5.1 Grunnleggende prinsipper for periodisering

5.1.1 Sammendrag

       Departementet går inn for å fastsette bestemmelser om transaksjonsprinsippet og opptjeningsprinsippet. Etter forslaget skal transaksjoner regnskapføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekt skal resultatføres når den er opptjent. Departementet går videre inn for å fastsette en bestemmelse om sammenstillingsprinsippet, men har valgt en noe annen ordlyd enn den som ble foreslått av utvalget. Etter departementets syn kommer periodiseringsregelen for kostnader klarere fram ved at det fastsettes at utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Det materielle innholdet i denne bestemmelsen er identisk med sammenstillingsprinsippet slik det er beskrevet i utredningen.

       Departementet har merket seg de synspunkter som kommer til uttrykk bl.a. i Skattedirektoratets høringsuttalelse om virkningen av utsatt inntektsføring på skattemessig inntekt. Slik utsatt inntektsføring er i skattemessig sammenheng vanskelig forenlig med hensynene bak skatteloven § 50 femte ledd som fastsetter at avsetninger etter god regnskapsskikk ikke kommer til fradrag ved ansettelsen av skattemessig inntekt. Departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet. Departementet vil også vurdere behovet for særregler i merverdiavgiftsregelverket. En gjør for øvrig oppmerksom på at merverdiavgiftsloven § 44 første ledd trådte i kraft 1. januar 1997.

       For små foretak har departementet foreslått en adgang til å fravike opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak. F.eks. bør det etter departementets syn kunne være anledning for små foretak å fravike sammenstillingsprinsippet ved periodisering av vedlikeholdsutgifter. For øvrig innebærer også de forenklede vurderingsregler for små foretak unntak fra grunnleggende regnskapsprinsipper.

5.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen mener at lovforslagets regnskapsprinsipper kan legges til grunn for norsk regnskapslovgivning, men vil presisere at utviklingen av « god regnskapsskikk » i tillegg må bygge på en harmonisering til IAS-reglene som grunnlag for norsk standardsetting. Komiteen legger vekt på at det gjennom utviklingen av « god regnskapsskikk » bl.a. må fremgå klart og tydelig hvilke kostnader som kan balanseføres.

       Komiteen slutter seg til lovfesting av de grunnleggende regnskapsprinsippene for periodisering som foreslått av Regjeringen, jf. lovforslaget § 4-1 nr. 1, 2 og 3.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte forutsetter at opptjeningsprinsippet gjennom utviklingen av « god regnskapsskikk » må ansees som en norsk implementering av « Realisasjonsprinsippet » som gjelder i EU og slik sett må tolkes iht. EF-domstolens utlegning av dette prinsippet.

       Disse medlemmer viser til at lovforslagets § 4-1 nr. 3 og § 8-5 nr. 1 implisitt kan innebære en plikt til å avsette til vedlikeholdsfond for andre enn små foretak. Disse medlemmer vil bemerke at slike avsetninger ikke er vanlig internasjonalt, og at de ikke tillates i et forslag til internasjonale standarder, E 59 - Provisions, Contingent Liabilities and Contingent Assets. Disse medlemmer forutsetter derfor at § 4-1 nr. 3 ikke innebærer plikt til avsetning til vedlikeholdsfond.

       Disse medlemmer viser til at de grunnleggende regnskapsprinsipper i kap. 4 avviker fra EU-landenes lovgivning og også fra det internasjonale grunnleggende rammeverk. IAS Framework. Sistnevnte prinsipper er balanseorienterte og har som utgangspunkt hvilke vilkår som skal gjelde for at eiendeler og gjeld skal kunne føres opp. Lovforslaget bygger på resultatorienterte prinsipper som transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet. Forsiktighetsprinsippet foreslås å gjelde for resultatføring av urealisert tap, men er ikke fastslått som et generelt prinsipp i lovforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte konstaterer videre at lovforslaget overlater fortolkning og konkretisering av de nevnte regnskapsprinsipper til « god regnskapsskikk ». Dette betyr at Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) i realiteten gis en kompetanse som nært kan sammenlignes med lovgiver- eller forskriftsgiverkompetanse innenfor relativt vide rammer.

