11. Økonomiske og administrative konsekvenser
En effektivisering av offentlige anskaffelser på f.eks. 5 pst. gjennom lavere priser fra leverandører eller ved andre gevinster, vil frigjøre nærmere 8 mrd. kroner til andre prioriterte formål. Et mer tilgjengelig regelverk vil sannsynligvis medføre bedre planlegging og rutiner i forbindelse med anskaffelser, noe som kan gi utslag i bedre kvalitet på tilbudene, færre dobbeltkjøp og feilinvesteringer.
Lovforslaget gir næringslivet bedre mulighet til å kontrollere statlige virksomheters etterlevelse av regelverket og det må forventes at dette vil bidra til forbedring av etatenes anskaffelsesrutiner. Et mer utfyllende regelverk under terskelverdiene kan medføre noe mer ressursbruk i statlige etater i forbindelse med selve anskaffelsesprosessen. Økningen i slike administrative kostnader antas å være vesentlig mindre enn det som spares ved at regelverket følges opp.
Det foreslås inntatt en bestemmelse om begrunnelsesplikt for statlige anskaffelser under terskelverdiene som er likelydende med den som gjelder over terskelverdiene. Bestemmelsen vil ha positiv effekt på leverandørsiden. Grundig tilbakemelding til tapende bedrifter vil gi en læringseffekt.
Oppdragsgiverne påregnes å få noe merarbeid i forbindelse med tilbakemeldingen. Et samlet regelverk over og under terskelverdiene og for alle typer anskaffelser vil også gjøre regelverket lettere tilgjengelig for næringslivet. Dette vil kunne bidra til at flere bedrifter deltar i konkurransen om statlige oppdrag.
Det foreslås at det innføres et krav om å fremlegge en HMS-egenerklæring i forbindelse med statlige oppdrag og at kravet om fremleggelse av skatteattest opprettholdes. Et krav om å fremlegge en HMS-egenerklæring antas derfor å medføre noe merarbeid i Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.
Når det gjelder kravet om fremleggelse av skatteattest ved offentlige anskaffelser må det antas at det har medført økte skatteinntekter for stat og kommune.
Det foreslås en bestemmelse som oppfordrer statlige oppdragsgivere til å integrere miljøhensyn i planleggingsfasen av anskaffelsene. Dette kan bidra til økt produktutvikling, nyskapning og bedret konkurranseevne for norsk næringsliv innenlands og på eksportsektoren.
En økt samkjøring av regelverket vil medføre at det blir lettere for rettighetshaverne (næringslivet) å få oversikt, hvilket betyr at det kan brukes mindre tid på å forstå regelverket og mindre ressurser på rettshjelp.
For næringslivet vil det være klart positivt at regelverket også omfatter statlige anskaffelser under terskelverdiene. Først og fremst gjelder dette fordi det gir små og mellomstore bedre tilgang på offentlige kontrakter, men også på grunn av kunngjøringsplikten, begrunnelsesplikten og klageadgangen som gir leverandørene bedre utviklingsvilkår.
Forslaget til nye samfunnsmessige krav i forbindelse med anskaffelser innebærer at bedrifter som ikke følger gjeldende lover og forskrifter utelukkes fra konkurransen om offentlige anskaffelser. En konsekvens av dette vil være tilsiktet konkurransevridning til fordel for «seriøse» bedrifter.
Innføring av nye samfunnsmessige krav i forbindelse med offentlige anskaffelser vil medføre to skjemaer som bedriftene må forholde seg til.
For små og mellomstore bedrifter kan innføring av krav til internkontrollsystem i forbindelse med offentlige anskaffelser, føre til at enkelte bedrifter må avvises.
Når det gjelder miljøbestemmelsen kan det ikke utelukkes at den til en viss grad vil føre til en utestengning av små og mellomstore bedrifter fra konkurransen.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa sine vurderingar når det gjeld økonomiske og administrative konsekvensar.