7.1 Konsernregnskapsplikten

7.1.1 Sammendrag

       Departementet foreslår definisjoner av morselskap, datterselskap og konsern. Forslaget er i samsvar med tilsvarende definisjoner i de nye aksjelovene. Etter den foreslåtte definisjonen vil det avgjørende for om en regnskapspliktig skal regnes som morselskap være om vedkommende har bestemmende innflytelse over et annet foretak. Datterselskapet kan være en annen regnskapspliktig eller f.eks. et utenlandsk foretak. Den regnskapspliktige skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis vedkommende representerer flertallet av stemmene i foretaket eller har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i foretakets styre eller tilsvarende ledelsesorgan. Som påpekt av Økokrim vil det foreligge faktisk kontroll både der det foreligger stemmeflertall som følge av eierforhold og som følge av avtale. Etter departementets syn framgår dette av utvalgets forslag. Departementet har likevel foreslått enkelte språklige endringer som klargjør dette og som også innebærer en tilpasning til den konserndefinisjonen som framgår av de nye aksjelovene. Ettersom departementet foreslår at også enkeltmannsforetak i noen grad skal være regnskapspliktige, foreslås det presisert i lovteksten at disse ikke skal kunne anses som morselskap. Departementet legger for øvrig til grunn at den nærmere avgrensning av hva som skal anses som bestemmende innflytelse vil utvikles gjennom god regnskapsskikk.

       Departementet foreslår at det ved beregning av stemmeflertall og rett til å velge eller avsette medlemmer til styret m.v. skal regnes med rettigheter som morselskapet og dets datterselskaper innehar. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning.

       Departementet foreslår et unntak fra konsernregnskapsplikt for såkalte underkonsern, dvs. konsern hvor det regnskapspliktige foretaket både er datterselskap og morselskap. Unntaket skal bare gjelde der foretaket og dets datterselskap er omfattet av et konsernregnskap som er utarbeidet av foretakets morselskap. I tillegg skal det være et krav at dette morselskapet er hjemmehørende i en EØS-stat og at dets konsernregnskap er utarbeidet og revidert i samsvar med lovgivningen i denne staten. Departementet legger til grunn at behovet for informasjon om et underkonsern primært bør anses dekket gjennom konsernregnskapet for det større konsernet. Ved den foreslåtte bestemmelse vil det sikres tilsvarende informasjon som det som følger av det norske regelverket, ved at det forutsettes at det utarbeides konsernregnskap i samsvar med lovgivningen i EØS-stat.

       Departementet foreslår videre at i morselskap i underkonsern hvor én deltaker representerer mer enn 90 % av selskapskapitalen, må de øvrige deltakerne godkjenne at det ikke skal utarbeides konsernregnskap. Ved andre eierkonstellasjoner vil deltaker som representerer minst 10 % av selskapskapitalen etter forslaget kunne kreve at det utarbeides et konsernregnskap. Slikt krav må etter forslaget framsettes senest seks måneder før regnskapsårets utgang. I likhet med utvalget legger departementet vekt på at eierne vil kunne ha interesse av underkonsernets konsernregnskap når dette reflekterer deres direkte eierinteresse i virksomheten, og at minoritetseierne derfor bør gis en lovfestet rett til å kreve slike opplysninger.

       Etter departementets syn bør det gis mulighet for unntak fra plikten til å utarbeide konsernregnskap også der foretaket er omfattet av et konsernregnskap som er utarbeidet av morselskap som hører hjemme i annen stat enn EØS-stat. Det foreslås at departementet kan gjøre slike unntak i enkeltvedtak. Unntak vil ikke kunne gis med mindre morselskapet utarbeider regnskap etter de samme prinsipper som det som gjelder i EØS-stater, jf. syvende direktiv artikkel 11.

       Departementet slutter seg for øvrig til Kredittilsynets vurdering av at plikten til å sende årsregnskapet til Regnskapsregisteret bør gjelde for regnskapspliktige som er morselskap til aksjeselskap som igjen har datterselskap. Departementet foreslår i motsetning til utvalget en generell plikt til å sende årsregnskapet til Regnskapsregisteret. Det er dermed ikke behov for noen særskilt bestemmelse når det gjelder konsernforhold bortsett fra der morselskapet er utenlandsk. I slike tilfeller vil det være den regnskapspliktige som ikke utarbeider konsernregnskap som vil være ansvarlig for at det konsernregnskapet foretaket omfattes av, sendes Regnskapsregisteret i samsvar med reglene i lovens kap. 4. Dersom oppfyllelse av reglene i kap. 9 ikke viser seg praktisk mulig, vil foretaket selv måtte utarbeide konsernregnskap.

       Departementet foreslår at små foretak skal være unntatt fra konsernregnskapsplikt. Departementet har videre kommet til at unntaket bør gjelde også for aksjeselskaper som er små foretak. Unntaket vil bare gjelde dersom konsernselskapene samlet oppfyller vilkårene for å anses som små foretak. Lovteknisk er dette gjennomført ved definisjonsbestemmelsen for små foretak som fastsetter at morselskaper bare regnes som små foretak når konsernet sett under ett oppfyller disse vilkårene. Departementet foreslår for øvrig et ytterligere krav til noteopplysninger når det ikke utarbeides konsernregnskap. Det foreslås at det i tillegg til mellomværende med foretak i samme konsern, skal opplyses om transaksjoner og interngevinst mellom slike selskaper.

7.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen mener det bør inntas adgang for små foretak som frivillig ønsker å avlegge et offisielt konsernregnskap til å følge reglene for de små foretakene som sådan, både når det gjelder konsernregnskap og selskapsregnskapet. Et slikt konsernregnskap vil inneha nødvendig informasjonsverdi og vil derved kunne brukes som et godt grunnlag for både styring og kontroll.

