Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slike

vedtak:

A.

vedtak til lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven).

Kapittel 1. Virkeområde, regnskapspliktige, definisjoner

§ 1-1. Lovens virkeområde

       Loven gjelder regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1 til 11 og annet ledd som er hjemmehørende i Norge, samt regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 nr. 12.

       Kongen fastsetter regler om denne lovs anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene og kan fastsette særlige regler under hensyn til forholdene der.

§ 1-2. Regnskapspliktige

       Regnskapspliktige etter denne loven er:

1.	aksjeselskaper,

2.	allmennaksjeselskaper,

3.	statsforetak,

4.	selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, med unntak av

-	interkommunale selskaper

-	selskap som ikke er partrederi og som har mindre enn fem millioner kroner i salgsinntekt og færre enn fem ansatte dersom antallet deltakere ikke overstiger fem og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar,

5.	finansinstitusjoner og andre foretak som det føres tilsyn med etter lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. § 1,

6.	verdipapirfond,

7.	samvirkelag som har salgsinntekter over to millioner kroner,

8.	boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier som nevnt i eierseksjonsloven § 44 annet ledd,

9.	økonomiske foreninger,

10.	andre foreninger som har eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller flere enn 20 ansatte,

11.	enhver som driver enkeltmannsforetak og som samlet har eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller flere enn 20 ansatte,

12.	utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning.

       Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven, er regnskapspliktige etter kapittel 2 for den virksomhet som drives.

§ 1-3. Konsern

       Et morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.

       Regnskapspliktig etter § 1-2 første ledd som ikke faller under nr. 11 eller 12, er morselskap hvis vedkommende på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse over et annet foretak. En regnskapspliktig skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis vedkommende:

1.	eier så mange aksjer eller andeler i et annet foretak at de representerer flertallet av stemmene i det andre foretaket, eller

2.	har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre foretakets styre.

       Et foretak som står i forhold som nevnt i annet ledd til et morselskap, anses som datterselskap.

       Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette medlemmer til styret skal rettigheter som morselskapet og morselskapets datterselskaper innehar, regnes med. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning.

§ 1-4. Tilknyttet selskap

       Som tilknyttet selskap regnes foretak hvor den regnskapspliktige har betydelig innflytelse, men som ikke er datterselskap eller felles kontrollert virksomhet, jf. § 5-17 første ledd. Betydelig innflytelse skal normalt anses å foreligge når den regnskapspliktige eier så mange aksjer eller andeler at de representerer minst 20  prosent av stemmene i foretaket, med mindre aksjene eller andelene er anskaffet med sikte på midlertidig eie og holdes i påvente av salg.

§ 1-5. Store foretak

       Som store foretak regnes:

1.	allmennaksjeselskaper,

2.	regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs, eller

3.	regnskapspliktige som har en særlig samfunnsøkonomisk eller markedsmessig betydning etter nærmere bestemmelser gitt av departementet.

§ 1-6. Små foretak

       Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under § 1-5 og som etter de to siste årsregnskap oppfyller to av følgende tre vilkår:

1.	har mindre enn 40 millioner kroner i salgsinntekt,

2.	har mindre enn 20 millioner kroner i balansesum,

3.	har færre enn 50 ansatte.

       Morselskaper regnes likevel bare som små foretak dersom vilkårene i første ledd er oppfylt for konsernet sett som en enhet.

§ 1-7. Regnskapsåret

       Regnskapsåret er kalenderåret. I særlige tilfeller kan departementet ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

       Den regnskapspliktiges første regnskapsår kan være kortere eller lengre enn kalenderåret. Regnskapsåret kan likevel ikke i noe tilfelle være lengre enn 18 måneder.

       Ved oppløsning slutter regnskapsåret på oppløsningstidspunktet.

§ 1-8. Styre og tilsvarende ledelsesorgan

       De bestemmelser som omhandler et styre og dets medlemmer gjelder også for tilsvarende ledelsesorganer og medlemmer av slikt ledelsesorgan.

§ 1-9. Fusjon

       Som fusjon regnes sammenslåing som nevnt i aksjeloven § 13-2 og allmennaksjeloven § 13-2, samt sammenslåing som omfatter annen regnskapspliktig og som gjennomføres på tilsvarende måte.

Kapittel 2. Registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger

§ 2-1. Registrering av opplysninger om transaksjoner og andre disposisjoner

       Regnskapspliktige skal registrere opplysninger om transaksjoner og andre disposisjoner som har betydning for størrelsen og sammensetningen av den regnskapspliktiges eiendeler, gjeld, inntekter eller kostnader, i et regnskapssystem som nevnt i § 2-2.

       Registrering etter første ledd skal omfatte alle opplysninger som har betydning for utarbeiding av årsregnskap og annen regnskapsrapportering som følger av lov eller forskrift (pliktig rapportering). Opplysningene skal minst omfatte:

1.	dato for utstedelse av dokumentasjon,

2.	informasjon om beløp og/eller mengde,

3.	koder som viser tilordning i regnskapssystemet, og

4.	henvisning til tilhørende dokumentasjon.

       Registrerte opplysninger skal ikke endres. Nødvendig korreksjon i registrert opplysning skal skje ved ny registrering med gjensidig henvisning mellom den nye og den opprinnelig registrerte opplysning. Rettelser kan likevel foretas i registrerte opplysninger som ikke er benyttet som grunnlag for pliktig rapportering. Det skal i så fall fremgå av den registrerte opplysningen eller tilhørende dokumentasjon at rettelse er foretatt.

       Registreringen skal foretas uten ugrunnet opphold. Opplysninger som har betydning for utarbeiding av pliktig rapportering, skal uansett være registrert innen de tidsfrister som gjelder for rapporteringen.

§ 2-2. Regnskapssystemet

       Regnskapssystemet skal være innrettet ordentlig og oversiktlig.

       Regnskapssystemet skal kunne gjengi registrerte opplysninger på papir i 10 år etter slutten av det regnskapsåret registrering av opplysningen ble foretatt. Opplysning som er registrert elektronisk, skal også kunne gjengis tilsvarende i standard dataformat. Gjengivelse må kunne finne sted i Norge. Registrerte opplysninger skal kunne gjengis etter bestemmelsene i tredje til femte ledd.

       Regnskapssystemet skal spesifisere alle registrerte opplysninger som ligger til grunn for beløp som er oppgitt i pliktig rapportering.

       For hver periode med pliktig rapportering (rapportperiode) skal alle registrerte opplysninger gjengis enkeltvis. Hver dags kontantsalg skal spesifiseres. For hver rapportperiode skal registrerte opplysninger om kjøp av varer og tjenester spesifiseres på motpart. Departementet kan fastsette at det samme skal gjelde for salg. For hver rapportperiode skal registrerte opplysninger om mellomværende med fordringshavere og skyldnere spesifiseres på motpart. For hver rapportperiode skal registrerte opplysninger om uttak av eiendeler og tjenester til eiere og deltakere og egen virksomhet spesifiseres på motpart.

       For hvert regnskapsår skal utgående og inngående merverdiavgift og investeringsavgift spesifiseres etter kodene i regnskapssystemet.

§ 2-3. Dokumentasjon av registrerte opplysninger

       Registrerte opplysninger skal være dokumentert. Dokumentasjonen skal inneholde henvisning til tilhørende registrert opplysning. Dokumentasjonen skal være originalt papirbilag dersom det er utstedt slikt dokument.

       Dokumentasjon av transaksjoner skal minst inneholde:

1.	dato for utstedelse av dokumentasjonen,

2.	angivelse av partene,

3.	ytelsens art og mengde,

4.	tidspunkt og sted for levering av ytelsen,

5.	vederlag og betalingsforfall, og

6.	eventuelle avgifter knyttet til transaksjon.

       Bestemmelsen i annet ledd nr. 2 kan for selger fravikes ved kontantsalg til forbruker.

       Regnskapspliktig som er registreringspliktig etter merverdiavgiftsloven § 28 første ledd, skal registrere hver enkelt kontantbetaling fortløpende på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system og dokumentere kontantsalget ved daterte nummererte summeringsstrimler eller tilsvarende rapport. Regnskapspliktig som ikke registrerer kontantsalg på slikt system, skal dokumentere kontantsalg ved gjenpart av daterte forhåndsnummererte salgsbilag. Kontantsalg sammenholdt med daglig opptelling av kassabeholdning skal dokumenteres.