5.2 Forsiktighetsprinsippet og estimering ved usikkerhet

5.2.1 Sammendrag

       Utvalgets forslag er basert på innarbeiding av forsiktighetsprinsippet i vurderingsreglene for omløpsmidler og anleggsmidler, samt en egen bestemmelse om resultatføring av urealisert tap, som favner videre enn de nevnte vurderingsreglene. Samtidig har utvalget foreslått en bestemmelse om at usikre regnskapsstørrelser skal settes til forventet verdi. Den sistnevnte bestemmelsen gjelder regnskapsestimater og er ikke en selvstendig vurderingsregel for eiendeler. Dette går frem av utvalgets drøftelse av verdi ( NOU 1995:30 pkt. 4.3.6). Avskrivningstid på varige driftsmidler, avsetninger for tap på fordringer og diskonteringsrente kan nevnes som eksempel på regnskapsestimater. Kravet om forventningsrette estimater innebærer at de regnskapspliktige ikke skal forvente å gjøre feil i sine anslag. Det kan også sammenfattes som et påbud om å bruke beste estimat i utarbeidelsen av årsregnskapet. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å lovfeste en slik bestemmelse.

       Departementet kan i utgangspunktet ikke se at det vil være konflikt mellom kravet om å bruke beste estimat og det som i dag omtales som forsiktighetsprinsippet. Uansett må det være slik at de vurderinger som framkommer etter å ha brukt beste estimat ligger innenfor det som ville ha vært tillatt etter et slikt forsiktighetsprinsipp. Det er derfor etter departementets syn ikke grunnlag for å hevde at å utelate en egen bestemmelse om forsiktighet skulle gi grunnlag for høyere utbyttebetalinger. En generell bestemmelse om forsiktighet kan imidlertid gi mulighet for lavere verdiansettelser enn det som følger av beste estimat, og dette kan gi opphav til skjulte reserver.

       Samtidig vil departementet gi støtte til en del av de synspunkter som framkommer fra de høringsinstanser som ønsker lovfestet et eget forsiktighetsprinsipp. Det må være klart at forbudet mot grunnløs optimisme i regnskapsførselen ikke skal være svekket ved lovframlegget.

       Departementet finner at direktivets forsiktighetsprinsipp er tilstrekkelig ivaretatt gjennom en bestemmelse om at urealisert tap skal resultatføres. Departementet har videre endret ordlyden i bestemmelsen om regnskapsestimater noe. Etter departementets syn kommer siktemålet ved bestemmelsen klarere fram ved en formulering om at ved usikkerhet skal det brukes beste estimat. Departementet har også valgt å ta med i bestemmelsen at estimatet skal reflektere den informasjon som er tilgjengelig ved regnskapsavleggelsen. Bestemmelsen har samme innhold som kravet i NRS 3 om betingede utfall og hendelser etter balansedagen. Det vises også til formuleringene i fjerde direktiv artikkel 31 om forsiktighetsprinsippet.

       Departementet foreslår videre en bestemmelse om at virkning av endring av regnskapsestimat skal resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk. Departementet er oppmerksom på at det ved endring av avskrivningsplan er ansett som god regnskapsskikk å fordele virkningen over gjenværende levetid. Tilsvarende gjelder virkning av estimatendring på pensjonsforpliktelser. Departementet anser at den valgte lovformulering gir rom for å anse slik praksis som god regnskapsskikk.

5.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at departementet anser at forsiktighetsprinsippet ikke behøver ytterligere presisering i lovteksten, og gir sin tilslutning til dette synet, jf. lovforslaget § 4-1 nr. 4 og § 4-2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at departementet anser at forsiktighetsprinsippet ikke behøver ytterligere presisering i lovteksten fordi departementet antar at det følger av sammenhengen i lovteksten og « god regnskapsskikk » at « beste estimat »-prinsippet må forstås slik at det skal ligge innenfor hva som ville være tillatt etter « forsiktighetsprinsippet ». Disse medlemmer mener at tolkningen departementet gir uttrykk for slett ikke er åpenbar for alle som skal forholde seg til regnskapsloven. Den manglende generelle implementering av forsiktighetsprinsippet kan antas å innebære en fare for overvurdering av overskudd og egenkapital.

