4. Innstramminger i rederibeskatningen
- 4.1 Innstramming i fradragsretten for gjeldsrenter
- 4.2 Økt beskatning ved høy egenkapital
- 4.3 Innføring av skatteplikt for valutagevinster
- 4.4 Økning av tonnasjeskatten
- 4.5 Tiltak for å hindre at beskattet inntekt deles ut uten beskatning, når det er ubeskattet inntekt i selskapet
- 4.6 Økonomiske og administrative konsekvenser
Det følger av skatteloven § 51 A-6 nr. 1 at rederiselskap innenfor det særskilte rederiskattesystemet er fritatt fra beskatning av alminnelig inntekt med de unntak som er inntatt i bestemmelsens nr. 2-6.
Regjeringen er av den oppfatning at den reelle finansinntekten i rederiene må beskattes etter ordinære regler. Det fremmes derfor forslag om at det ved beregning av netto finansinntekter bare innrømmes fradrag for den andel av gjeldsrentene som tilsvarer finanskapitalens andel av selskapets totalkapital.
Selskap innenfor ordningen kan ha aksje eller andel i et annet selskap som også lignes etter de særskilte reglene for rederiselskaper. Dersom aksjen eller andelen er ført som en egen post i eierselskapets balanse, oppstår det spørsmål om aksjen eller andelen ved beregningen av rentefradraget skal tilordnes eierselskapets finanskapital eller den øvrige kapital. Departementet legger til grunn at verdien av aksjen eller andelen må fordeles mellom finanskapital og annen kapital, og at fordelingen må skje etter forholdet mellom finanskapital og annen kapital i det underliggende selskapet.
Ved beregningen av den fradragsberettigede andel av gjeldsrentene, skal det tas utgangspunkt i middelverdien av selskapets inngående og utgående balanseførte verdier i inntektsåret. Det er i denne sammenheng uten betydning om en betydelig del av selskapets transaksjoner er foretatt helt i starten eller slutten av inntektsåret. Dersom et selskap stiftes midt i inntektsåret og umiddelbart trer inn i ordningen, skal den fradragsberettigede andel av gjeldsrentene i inntredelsesåret beregnes med utgangspunkt i middelverdien av verdiene i åpningsbalansen og utgående balanse i inntredelsesåret.
Som nevnt skal den balanseførte verdien av aksjer eller andeler i underliggende selskaper innenfor ordningen fordeles mellom finanskapital og annen kapital i eierselskapet etter forholdet mellom finanskapital og annen kapital i det underliggende selskapet. Ved beregningen av dette forholdstallet i det underliggende selskapet, skal det tas utgangspunkt i middelverdien av det underliggende selskaps inngående og utgående balanseførte verdier i inntektsåret. Dette gjelder også i de tilfeller aksjene eller andelene i det underliggende selskapet er ervervet i løpet av inntektsåret.
Som en konsekvens av at det nå foreslås å innføre full skatteplikt på rederiselskapenes finansinntekter, foreslås det også at netto finanskostnader skal kunne fremføres til fradrag i senere års netto finansinntekter etter de alminnelige regler for underskudd, jf. skatteloven § 53. Dette ble også foreslått i Ot.prp. nr. 11 (1996-97), men forslaget ble forkastet da Stortinget vedtok en begrenset skatteplikt for finansinntekter.
Det foreslås at endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1999. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 51 A-6 nr. 2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sitt standpunkt vedrørende rederibeskatningen, jf. avsnitt 26.1 nedenfor. Disse medlemmer tar til etterretning den oppretting som Regjeringen her foreslår vedrørende fradragsretten for gjeldsrenter, jf. Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 51 A-6 nr. 2.