§ 2-4. Dokumentasjon av eiendeler og gjeld

       Ved utarbeidelse av årsregnskap skal eiendeler og gjeld være dokumentert.

       Dokumentasjonen skal minst omfatte:

1.	varelagerlister,

2.	oversikt over løpende oppdrag,

3.	oppgaver fra finansinstitusjoner over mellomværende, og

4.	oppgaver fra Verdipapirsentralen over verdipapirbeholdning.

§ 2-5. Dokumentasjon av regnskapssystemet

       Det skal foreligge dokumentasjon som beskriver regnskapssystemet og hvordan det kan etterprøves. Dokumentasjonen skal være tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet. Dokumentasjonen skal vise hvordan registrerte opplysninger tilordnes i regnskapssystemet, og hvordan sammenhengen er mellom de registrerte opplysningene og beløp som er oppgitt i pliktig rapportering. Beskrivelse av og tidspunkt for endring av regnskapssystemet skal framgå av dokumentasjonen.

§ 2-6. Krav til språk

       Opplysninger og dokumentasjon som nevnt i § 2-1, § 2-2 og § 2-5 skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

§ 2-7. Oppbevaring

       Som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale regnes:

1.	årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning,

2.	nummererte brev fra revisor,

3.	dokumentasjon som nevnt i §§ 2-3 til 2-5,

4.	løpende og avsluttede avtaler som gjelder virksomheten med unntak av avtaler om enkeltleveranser,

5.	korrespondanse som gir vesentlig informasjon i tilknytning til en registrert opplysning,

6.	ordresedler og pakksedler,

7.	internasjonale handelsdokumenter som har betydning for beregning av toll eller avgifter, og

8.	timelister og andre arbeidstidsregistreringer som har betydning for beregning av skatt eller avgifter.

       Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd skal oppbevares i Norge i 10 år etter regnskapsårets slutt. Originaldokument av papir kan erstattes av kopi i annet medium. I så fall skal papiroriginalen oppbevares på en velordnet måte i 3 år og 6 måneder etter slutten av regnskapsåret som dokumentet gjelder. Dokumentasjon som lagres elektronisk, skal oppbevares og gjengis i standard dataformat.

       Regnskapsmaterialet skal oppbevares ordnet og være betryggende sikret mot ødeleggelse og tyveri. Regnskapsmaterialet skal kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i hele oppbevaringstiden i en form som muliggjør etterkontroll.

§ 2-8. Bistand og informasjon til kontrollmyndighet

       Regnskapspliktig skal gi offentlig kontrollmyndighet nødvendig bistand til innsyn i regnskapssystemet og regnskapsmaterialet og stille til disposisjon utstyr og programvare for dette. Dersom den regnskapspliktige helt eller delvis har overlatt til en annen å foreta registrering eller oppbevaring av regnskapsmateriale etter dette kapittelet, gjelder plikten til å gi bistand også vedkommende.

Kapittel 3. Årsregnskap og årsberetning

§ 3-1. Plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning

       Regnskapspliktige skal for hvert regnskapsår utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Årsregnskapet og årsberetningen skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

       Små foretak kan ved utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning følge de unntaksbestemmelser som fremgår av loven.

§ 3-2. Årsregnskapets innhold

       Årsregnskapet skal inneholde resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger.

       Små foretak kan unnlate å utarbeide kontantstrømoppstilling.

       For morselskap består årsregnskapet av selskapsregnskap og konsernregnskap. Konsernregnskapet skal omfatte morselskapet og alle datterselskapene. Konsernregnskapet skal vise disse foretakene som en enhet (konsolidering). Transaksjoner mellom konsoliderte foretak skal ikke regnskapsføres i konsernregnskapet.

       Små foretak kan unnlate å utarbeide konsernregnskap.

§ 3-3. Årsberetningens innhold

       I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives.

       I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:

1.	Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede.

2.	Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.

3.	Viser balansen for et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen, skal dette opplyses. Det skal opplyses om det er vurdert å treffe tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.

4.	Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet.

       Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om sykefravær, skader og ulykker.

       Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

       I årsberetningen skal det gis en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet dersom en slik redegjørelse er av betydning for å bedømme stilling og resultat. Hvis det hefter vesentlig usikkerhet ved årsregnskapet, skal det også redegjøres for dette. Det samme gjelder ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet. Dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat, skal det opplyses om dette.

       Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling.

       Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap.

       Små foretak kan unnlate å gi opplysninger som nevnt i femte, sjette og syvende ledd.

§ 3-4. Krav til føring i norsk mynt og krav til norsk språk

       Årsregnskapet skal føres i norske kroner og på norsk med mindre departementet ved forskrift eller enkeltvedtak bestemmer noe annet. Årsberetningen skal være på norsk.

       Konsernregnskapet kan føres i annen valuta dersom konsernets virksomhet i hovedsak er knyttet til denne valutaen og dersom slik regnskapsføring er i samsvar med god regnskapsskikk.

§ 3-5. Undertegning av årsregnskapet og årsberetningen

       For regnskapspliktige som har styre, skal årsregnskapet og årsberetningen underskrives av samtlige styremedlemmer. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive.

       Har en som skal underskrive innvendinger mot årsregnskapet eller årsberetningen, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen.

§ 3-6. Konsernregnskap

       Konsernregnskapet skal bygge på de konsoliderte foretakenes selskapsregnskaper.

       Datterselskap som konsolideres skal utarbeide selskapsregnskap etter de samme prinsipper som morselskapet. Ved endring av regnskapsprinsipp kan datterselskap i en overgangsperiode likevel utarbeide selskapsregnskap etter andre prinsipper når lik prinsippanvendelse er praktisk umulig. Utenlandsk datterselskap kan utarbeide selskapsregnskap etter andre prinsipper dersom dette er nødvendig etter lovgivningen i det landet datterselskapet er etablert. Konsernregnskapet skal i tilfelle bygge på dette selskapsregnskapet omarbeidet i samsvar med de prinsipper konsernregnskapet utarbeides etter.

       Dersom utenlandsk datterselskap følger et annet regnskapsår enn morselskapet, skal konsernregnskapet bygge på et delårsregnskap som avgis ved regnskapsårets slutt.

§ 3-7. Unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern

       Plikten til å utarbeide konsernregnskap gjelder ikke for regnskapspliktig som selv er datterselskap dersom den regnskapspliktiges morselskap hører hjemme i en EØS-stat og utarbeider konsernregnskap som omfatter den regnskapspliktige og dennes datterselskaper, og dette konsernregnskapet er utarbeidet og revidert i samsvar med lovgivningen i denne staten. Dette konsernregnskapet skal være på norsk, med mindre departementet ved forskrift eller enkeltvedtak bestemmer noe annet. Bestemmelsene i kapittel 8 gjelder tilsvarende for dette konsernregnskapet.

       Dersom den regnskapspliktige er foretak hvor én aksje- eller andelseier eier mer enn 90 prosent av selskapskapitalen gjelder adgangen til ikke å utarbeide konsernregnskap bare dersom de øvrige aksje- eller andelseierne godkjenner dette.

       Aksje- eller andelseiere som eier minst 10 prosent av selskapskapitalen kan kreve at det utarbeides konsernregnskap i tilfeller som omfattes av første ledd. Slikt krav må framsettes senest seks måneder før regnskapsårets slutt.

       Departementet kan i enkeltvedtak gjøre tilsvarende unntak fra konsernregnskapsplikten når morselskapet hører hjemme i annen stat enn EØS-stat.

§ 3-8. Utelatelse av datterselskap fra konsolidering

       Et datterselskap skal utelates fra konsolideringen etter § 3-2 tredje ledd hvis:

1.	det foreligger vesentlige og varige begrensninger som hindrer morselskapet i å utøve bestemmende innflytelse over datterselskapet,

2.	aksjene eller andelene i datterselskapet er anskaffet med sikte på midlertidig eie og holdes i påvente av salg, eller

3.	datterselskapet driver virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i konsernet for øvrig, og konsolidering vil være i strid med god regnskapsskikk.

       Datterselskap kan utelates fra konsolideringen dersom utelatelsen ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. Når det er flere datterselskaper som hver for seg kan utelates etter første punktum, skal de likevel tas med i konsolideringen dersom de samlet er av betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat.

Kapittel 4. Grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk

§ 4-1. Grunnleggende regnskapsprinsipper

       Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med følgende grunnleggende regnskapsprinsipper:

1.	Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (transaksjonsprinsippet).

2.	Inntekt skal resultatføres når den er opptjent (opptjeningsprinsippet).

3.	Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet).

