1.1 Hovudinnhaldet i proposisjonen

       Fiskeridepartementet legg i proposisjonen fram framlegg om endringar i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. Endringane gjeld §§ 4 og 45 i lova.

       I proposisjonen vert det gjort framlegg om at det i § 4 i lova vert oppretta heimel til ved forskrift å kunne pålegge fiskefartøy å ha satellittsporingsutstyr om bord, slik at posisjonen til fartøyet kan formidlast automatisk via satellitt i staden for manuelt. Vidare vert det gjort framlegg om at det i § 45 i lova vert gjeve heimel for å kunne opprette eit register for opplysningar som er innhenta ved satellittsporingsutstyr.

       Det vert vidare gjort framlegg om at det i § 45 i lova vert oppretta heimel for at det skal kunne bestemmast at fiskefartøy skal ha observatør om bord, for å betre kontrollen med korleis fisket vert utøvd.

       I tillegg vert det gjort framlegg om å opprette heimel i §§ 4 og 45 i lova for at det ved forskrift skal kunne fastsetjast at fartøya heilt eller delvis skal bære kostnadene ved kjøp, installasjon og bruk av satellittsporingsutstyr og ved gjennomføring av inspektør- og observatørordningar.

       Formålet med framlegga er å syte for at norsk fiskeriforvaltning har tilfredsstillande kontroll med utøvinga av fisket på feltet. Det er difor ynskjeleg å utvida bruken av informasjonsteknologi i dette arbeidet. Internasjonalt er det aukande medvet om at det er naudsynt med kontroll for å kunne nå målet om eit optimalt utbytte av ressursane på lang sikt, samt for å redusere omfanget av ikkje ynskjeleg beskatning av bestandane. Land som Noreg har bilaterale avtaler med, er i ferd med å innføre ordningar som svarar til dei ordningar som det vert gjort framlegg om i proposisjonen.

1.2 Høyringsrunden

       Fiskeridepartementet sende 23. februar 1998 ut høyringsbrev til ei rekkje institusjonar og organisasjonar, og det er kome ein god del merknader til lovframlegget.

       Fleire av høyringsinstansane er opptekne av internasjonal samordning og koordinering når det gjeld regelverk, teknologi og bruk av inspektørar og observatørar. Personvernet vert også nemnt i samband med bruken av satellittovervaking. Auka tryggleik vert òg framheva i denne samanheng.

       Noregs Fiskarlag meiner at kontrollordningane i fiskerinæringa er eit offentleg ansvar, og i likheit med kontrolltiltak elles i samfunnet må staten dekkje kontrollkostnadene som er knytta til eventuell satelittsporing og inspektør-/observatørordningar. Noregs Fiskarlag peikar i denne samanheng på at dei kontrollordningane som det er gjort framlegg om, vil bety ei effektivisering av kontrollregimet slik det er i dag.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvensar

       Innføring av ei ordning med satellittsporing av fartøy vil føre til ei effektivisering av kontrollen med fiskeflåten.

       Satellittsporing av fiskefartøy vil føre til auka utgifter i samband med kjøp og installasjon av utstyr om bord i fartøy, trafikkutgifter og utgifter hjå myndigheitene ved etablering og drift av ordninga.

       Når det gjeld kostnader i samband med plassering av observatørar om bord i fartøy som fiskar i NAFO-området, er fartøya pålagt å bera desse kostnadene. Kostnadene omfattar transport av observatørar til og frå fartøyet, kost og losji om bord, samt lønn. Kostnadene ved observatørordninga i NAFO-omådet vil verta i storleik kr  1.800 pr. fartøy pr. døgn.

       Ved å utvida eksisterande kontrollaktivitet på sjøen med 3.000 observatørdøgn vil kostnadene, basert på erfaringane med kontroll i NAFO-området, være om lag 6,5  mill. kroner kvart år.