Oppheving av forbudet mot profesjonell boksing Dok.nr.8:16 (1997-1998)

       Vi viser til faks av 17. desember 1997, vedlagt to Dok.nr.8-forslag, hvorav den ene, Dok.nr.8:16 (1997-1998), angår loven av 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing. Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ber om en uttalelse fra Kulturdepartementet.

       Vi viser også til telefonsamtale 5. februar d.å. mellom min Odd-Roar Thorsen, Kulturdepartementet og komiteen v/ stortingsrepresentant Grethe Fossum. Det ble her redegjort for og avtalt den videre fremdriften for departementets behandling av komiteens henvendelse.

Bakgrunn

       I sitt møte 5.-6. desember 1997 (sak 79), vedtok Idrettsstyret å støtte « ... Norges Bokseforbund forslag om å innføre en dispensasjonsadgang i loven om forbud mot profesjonell boksing ».

       Stortingsrepresentantene Jan Simonsen og Per Sandberg har, gjennom Dok.nr.8:16 (1997-1998), fremmet forslag om opphevelse av lov av 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing.

       I forslaget fra representantene Simonsen og Sandberg (Frp) trekkes tre hovedargumenter frem, med referanse til behandlingen i 1981:

-	Medisinske skadevirkninger

-	Forrådende virkning på publikum

-	Usunne økonomiske interesser

       Forslagsstillerne hevder at disse argumentene har tapt sin kraft i løpet av 16 år, og at loven dermed bør oppheves.

Vurdering

Medisinske skadevirkninger

       Ved brev av 5. januar d.å. ber Kulturdepartementet Norsk idrettsmedisinsk forening om en skriftlig uttalelse vedr. medisinske skadevirkninger av boksing.

       De svarer oss ved brev av 27. januar d.å., hvor det redegjøres om at foreningen i et « ... møte 25. januar d.å. har oppnevnt et eget utvalg for å vurdere de medisinske skadevirkninger av boksing. Utvalget består av overlege Ingunn Rise (leder), overlege dr.med Sverre Mæhlum og overlege dr.med Anders Walløe. Utvalget vil legge frem et forslag til uttalelse for behandling i neste styremøte i Norsk idrettsmedisinsk forening 21. april. »

       Ved brev av 22. april d.å. oversendes utvalgets rapport (kopi vedlagt). I oversendelsesbrevet sier foreningen at « Rapporten dokumenterer at boksing har svært uheldige medisinske konsekvenser. Norsk idrettsmedisinsk forening går derfor sterkt imot at man opphever forbudet mot profesjonell boksing i Norge. »

       I rapportens konklusjon heter det følgende:

« Hjernen kan i motsetning til andre deler av kroppen ikke trenes til å tåle skader. Ethvert slag mot hodet innebærer en risiko for hjerneskade. Profesjonell boksing har slag mot hodet som den mest fundamentale måte å utøve aktiviteten på. Ved å sette motstanderens hjerne ut av funksjon (« knockout ») vinnes kampen. Profesjonelle boksere påføres akutte, svært alvorlige hode- og hjerneskader, som ikke sjelden resulterer i dødsfall. Nærmere 90 % av profesjonelle boksere påføres hjerneskade. Det er vist at jo lengre en boksekarriere varer, jo større er risikoen for å pådra seg kronisk hjerneskade, hvorav hjernesvinn, demens og hukommelsessvikt, Alzheimers sykdom, ustøhet og parkinsonisme vil være blant de mest fryktede plagene. Plagene øker over tid, også etter avsluttet boksekarriere.

På bakgrunn av de alvorlige akutte, og ikke minst de kroniske hjerneskadene profesjonelle boksere får, er det medisinsk sett ingen tvil om at boksing er svært skadelig for hjernen. »

Forrående virkning på publikum

       Ved brev av 6. januar d.å. ber Kulturdepartementet professor, dr.scient Sigmund Loland ved Norges idrettshøgskole « ... om en vurdering av boksingens eventuelle forrående virkning på publikum. » Professor Loland har tatt sin doktorgrad tilknyttet etiske spørsmål innen idretten.

       Ved brev av 27. januar d.å. oversender professor Loland sin vurdering (kopi vedlagt). I sin oppsummering sier han følgende:

« Det synes som om profesjonell boksing kan ha en forrående virkning på publikum på to vis:

1.	Empiriske er det vanskelig å påvise klare årsak-virkningsforhold mellom profesjonell boksing og aggresjon og voldsutøvelse blant publikum. Imidlertid kan vi med stor sikkerhet si at profesjonell boksing kan være med på å stimulere allerede tilegnet voldelig potensiale.

2.

I profesjonell boksing er det avgjørende viktig å påføre smerte og skade for å kunne vinne. Dermed kan profesjonell boksing forstås som å bryte med grunnleggende normer og verdier i samfunnet vårt, normen om ikke å påføre andre unødig smerte og skade, og ideen om at alle mennesker har ukrenkelig verdi. Profesjonelle boksestjerner har høy status i deler av det idrettsinteresserte publikum, spesielt blant menn. Utbredelse av profesjonell boksing vil kunne påvirke våre grunnleggende moralske holdninger og innstillinger i negativ retning. »

Usunne økonomiske interesser

       Forslagsstillernes argument om at « I dag er det knapt noen som anser det som galt å kunne tjene penger som idrettsutøver », og at « De fleste idrettsgrener er i dag mer eller mindre kommersialisert », medfører i hovedsak riktighet. Men ut av dette å hevde at « Argumentet om usunne økonomiske interesser har ingen relevans i dag », er å gå vesentlig lenger enn realitetene synes å tyde på.

       Kulturdepartementet har ikke dokumentert kunnskap om de økonomiske forhold innenfor profesjonell boksing. Gjennom mediene formidles imidlertid et bilde av en sport som er belastet med uregelmessigheter og skandaler. Det synes å dreie seg om såkalt « fiksing » av kamper, uklare avtaler med promoterer, boksere som opptrer under forskjellige navn - avhengig av om det er en kamp hvor en skal « legge seg » eller vinne, osv.

       De mange forskjellige konkurrerende internasjonale bokseforbundene, med egne mesterskap og titler, bidrar utvilsomt til disse uklare og delvis kaotiske forhold.

       Forslagsstillerne argumenterer også med at « Norges Bokseforbund og Norsk Bokse Union som står klare til å ta ansvaret for profesjonelle boksere er begge seriøse organisasjoner som ikke kan lastes for problemene på 70-tallet ». Dette er muligens riktig, men virkeligheten er at disse organisasjonene neppe vil være alene på markedet.

       Profesjonell boksing betraktes som økonomisk aktivitet etter EU-traktatens artikkel 2. Det innebærer at traktaten anvendes på utøvelsen av profesjonell boksing også i Norge.

       Norges Bokseforbunds stilling som enerådende arrangør av profesjonelle boksearrangementer i Norge vil være i strid med EU-traktatens konkurransebestemmelser.

       Som berørt ovenfor finnes flere internasjonale forbund for profesjonell boksing. Dersom man åpner for profesjonelle kamper, kan i prinsippet alle profesjonelle forbund arrangere kamper i Norge. Dette kan utledes av EUs prinsipp om fri konkurranse.

Konklusjon

       Jeg vil på ovennevnte bakgrunn sterkt fraråde en opphevelse av lov av 12. juni 1981 om forbud mot profesjonell boksing.

       Det bør heller ikke åpnes for mulighet til dispensasjon (jf. NIFs forslag).