4.	Urealisert tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet).

5.	Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode.

       Små foretak kan fravike de grunnleggende prinsippene om opptjening og sammenstilling, jf. første ledd nr. 2 og 3, når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak.

§ 4-2. Regnskapsestimater

       Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges.

       Ved endring av regnskapsestimat skal virkningen resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk.

§ 4-3. Kongruensprinsippet

       Alle inntekter og kostnader skal resultatføres.

       Virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap skal føres direkte mot egenkapitalen. Andre unntak fra kongruensprinsippet skal gjøres når det er i samsvar med god regnskapsskikk.

       Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i annet ledd resultatføre virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap.

§ 4-4. Prinsippanvendelse

       Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid.

§ 4-5. Forutsetningen om fortsatt drift

       Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling.

§ 4-6. God regnskapsskikk

       Registrering av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk.

Kapittel 5. Vurderingsregler

I. Generelle vurderingsregler

§ 5-1. Klassifisering av eiendeler

       Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler.

       Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, kan ikke klassifiseres som anleggsmidler.

       Dersom hensikten med en eiendel endres, skal den omklassifiseres. Før omklassifisering skal vurderingen fullføres.

§ 5-2. Omløpsmidler

       Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

§ 5-3. Anleggsmidler

       Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost.

       Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan.

       Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

§ 5-4. Anskaffelseskost

       Anskaffelseskost ved kjøp er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter.

       Anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter variable og faste tilvirkningskostnader. Små foretak kan likevel unnlate å medta faste tilvirkningskostnader ved beregning av anskaffelseskost.

§ 5-5. Tilordning av anskaffelseskost

       Eiendeler skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt. Varer kan tilordnes anskaffelseskost ved FIFO-metoden (først inn, først ut) eller gjennomsnittlig anskaffelseskost dersom spesifikk tilordning ikke er praktisk eller hensiktsmessig. Ombyttbare finansielle eiendeler skal tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Små foretak kan likevel tilordne ombyttbare finansielle eiendeler anskaffelseskost etter FIFO-metoden.

II. Spesielle vurderingsregler

§ 5-6. Forskning og utvikling

       Utgifter til egen forskning og utvikling kan kostnadsføres.

§ 5-7. Goodwill

       Goodwill er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten. Goodwill skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3.

§ 5-8. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler

       Finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd skal vurderes til virkelig verdi dersom de

1.	er klassifisert som omløpsmiddel,

2.	inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg,

3.	omsettes på børs eller i et regulert marked som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-3, og

4.	har god eierspredning og likviditet.

       Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter vurderingsregelen for omløpsmidler i § 5-2.

§ 5-9. Utenlandsk valuta

       Pengeposter i utenlandsk valuta skal vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt.

§ 5-10. Pensjonskostnader for små foretak

       Små foretak kan unnlate å balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret. Premien skal i tilfelle anses som pensjonskostnad.

§ 5-11. Leieavtaler for små foretak

       Små foretak kan unnlate å balanseføre leieavtaler.

§ 5-12. Langsiktige tilvirkningskontrakter for små foretak

       Små foretak kan inntektsføre langsiktige tilvirkningskontrakter når kontrakten er fullført.

III. Gjeld

§ 5-13. Vurdering av gjeld

       Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende for gjeld.

       Kravene til resultatføring av urealisert tap, jf. § 4-1 nr. 4, § 5-2 og § 5-3 tredje ledd, gjelder ikke urealisert tap som følge av renteendring på annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld, jf. § 6-2 første ledd D II og III.

       Første års avdrag på langsiktig gjeld kan klassifiseres som kortsiktig gjeld.

IV. Fusjon

§ 5-14. Fusjon

       Fusjon skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon med overdratte eiendeler og gjeld som tingsinnskudd i det overtakende foretaket. Ved fusjon ved stiftelse av nytt foretak skal eiendeler og gjeld i et overdragende foretak som i realiteten må anses som et overtakende foretak, likevel videreføres til balanseførte verdier.

       Ved fusjon som nevnt i aksjeloven § 13-2 annet ledd første punktum og allmennaksjeloven § 13-2 annet ledd annet punktum, regnskapsføres fordringen på det overtakende selskap som tingsinnskudd ved kapitalforhøyelsen.

§ 5-15. Kontinuitetsunntak ved sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser

       Dersom en fusjon innebærer en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, skal eiendeler og gjeld i de fusjonerende foretakene videreføres til balanseførte verdier.

§ 5-16. Fusjon mellom små foretak

       Ved fusjon mellom små foretak kan eiendeler og gjeld i de fusjonerende foretakene videreføres til balanseførte verdier.

V. Vurderingsregler som ikke er obligatoriske for små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap

§ 5-17. Investering i tilknyttet selskap og datterselskap

       Investering i tilknyttet selskap skal vurderes etter egenkapitalmetoden. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, kan investeringen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler.

       Investering i datterselskap som konsolideres skal vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i andre datterselskap kan vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet.

       Vurdering etter egenkapitalmetoden innebærer at:

1.	Investeringen skal vurderes til den regnskapspliktiges andel av egenkapitalen, og resultatandelen skal inntektsføres eller kostnadsføres.

2.	På kjøpstidspunktet skal investeringen vurderes til anskaffelseskost.

3.	Resultatandelen fratrukket utbytte skal tillegges investeringen i balansen. Ved beregning av resultatandelen skal det tas hensyn til mer- eller mindreverdier på kjøpstidspunktet og interngevinster.

4.	I selskapsregnskapet skal inntektsført resultatandel ut over utbytte avsettes til fond for vurderingsforskjeller.

§ 5-18. Deltakelse i felles kontrollert virksomhet

       Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet, skal deltakelse i virksomheten regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap kan deltakelsen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler.

       Regnskapsføring etter bruttometoden innebærer at deltakeren regnskapsfører sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld. Når den felles kontrollerte virksomheten er et selskap, gjelder § 5-17 tredje ledd nr. 4 tilsvarende.

§ 5-19. Konserndannelse

       Ved konserndannelse som gjennomføres ved kjøp av aksjer eller andeler m.v, skal investeringens anskaffelseskost i konsernregnskapet tilordnes datterselskapets identifiserbare eiendeler og gjeld samt goodwill. Tilordningen kan korrigeres inntil utløpet av første hele regnskapsår etter konserndannelsen.

§ 5-20. Kontinuitetsunntak ved konserndannelse

       Dersom konserndannelse som nevnt i § 5-19 er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, skal eiendeler og gjeld i datterselskapet videreføres i konsernregnskapet til balanseførte verdier.

       Konserndannelse kan bare regnes som sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser dersom minst 90 prosent av vederlaget ved kjøp av datterselskapet er ordinære stemmeberettigede aksjer eller andeler utstedt av morselskapet eller konsolidert datterselskap, og morselskapet etter bytte av aksjer eller andeler direkte eller indirekte eier minst 90 prosent av aksjene eller andelene i datterselskapet.

Kapittel 6. Resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling

§ 6-1. Resultatregnskap

       Resultatregnskapet skal ha følgende oppstillingsplan:

1.	Salgsinntekt

2.	Annen driftsinntekt

3.	Varekostnad

4.	Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer

5.	Lønnskostnad

6.	Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

7.	Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

8.	Annen driftskostnad

9.	Driftsresultat

10.	Inntekt på investering i datterselskap

11.	Inntekt på investering i annet foretak i samme konsern

12.	Inntekt på investering i tilknyttet selskap

13.	Renteinntekt fra foretak i samme konsern

14.	Annen renteinntekt

15.	Annen finansinntekt

16.	Verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler

17.	Nedskrivning av andre finansielle omløpsmidler

18.	Nedskrivning av finansielle anleggsmidler

19.	Rentekostnad til foretak i samme konsern

20.	Annen rentekostnad

21.	Annen finanskostnad

22.	Ordinært resultat før skattekostnad

23.	Skattekostnad på ordinært resultat

24.	Ordinært resultat

25.	Ekstraordinær inntekt

26.	Ekstraordinær kostnad

27.	Skattekostnad på ekstraordinært resultat

28.	Årsresultat

       I tilknytning til resultatregnskapet skal det opplyses om avsetning til fond for vurderingsforskjeller, foreslått utbytte og avgitt konsernbidrag.

       Salgsinntekt etter første ledd nr. 1 skal ikke omfatte skatter og avgifter direkte knyttet til salget.