       Disse medlemmer vil foreslå at forsiktighetsprinsippet klargjøres tydeligere i loven.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 4-2 skal lyde:

§ 4-2. Regnskapsestimater

       Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Regnskapspliktige skal være aktsomme i utøvelse av skjønn for å unngå at inntekter og eiendeler overvurderes og kostnader og forpliktelser undervurderes.

       Ved endring av regnskapsestimat skal virkningen resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk. »

5.3 Sikring og porteføljestyring

5.3.1 Sammendrag

       Departementet er enig med de høringsinstanser som mener at konsekvensene av en bestemmelse om at virkning av porteføljestyring skal hensyntas, ikke er tilstrekkelig avklart. Det vises til at internasjonal utvikling mht. regnskapsføring av porteføljestyring ikke er entydig, og at utvalgets drøfting ikke i tilstrekkelig grad avklarer de problemstillinger som en slik bestemmelse vil reise. Departementet har etter dette kommet til at en ikke vil foreslå en plikt til å hensynta porteføljestyring.

       Departementet har valgt å formulere det grunnleggende prinsippet om sikring som en periodiseringsbestemmelse. Det foreslås at ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode.

5.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende sikring og porteføljestyring, jf. lovforslaget § 4-1 nr. 5.

5.4 Kongruensprinsippet

5.4.1 Sammendrag

       Departementet mener at kongruensprinsippet bør fastsettes som et grunnleggende regnskapsprinsipp. Det foreslås derfor en bestemmelse om at alle inntekter og kostnader skal resultatføres.

       Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om at virkning av prinsippendring skal føres direkte mot egenkapitalen. Ved prinsippendringer vil det måtte tas hensyn til akkumulerte virkninger som ikke har noe med regnskapsperiodens inntjening å gjøre. Departementet anser at dette gjelder generelt ved prinsippendringer og ser det som mest tjenlig at unntaket fra kongruensprinsippet ved prinsippendring ikke modifiseres i forhold til utvalgets forslag.

       Departementet mener at det ikke bare er prinsippendring som følger av endring i regler eller standarder som skal gi fravik fra kongruensprinsippet. Fravik er etter departementets syn like aktuelt ved prinsippendring som bare gjelder en enkelt regnskapspliktig. Det er etter departementets syn heller ikke avgjørende om den enkelte regnskapspliktige er forpliktet til prinsippendringen, som ved skifte fra lite til større foretak, eller om det skyldes et valg. Departementet finner for øvrig ikke grunn til å særskilt regulere overgang fra vurdering etter forutsetningen om fortsatt drift til avvikling.

       De nevnte vurderinger vedrørende prinsippendringer bør langt på vei legges til grunn også når det gjelder virkningen av feil i tidligere årsregnskap. Departementet deler det syn som uttrykkes bl.a. i Oslo Børs uttalelse om at det bare er feil som er vesentlige som skal føres mot egenkapitalen. Departementet mener at det følger av etablert praksis at det er korrigeringer av betydning for å bedømme stilling og resultat på grunnlag av regnskapet som klassifiseres regnskapsmessig som feil. Andre korreksjoner, som ikke har en slik betydning, føres over resultatet etter hovedregelen om kongruensprinsippet. Departementet legger til grunn at den nærmere avgrensning av feil og mindre betydningsfulle korreksjoner vil utvikles gjennom god regnskapsskikk.

       Departementet foreslår at andre unntak fra kongruensprinsippet skal gjøres når det er i samsvar med god regnskapsskikk. Dette vil bl.a. kunne gjelde virkning av valutaomregning av utenlandske datterselskap.

       Departementet foreslår at små foretak skal være fritatt fra de obligatoriske unntakene fra kongruensprinsippet. Dette innebærer at små foretak kan føre virkning av feil og prinsippendring over resultatregnskapet. Det skal uansett gis opplysninger om virkning av endring av regnskapsprinsipp etter en egen notebestemmelse.

