Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke betydningen av at kommunene tilpliktes å ha et tilbud om skolefritidsordning for 1. til og med 4. klassetrinn.

       Flertallet vil videre understreke at skolefritidsordningen (heretter kalt SFO) skal være et frivillig tilbud hvor det legges til rette for et trygt opphold med lek, kultur- og fritidsaktiviteter.

       Flertallet har merket seg at det legges vekt på at funksjonshemmede barn skal ha plass og at 15 % av det statlige tilskuddet skal gå til barn med særlige behov.

       Flertallet slutter seg til at SFO skal ha vedtekter fastsatt av kommunen, og viser i den forbindelse til Innst.S.nr.234 (1996-1997). Disse vedtektene skal omfatte bestemmelser om bl.a. opptakskriterier, foreldrebetaling, leke- og oppholdsareal og daglig oppholdstid.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener dette er i tråd med det kommunale sjølstyre og har tillit til at kvaliteten på denne måten blir godt ivaretatt.

       Disse medlemmer viser til at det er store variasjoner i lokale forhold og behov. Disse medlemmer mener derfor det er mest hensiktsmessig at kommunene selv fastsetter retningslinjer for sin SFO.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader nedenfor om krav til bemanning og ledelse og tak på foreldrebetaling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag nedenfor om å lovfeste arealnormer, krav til pedagogisk utdanning for leder og tak på foreldrebetalingen i lovens omtale av vedtektene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på det ansvar kommunene her får for å utvikle en kvalitativt forsvarlig SFO. Her må det særlig legges vekt på at brukerne er i alderen 5 1/2 til 10 år, og derfor trenger forholdsmessig stor plass både i innelokaler og uteanlegg.

       Flertallet vil samtidig understreke at SFOs behov ikke kan sammenliknes direkte med skolelokalene der hovedmålet er å drive opplæring. SFO skal være noe annet enn skole og barnehage. Den skal være en trygg oppholdsplass for barna utover skoletid tilpasset barnas og foreldrenes behov.

       Flertallet har merket seg at det skal kreves politiattest for tilsatte innen SFO ut fra samme prinsipper som det foreslås i ny opplæringslov, jf. Ot.prp.nr.46 (1997-1998). Flertallet er enig i dette.

       Flertallet finner det riktig at lederansvaret både faglig og administrativt legges til rektor når SFO er organisert i tilknytning til skolen, og at dette lovfestes.

       Flertallet ber departementet finne praktiske løsninger på ledelsesansvaret for SFO på skoler som har alternative ledelsesformer.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig i at der det legges opp til private SFO-ordninger med statstilskudd, skal kommunene ha tilsynet. For øvrig er det Statens utdanningskontor, på vegne av departementet, som fører tilsyn med kommunale SFO.

       Dette flertallet viser til proposisjonen som sier at ut fra selvkostprinsippet kan ikke kommunene ta med økte utgifter til søskenmoderasjon eller inntektsgraderte satser som grunnlag for utgiftsfordelingen. Dette flertallet er enig i at kommunene selv må dekke disse merutgiftene.

       Dette flertallet støtter forslaget om selvkostprinsippet for SFO, og at dette skal forskriftsfestes. Det skal være en tredeling mellom statlige tilskudd, kommunal utgiftsdekning og foreldrebetaling.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader om øvre grense for foreldrebetaling. Der taket på foreldrebetaling kommer i konflikt med en tredeling av utgiftene, må merkostnadene bæres av stat og kommune.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at skolefritidsordningen skal være et pedagogisk fritidstilbud til alle barn på 1.-4. klassetrinn. Disse medlemmer har merket seg at kommunene etter lovforslaget har plikt til å ha et skolefritidstilbud til elever før og etter skoletid for 1.-4. klasse, men at kommunens plikt ikke gir noe korresponderende rettighet for den enkelte elev. Kommunen er heller ikke pålagt å ha et bestemt antall plasser, og kommunen bestemmer derfor hvor mange plasser den vil stille til rådighet. Disse medlemmer mener dette kan føre til at tilbudet ikke blir reelt for alle elever, spesielt de barn som har størst behov for ordningen. Disse medlemmer mener at den enkelte elev skal ha rett til tilbud om skolefritidsplass, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av at elever får rett til tilbud om skolefritidsordning og legge fram som egen sak en tempoplan for gjennomføring av slik rett. »

       Disse medlemmer har merket seg at departementets forslag er begrenset til skoleåret og ikke innebærer forpliktelse til å gi tilbud i feriene. Mange kommuner har tilbud om skolefritidsordninger i feriene. Disse medlemmer mener at kommunene bør oppmuntres til å ha skolefritidsordningene åpne hele året, og ser det som ønskelig at kommunene legger til rette for et slikt tilbud. På den måten dekker kommunen et behov hos familiene i de deler av skolens ferier hvor foreldrene selv ikke har ferie.

