1. Sammendrag

       Kommunal- og regionaldepartementet fremmer i proposisjonen forslag om at arbeidstvistene innen helsesektoren i kommunene i forbindelse med tariffrevisjonen pr. 1. mai 1998 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Samtidig fremmes forslag om at det blir forbudt å iverksette eller opprettholde lønnskamp for å løse tvisten.

       I proposisjonen redegjøres det for meklingen som fant sted etter at organisasjonene på arbeidstakersiden brøt forhandlingene med Kommunenes Sentralforbund (KS), og som medførte at en rekke organisasjoner kom til enighet. Streik ble iverksatt 28. mai 1998 etter at AF-seksjon kommune, YS-forbundene Norsk Helse- og Sosialforbund og Det norske maskinistforbund ikke fant å ville akseptere det framlagte meklingsforslag. Tvisten mellom KS og Norsk Helse- og Sosialforbund ble avsluttet 3. juni 1998, da Regjeringen besluttet å fremme forslag om at tvisten skulle løses ved tvungen lønnsnemnd.

       Streiken blant AFKs medlemmer omfatter arbeidstakere fra 16 ulike forbund. I proposisjonen er det gitt en nærmere oversikt over streikens omfang. Helsesektoren ble rammet av konflikten ved at Norsk Sykepleierforbund, Norsk Radiografforbund og Norges Ingeniørorganisasjon NITO, hvor Bioingeniørforbundet inngår, tok ut ca 1.600 medlemmer i streik ved en rekke sykehus.

       Statens helsetilsyn vurderte i brev av 9. juni 1998 situasjonen i forhold til de ovenfor nevnte yrkesgrupper i helsesektoren dithen at helse er i umiddelbar fare, og at det også er i ferd med å bli fare for liv.

       På denne bakgrunn informerte kommunal- og regionalministeren i møte med partene 9. juni 1998 om at Regjeringen hadde besluttet å fremme forslag om bruk av tvungen lønnsnemnd, og henstilte til partene om å gjenoppta arbeidet. Partene valgte å ikke følge denne oppfordringen.

       Det vises i proposisjonen til at Regjeringen vil være meget tilbakeholden med bruk av tvungen lønnsnemnd, og vil i utgangspunktet bare gripe inn der liv og helse er truet. I kommunesektoren er det mulig å begrense inngrepet til de organisasjoner som gjennom streiken setter liv og helse i fare, da det er det enkelte forbund som er tariffpart.

       På grunnlag av rapporten fra Statens helsetilsyn, har Kommunal- og regionaldepartementet kommet til at konflikten mellom Norsk Sykepleierforbund, Norsk Radiografforbund og Norges Ingeniørorganisasjon NITO på den ene side og KS på den annen side må løses uten ytterligere arbeidskamp. Det er ingen tegn til at partene skal komme fram til en løsning gjennom forhandlinger.

       Departementet viser til at vedtak om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidskonflikt er innenfor rammen av konvensjoner Norge har ratifisert. Dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener departementet at det uansett vil være uforsvarlig ikke å gripe inn i konflikten.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens lovforslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener den aktive bruken av tvungen lønnsnemnd som ulike regjeringer bruker mot konflikter i arbeidslivet, gjør at partene ikke i tilstrekkelig grad bestreber seg på selv å finne løsninger i forhandlinger. Dette kan medføre at partene i arbeidslivet spekulerer i at Regjeringen griper inn med lønnsnemnd.

       Dette medlem vil understreke det ansvar partene i arbeidslivet har for å finne løsninger i frie forhandlinger, og mener at en mer tilbakeholden bruk av lønnsnemnd ville ha medført et større press på partene for å inngå omforente avtaler.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

§ 1.

       Tvisten mellom Norsk Sykepleierforbund, Norsk Radiografforbund og Norges Ingeniørorganisasjon NITO på den ene side og Kommunenes Sentralforbund på den annen side i forbindelse med tariffrevisjonen pr. 1. mai 1998 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

§ 2.

       Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans eller blokade til løsning av tvisten.

       Reglene i lov av 19. desember 1952 nr 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.

§ 3.

       Loven trer i kraft straks.