Komiteen viser til at stortingsrepresentantene Jan Simonsen og Per Sandberg fremmer forslag om opphevelse av lov av 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing.

       Stortinget har ved gjentatte anledninger avvist å oppheve forbud mot profesjonell boksing. Som en del av sin bakgrunn for vurdering av opphevelse av loven viser komiteen til at idrettsstyret i sitt møte 5.-6. desember 1997, sak 79, vedtok å støtte forslaget fra Norges Bokseforbund om å innføre en dispensasjonsadgang i loven om forbud mot profesjonell boksing.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det i Dok.nr.8-forslaget trekkes det fram tre hovedargumenter for å oppheve forbudet mot profesjonell boksing. På forespørsel fra komiteen har departementet belyst den medisinske skadevirkningen, den forrående virkning på publikum og de usunne økonomiske interesser. Forslagsstillerne hevder at disse argumentene har tapt sin kraft i løpet av 16 år, og at loven dermed bør oppheves.

Medisinske skadevirkninger

       Komiteen viser til brev fra Det Kongelige Kulturdepartement av 12. mai 1998, se vedlegg, hvor Kulturdepartementet har bedt Norsk Idrettsmedisinske forening om en skriftlig uttalelse vedrørende medisinsk skadevirkning av boksing. Komiteen viser til rapportens konklusjon, hvor det heter følgende:

« Hjernen kan i motsetning til andre deler av kroppen ikke trenes til å tåle skader. Ett hvert slag mot hodet innebærer en risiko for hjerneskade. Profesjonell boksing har slag mot hodet som den mest fundamentale måten å utøve aktiviteten på. Det å sette motstanderens hjerne ut av funksjon (knock-out), vinnes kampen. Profesjonelle boksere påføres akutte, svært alvorlige hode- og hjerneskader som ikke sjelden resulterer i dødsfall. Nærmere 90 % av profesjonelle boksere påføres hjerneskade. Det er vist at jo lengere boksekarrieren varer, jo større er risikoen for å pådra seg kroniske hjerneskader, hvorav hjernesvinn, demens og hukommelsessvikt, Alzheimer sykdom, ustøhet og Parkinsonisme vil være blant de mest fryktede plagene. Plagene øker over tid, også etter avsluttet boksekarriere.

På bakgrunn av de alvorlig akutte, og ikke minst de kroniske hjerneskadene profesjonelle boksere får, er det medisinsk sett ingen tvil om at boksing er svært skadelig for hjernen ».

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil bl.a. på bakgrunn av denne rapporten fra Norsk Idrettsmedisinsk forening avvise påstanden som forslagsstillerne kommer med, at de medisinske skadevirkningene i profesjonell boksing ikke lenger finnes.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har en intensjon om å beskytte unge bokseres helse gjennom forbudet mot proffboksing. Selv til dels streng medisinsk kontroll under oppsyn av norske myndigheter, vil ikke medføre at proffboksing forårsaker færre skader.

Forrående virkning på publikum

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Kulturdepartementet har fått Professor Dr.Scient Sigmund Loland ved Norges Idrettshøgskole til å vurdere boksingens eventuelle forrående virkning på publikum. I brev av 27. januar 1998 svarer professor Loland med sin vurdering av problemstillingen. Konklusjonen er etter flertallets oppfatning at i profesjonell boksing er det avgjørende viktig å påføre smerte og skader for å kunne vinne. Dermed kan profesjonell boksing også være med på å bryte ned grunnleggende normer og verdier i samfunnet vårt.

Usunne økonomiske interesser

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enige med Kulturdepartementet at det er vanskelig å dokumentere kunnskap om de økonomiske forholdene innenfor profesjonell boksing.

       Men det er etter flertallets oppfatning at mange forskjellige konkurrerende internasjonale bokseforbund med egne mesterskap og titler gjør det uklart, og delvis kaotisk, å forholde seg til profesjonell boksing som en enhet.