§ 6-2. Balanse

       Balansen skal ha følgende oppstillingsplan:

EIENDELER

A.	Anleggsmidler

I.	Immaterielle eiendeler

1.	Forskning og utvikling

2.	Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende rettigheter

3.	Utsatt skattefordel

4.

Goodwill

II.	Varige driftsmidler

1.	Tomter, bygninger og annen fast eiendom

2.	Maskiner og anlegg

3.	Skip, rigger, fly og lignende

4.	Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende

III.	Finansielle anleggsmidler

1.	Investeringer i datterselskap

2.	Investeringer i annet foretak i samme konsern

3.	Lån til foretak i samme konsern

4.	Investeringer i tilknyttet selskap

5.	Lån til tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet

6.	Investeringer i aksjer og andeler

7.	Obligasjoner og andre fordringer

B.	Omløpsmidler

I.

Varer

II.	Fordringer

1.	Kundefordringer

2.	Andre fordringer

3.	Krav på innbetaling av selskapskapital

III.	Investeringer

1.	Aksjer og andeler i foretak i samme konsern

2.	Markedsbaserte aksjer

3.	Markedsbaserte obligasjoner

4.	Andre markedsbaserte finansielle instrumenter

5.	Andre finansielle instrumenter

IV.	Bankinnskudd, kontanter og lignende

EGENKAPITAL OG GJELD

C.	Egenkapital

I.	Innskutt egenkapital

1.	Selskapskapital

2.	Overkursfond

II.	Opptjent egenkapital

1.	Fond for vurderingsforskjeller

2.	Annen egenkapital

D.

Gjeld

I.	Avsetning for forpliktelser

1.	Pensjonsforpliktelser

2.	Utsatt skatt

3.	Andre avsetninger for forpliktelser

II.	Annen langsiktig gjeld

1.	Konvertible lån

2.	Obligasjonslån

3.	Gjeld til kredittinstitusjoner

4.	Øvrig langsiktig gjeld

III.	Kortsiktig gjeld

1.	Konvertible lån

2.	Sertifikatlån

3.	Gjeld til kredittinstitusjoner

4.	Leverandørgjeld

5.	Betalbar skatt

6.	Skyldige offentlige avgifter

7.

Utbytte

8.	Annen kortsiktig gjeld

       Beholdning av egne aksjer skal føres opp til pålydende på egen linje under posten selskapskapital.

       Som pensjonsforpliktelser etter første ledd D I nr. 1 regnes differansen mellom verdien av påløpte pensjonsforpliktelser og verdien av midler avsatt til dekning av forpliktelsene.

§ 6-3. Oppdeling eller sammenslåing av poster

       Når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, skal det i resultatregnskap og balanse foretas en ytterligere oppdeling av poster innledet med arabertall og tilføyelser av poster som ikke inngår i oppstillingsplanene.

       Poster innledet med arabertall, unntatt poster under egenkapital, skal slås sammen hvis sammenslåingen fører til et mer oversiktlig årsregnskap.

§ 6-4. Kontantstrømoppstilling

       Kontantstrømoppstillingen skal gi en oversikt over innbetalinger og utbetalinger og forklare likviditetsendringer.

§ 6-5. Konsernregnskapets oppstillingsplan

       Dersom aksjer eller andeler i et datterselskap eies av andre enn de konsoliderte selskapene, skal deres andel av egenkapitalen og årets resultat oppføres som minoritetsinteresser. Minoritetsinteresser oppføres under egenkapital i balansen og som fradrag i årsresultatet i resultatregnskapet. For øvrig gjelder § 6-1 og § 6-2 så langt de passer.

§ 6-6. Sammenligning med foregående årsregnskap

       For hver post i resultatregnskapet, balansen og kontantstrømoppstillingen skal det vises tilsvarende tall fra foregående årsregnskap. Tallene skal om nødvendig omarbeides for å bli sammenlignbare, med mindre annet følger av god regnskapsskikk.

       Små foretak kan unnlate å omarbeide sammenligningstallene.

Kapittel 7. Noteopplysninger

§ 7-1. Opplysningsplikt

       I noter til årsregnskapet skal det gis opplysninger som nevnt i §§ 7-2 til 7-34. Små foretak kan i stedet gi opplysninger som nevnt i §§ 7-35 til 7-45.

       I tillegg til opplysninger som nevnt i første ledd skal det gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig. Små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap kan unnlate å gi slike tilleggsopplysninger om forhold knyttet til konsernets stilling og resultat.

       Opplysninger kan utelates når de ikke er av betydning for å bedømme den regnskapspliktiges eller i tilfelle, konsernets stilling og resultat. Det skal likevel alltid gis opplysninger som nevnt i § 7-26, § 7-27 og §§ 7-30 til 7-32. Små foretak skal alltid gi opplysninger som nevnt i §§ 7-42 til 7-45.

I. Noteopplysninger som ikke er obligatoriske for små foretak

§ 7-2. Regnskapsprinsipper

       Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder omregning av utenlandsk valuta. Endringer i hvilke prinsipper som anvendes skal begrunnes. Det skal opplyses om datterselskap anvender andre regnskapsprinsipper enn de som anvendes i konsernregnskapet. Det skal gis opplysninger om og begrunnelse for sikringsvurdering, jf. § 4-1 nr. 5. Tilsvarende gjelder eventuell porteføljevurdering. Kontinuitet ved regnskapsføring av konserndannelse eller fusjon skal opplyses og begrunnes.

§ 7-3. Virkning av endring av regnskapsprinsipp m.v.

       Det skal opplyses om virkningen av endring av regnskapsprinsipp. Det samme gjelder feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer. Sammenligningstall og omarbeiding av disse skal forklares.

§ 7-4. Virkning av endring i konsernsammensetningen

       Ved endring i konsernsammensetningen skal det gis opplysninger som muliggjør sammenligning med tidligere årsregnskap.

§ 7-5. Finansiell markedsrisiko

       Store foretak skal opplyse om finansiell markedsrisiko.

§ 7-6. Enkelttransaksjoner

       Det skal gis opplysninger om store enkelttransaksjoner.

§ 7-7. Sammenslåing av poster i oppstillingsplanen

       Poster i oppstillingsplanen som er slått sammen etter § 6-3 annet ledd, skal spesifiseres.

       § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 7-8. Salgsinntekter

       Salgsinntekter skal spesifiseres på virksomhetsområde og geografisk marked.

§ 7-9. Langsiktige tilvirkningskontrakter

       Det skal opplyses om igangværende langsiktige tilvirkningskontrakter.

§ 7-10. Varer

       Varer skal spesifiseres på råvarer, varer under tilvirkning og ferdigvarer. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 7-11. Lønnskostnader

       Lønnskostnader skal spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende. Det skal opplyses om beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser.

§ 7-12. Anleggsmidler

       For hver post innledet med arabertall under varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

1.	anskaffelseskost med spesifikasjon av balanseførte lånekostnader knyttet til egentilvirkede anleggsmidler,

2.	tilgang og avgang i løpet av regnskapsåret,

3.	samlede avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger, og

4.	avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger i regnskapsåret.

       Det skal opplyses om endring i avskrivningsplan.

§ 7-13. Varige driftsmidler

       For hver post innledet med arabertall under varige driftsmidler skal det opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan. For hver post skal det opplyses om balanseførte leieavtaler. Det skal opplyses om årets tilgang av egentilvirkede varige driftsmidler.

       Det skal opplyses om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for nedskrivning og reversering av nedskrivning.

       Dersom virkelig verdi av varig driftsmiddel er lavere enn 90 prosent av balanseført verdi, skal det begrunnes hvorfor nedskrivning ikke er foretatt.

       Ved leie av varig driftsmiddel som ikke er balanseført skal det opplyses om årlig leie med tilsvarende spesifikasjon som i oppstillingsplanen for balansen.

§ 7-14. Immaterielle eiendeler

       For hver post innledet med arabertall under immaterielle eiendeler skal økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan opplyses.

       Det skal opplyses om utgifter som har gått med til forskning og utvikling i regnskapsåret. Det skal videre opplyses om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgåtte samlede utgifter. Arten av forskning og utvikling som drives skal angis.

       Goodwill skal spesifiseres for hvert enkelt virksomhetskjøp. Avskrivningsplan for goodwill som er lenger enn fem år, skal begrunnes.

§ 7-15. Datterselskap, tilknyttet selskap m.v.

       Det skal opplyses om firma, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet.

