1. Sammendrag

       Kulturdepartementet legger med dette fram forslag om endringer i åndsverkloven. Forslaget er i samsvar med forslaget i Ot.prp.nr.80 (1996-1997).

       Det foreslås å gjennomføre EUs utleiedirektiv artikkel 4 i norsk rett ved å sette inn en ny § 39m i åndsverkloven, som gir opphavsmenn og utøvende kunstnere en vederlagsrett ved utleie av film og lydopptak. Denne retten kan det ikke gis avkall på. Vederlagskravet skal bare kunne rettes mot tilvirkeren. Det vil være opp til den enkelte rettighetshaver om hun vil la seg representere av en organisasjon eller selv vil forvalte sitt vederlagskrav.

       Videre foreslås det å endre åndsverkloven § 54, slik at det i lovteksten kommer klart fram at også rettighetshaverorganisasjonene har påtalerett ved uberettiget bruk av åndsverk ved videresending av kringkastingssendinger. Dessuten foreslås det en tilføyelse i åndsverkloven § 55, slik at retten til oppreisning for skade av ikke-økonomisk art også skal gjelde for den avbildede ved offentlig gjengivelse av fotografier av personer i strid med § 45c.

       Direktivets artikkel 4 er gjengitt i Ot.prp.nr.80 (1996-1997).

       Departementet omtaler også et forslag om endringer i åndsverklovens tvisteløsningssystem. På grunn av at høringen viste at det på dette området er til dels svært forskjellige synspunkter hos de berørte parter, har departementet kommet til at det bør foretas en utvidet analyse av tvisteløsningssystemet før det eventuelt legges fram forslag til endringer.

2. Økonomiske og administrative konsekvenser

       En rett til vederlag for utleie av film og lydopptak som det ikke kan gis avkall på, vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser både for produsentene, rettighetshaverne og deres organisasjoner.

       Forslagene vil ikke medføre nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige.

3. Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Regjeringen etter høringsrunden har tatt ut forslaget om at vederlagsretten skulle forvaltes gjennom rettighetsorganisasjoner, og bare gjennom disse. Komiteen er enig i at det bør være opp til rettighetshavere selv å bestemme hvordan de vil forvalte sine rettigheter.

       Komiteen registrerer at departementet vil komme tilbake med forslag om endringer i tvisteløsningssystemet.

       Ut over dette har komiteen ingen merknader til det framlagte forslag.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I.

       I lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

       Lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).

I kapittel 3 skal ny § 39m med foranstående overskrift lyde:

§ 39 m. Har opphavsmannen overdratt til en tilvirker av film eller lydopptak rett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten ved utleie av en film eller et lydopptak, har opphavsmannen rett til et rimelig vederlag fra tilvirkeren. Likestilt med leie er bytte som drives som organisert virksomhet.

       Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke fravikes ved avtale.

§ 42 femte ledd første punktum skal lyde:

       Bestemmelsene i § 2 tredje ledd, § 3, §§ 6 til 8, §§ 11 til 13, § 15, § 16, § 17 første, andre og fjerde ledd, § 18, § 21, § 22, § 25, § 27, § 28, § 31, §§ 33 til 39c, §§ 39k til 39m og § 50 gjelder tilsvarende.

§ 54 sjuende ledd skal lyde:

       Er denne lov overtrådt ved at et verk er brukt på en måte som er nevnt i § 13, § 14, § 17 fjerde ledd og § 34, kan påtale begjæres også av den organisasjon som kan inngå avtale etter § 36, så lenge fornærmede ikke motsetter seg det.

§ 55 første ledd andre punktum skal lyde:

       Er opphavsmanns eller en utøvende kunstners rett, eller den avbildedes rett etter § 45c, krenket forsettlig eller grovt uaktsomt, kan retten dessuten tilkjenne ham et pengebeløp som oppreisning for skade av ikke-økonomisk art.

II.

       Loven trer i kraft straks.

       Bestemmelsene i § 39m og henvisningen fra § 42 gjøres gjeldende for avtaler inngått etter 19. november 1992. For avtaler inngått etter den tid, men før 1. juli 1994, foreligger rett til vederlag etter § 39m bare om krav om vederlag er fremsatt for tilvirkeren før 1. januar 1997.