5.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende kongruensprinsippet, jf. lovforslaget § 4-3.

5.5 Ensartet og konsistent prinsippanvendelse

5.5.1 Sammendrag

       Departementet mener at det bør lovfestes et grunnleggende prinsipp om ensartet prinsippanvendelse i årsregnskapet. Departementet foreslår videre en bestemmelse om at regnskapsprinsippene skal anvendes konsistent over tid. Prinsippendring fra en regnskapsperiode til en annen skal etter dette bare skje hvis det nye prinsippet gir en bedre periodisering. Hva som skal regnes som bedre periodisering må avgjøres både ut fra grunnleggende prinsipper og ut fra konkrete forhold hos den enkelte regnskapspliktige.

       Det er i utredningen foreslått et unntak fra prinsippet om ensartet prinsippanvendelse slik at konsernregnskapet kan utarbeides etter andre prinsipper enn selskapsregnskapet. Departementet viser til at formålet med konsernregnskapet er å vise resultat og stilling for de konsoliderte foretakene som en økonomisk enhet. Det grunnleggende prinsippet om ensartethet i anvendelse av prinsipper bør etter departementets syn også gjelde konsernet som enhet. Departementet viser i denne sammenheng til at både norsk god regnskapsskikk og direktivets hovedregel krever ensartethet for konsernet, jf. anbefaling til god regnskapsskikk for foretaksintegrasjon og syvende direktiv artikkel 29 nr. 1.

       Prinsipielt er det departementets oppfatning at både selskapsregnskap og konsernregnskap skal bygge på de regnskapsprinsipper som gir best informasjon om selskapets inntjening. Dette tilsier ensartet prinsippanvendelse i de ulike elementene av årsregnskapet, og derfor ensartet prinsippanvendelse i hele konsernet.

       Betydningen av en adgang til forskjellig prinsippanvendelse vil avhenge av hvor stor valgfrihet som innarbeides i lovregler og regnskapsstandarder. Ettersom departementet foreslår en videre valgadgang enn utvalget, bl.a. mht. regnskapsføring av immaterielle eiendeler, kan det være grunn til å stramme inn i forhold til utvalgets forslag på dette punktet.

       Som påpekt av utvalget og høringsinstansene vil behovet for ulik prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap også henge sammen med forholdet mellom regnskap og skatt og virkningen på anvendelse av regnskapsprinsipper.

       Departementet vil også vise til de målsettinger som er uttrykt av EU-kommisjonen mht. harmonisering mellom syvende direktiv om konsernregnskap og internasjonale regnskapsstandarder.

       Ut fra en samlet vurdering har departementet kommet til at kravet om ensartet prinsippanvendelse i konsernregnskap og selskapsregnskap skal være hovedregelen. Dette er i samsvar med utvalgets prinsipielle oppfatning, samt uttalelser fra Statistisk sentralbyrå og NHH. Departementets forslag innebærer at morselskapet skal anvende de samme prinsippene i selskapsregnskap og konsernregnskapet.

       Departementet foreslår bestemmelser om at konsernregnskapet skal vise mor- og datterselskapene som en enhet. Det foreslås også en bestemmelse om at konsernregnskapet skal bygge på foretakenes selskapsregnskaper. Det foreslås videre at datterselskap som konsolideres skal utarbeide selskapsregnskap etter de samme prinsipper som morselskapet. Dette forutsetter at morselskapet bruker sin bestemmende innflytelse til å fastsette datterselskapets regnskapsprinsipper. Unntak må imidlertid gjelde for utenlandsk datterselskap dersom lovgivningen i det land datterselskapet er etablert, er til hinder for at datterselskapet benytter de samme prinsipper som morselskapet i selskapsregnskapet. Departementet foreslår et unntak fra kravet til ensartet prinsippanvendelse i samsvar med dette. I samsvar med syvende direktiv artikkel 29 nr. 3 foreslås det videre at konsernregnskapet i slike tilfeller skal bygge på selskapsregnskapet omarbeidet i samsvar med de regnskapsprinsipper som benyttes i konsernregnskapet.