       Disse medlemmer viser til at kommunen, etter departementets forslag selv skal bestemme hvor plassene skal stilles til rådighet, f.eks. i form av familiefritidsordninger. Etter departements vurdering oppfyller kommunen lovens krav, selv om det bare er tilbud om privat skolefritidsordning i kommunen. Disse medlemmer mener at skolefritidsordningene i hovedsak må knyttes til skolen, slik at dette kan bli en naturlig del av skolehverdagen for barna og gi de barna som trenger det mulighet til lek i løpet av dagen. Det er viktig at skolefritidsordningen blir inkludert i skolehverdagen og blir tatt med når handlingsplanen for skolen blir utarbeidet. Skolefritidsordningene har sin egen verdi i det holdningsskapende arbeidet mellom elevene og er en viktig arena for sosialisering og læring. Disse medlemmer vil derfor at ordningen skal knyttes til skolen. Eventuelle private ordninger må innpasses i dette.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet har valgt ikke å ta med i loven at hjemmearbeid skal utgjøre en del av skolefritidstilbudet. Disse medlemmer mener at hjemmearbeidet også bør være en del av dette tilbudet. Departementet begrunner det med at noen høringsinstanser peker på at dette er foreldrenes ansvar. Disse medlemmer er enig i at foreldrene har et stort ansvar her, men vil vise til at enkelte barn ikke vil få slik hjelp. Disse medlemmer viser videre til at arbeidsdagen for en elev i småskolen kan bli uforholdsmessig lang, dersom eleven må starte på hjemmearbeidet etter fulltidsopphold i skolefritidsordningen. Disse medlemmer går derfor inn for at også hjemmearbeid skal inngå som en del av tilbudet, jf. utkast til vedtak: « Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar og hjemmearbeid med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hjå barna. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer forslag i tråd med Regjeringens lovformulering:

Ny § 42 bokstav d annet ledd første punktum skal lyde:

       « Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hjå barna. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke fremmes forslag om at det skal lovfestes nasjonale normer for bemanning i skolefritidsordningen. Nasjonale normer for bemanning vil være med på å sikre lik kvalitet på skolefritidstilbudet i kommunene. Disse medlemmer ser det som viktig at barna gis et tilbud om vekst, utvikling, utfoldelse og omsorg innenfor trygge rammer og at skolefritidsordningen ikke bare blir et oppbevaringstilbud. Det må derfor sikres at bemanningen i skolefritidsordningen er tilpasset slike krav. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for å lovfeste krav til bemanning og ledelse i skolefritidsordningen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber derfor departementet følge ordningen nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag om krav til bemanning og ledelse etter at den nye loven har virket en tid. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om krav til bemanning og ledelse i skolefritidsordningen. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at kommunene selv må finne fram til en fornuftig og forsvarlig bemanning. Behovet for bemanning vil være avhengig av hva slags aktiviteter som tilbys og alderssammensetningen, hvor mange barn som deltar, daglig oppholdstid og antall barn med særlige behov. Det blir kommunenes ansvar å tilsette et personale som samlet sett kan gi barna et godt tilbud i samsvar med målsettingen for SFO.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag nedenfor om å lovfeste at lederen av skolefritidsordningen skal ha pedagogisk utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at foreldrebetalingen for et tilbud i skolefritidsordningen varierer sterkt fra kommune til kommune. Våren 1997 varierte foreldrebetalingen fra kr  512 til kr  1.160 på fylkesbasis for et tilbud på 15 timer pr. uke. Ser en på kommunene enkeltvis, er variasjonene enda større. Selv om lovforslaget setter en del normer for hva en kommune kan ta seg betalt for, er det sannsynlig å forutsette at det fortsatt vil bli store variasjoner i foreldrebetalingen.

       Høy foreldrebetaling er den største hindring for deltakelse i skolefritidsordningen. Selv om disse medlemmer ser at skolefritidsordninger kan ha forskjellig kostnad i de forskjellige kommuner, er det viktig at foreldrebetalingen ikke blir for høy.