       For datterselskap og tilknyttet selskap skal det gis opplysninger om egenkapitalen og resultatet ifølge siste årsregnskap. Dette gjelder likevel ikke datterselskap som er konsolidert eller er regnskapsført etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet, eller tilknyttet selskap som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

       Regnskapspliktig som med hjemmel i § 3-7 ikke har utarbeidet konsernregnskap, skal opplyse om firma og forretningskontor for morselskapet.

       Dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen etter § 3-8, skal dette opplyses og begrunnes.

§ 7-16. Investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden

       For investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal det opplyses om anskaffelseskost og balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet. For hver investering skal det opplyses om inngående balanse, inntektsført resultat, andre endringer i løpet av året og utgående balanse. Det skal opplyses om merverdier og goodwill samt avskrivning av merverdier og goodwill.

§ 7-17. Virkning av bruk av markedsverdiprinsippet

       For finansielle omløpsmidler som er vurdert etter § 5-8 første ledd, skal det opplyses om anskaffelseskost.

§ 7-18. Aksjer og andeler i andre selskaper

       Aksjer og andeler i selskaper hvor den regnskapspliktiges eierandel er over 10  prosent eller investeringen utgjør mer enn 50 prosent av den regnskapspliktiges egenkapital, skal spesifiseres etter selskap dersom investeringen ikke omfattes av § 7-15 og § 7-16. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap.

§ 7-19. Fordringer

       For hver post innledet med arabertall under eiendeler, skal det opplyses om fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 7-20. Obligasjoner

       Obligasjoner skal spesifiseres etter debitorkategori og pålydende valuta. Det skal opplyses om balanseført verdi og markedsverdi.

       Store foretak skal gi en oversikt over rentereguleringstidspunkter og gjennomsnittlig rente.

§ 7-21. Gjeld

       For hver post innledet med arabertall under gjeld, skal den del av gjelden som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt, spesifiseres. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

       Er den regnskapspliktiges gjeld sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, skal det gis opplysninger om den gjeld sikkerheten gjelder og om balanseført verdi av de pantsatte eiendeler. Utlegg skal angis særskilt.

       Det skal opplyses hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger som nevnt i § 6-2 D I nr. 3.

       Store foretak skal for obligasjonslån, konvertible lån og langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner opplyse om avdragsstruktur, gjennomsnittlig rente og særlige vilkår.

§ 7-22. Mellomværende med foretak i samme konsern m.v.

       For hver post under fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal det angis det samlede beløp som gjelder foretak i samme konsern, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

       Det skal opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern.

§ 7-23. Skattekostnad

       Det skal opplyses om beregning av skattekostnad og utsatt skatt eller utsatt skattefordel.

§ 7-24. Ekstraordinære inntekter og kostnader

       Det skal opplyses om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader.

§ 7-25. Egenkapital

       Det skal opplyses om endringer i egenkapitalen i løpet av regnskapsåret. Det skal gis opplysning om innholdet i hver enkelt egenkapitaltransaksjon.

§ 7-26. Antall aksjer, aksjeeiere m.v.

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om aksjekapitalen og aksjenes pålydende fordelt på hver aksjeklasse. Det skal opplyses om vedtektsbestemmelser om stemmerett. Det skal opplyses om alle rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer med angivelse av hovedtrekkene i de vilkår som gjelder for retten.

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under 1 prosent av aksjene kan utelates.

       Det skal opplyses om aksjer eller andeler i selskapet samt rettigheter til slike, som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.

       Store foretak skal gi opplysninger som nevnt i tredje ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og deres personlig nærstående samt de enkelte ledende ansatte og deres personlig nærstående. Som personlig nærstående regnes:

1.	ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

2.	mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med, og

3.	foretak der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 og 2 har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3 annet ledd.

§ 7-27. Egne aksjer

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om endringer i egen beholdning og datterselskapenes beholdning av aksjer som er utstedt av selskapet. Det skal minst opplyses om:

1.	bakgrunnen for erverv som har funnet sted,

2.	antall aksjer som er ervervet og vederlag for aksjene,

3.	antall aksjer som er avhendet og vederlag for aksjene.

§ 7-28. Garantiforpliktelser

       Det skal opplyses om summen av garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike garantiforpliktelser er sikret ved pant.

§ 7-29. Andre forpliktelser

       Det skal opplyses om andre forpliktelser enn nevnt i § 7-28 som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike forpliktelser er sikret ved pant.

§ 7-30. Antall ansatte

       Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret.

§ 7-31. Ytelser til ledende personer m.v.

       Det skal opplyses om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på revisjon og andre tjenester.

       Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret.

       Det skal gis opplysninger om den regnskapspliktiges forpliktelser knyttet til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer eller grunnfondsbevis.

       Store foretak skal gi opplysninger som nevnt i annet ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og de enkelte ledende ansatte.

§ 7-32. Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v.

       Lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret skal spesifiseres. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen. Store foretak skal gi slike opplysninger spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og de enkelte ledende ansatte.

       Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. I aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplysningene også omfatte lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for nærstående til aksjeeiere, og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om hvilke vilkår som gjelder for slike lån eller sikkerhetsstillelser. Lån eller sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 prosent av egenkapitalen etter balansen, skal spesifiseres. Som nærstående etter denne paragraf regnes:

1.	ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

2.	slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken,

3.	slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr. 1,

4.	ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapslignende forhold med, noen som er nevnt i nr. 2,

5.	foretak der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3 annet ledd.

§ 7-33. Betingede utfall

       Det skal opplyses om forhold ved regnskapsårets slutt med betinget utfall.

§ 7-34. Utvinning av petroleum, kraftproduksjon m.v.

       Regnskapspliktig som har betydelig virksomhet innen utvinning av petroleum, kraftproduksjon eller gruvedrift, skal gi opplysning om antatte reserver og gjenværende utvinnings- eller utnyttelsesperiode, konsesjonsperiode og andre økonomiske betingelser. Det skal opplyses særskilt om framtidige utgifter til disponering og opprydding.

II. Noteopplysninger for små foretak

§ 7-35. Regnskapsprinsipper m.v

       Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder omregning av utenlandsk valuta. Endringer i hvilke prinsipper som anvendes skal begrunnes. Det skal opplyses om datterselskap anvender andre regnskapsprinsipper enn de som anvendes i konsernregnskapet. Det skal gis opplysninger om og begrunnelse for sikringsvurdering, jf. § 4-1 nr. 5. Tilsvarende gjelder eventuell porteføljevurdering.

       Det skal opplyses om virkningen av endring av regnskapsprinsipp. Det samme gjelder feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer.

       Det skal opplyses om sammenligningstallene er omarbeidet. Dersom de omarbeides skal omarbeidingen forklares, jf. § 6-6.

§ 7-36. Konsern, tilknyttet selskap m.v

       Det skal opplyses om firma, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet.

       For datterselskap og tilknyttet selskap skal det gis opplysninger om egenkapitalen og resultatet ifølge siste årsregnskap. Dette gjelder likevel ikke datterselskap som er konsolidert eller er regnskapsført etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet, eller tilknyttet selskap som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

       Dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen etter § 3-8, skal dette opplyses og begrunnes.

       For investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal det opplyses om anskaffelseskost og balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet. For hver investering skal det opplyses om inngående balanse, inntektsført resultat, andre endringer i løpet av året og utgående balanse. Det skal opplyses om merverdier og goodwill samt avskrivning av merverdier og goodwill.

       Morselskap som ikke utarbeider konsernregnskap, skal opplyse om transaksjoner med og mellom datterselskaper og interngevinst på disse.

       For fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal det angis det samlede beløp som gjelder foretak i samme konsern, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. § 6-6 annet ledd om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

       Det skal opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern.

§ 7-37. Virkning av bruk av markedsverdiprinsippet

       For finansielle omløpsmidler som er vurdert etter § 5-8 første ledd, skal det opplyses om anskaffelseskost.

§ 7-38. Spesifisering av poster i resultatregnskapet

       Poster i oppstillingsplanen for resultatregnskapet som er slått sammen etter § 6-3 annet ledd, skal spesifiseres. Lønnskostnader skal spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. § 6-6 annet ledd om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 7-39. Anleggsmidler

       For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

1.	anskaffelseskost med spesifikasjon av balanseførte lånekostnader knyttet til egentilvirkede anleggsmidler,

2.	tilgang og avgang i løpet av regnskapsåret,

3.	samlede avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger, og

4.	avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger i regnskapsåret.

       Det skal opplyses om endring i avskrivningsplan.

       Det skal opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan for immaterielle eiendeler.