       Flertallet viser til Norges Bokseforbunds ønske om innføring av « proffboksing light » og er kjent med det arbeidet som Norges Bokseforbund gjør for å få gjennomført dette i internasjonal proffboksing. Gjennom økt adgang til dopingkontroller, lisenskontroll, overgangsregler, ansvar for økonomiske forhold og medisinske kontroller har Norges Bokseforbund prøvd å imøtekomme en del av den kritikken som har vært rettet mot profesjonell boksing. Flertallet mener det er for optimistisk av Norges Bokseforbund å tro at man kan snu trenden i profesjonell boksing gjennom sine internasjonale kanaler i løpet av kort tid.

       Flertallet vil også vise til at profesjonell boksing betraktes som økonomisk aktivitet etter EU-traktatens artikkel 2. Dette innebærer at traktaten anvendes på utøvelse av profesjonell boksing også i Norge. Det vil etter flertallets oppfatning bety at Norges Bokseforbunds stilling som enerådende arrangør av profesjonelle boksearrangementer i Norge vil være i strid med EU-traktatens konkurransebestemmelser. Dersom man åpner for profesjonelle kamper kan i prinsippet alle profesjonelle forbund arrangere kamper i Norge. Disse kan utledes av EUs prinsipp om fri konkurranse. Flertallet vil derfor avvise forslaget om oppheving av forbudet mot profesjonell boksing.

       I debatten om profesjonell boksing har det oppstått en diskusjon om utøvelse av profesjonell kick-boksing, og departementet har konkludert med at profesjonell kick-boksing ikke rammes av 1981-loven. Flertallet ber om at departementet vurderer om profesjonell kick-boksing også burde forbys i Norge på lik linje med profesjonell boksing, og komme tilbake til Stortinget med et eventuelt lovforslag om dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at den samme argumentasjon som ble brukt ved innføring av forbudet mot profesjonell boksing i 1981 benyttes i 1998.

       Disse medlemmer finner det beklagelig at motstandere av profesjonell boksing ikke har registrert utviklingen i det profesjonelle boksemiljøet, men bruker medienes « bakgårdsbilder » som argument for å beskytte unge bokseres helse i boksemiljøet.

       Den som har fulgt med utviklingen innenfor profesjonell boksing har sett at den medisinske overvåkningen er blitt meget strengere, og at også ringdommerne utfører jobben med stor årvåkenhet overfor boksernes situasjon. Det kommer også klart til uttrykk at boksernes trenere i dag er meget opptatt av boksernes sikkerhet i kampsituasjon.

       Disse medlemmer finner det direkte urimelig overfor våre utøvere at de ikke skal få utøve sin idrett i eget land pga. at det i enkelte land (USA og England) finnes « useriøse » klubber/arrangører.

       Disse medlemmer anser faren for at talentfulle unge norske boksere havner i slike miljøer for større, pga. forbudet mot å utføre sin idrett i eget land.

       Disse medlemmer vil ikke på noen måte prøve å nedvurdere rapporten som Den Norske Legeforening forela komiteen. Faren for medisinske skadevirkninger eksisterer selvfølgelig ved boksing. Disse medlemmer kan også til en viss grad vedgå at boksing kan virke forrående på enkelte tilskuere, men hvis dette skulle være et tungtveiende argument for et forbud, burde absolutt f.eks. fotball bli forbudt med øyeblikkelig virkning. Disse medlemmer ser også at det fortsatt eksisterer noen få useriøse innenfor miljøet. Dette betyr selvfølgelig ikke at slike tilstander ville oppstå i Norge hvis profesjonell boksing ble tillat.

       Disse medlemmer viser til konklusjonen i samme rapport som sier at alle slag mot hodet kan i utgangspunktet føre til hodeskade, uansett amatør eller profesjonell utføring av idretten.

       Disse medlemmer antar man ville fått sammenlignbare resultater hvis man foretok testing av idrettsutøvere innenfor andre utsatte idrettsgrener som ishockey, fotball, rugby, kick-boksing, idretter som er tillatt i Norge, og som i tillegg er meget utsatt for andre skadeformer.