       Departementet er oppmerksom på at kravet til ensartethet kan være praktisk vanskelig å oppfylle i forbindelse med endring av regnskapsprinsipp i konserner med et betydelig antall konsernselskaper. Det vil i slike tilfeller kunne være behov for å gjennomføre prinsippendringer over en lengre periode enn ett regnskapsår. Av hensyn til slike praktiske problemer foreslår departementet at datterselskap i en overgangsperiode kan utarbeide selskapsregnskap etter andre prinsipper enn morselskapet dersom kravet til ensartethet er praktisk umulig å gjennomføre i forbindelse med prinsippendring.

       Departementet vil understreke at internasjonal utvikling kan komme til å gjøre det ønskelig med en ny vurdering av de foreslåtte kravene til lik prinsippanvendelse. Dette vil særlig kunne være aktuelt dersom notering på andre lands børser i større grad enn i dag forutsetter regnskapsføring i samsvar med IAS, og det oppstår en motsetning mellom norske regnskapsregler og IAS. Spørsmålet må også ses i lys eventuelle endringer i fjerde og syvende direktiv, jf. EU-kommisjonens « communication » som det er redegjort for over.

       Departementet er for øvrig ikke enig med utvalgets mindretall i at konsernselskaper må anses å ha en rett etter syvende direktiv til å anvende andre prinsipper enn konsernets prinsipper. Direktivet inneholder imidlertid en opplysningsplikt i de tilfeller prinsippanvendelsen er forskjellig.

       Departementet slutter seg til utvalgets drøfting vedrørende anvendelse av konsistensprinsippet i konsernregnskapet ( NOU 1995:30 , s. 92). Når konserndannelse skjer ved oppkjøp, skal behandlingen i konsernregnskapet etter oppkjøpstidspunktet skje ved konsistent anvendelse av konsernets prinsipper. I tilfelle der det er kontinuitetsunntak for konserndannelsen slik at eiendeler og gjeld videreføres til balanseførte verdier, skal prinsippet om ensartethet i prinsippanvendelse etter departementets syn gå foran konsistensprinsippet. Hvis selskapene har anvendt forskjellige prinsipper, må det foretas en harmonisering ved sammenslåingen. Virkningene av en slik prinsippendring skal føres mot egenkapitalen, jf. drøftingen i pkt. 6.5 om kongruensprinsippet. Departementet er videre enig med utvalget i at konsernet ved prinsippharmoniseringen bare kan skifte til prinsipper som fører til bedre periodisering, jf. departementets uttalelse om hva som regnes som bedre periodisering ovenfor.

5.5.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at lik prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap er i overensstemmelse med ønsket om enhetlige regnskapsprinsipper.

       Flertallet slutter seg til departementets vurdering av dette, jf. lovforslaget § 4-4.

       Flertallet konstaterer at enkelte miljøer har tatt til orde for at det i noen tilfeller bør være anledning til å bruke forskjellige prinsipper i selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Det har blant annet vært fremhevet at bruken av bruttometoden i selskapsregnskapet kan gi et mindre informativt bilde.

       Flertallet ber departementet gjøre en vurdering av om det på enkelte områder bør være tillatt med forskjellig prinsippanvendelse mellom selskapsregnskapene og konsernregnskapet. Flertallet ber om at dette gjøres i den varslede proposisjonen om endringer i skattelovgivningen som følge av ny regnskapslov.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil subsidiært støtte dette.

       Disse medlemmer viser til NOU 1995:30 hvor det legges til grunn at ulik prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap må tillates. Disse medlemmer viser videre til at Norsk RegnskapsStiftelse mener at ensartet prinsippanvendelse har uheldige, utilsiktede konsekvenser.