Disse medlemmer har merket seg at sentrumspartiene ikke slutter seg til Regjeringens forslag om forsiktige innstramminger av rederibeskatningen og forslag om tetting av åpenbare smutthull i dette skattesystemet, men kun vil foreslå å øke tonnasjeavgiften. Disse medlemmer vil understreke at dette innebærer at svært store skattefordeler for en enkeltnæring videreføres, og at dette har betydelige fordelingspolitiske og økonomiske konsekvenser. Disse medlemmer visere til Innst. O. nr. 37 (1996-97), der det fra komiteens flertall bl.a. heter at:
«Disse medlemmer er klar over at en slik ny modell for skattlegging sannsynligvis kan være beheftet med utilsiktede skjevvirkninger og at det derfor i tiden framover kan være behov for å følge opp med utfyllende bestemmelser og korrigeringer i tråd med intensjonene i Stortingets vedtak.»
Disse medlemmer konstaterer at selv om skjevvirkninger nå er påvist og regjeringen har fremmet forslag som kan korrigere disse, ønsker en ikke å følge dette opp. Disse medlemmer viser ellers til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 2.4, og til sitt standpunkt vedrørende rederibeskatningen i avsnitt 26.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte legger til grunn at rederinæringen, som andre næringer, har krav på et minimum av forutsigbarhet med hensyn til beskatningen. Det er viktig for det maritime miljø i Norge at rederinæringen har en sterk posisjon.
Disse medlemmer kan således ikke støtte Regjeringens forslag til endringer i rederibeskatningen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens forslag og omtale av dette i Ot.prp. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer viser videre til det justerte forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær støtte til, der dette forslaget er tatt ut.
For å unngå at skattesubjekter med alminnelig skatteplikt tilordnes gjeldsrentefradrag som reelt sett burde vært tilordnet selskaper undergitt særskilt rederibeskatning, er det i skatteloven § 51 A-6 nr. 6 gitt regler om skatteplikt ved høy egenkapitalandel i selskap innenfor ordningen. Det minste gjeldsrentefradraget skal beregnes som produktet av en normgjeldsrente (6 pst. for 1998) og 30 pst. av middelverdien av de regnskapsmessige verdier av selskapets eiendeler ved inntektsårets begynnelse og slutt.
Departementet foreslår at minste gjeldsgrad settes til 50 pst. ved beregning av minste gjeldsrentefradrag. Dette vil fortsatt åpne for en egenkapitalgrad som er høyere enn det som var gjennomsnittet før det særskilte rederiskattesystemet ble vedtatt, og dermed i en viss utstrekning ivareta hensynet til at egenkapitalgraden varierer mellom de enkelte rederier. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 51 A-6 nr. 6.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sitt standpunkt vedrørende rederibeskatningen, jf. avsnitt 4.1 foran og 26.1 nedenfor. Disse medlemmer tar til etterretning den oppretting som Regjeringen her foreslår vedrørende beskatningen ved høy egenkapital, jf. Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 51 A-6 nr. 6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte legger til grunn at rederinæringen, som andre næringer, har krav på et minimum av forutsigbarhet med hensyn til beskatningen. Det er viktig for det maritime miljø i Norge at rederinæringen har en sterk posisjon.
Disse medlemmer kan således ikke støtte Regjeringens forslag til endringer i rederibeskatningen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens forslag og omtale av dette i Ot.prp. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer viser videre til det justerte forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær støtte til, der dette forslaget er tatt ut.
Etter skatteloven § 51 A-6 nr. 2 er renteinntekter, gevinst ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter skattepliktig for selskap innenfor ordningen, mens tilsvarende utgifter og tap er fradragsberettiget. Skatteplikten for finansinntekter omfatter imidlertid ikke gevinst eller tap som følge av kurssvingninger på valuta.
Departementet foreslår å oppheve skattefritaket for valutagevinst og å innføre fradragsrett for valutatap. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 51 A-6 nr. 2 tredje punktum. Grensen mellom hva som regnes som valutagevinst (tap) og ordinære gevinster på driftsmidler vil måtte trekkes som i det ordinære skattesystemet.