       Komiteen mener at dette er i overensstemmelse med målet om en enhetlig prinsippanvendelse.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 3-1 annet ledd skal lyde:

       Små foretak kan ved utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning følge de unntaksbestemmelser som fremgår av loven. »

       Komiteen slutter seg til de øvrige forslagene vedrørende konsernregnskapsplikten, jf. lovforslaget § 3-1 og § 3-7.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at departementet har foreslått at det må benyttes lik prinsippanvendelse i selskaps- og konsernregnskapet. Dette betyr at små foretak som er en del av et stort konsern fratas adgangen til å bruke forenklingsreglene for små foretak i sitt selskapsregnskap. Dette er etter disse medlemmers vurdering en uheldig konsekvens av lik prinsippanvendelse som pålegger en rekke mindre foretak unødvendige merbelastninger.

7.2 Konsolideringens omfang

7.2.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at datterselskap skal utelates fra konsolidering hvis det foreligger vesentlige begrensninger som hindrer morselskapet å utøve bestemmende innflytelse over datterselskapet. Denne bestemmelsen om konsolideringsutelatelse må ses i sammenheng med at konsernforhold etter hovedregelen kjennetegnes ved bestemmende innflytelse. Ved stemmeflertall vil det alltid være konsernforhold. Som påpekt av utvalget vil imidlertid stemmeflertall m.v. ikke gi grunnlag for konsolidering der det foreligger vesentlige begrensninger som hindrer morselskapet å utøve innflytelse over datterselskapet.

       Departementet foreslår også at midlertidig eid datterselskap skal utelates fra konsolideringen. I likhet med utvalget legger departementet til grunn at utelatelse fra konsolidering ved midlertidig eie bare skal kunne foretas for selskap som er anskaffet med sikte på midlertidig eie. Beslutning om salg av datterselskap vil ikke være tilstrekkelig grunnlag til å unnlate konsolidering. Etter departementets syn bør det videre framgå av loven at det kun er midlertidig eie der det ikke tas sikte på å bruke den innflytelse i selskapet som eierandelen gir, som skal medføre utelatelse fra konsolidering. Bestemmelsen skal i første rekke omfatte selskaper som er overtatt i forbindelse med misligholdte lån o.l. Departementet legger til grunn at denne forutsetningen kan ivaretas ved at det fastsettes at datterselskap skal utelates fra konsolideringen dersom aksjene eller andelene i datterselskapet er anskaffet med sikte på midlertidig eie i påvente av salg. Den nærmere avgrensning av hva som skal anses som midlertidig eie, bør utvikles gjennom god regnskapsskikk.

       I samsvar med utvalgets forslag foreslår departementet at datterselskap som ikke har betydning for konsernregnskapet kan utelates fra konsolideringen. Utvalget har foreslått at utelatelse fra konsolidering kan skje der datterselskapet er av « uvesentlig betydning ». Departementets forslag til endret formulering må ses på bakgrunn av den inndeling i henholdsvis opplysninger som er nødvendige og opplysninger som er uten betydning, som departementet foreslår i reglene om noteopplysninger. Departementet er enig med Oslo Børs i at det bør presiseres at det ikke kan utelates datterselskap som enkeltvis er uten betydning dersom disse samlet er av betydning for å få et riktig bilde av konsernet. En slik bestemmelse er i samsvar med ordlyden i syvende direktiv artikkel 13.

       Departementet viser til at det følger av syvende direktiv artikkel 14 at datterselskaper skal holdes utenfor konsolideringen dersom formålet om å gi et pålitelig bilde av eiendeler og gjeld ikke kan oppnås fordi foretaket utøver forskjellig virksomhet. Departementet foreslår at denne bestemmelsen gjennomføres i norsk lovgivning ved en bestemmelse om at datterselskap som driver virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i konsernet for øvrig, skal utelates fra konsolideringen dersom konsolidering vil være i strid med god regnskapsskikk.

       Departementet viser for øvrig til at dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen, skal dette etter forslaget opplyses og begrunnes i noter til regnskapet.

7.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende konsolideringens omfang, jf. lovforslaget § 3-8.

7.3 Transaksjoner mellom konsoliderte selskaper

7.3.1 Sammendrag

       Departementet foreslår en lovbestemmelse om at transaksjoner mellom konsoliderte selskaper ikke skal regnskapsføres i konsernregnskapet. En slik bestemmelse er i samsvar med anbefalingen til god regnskapsskikk om regnskapsmessig behandling av foretaksintegrasjon.

7.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende transaksjoner mellom konsoliderte selskaper, jf. lovforslaget § 3-2 tredje ledd siste punktum.

7.4 Opphør av konsernforhold

7.4.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at opphør av konsernforhold som følge av salg av aksjer eller andeler i datterselskap skal regnskapsføres etter transaksjonsprinsippet.

       Departementet er videre enig i utvalgets vurdering av hvordan regnskapsføringen skal foretas i forbindelse med opphør av konsern ved bl.a. endringer i selskapskapitalen og oppløsning av datterselskap.

       Oslo Børs har gitt uttrykk for at oppløsning av konsernforhold som følge av konkurs kan likestilles med avhendelse og dermed må kunne sies å være en transaksjon. Etter departementets syn bygger transaksjonsprinsippet på at uavhengige parter hver for seg fatter transaksjonsbeslutning på grunnlag av en vurdering av ytelse og vederlag. Disse kriteriene kan ikke sies oppfylt ved en konkursbehandling. Det vises for øvrig til at konkursloven bygger på at et selskap ikke slettes før konkursbehandlingen er avsluttet, og under forutsetning av at det ikke er grunnlag for tilbakelevering av boet til selskapet.

7.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende opphør av konsernforhold.