       Disse medlemmer er bekymret for den økende foreldrebetalingen. Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å sette et maksimumstak på foreldrebetalingen hvis forutsetningen om at alle barn som har behov for det skal tilbys et SFO-tilbud uavhengig av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer vil understreke at SFO skal være et frivillig tilbud, men det er viktig at ikke foreldrebetalingen er så høy at det ekskluderer barn som har et stort behov for omsorg og tilsyn før og etter skoletid.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det settes et tak på foreldrebetalingen i skolefritidsordningen. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å lovfeste at foreldrebetalingen skal ligge innenfor en øvre ramme fastsatt av Stortinget, og viser til forslag til lovendring nedenfor.

       Dette medlem mener et øvre tak på foreldrebetalingen bør settes til kr 600 pr. mnd. Resterende finansiering av ordningen må deles mellom stat og kommune.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine kommentarer og forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Disse medlemmer er positive til at det etter initiativ fra kommuner, ideelle organisasjoner eller private organiseres barnepasstilbud før/etter skoletid for de som har behov for dette. Forutsetningen er at tilbudene er selvfinansierende eller finansieres ved en kombinasjon av foreldrebetaling og kommunale tilskudd.

       Disse medlemmer kan imidlertid ikke se behov for å lovregulere denne driften, og benytte betydelige statlige midler til virksomheten. Man vil derfor gå imot forslag om dette. Disse medlemmer vil peke på at norsk skoleverk generelt har store behov for økonomiske ressurser, og at en lovregulering sammen med et statlig finansieringsopplegg vil bli en betydelig utgiftspost som må dekkes inn f.eks. på bekostning av andre deler av skoleverket.

       Disse medlemmer vil også peke på at en lovregulering av dette feltet vil medføre en byråkratisering og trolig en betydelig kostnadsøkning - lik den man har sett når det gjelder barnehager.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at skolefritidsordningen hele tiden har vært forutsatt å være et frivillig tilbud for barn som har omsorgsbehov utover den ordinære skoletiden. Høyre har derfor hele tiden holdt fast på at skolefritidsordningene skal være lokalt tilpassede tilbud, og har også gått imot at det vedtas regler og forskrifter som bidrar til en standardisering av ordningene. Disse medlemmer er også bekymret for at en lovfesting vil føre til at skolefritidsordningen i enda sterkere grad enn i dag blir oppfattet som en integrert del av grunnskolen. Disse medlemmer vil fastholde at det er viktig å skille mellom skolens obligatoriske undervisning og det frivillige omsorgstilbud som tilbys gjennom skolefritidsordningen, og vil derfor gå imot at det innarbeides lovregler om skolefritidsordningene i grunnskoleloven og opplæringsloven.

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av et likeverdig skolefritidsordningstilbud (SFO) over hele landet. Dette medlem vil peke på at lite plass og manglende utstyr er et stort problem for mange skolefritidsordninger. Etter dette medlems mening er det nødvendig med betydelige investeringer i skolebygg og i utvidelse av utearealer dersom de fysiske rammebetingelsene skal bli tilfredsstillende. Det er viktig at skolefritidsordningen får egne baser i skolemiljøet.

       Dette medlem mener at et likeverdig skolefritidstilbud over hele landet også vil kreve minstestandarder både når det gjelder arealnormer, bemanning og foreldrebetaling. Dette medlem foreslår at det utarbeides arealnormer for tilbudet med utgangspunkt i barnehagenormene. Dette medlem vil også understreke behovet for nasjonale standarder når det gjelder inneklima i skolefritidsordningens lokaler. Videre foreslår dette medlem å lovfeste krav om at lederen av skolefritidsordningen skal ha pedagogisk utdanning og at foreldrebetalingen skal ligge innenfor en øvre ramme fastsatt av Stortinget.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

« Ny § 42d tredje ledd første punktum skal lyde:

       Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om:

a)	eigarforhold

b)	kven som er opptaksmyndigheit

c)	opptakskriterium

d)	opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen

e)	foreldrebetaling innafor ei øvre ramme fastsett av Stortinget

f)	leike- og opphaldsareal med utgangspunkt i dei normene som gjeld for barnehagar

g)	dagleg opphaldstid og årleg opningstid

h)	bemanning og leiing. Leiaren skal ha pedagogisk utdanning.»