       Disse medlemmer mener at konsernregnskapet er av størst betydning for de profesjonelle regnskapsbrukere. I de børsnoterte foretakene benyttes selskapsregnskapene kun for å vurdere utbytteevnen. Uensartet prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap kan således bidra til å bedre konsernregnskapets informasjonsverdi ved at eventuelle skattemessige vurderinger, knyttet til selskapsregnskapet, ikke overføres til konsernregnskapet.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at § 3-4 om konsernregnskap utgår av lovteksten, og at det tas inn ett tillegg i § 4-4 som fastslår at prinsippanvendelsen i konsernregnskap og selskapsregnskap kan være forskjellig.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 3-6 utgår av lovteksten og § 4-4 skal lyde:

§ 4-4. Prinsippanvendelse

       Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid. Prinsippanvendelsen i konsernregnskap og selskapsregnskap kan likevel være forskjellig. »

5.6 Fortsatt drift forutsetningen

5.6.1 Sammendrag

       Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at et krav om avviklingsregnskap når sannsynligheten for avvikling overstiger 50 %, er for strengt. Departementet har valgt å sette terskelen noe høyere ved å velge formuleringen « så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet ».

       Departementet mener at fortsatt drift forutsetningen gjelder den relevante regnskapsenheten, som er en juridisk enhet ved selskapsregnskapet og en økonomisk enhet ved konsernregnskapet. Det betyr at fortsatt drift forutsetningen er oppfylt hvis det ikke er sannsynlig at den enheten som regnskapet gjelder, må avvikle. Det foranstående må gjelde selv om det skulle være aktuelt å avvikle et virksomhetsområde.

       Departementet ser det også som klargjørende å supplere fortsatt drift forutsetningen med en bestemmelse om hvordan regnskapet skal utarbeides dersom forutsetningen ikke er til stede. Etter departementets forslag skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

5.6.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende fortsatt drift forutsetningen, jf. lovforslaget § 4-5.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitiske Folkevalgte viser til at departementet mener at krav om avviklingsregnskap når sannsynligheten for avvikling overstiger 50 % er for strengt, og har valgt formuleringen « så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. » Disse medlemmer mener denne formuleringen i liten grad innebærer at terskelen for avviklingsregnskap settes høyere.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 4-5 skal lyde:

§ 4-5. Forutsetningen om fortsatt drift

       Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er åpenbart sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er åpenbart sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling. »

5.7 God regnskapsskikk

5.7.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at det fastsettes som et grunnleggende prinsipp at årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med god regnskapsskikk. Det foreslås en presisering av at også registrering av regnskapsopplysninger skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk. Det legges til grunn at en slik bestemmelse sammenholdt med de øvrige regler som foreslås, er tilstrekkelig for å gjennomføre selskapsdirektivets krav til at årsregnskapet skal gi et pålitelig bilde av den regnskapspliktiges økonomiske stilling. Som påpekt både av utvalget og av BI er kravet om et pålitelig bilde en rettslig standard med samme innhold som god regnskapsskikk. Ved videreføring av denne rettslige standarden i Norge er det etter departementets syn hensiktsmessig å beholde det kjente begrepet god regnskapsskikk.

5.7.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag om god regnskapsskikk som grunnleggende regnskapsprinsipp, jf. lovforslaget § 4-6.

       Komiteen mener at god regnskapsskikk som tidligere skal fastlegges gjennom praksis og utarbeidelse av normer fra anerkjente normstiftende institusjoner, jf. redegjørelse i Ot.prp.nr.42 (1997-1998)avsnitt 6.8.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at når en norm er blitt anerkjent og anvendt i praksis, må det anses å foreligge en god regnskapsskikk.

       Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at henvisningene til god regnskapsskikk slik det er foreslått i proposisjonen, er en videreføring av dagens praksis. Det vises til Ot.prp.nr.42 (1997-1998), s. 18, der det uttales:

« Departementet foreslår en videreføring av gjeldende system der regnskapslovgivningen er en rammelov som utfylles av standarden om god regnskapsskikk. »

       Det vises også til finansministerens svar til finanskomiteen av 29. april 1998, der det uttales:

« Det er et generelt krav i gjeldende regnskapsregler at regnskapet skal utarbeides i samsvar med god regnskapsskikk, jf. aksjeloven § 11-4 og regnskapsloven § 4. I Ot.prp. nr. 42 foreslås det ingen endringer i dette utover en presisering av at også registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk. »