       Men disse medlemmer mener oppriktig talt, i likhet med Norges Bokseforbund at slik utviklingen etter hvert har blitt, stanser ikke dagens lovforbud den profesjonelle boksingen. Lovende norske amatørboksere går stadig over til profesjonell boksing.

       Profesjonell boksing vises daglig, 80 % av det norske publikum kan se dette gjennom flere TV-kanaler. Disse medlemmer viser til at 1,1 millioner seere så Ole Klemetsens kamp mot Joe Siluwangi på TV 2 i 1996.

       Disse medlemmer viser til at Norges Bokseforbund med støtte fra Norges Idrettsforbund og den Olympiske Komité ønsker å innføre en proffboksing light, og har også knyttet kontakter til andre europeiske bokseforbund som finner disse tankene interessante. Disse medlemmer finner det da beklagelig at motstandere av proffboksing avviser denne muligheten for å kunne delta i et samarbeide om å gjøre proffboksingen tryggere for våre egne utøvere som tvinges til helt andre land for å utøve sin idrett.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg de betenkeligheter som Norsk Idrettsmedisinsk forening har gitt uttrykk for, og finner ingen grunn til å trekke deres vurderinger i tvil. De helsefarer som kan oppstå i forbindelse med utøvelse av profesjonell boksing synes godt dokumentert. Disse medlemmer mener imidlertid at faren for skader i seg selv ikke er god nok grunn til å opprettholde et forbud mot profesjonell boksing, da det å utsette seg for farer forbundet med idrett, både på amatør- og profesjonelt plan, bør være en frivillig sak. Disse medlemmer vil vise til at der finnes andre tillatte idrettsgrener som ikke bare setter utøverne i fare, men som også involverer hjelpemannskaper hvis liv og helse kommer i fare når redningsaksjoner må iverksettes.

       Disse medlemmer vil vise til at profesjonell boksing er tillatt i de fleste land det er naturlig for oss å sammenlikne oss med. Opprettholdelse av dagens forbud innebærer at norske boksere henvises til en karriere utenfor landets grenser, at selv trening innenlands innebærer politianmeldelse. Dette er etter disse medlemmers mening å gå for langt i å regulere enkeltmenneskers frie valg. Det er etter disse medlemmers mening også feil ressursanvendelse å bruke politi og rettsvesen for å straffeforfølge boksere som har valgt sin sport som levevei.

       Påstanden om at profesjonell boksing virker forrående på publikum er ikke tilstrekkelig dokumentert. Det som synes dokumentert, er at vold i billedmedier, herunder boksing, kan virke aggresjonsfremmende. Disse medlemmer vil ikke bestride dette, men forbud mot profesjonell boksing i Norge synes å ha liten betydning for voldsproblemet som sådan, da det er irrelevant for seerne hvor et boksestevne arrangeres. Dagens medieutvikling medfører at de som ønsker det, alt med dagens lovgivning har mulighet for å se profesjonell boksing på TV. Det er ikke dokumentert at faktisk tilstedeværelse ved boksearrangementer virker voldsfremmende.

       Disse medlemmer har merket seg departementets vurdering av de økonomiske og sportslige forhold knyttet til profesjonell boksing som uoversiktlige. Dette er etter disse medlemmers mening ikke god nok grunn til å opprettholde dagens lovforbud. Disse medlemmer har tillit til at Norges Idrettsforbund og Norsk Bokseforbund er kompetente til å ivareta både de rettslige, økonomiske og sportslige sider ved eventuell profesjonell boksing i Norge. Disse medlemmer har merket seg at bokseforbundet ønsker tillatelse til å forsøke å etablere en light-versjon av profesjonell boksing. Om dette får gjennomslag internasjonalt, gjenstår å se. Men det er etter disse medlemmers oppfatning en mulighet for at de norske idrettsorganisasjonene kan utforme et regelverk for profesjonell boksing i Norge som ikke vil tiltrekke seg de spekulative stevnearrangører.

       Høyre var på prinsipielt grunnlag imot å innføre forbud mot profesjonell boksing. Disse medlemmer vil tilrå at forbudet mot profesjonell boksing i Norge oppheves.