       Det skal opplyses om utgifter som har gått med til forskning og utvikling i regnskapsåret. Det skal videre opplyses om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgåtte samlede utgifter. Arten av forskning og utvikling som drives skal angis.

       Goodwill skal spesifiseres for hvert enkelt virksomhetskjøp. Avskrivningsplan for goodwill som er lenger enn fem år, skal begrunnes.

§ 7-40. Fordringer, gjeld, garantiforpliktelser

       Det skal opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt.

       Det skal opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt, hvor stor del av den regnskapspliktiges gjeld som er sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, og balanseført verdi av de pantsatte eiendeler.

       Det skal opplyses om summen av garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike garantiforpliktelser er sikret ved pant.

       Det skal opplyses hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger som nevnt i § 6-2 D I nr. 3.

§ 7-41. Ekstraordinære inntekter og kostnader

       Det skal opplyses om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader.

§ 7-42. Antall aksjer, aksjeeiere m.v.

       Aksjeselskap skal opplyse om aksjekapitalen og aksjenes pålydende fordelt på hver aksjeklasse. Det skal opplyses om vedtektsbestemmelser om stemmerett. Det skal opplyses om alle rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer med angivelse av hovedtrekkene i de vilkår som gjelder for retten.

       Aksjeselskap skal opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under 1 prosent av aksjene kan utelates.

       Det skal opplyses om aksjer eller andeler i selskapet samt rettigheter til slike, som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.

       Aksjeselskap som eier eller har omsatt egne aksjer i løpet av regnskapsåret, skal opplyse om endringer i egen beholdning og datterselskapenes beholdning av aksjer som er utstedt av selskapet.

       Det skal minst opplyses om:

1.	bakgrunnen for erverv som har funnet sted,

2.	antall aksjer som er ervervet og vederlag for aksjene, og

3.	antall aksjer som er avhendet og vederlag for aksjene.

§ 7-43. Antall ansatte

       Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret.

§ 7-44. Ytelser til ledende personer m.v.

       Det skal opplyses om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på revisjon og andre tjenester.

       Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret.

       Det skal gis opplysninger om den regnskapspliktiges forpliktelser knyttet til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer eller grunnfondsbevis.

§ 7-45. Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v.

       Lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret skal spesifiseres. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen.

       Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. I aksjeselskap skal opplysningene også omfatte lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for nærstående til aksjeeiere, og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om hvilke vilkår som gjelder for slike lån eller sikkerhetsstillelser. Lån eller sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn fem prosent av egenkapitalen etter balansen skal spesifiseres. Som nærstående etter denne paragraf regnes:

1.	ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

2.	slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken,

3.	slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr. 1,

4.	ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapslignende forhold med, noen som er nevnt i nr. 2,

5.	foretak der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3 annet ledd.

Kapittel 8. Offentlighet, innsendelse av regnskap, straff

§ 8-1. Offentlighet

       Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret.

       Departementet kan gi nærmere regler om hvordan innholdet av dokumentene skal gjøres tilgjengelige, og kan fastsette bestemmelser om betaling av gebyr. Dersom det begjæres innsyn hos den regnskapspliktige selv, skal gebyret ikke overstige den regnskapspliktiges kostnader ved innsynet.

§ 8-2. Innsending til Regnskapsregisteret

       Senest én måned etter fastsetting av årsregnskapet skal regnskapspliktige sende et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen til Regnskapsregisteret. Det skal opplyses når årsregnskapet er fastsatt.

       Regnskapsregisteret føres av den Kongen bestemmer. Innholdet av de innsendte dokumentene skal holdes tilgjengelig ved Regnskapsregisteret i 10 år.

       Departementet kan gi forskrifter om at visse regnskapspliktige skal være fritatt fra plikten etter første ledd. Departementet kan fastsette nærmere regler om innsending til Regnskapsregisteret.

§ 8-3. Forsinkelsesgebyr

       Dersom årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning som skal sendes til Regnskapsregisteret ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskapsåret, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr etter regler fastsatt av departementet.

       Dersom påløpt forsinkelsesgebyr ikke betales innen tre uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt og framtidig gebyr. Har ikke den regnskapspliktige styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for gebyret.

       Regnskapsregisteret kan helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyret, dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den regnskapspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det.

       Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Ileggelse av forsinkelsesgebyr regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

§ 8-4. Innkreving av gebyr

       Når Statens Innkrevingssentral er pålagt å innkreve forsinkelsesgebyr som nevnt i § 8-3, kan den inndrive gebyrene ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingsentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

§ 8-5. Straff

       Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil seks år idømmes. Medvirkning straffes på samme måte.

       Den som for øvrig forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Medvirkning straffes på samme måte.

       Har den som dømmes etter første ledd tidligere vært straffet for tilsvarende forhold, kan straffen forhøyes med inntil det halve. Har den som dømmes etter annet ledd tidligere vært straffet for tilsvarende forhold, kan straffen forhøyes til fengsel inntil seks måneder.

       Fristen for foreldelse av straffbart forhold etter denne bestemmelse er fem år.

Kapittel 9. Sluttbestemmelser

§ 9-1. Regler som utfyller eller fraviker loven

       Departementet kan gi forskrifter som utfyller reglene i kapittel 2. For regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 annet ledd kan departementet i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i kapittel 2.

       Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra plikten til å oppbevare regnskapsmateriale i Norge, jf. § 2-7 annet ledd.

       For regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 5, 6, 7, 8, 10, 11 eller 12 kan departementet gi forskrift som utfyller eller fraviker kapittel 3 til 7, og som unntar regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 12 fra regnskapsplikt.

§ 9-2. Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft 1. januar 1999. Frem til 1. januar 2001 kan regnskapspliktige velge å benytte reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (bokføring) i lov 13. mai 1977 nr. 35 med forskrifter i stedet for reglene i lovens kapittel 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om anvendelsen av lov 13. mai 1977 nr. 35.

§ 9-3. Overgangsbestemmelser

       For selskaper som har reservefond ved lovens ikrafttredelse, skal det overføres til overkursfondet et beløp lik summen av overkursavsetninger de siste ti år, jf. aksjeloven § 12-1 annet ledd nr. 3. Gjenværende reservefond anses som annen egenkapital.

       For regnskapspliktige som har oppskrivningsfond ved lovens ikrafttredelse, anses oppskrivningsfondet som overkursfond.

       For regnskapspliktige som har tilbakeføringsfond ved lovens ikrafttredelse, anses tilbakeføringsfondet som annen egenkapital.

       For selskaper som har innløsningsfond ved lovens ikrafttredelse, anses innløsningsfondet som overkursfond.

       Regnskapspliktige som følger et annet regnskapsår enn kalenderåret, skal legge om regnskapsåret i samsvar med § 1-7 senest to år etter lovens ikrafttredelse.

       Forskrifter gitt i medhold av lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.

       Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

§ 9-4. Endringer i andre lover

       Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 22. mai 1902 nr. 10 om Almindelig borgerlig Straffelov gjøres følgende endringer:

§ 256 annet ledd skal lyde:

       Ved avgjørelsen av om underslaget er grovt skal det særlig legges vekt på om verdien av det underslåtte er betydelig, om underslaget er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, om det er registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, eller om den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

§ 271 annet ledd skal lyde:

       Ved avgjørelsen av om bedrageriet er grovt skal det særlig legges vekt på om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den skyldige har foregitt eller misbrukt stilling eller oppdrag, om han har forledet almenheten eller en større krets av personer, om han har registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

§ 276 annet ledd skal lyde:

       Ved avgjørelsen av om utroskap er grov skal det legges særlig vekt på om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, om den skyldige har registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, om han har tilintetgjort, ubrukbargjort eller skjult registrerte regnskapsopplysninger eller regnskapsmateriale, bøker eller andre dokumenter, eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

§ 286 første punktum skal lyde:

       Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig tilsidesetter bestemmelser om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, årsregnskap, årsberetning eller regnskapsoppbevaring som er fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler.

2. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:

§ 207 skal lyde:

       Unnlater eller nekter et vitne å etterkomme et pålegg fra retten om å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, brev eller andre ting eller å gjøre og ta med seg opptegnelser, regnes det likt med uteblivelse.

§ 225 sjette ledd tredje punktum skal lyde:

       Kongen kan også gi forskrift om plikt for advokater til å gi Tilsynsrådet innsyn i registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale, bøker og forretningspapirer og til å gi opplysninger til Tilsynsrådet. Slike forskrifter kan gis også direkte for selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a.

3. Lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål § 202 annet ledd skal lyde:

       Retten kan pålegge et vitne å friske opp sitt kjennskap til saken, f.eks. ved å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, brev, dokumenter og gjenstander som det uten særlig besvær har adgang til, og å gjøre opptegnelser og ta disse med i retten.

4. I lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige gjøres følgende endringer:

§ 24 første ledd første punktum skal lyde:

       Kommunen avgjør hvem av overformynderne som skal føre overformynderiets bøker, foreta registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, forvare dokumentene og sørge for at de umyndiges verdipapirer og bankbøker blir anbrakt i bank.

§ 24 fjerde ledd skal lyde:

       Nærmere regler om forretningsførselen, herunder om regnskapsførselen, de bøker og lister som skal føres, og om hvilke arbeidsoppgaver som kan overlates til kontorhjelpen, gis av departementet.

§ 27 tredje ledd skal lyde:

       Kommunen kan ved et opnevnt medlem når som helst holde eftersyn av overformyndernes registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale, bøker, verdipapirer og dokumenter.

§ 29 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Han fører overformynderiets bøker, foretar registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og forvarer dokumenter, verdipapirer og bankbøker i de tilfelle hvor fritak for plikt til oppbevaring i bank er gitt, jf § 65 første ledd.

5. I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister gjøres følgende endringer:

§ 19 nr. 5 annet punktum skal lyde:

       Den kan pålegge en part eller et vidne å undersøke registrerte regnskapsoplysninger, regnskapsmateriale eller andre bevisligheter og å gjøre optegnelse derom og ta dem med sig.

§ 23 annet ledd skal lyde:

       De deler av fremlagte regnskapsoplysninger, regnskapsmateriale og bøker, som ikke vedkommer saken, kan retten forsegle.

6. I lov 24. juni 1931 nr. 22 om avgift av skjenkning på bevertningssteder av alkoholholdige drikkevarer gjøres følgende endringer:

§ 7 første og annet ledd skal lyde:

       De pågjeldende virksomheter er forpliktet til å innrette registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger slik at omsetningen av de avgiftspliktige varer til enhver tid kan fastsettes.

       Forsåvidt avgiftens størrelse ikke med bestemthet kan fastsettes ut fra årsregnskap, registrerte regnskapsopplysninger eller det foreliggende materiale for øvrig, kan denne med endelig virkning fastsettes av vedkommende regjeringsdepartement.

§ 8 første og annet ledd skal lyde:

       De tjenestemenn, der av departementet er antatt til å føre kontroll med denne avgift, skal når som helst gis innsyn i vedkommende forretningers eller bedrifters registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og bøker.

       Regnskapsmaterialet og bøkene kan, i tilfelle hvor det anses fornødent, av departementet eller av vedkommende kontrollør kreves avlevert til eftersyn og gjennemgåelse.

7. I lov 13. desember 1946 nr. 23 om omsetning av pelsdyrskinn

skal § 3 annet ledd første punktum lyde:

       Den som departementet antar til å føre kontroll med skinnomsetningen, kan foreta ettersyn i alle lokaler og transportmidler som nyttes av oppdrettere, auksjonsfirmaer eller andre som omsetter pelsdyrskinn, gjennomgå deres registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker og forretningspapirer og foreta opptelling av skinn og pelsdyr.

8. I lov 14. juli 1950 nr. 10 om valutaregulering gjøres følgende endringer:

§ 7 annet ledd første punktum skal lyde:

       Til dette føremålet kan departementet og Noregs Bank krevja innsyn i registrerte rekneskapsopplysninger, rekneskapsmateriale, vedlegg, brevskifte, avtalar og andre dokument, som kan ha vekt, og kan granska dei sjølv eller lata oppnemnde sakkunnige gjera det.

§ 7a første ledd første og annet punktum skal lyde:

       Departementet eller Noregs Bank kan krevja beslag i rekneskapsmateriale og dokument som nokon plikter å gi innsyn i etter § 7 andre leden. Er det grunn til å tru at det finst registrerte rekneskapsopplysninger, rekneskapsmateriale eller dokument som nokon plikter å gi innsyn i etter § 7 andre leden, og gir forholda ellers grunn til det, kan departementet eller Noregs Bank krevja ransaking av kontorlokale og alle andre stader som ikkje er privat heim.

9. Lov 15. desember 1950 nr. 4 om fiendegods

§ 4 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Det kan og krevja å få granska registrerte rekneskapsopplysninger, rekneskapsmateriale, forretnings-, styre- og møtebøker og andre dokument og bøker.

10. Lov 9. november 1956 nr. 4 om avgift på skogvirke til fremme av fellestiltak for skogbruket

§ 3 skal lyde:

       Departementet fastsetter de nærmere bestemmelser til gjennomføring av avgiftsordningen og kan herunder gi regler om beregningsgrunnlaget, innbetaling av avgift, rente ved for sen betaling, opplysningsplikt, regnskapsplikt og om adgang til å foreta gransking av avgiftspliktiges registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, forretningsdokumenter, forretningspapirer, møteprotokoller og andre bøker og dokumenter.

11. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Institusjonen plikter når som helst å la tilsynet få gå gjennom institusjonens protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, dokumenter og beholdninger av enhver art og gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve.

§ 4 første ledd nr. 1 skal lyde:

1.	å innrette revisjon etter de regler som tilsynet fastsetter og å innrette årsregnskap og registrering av regnskapsopplysninger på bestemt måte.

§ 4 første ledd nr. 2 oppheves.

§ 4 første ledd nr. 3 til 10 blir nye nr. 2 til 9.

§ 4 annet ledd skal lyde:

       Ved regler som nevnt i første ledd nr. 1 kan aksjelovens og allmennaksjelovens regler om revisjon fravikes.

12. I lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak gjøres følgende endringer:

§ 12 annet ledd første punktum skal lyde:

       Etter nærmere bestemmelse av Kongen kan myndighet, som nevnt i første ledd, kreve å få granske registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, forretningsbøker, forretningspapirer, møteprotokoller og andre bøker og protokoller som vedkommer virksomheten.

§ 14 annet ledd skal lyde:

       Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter blir gransket etter § 12, annet ledd.

13. I lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag gjøres følgende endringer:

§ 30 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:

       Det har i dette øyemed til enhver tid samlet eller ved et utvalg rett til å gjennomgå lagets registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker og verdier. Minst hvert år og ellers så ofte vedtektene bestemmer eller representantskapet finner det nødvendig, skal styret forelegge det utdrag og balanser av registrerte regnskapsopplysninger og bøker så vel som forklaring om alt vesentlig som er foregått i den forløpne tid.

§ 33 første ledd nr. 2 skal lyde:

2.	behandle årsregnskapet og i denne sammenheng spørsmål om anvendelse av overskudd eller dekning av tap, og om å beslutte ekstraordinær gransking.

Overskriften i lovens 9. kapitel skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning

§ 40 skal lyde:

       Styret skal sørge for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning i samsvar med regler gitt i eller i medhold av regnskapsloven.

§ 41 første ledd oppheves.

§ 41 annet ledd blir nytt første ledd, der første punktum skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av styret og forretningsføreren.

§ 42 oppheves.

§ 43 første og annet ledd skal lyde:

       Styret skal snarest mulig og senest åtte dager før saken skal behandles i representantskapet, tilstille dettes medlemmer årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning.

       Representantskapet skal avgi uttalelse til generalforsamlingen om hvorvidt årsregnskapet og årsberetningen bør godkjennes, og om styrets forslag til anvendelse av overskuddet eller forslag til dekning av tap.

§ 44 første ledd første punktum skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning og representantskapets uttalelse etter § 43 annet ledd skal snarest mulig og senest innen åtte dager før den ordinære generalforsamling sendes til hver andelseier med kjent oppholdssted.

§ 45 første ledd første, annet og tredje punktum skal lyde:

       På den ordinære generalforsamling skal årsregnskapet og årsberetningen behandles og endelig fastsettes. Årsregnskapet og årsberetningen skal has tilstede i avskrifter som skal utleveres til enhver tilstedeværende andelseier eller andelseiers fullmektig som ber om det. Årsregnskapet og årsberetningen skal leses opp i generalforsamlingen med mindre annet enstemmig blir besluttet.

§ 45 annet ledd skal lyde:

       Det kan ikke stemmes under ett om fastsettelsen av årsregnskapet og årsberetningen og om ansvarsfrihet. Beslutningen anses i tilfelle bare å gjelde fastsettelsen av årsregnskapet og årsberetningen og medfører ikke frafallelse av ansvar.