Det foreslås at endringen gjelder fra og med inntektsåret 1999. Når det gjelder innstrammingseffekten av dette forslaget, er det grunn til å bemerke at denne er usikker, siden motstykket til skatteplikt for valutagevinster er fradragsrett for valutatap.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sitt standpunkt vedrørende rederibeskatningen, jf. avsnitt 4.1 foran og 26.1 nedenfor. Disse medlemmer tar til etterretning den oppretting som Regjeringen her foreslår vedrørende skatteplikt for valutagevinster, jf. Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 51 A-6 nr. 2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte legger til grunn at rederinæringen, som andre næringer, har krav på et minimum av forutsigbarhet med hensyn til beskatningen. Det er viktig for det maritime miljø i Norge at rederinæringen har en sterk posisjon.
Disse medlemmer kan således ikke støtte Regjeringens forslag til endringer i rederibeskatningen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens forslag og omtale av dette i Ot.prp. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer viser videre til det justerte forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær støtte til, der dette forslaget er tatt ut.
Etter skatteloven § 51 A-7 skal selskap innenfor det særskilte rederiskattesystemet svare en årlig tonnasjeskatt til staten beregnet på grunnlag av nettotonnasjen av de skip og flyttbare innretninger selskapet eier. Satsene for tonnasjeskatten fastsettes for hvert inntektsår i statsskattevedtaket, jf. kapittel 6 i statsskattevedtaket for 1998. Regjeringen foreslår at satsene for tonnasjeskatt heves med 100 pst. Dette innebærer en antatt provenyøkning med omlag 50 mill. kroner.
Aksjeselskaper er etterskuddspliktige. Det innebærer at skatten forfaller til betaling i året etter inntektsåret. For at forslaget skal gi budsjettvirkninger i 1999, foreslås det at økningen av tonnasjeskatten skal gjelde fra og med inntektsåret 1998. Det vises til utkast til endring av statsskattevedtaket kapittel 6 for 1998, samt utkast til skattevedtak for 1999, i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteen viser til de ulike fraksjoners merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 2.4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale forslag og merknader.
Disse medlemmer slutter seg subsidiært til det justerte forslaget fra sentrumspartiene.
Departementet vil foreslå at skatteloven § 51 A-6 nr. 4 tredje punktum endres slik at utdelinger fra aksjeselskap etter lovens § 51 A-6 nr. 4 annet punktum, først skal anses tatt fra selskapets ubeskattede inntekt, jf. kap. 3.6.2 i proposisjonen.
Departementet vil videre foreslå at tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, generelt skal likestilles med øvrige utdelinger fra selskapet etter skatteloven § 51 A-6 nr. 4 annet punktum bokstav a til c, jf. kap. 3.6.3.2 i proposisjonen. Tilbakebetaling av innbetalt kapital skal således kunne medføre beskatning av selskapet dersom selskapet også har ubeskattet inntekt ved utløpet av tilbakebetalingsåret. Selskapets valgadgang etter de alminnelige regler med hensyn til hvilken del av egenkapitalen utdelinger skal anses tatt fra, forutsettes videreført.
For aksjonærene skal tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, fortsatt behandles som skattefri tilbakebetaling etter de alminnelige regler, jf. selskapsskatteloven §§ 3-2 nr. 2 og 5-6. Tilbakebetaling av innbetalt kapital som medfører inntektsføring og beskatning på selskapets hånd etter de endrede regler, skal likestilles med utbytteutdeling i forhold til reglene om beregning av endringen i selskapets skattlagte kapital, jf. selskapsskatteloven § 5-5 nr. 2.
Også tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, i forbindelse med innløsning av enkeltaksjer, forutsettes likestilt med øvrige utdelinger fra selskapet etter skatteloven § 51 A-6 nr. 4 annet punktum. Regelen i skatteloven § 51 A-9 nr. 3 forutsettes videreført. Utdeling til aksjonærene utover innbetalt aksjekapital og overkurs ved innløsning av enkeltaksjer, skal fortsatt behandles som utbytte på mottakende aksjonærs hånd.
Regelen i skatteloven § 51 A-6 nr. 4 fjerde punktum om adgangen til å belaste selskapets konto for beskattet inntekt ved utdelinger i forbindelse med innløsning av enkeltaksjer, vil bli foreslått opphevet, jf. kap. 3.6.3.3 i proposisjonen.
