1. Sammendrag

       Kommunal- og regionaldepartementet fremmer i proposisjonen forslag om at arbeidstvisten mellom Norsk Helse- og Sosialforbund og Kommunenes Sentralforbund (KS) i forbindelse med tariffrevisjonen pr. 1. mai 1998 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Samtidig fremmes forslag om at det blir forbudt å iverksette eller opprettholde lønnskamp for å løse tvisten.

       I proposisjonen redegjøres det for meklingen som fant sted etter at organisasjonene på arbeidstakersiden brøt forhandlingene med KS, og som medførte at en rekke organisasjoner kom til enighet. Streik ble iverksatt 28. mai 1998 etter at AF-seksjon kommune, YS-forbundene Norsk Helse- og Sosialforbund og Det norske maskinistforbund ikke fant å ville akseptere det framlagte meklingsforslag. I proposisjonen er det gitt en oversikt over streikens omfang.

       Statens Helsetilsyn konkluderte 3. juni 1998 med at den pågående streiken innebar en fare for liv og helse innenfor institusjons- og hjemmebasert pleie- og omsorgstjeneste i kommunene, særlig som følge av den opptrappingen som ble iverksatt blant medlemmene i Norsk Helse- og Sosialforbund. Streiken førte til store bemanningsproblemer ved noen sykehusavdelinger, men rapporten fra sykehusene ga for øvrig ikke holdepunkter for å hevde at det var umiddelbar fare for liv og helse. Regjeringen ser derfor ikke at det er grunn til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd overfor de øvrige konflikter i stat og kommune innenfor helsesektoren.

       Etter en helhetsvurdering har departementet kommet til at hensynet til liv og helse taler for at konflikten mellom Norsk Helse- og Sosialforbund og KS må bli løst uten ytterligere arbeidskamp, da det ikke er tegn til forhandlingsløsning.

       Etter at Regjeringen i møte med partene 3. juni 1998 hadde informert om at den hadde besluttet bruk av tvungen lønnsnemnd for å stanse konflikten, meddelte Norsk Helse- og Sosialforbund at medlemmene ville gjenoppta arbeidet samme kveld.

       Departementet viser til at vedtak om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidskonflikt er innenfor rammen av konvensjoner Norge har ratifisert. Dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener departementet at det uansett vil være uforsvarlig ikke å gripe inn i konflikten.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens lovforslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener den aktive bruken av tvungen lønnsnemnd som ulike regjeringer bruker mot konflikter i arbeidslivet, gjør at partene ikke i tilstrekkelig grad bestreber seg på selv å finne løsninger i forhandlinger. Dette kan medføre at partene i arbeidslivet spekulerer i at Regjeringen griper inn med lønnsnemnd.

       Dette medlem vil understreke det ansvar partene i arbeidslivet har for å finne løsninger i frie forhandlinger, og mener at en mer tilbakeholden bruk av lønnsnemnd ville ha medført et større press på partene for å inngå omforente avtaler.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

§ 1.

       Tvisten mellom Norsk Helse- og Sosialforbund og Kommunenes Sentralforbund i forbindelse med tariffrevisjonen pr. 1. mai 1998 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

§ 2.

       Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans eller blokade til løsning av tvisten. Reglene i lov av 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.

§ 3.

       Loven trer i kraft straks.