Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven (heving av strafferammen for grovt skadeverk, særskilt med tanke på kirkebranner).
Dette dokument
- Innst. O. nr. 13 (1997-1998)
- Kildedok: Ot.prp. nr. 18 (1997-98)
- Dato: 09.12.1997
- Utgiver: justiskomiteen
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Innhold
I proposisjonen fremmes forslag om endring av straffeloven § 292 om grovt skadeverk, som opprinnelig ble lagt fram i Ot.prp.nr.72 (1996-1997). Denne proposisjonen ble ikke behandlet av det daværende Storting, og forslaget ble fremmet på nytt i Ot.prp.nr.18 (1997-1998).
Det foreslås i proposisjonen å heve strafferammen i straffeloven § 292 fra 4 til 6 år. Bakgrunnen for forslaget, som ble fremmet etter initiativ fra påtalemyndigheten, er i første rekke at departementet vurderer ildspåsettelse av kirker som en alvorlig forbrytelse der det er behov for å kunne ilegge streng straff. Endringsforslaget gjelder grovt skadeverk generelt, og strafferammen vil etter endringen komme på linje med andre praktisk viktige formuesforbrytelser som f.eks. tyverier og underslag.
Etter gjeldende rett rammes ildspåsettelse av en kirke av straffeloven § 291 om skadeverk, men ofte vil en kirkebrann volde betydelig skade og dermed bli henført under § 292 som grovt skadeverk. I praksis ligger straffutmålingen for overlagt ildspåsettelse av kirker gjerne fra 6 måneder til 3 års fengsel.
I noen tilfeller kan straffeloven § 292 brukes sammen med straffeloven § 152 b tredje ledd nr. 3 (generalklausulen mot miljøkriminalitet) eller kulturminneloven § 27 som beskytter fredete kulturminner. Anvendt sammen med straffeloven § 292 gir disse reglene en strafferamme på hhv. 9 år og 6 år. Det er ellers noe uklart om den såkalte mordbrannparagrafen i straffeloven § 148 rammer ildspåsettelse av kirker. Strafferammen etter denne bestemmelsen er fengsel fra 2 til 21 år.
De aller fleste høringsinstanser støtter forslaget; bare Den Norske Advokatforening går imot. Advokatforeningen har liten tro på at en heving av strafferammen vil ha noen effekt, og mener man bør være tilbakeholdende med å øke strafferammen som et kriminalpolitisk virkemiddel overfor typer av lovovertredelser som tidvis blusser opp, uten at reelle hensyn og moden overveielse tilsier det. Kirkerådet og Riksantikvaren mener på sin side at forslaget ikke går langt nok.
Departementet påpeker at forslaget har fått bred støtte, og viser ellers til at det har oversendt et brev til Straffelovkommisjonen der det tas til orde for en generell gjennomgåelse av forholdet mellom allmennfarlige og økonomiske forbrytelser.
Det er ikke grunn til å tro at forslaget vil få store økonomiske eller administrative konsekvenser.
Komiteen viser til at så godt som alle høringsinstansene har støttet forslaget om å heve straffen for grovt skadeverk, bare Den norske Advokatforening går imot.
Komiteen ser alvorlig på de mange kirkebranner som har funnet sted de siste årene. Selv om effekten av å heve strafferammen fra 4 til 6 år kan diskuteres, mener komiteen at det gir et signal om hvor alvorlig man ser på de forskjellige forbrytelser. Komiteen er enig med Riksadvokaten og Justisdepartementet i at krenkelse av økonomiske interesser ved skadeverk kan være minst like straffverdige som krenkelse av økonomiske interesser i forbindelse med andre grove formuesforbrytelser, og mener derfor det er riktig å heve strafferammene for grovt skadeverk.
Kirkebranner fører ofte til store skader, både kulturelt og økonomisk, og skaper sterke reaksjoner i lokalsamfunnet. Mye av vår historie og kulturarv finnes i kirkene, og kirkebranner kan føre til uerstattelige tap, både på lokalt og nasjonalt plan. Kirker eller andre gudshus kan være påtent som ledd i motarbeiding eller forfølging av de troende, og det er i hele samfunnets interesse å motvirke slike tendenser.
Komiteen viser til at noen av høringsinstansene, bl.a. Riksantikvaren og Kirkerådet, ikke synes at departementets forslag går langt nok, og at strafferammen burde heves ytterligere. Komiteen viser til at Justisdepartementet har oversendt Riksadvokatens forslag til Straffelovkommisjonen. Komiteen mener det er riktig å avvente kommisjonens syn på saken før det eventuelt gjøres ytterligere endringer i straffe-rammen. Komiteen presiserer i likhet med biskopen i Nidaros at lovendringen også gjelder vern om andre religioners gudshus.
Komiteen mener at heving av strafferammen for grovt skadeverk bare er ett av flere mulige virkemidler som kan brukes for å forhindre slike handlinger. Også andre virkemidler må tas i bruk, f.eks. bør alle kirker utstyres med brannvarslingsanlegg.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
I.
I Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endring:
Lovens tittel skal lyde:
Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven).
§ 292 første ledd skal lyde:
Grovt skadeverk straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte.
II.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i justiskomiteen,den 9. desember 1997. |
Kristin Krohn Devold, | Åse Wisløff Nilssen, | Jan Simonsen, |
leder. | ordfører. | sekretær. |