Regelen i skatteloven § 51 A-9 nr. 4 annet avsnitt foreslås endret slik at konsernbidrag fra datterselskap til morselskap innenfor ordningen, først skal anses tatt fra det datterselskapets ubeskattede inntekt, jf. kap. 3.6.3.4 i proposisjonen.
Departementet omtaler også andre mulige tiltak ved utdelinger fra morselskap innenfor ordningen, jf. kap. 3.6.3.5 i proposisjonen. Departementet vil komme tilbake til dette når de endelige lovforslagene fremmes.
Regjeringen vil fremme forslag til lovvedtak i samsvar med de angitte endringstiltak i en senere proposisjon, som forutsettes fremmet i løpet av høsten 1998. De senere lovvedtak vil bli foreslått gitt med ikrafttredelse fra det tidspunkt Ot.prp. nr. 1 (1998-99) Skatteopplegget 1999 fremlegges, dvs. den 5. oktober 1998. Dette anses påkrevet for hindre eventuelle tilpasninger til de varslede lovtiltak.
De senere lovvedtak forutsettes ikke gitt anvendelse på disposisjoner som er gjennomført før 5. oktober 1998. Nedenfor presiseres departementets vurdering av hvilke disposisjoner som først skal anses gjennomført etter 5. oktober 1998 og som de endrede regler vil bli gitt virkning for. De varslede lovendringer forutsettes gitt virkning for:
Utbytteavsetninger for regnskapsåret 1998. Utbytteavsetninger for selskaper med avvikende regnskapsår som utløper i 1998, som er godkjent av selskapets generalforsamling etter 5. oktober 1998.
Ekstraordinære utbytteutdelinger i 1998 i henhold til generalforsamlingsvedtak fattet etter 5. oktober 1998.
Utdelinger til aksjonærene i henhold til vedtak om kapitalnedsettelse som er anmeldt til Foretaksregisteret, jf. aksjeloven § 6-1 femte ledd, etter 5. oktober 1998.
Konsernbidrag ydet i henhold til generalforsamlingsvedtak fattet etter 5. oktober 1998.
Etter departementets vurdering er ikke Grunnloven § 97 til hinder for å fastsette at lovendringen skal ha virkningstidspunkt som angitt over.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene. Forslaget om speilvending av konto for beskattet kapital innebærer at beskattet kapital i selskapene ikke kan deles ut så lenge det er ubeskattet kapital i selskapene. Dette slår inn selv om det er opptjeningen av beskattet kapital som gir den reelle begrunnelse for utdelingen i det enkelte tilfelle. Forslaget kan medføre en uheldig innelåsing av aksjekapital i selskapene.
Flertallet går derfor inn for at dagens ordning videreføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sitt standpunkt vedrørende rederibeskatningen, jf. avsnitt 4.1 foran og 26.1 nedenfor og merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 2.4. Disse medlemmer tar til etterretning den oppretting som Regjeringen her foreslår for å hindre at beskattet inntekt deles ut først (uten beskatning), når det er ubeskattet inntekt i selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte legger til grunn at rederinæringen, som andre næringer, har krav på et minimum av forutsigbarhet med hensyn til beskatningen. Det er viktig for det maritime miljø i Norge at rederinæringen har en sterk posisjon.
Disse medlemmer kan således ikke støtte Regjeringens forslag til endringer i rederibeskatningen.
På svært usikkert grunnlag anslås forslagene samlet sett å innebære en provenyøkning på om lag 120 mill. kroner. Provenyanslagene er usikre da det ikke finnes tilstrekkelig grunnlagsdata for å beregne disse. Provenyøkningen vil også være avhengig av skattyternes tilpasninger til forslagene. Dette gjelder særlig omleggingen av beskatningen ved utdelinger.
Etter departementets vurdering vil forslagene innebære en økning av arbeidsbelastningen for ligningsmyndighetene. Departementet vil komme tilbake til dette etter at en har foretatt en nærmere vurdering av om forslagene vil innebære behov for økte ressurser.
Komiteen tar departementets orientering til etterretning, jf. også finansministerens brev 4. november 1998 til saksordfører som følger som trykt vedlegg til denne innstillingen.