter skattebetalingsloven § 2 bør gjøres forskuddspliktige. Departementet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.
Komiteen tar til orientering at departementet vil komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av skattebetalingslovens regler om innkreving og fordeling av etterskuddsskatt.
Nevnte lovendringer gjør det nødvendig å gjøre enkelte formelle endringer i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999 og Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for 1999. Departementet vil komme tilbake til dette i en stortingsproposisjon i løpet av 1999.
Komiteen tar til orientering at departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer i Stortingets skattevedtak og Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren.
Ved vedtatte endringer i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 og Stortingets vedtak for fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for 1998, er det innført statlig inntektsskatt for andre skattytere enn personer og dødsboer fra inntektsåret 1998, jf. punkt 1.2.2 i proposisjonen. Formuesskatten for etterskuddspliktige upersonlige skattytere er også gjort til en ren statsskatt fra inntektsåret 1998. Dette er gjennomført ved endringer i selskapsskatteloven § 1-2 fjerde og femte punktum og § 2-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998. Etter departementets vurdering tilsier dette at ligningen for inntektsåret 1998 foretas i overensstemmelse med de forslag som er fremmet foran, slik at selvangivelse for inntektsåret 1998 bare pliktes levert til kontorkommunen hvor også ligningen av selskapet og innretningen skal skje. På denne bakgrunn foreslår departementet at forslagene til endringer i ligningsloven trer i kraft straks og med virkning fra inntektsåret 1998.
Forslagene til endringer i skatteloven og selskapsskatteloven foreslås gitt virkning fra inntektssåret 1999. Dette innebærer at det ikke er nødvendig å endre Stortingets skattevedtak for 1998.
Komiteen slutter seg til departementets forslag og vurderinger om ikrafttredelse av endringene i ligningsloven, skatteloven og selskapsskatteloven.
Når det gjelder tidspunktet for ikrafttredelse av endringer i ligningsloven, viser komiteen til brev 26. januar 1999 fra finansministeren punkt 4 hvor det bl.a. heter:
«I tilknytning til departementets forslag i Ot prp nr 32 (1998-1999) kapittel 1 om endringer i skatteloven, ligningsloven og selskapsskatteloven for å tilpasse regelverket til omleggingen til ren statlig inntekts- og formuesskatt for etterskuddspliktige skattytere, vil departementet også gjøre oppmerksom på følgende:
I proposisjonen er det foreslått at endringene i skatteloven og selskapsskatteloven som følge av omleggingen til ren statlig inntekts- og formuesskatt for etterskuddspliktige skattytere skal tre i kraft fra inntektsåret 1999. Forslaget må ses i sammenheng med at innføringen av ren statlig inntekts- og formuesskatt for etterskuddspliktige skattytere allerede er gitt virkning for inntektsåret 1998 ved endringer i Stortingets skattevedtak for 1998 og stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998, jf Ot prp nr 32 (1998-99) punkt 1.6. Når nevnte endringer i skatteloven og selskapsskatteloven i departementets lovforslag er foreslått satt i kraft fra inntektsåret 1999, innebærer dette at det ikke er nødvendig å endre Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.
Departementet har i Ot prp nr 32 (1998-99) lagt opp til at skattytere som omfattes av den rene statlige inntekts- og formuesskatt bare plikter å levere selvangivelse til ligningskontoret i (hoved)kontorkommunen og at ligningen av skattyter fullt ut skal foretas der. I proposisjonen har departementet foreslått at denne omleggingen innføres med virkning for ligningen for inntektsåret 1998, jf proposisjonens punkt 1.6. Det medfører at de tilsiktede ressursbesparelser både for de skattytere som omfattes av forslaget og for ligningsmyndighetene, vil gjøre seg gjeldende allerede ved ligningen for inntektsåret 1998. På denne bakgrunn er forslagene til endringer i ligningsloven som følge av omleggingen til ren statsskatt for etterskuddspliktige skattytere foreslått gitt virkning fra inntektsåret 1998, jf forslag til lovvedtak om endringer i lov av 13. juni 1980 nr 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) under punkt I jf punkt III i Ot prp nr 32 (1998-99) s 17-18.
I departementets forslag til endringer i ligningsloven med foreslått virkning fra inntektsåret 1998 som nevnt, er det i flere bestemmelser innarbeidet henvisninger til nye og endrede bestemmelser skatteloven som i proposisjonen er foreslått med ikrafttredelse først fra inntektsåret 1999. I bestemmelser som foreslås vedtatt med virkning for inntektsåret 1998 er det med andre ord inntatt henvisninger til lovbestemmelser som ikke trer i kraft før inntektsåret 1999. Det vises særlig til forslagene til endringer ligningsloven § 4-6 nr 1 første ledd annet punktum og ligningsloven § 8-6 nr 1første ledd tredje punktum, hvor det for å angi den gruppen skattytere som bare skal levere selvangivelse til kontorkommunen og fullt ut lignes i der, er benyttet henvisning til ny § 15 A i skatteloven. I andre forslag til endringer i ligningsloven under punkt I i lovutkastet er det foretatt henvisninger til skatteloven § 20 første ledd, som ved endringsforslaget har fått en noe annen utforming enn tidligere.»
Komiteen viser til at nevnte lovteknikk ifølge departementet ikke kan anses problematisk. Komiteen vil likevel presisere at der det i endringsforslag til ligningsloven under punkt I vises til bestemmelser i skatteloven, skal dette forstås som en henvisning til skattelovens bestemmelser slik de lyder etter endringsforslagene i innstillingen, og med ikrafttredelse fra inntektsåret 1999.
De foreslåtte endringene innebærer reduserte dokument- og prosedyrekostnader for både næringslivet og skatteforvaltningen. Etter gjeldende regler for stedbundet ligning må næringsdrivende med virksomhet i flere kommuner lignes i samtlige kommuner hvor det drives virksomhet eller eies formue. For selskaper m.v. med virksomhet i flere kommuner innebærer dette i dag at rutiner for utskrivning av forhåndsskatt, utsending av selvangivelser, ligningsbehandling, produksjon av skatteoppgjør og innbetaling av skatt må utføres i flere kommuner. Etter den foreslåtte ordningen vil disse prosedyrene kun utføres i den kommunen hvor virksomheten har sitt hovedkontor. Tilsvarende rutiner faller bort i de øvrige kommunene hvor virksomheten i dag lignes etter reglene om stedbundet ligning.
Et unntak er rutiner knyttet til naturressursskatten. Denne skatten vil, som i dag, fastsettes m.v. i hver kommune som er tilordnet en del av formuen i et kraftanlegg.
Det anslås at ca. 20 000 selskaper som følge av omleggingen vil oppleve forenklinger i forbindelse med utfylling av ligningsoppgaver og innbetaling av forhåndsskatt/restskatt.
Komiteen tar departementets orientering om administrative konsekvenser til etterretning.