§ 57 fjerde ledd skal lyde:

       Reservefondet må bare nyttes til å dekke underskudd som årsregnskapet viser, og som ikke kan dekkes på annen måte.

§ 61 fjerde ledd skal lyde:

       Under avviklingen skal årsregnskap og årsberetning fremlegges, revideres og prøves etter samme regler som ellers.

§ 63 fjerde ledd skal lyde:

       Avviklingsstyret skal sørge for at lagets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale som angitt i regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst 10 år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i 10 år etter den endelige oppløsningen.

§ 64 femte ledd skal lyde:

       Dersom ikke generalforsamlingen skal behandle årsregnskapet og årsberetningen, skal avskrift av seneste årsregnskap og årsberetning, påført merknad om generalforsamlingens beslutning med hensyn til lagets overskudd eller tap, samt avskrift av revisjonsberetningen, utlegges på lagets kontor samtidig med innkallingen.

§ 64a sjette ledd skal lyde:

       Det overtakende lag skal sørge for at det overdragende lags oppbevaringspliktige regnskapsmateriale som angitt i regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst 10 år etter oppløsningen av det overdragende laget. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i 10 år etter den endelige oppløsningen av det overdragende laget.

14. I lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag gjøres følgende endringer:

§ 56 første ledd nr. 2 skal lyde:

2.	behandle årsregnskapet og i denne sammenheng spørsmål om anvendelse av overskudd eller dekning av tap, og om å beslutte ekstraordinær gransking,

Overskriften i lovens 11. kapittel skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning

§ 62 første ledd første og annet punktum skal lyde:

       Styret skal sørge for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning i samsvar med regler gitt i eller i medhold av regnskapsloven. Årsregnskap og årsberetning skal være utarbeidet innen fire måneder etter regnskapsårets avslutning.

§ 62 annet ledd skal lyde:

       Første regnskapsår etter lagets stiftelse kan ikke være lengre enn kalenderåret.

§ 63 første ledd oppheves.

§ 63 annet ledd blir nytt første ledd, der første punktum skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av styret og forretningsføreren.

§ 64 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.

§ 65 første og annet ledd skal lyde:

       I borettslag stiftet i samsvar med § 5 skal styret, inntil andelen er overtatt eller tegnet som nevnt i § 8 første ledd, og snarest mulig sende årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning til medlemmene av boligbyggelagets representantskap, eller hvis representantskapet bestemmer det, til et kontrollutvalg oppnevnt av representantskapet.

       Representantskapet skal avgi uttalelse til generalforsamlingen om hvorvidt årsregnskapet og årsberetningen bør godkjennes og om styrets forslag til anvendelse av de disponible midler.

§ 66 første og annet ledd skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning skal snarest mulig og senest innen åtte dager før den ordinære generalforsamling sendes til enhver andelseier med kjent oppholdssted.

       Er borettslaget stiftet i samsvar med § 5 og boligene er fordelt, jf. lov om boligbyggelag § 15 tredje ledd, skal årsregnskap, årsberetning og i tilfelle representantskapets uttalelse etter § 65 annet ledd samtidig sendes hver av de fremtidige andelseiere med kjent adresse.

§ 67 første ledd første og annet punktum skal lyde:

       På den ordinære generalforsamling skal årsregnskapet og årsberetningen behandles og endelig fastsettes. Årsregnskapet og årsberetningen skal leses opp i generalforsamlingen med mindre annet enstemmig blir besluttet.

§ 67 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

       Det kan ikke stemmes under ett om fastsettelse av årsregnskapet og årsberetningen og om ansvarsfrihet. Beslutningen anses i tilfelle bare å gjelde fastsettelsen av årsregnskapet og årsberetningen og medfører ikke frafallelse av ansvar.

§ 81 fjerde ledd skal lyde:

       Under avviklingen skal årsregnskap og årsberetning fremlegges, revideres og prøves etter samme regler som ellers.

§ 83 fjerde ledd skal lyde:

       Avviklingsstyret skal sørge for at lagets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale som angitt i regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst 10 år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i 10 år etter den endelige oppløsningen.

§ 84 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Som vedlegg skal følge avskrift av seneste årsregnskap og årsberetning i det/de andre lag, påført merknad om generalforsamlingens beslutning med hensyn til lagets overskudd eller tap, samt avskrift av revisjonsberetningen.

§ 84 femte ledd skal lyde:

       Dersom ikke generalforsamlingen skal behandle årsregnskapet og årsberetningen, skal avskrift av seneste årsregnskap og årsberetning, påført merknad om generalforsamlingens beslutning med hensyn til overskudd eller tap, samt avskrift av revisjonsberetningen, utlegges til ettersyn samtidig med innkallingen.

§ 84 a sjette ledd skal lyde:

       Det overtakende lag skal sørge for at det overdragende lags oppbevaringspliktige regnskapsmateriale som angitt i regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst 10 år etter den endelige oppløsningen av det overdragende laget. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i 10 år etter den endelige oppløsningen av det overdragende laget.

15. I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endringer:

§ 4 nr. 9 skal lyde:

9.	regnskapsføring, revisjon, årsregnskap og årsberetning,

§ 8 femte ledd femte punktum skal lyde:

       Funksjonstiden for medlemmene av forstanderskapet løper ut når årsregnskapet for foregående kalenderår er fastsatt og nye medlemmer er valgt.

§ 13 syvende ledd første punktum skal lyde:

       Kontrollkomiteen skal gi uttalelse til forstanderskapet om årsregnskapet og årsberetningen og om det utarbeidede årsregnskapet bør fastsettes, og hvert år gi melding om sitt arbeid til forstanderskapet og Kredittilsynet.

§ 22 femte ledd skal lyde:

       En innskyter kan kreve at banken legger fram til gjennomsyn denne lov, bankens vedtekter og siste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning.

Femte kapittel oppheves med unntak av § 32.

§ 32 blir ny § 28 i fjerde kapittel.

§ 36 første ledd skal lyde:

       I den utstrekning det følger av god revisjonsskikk, skal revisor granske sparebankenes årsregnskap, årsberetning og registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og behandlingen av dens anliggender for øvrig.

§ 38 første ledd skal lyde:

       Revisor skal hvert år uten unødig opphold etter at årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet, legge fram revisjonsberetning.

§ 38 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Revisjonsberetningen skal dessuten inneholde uttalelser om årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet i samsvar med loven samt slik redegjørelse for resultatet av revisjonen for øvrig som det etter forholdene er grunn til.

§ 38 tredje ledd første punktum skal lyde:

       For så vidt årsregnskapet og årsberetningen ikke gir slike opplysninger om sparebankens årsresultat og stilling som burde ha vært gitt, skal revisor gjøre merknad om dette og, om det kan skje, gi nødvendige tilleggsopplysninger i sin beretning.

16. I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endringer:

§ 13 annet ledd annet punktum skal lyde:

       I den utstrekning den finner det påkrevet, skal komiteen undersøke bankens protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, korrespondanse og beholdninger, så vel bankens egne som deponerte.

§ 20 femte ledd skal lyde:

       En innskyter kan kreve at banken legger fram til gjennomsyn denne lov, bankens vedtekter og siste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning.

17. I lov 21. juni 1963 nr. 17 om drift av apotek m.v. gjøres følgende endringer:

§ 36 tredje ledd skal lyde:

       Regnskaper og bøker kan kreves innsendt til departementet til gjennomsyn og revisjon. Apotekinspektør eller andre som har fullmakt til det skal på forlangende gis innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og bøker.

§ 37 skal lyde:

       Apotekene skal innen de frister som fastsettes, sende inn utdrag av regnskap og bøker og de oppgaver, innberetninger, meldinger og opplysninger som kreves av departementet.

18. I lov 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Regnskapspliktige etter regnskapsloven har revisjonsplikt etter denne lov.

§ 1 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

       Revisjonsplikt etter første ledd gjelder likevel ikke dersom salgsinntekter av den samlede virksomhet er mindre enn 5 millioner kroner. Viser årsregnskapet salgsinntekter som overstiger beløpsgrensen, inntrer revisjonsplikten for det etterfølgende regnskapsår.

§ 5 første ledd nr. 3 skal lyde:

3.

den som er medlem av bedriftens styre, er daglig leder eller har ansvar for eller deltar i utførelsen av bedriftens registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger eller formuesforvaltning, utarbeiding av årsberetning, verdivurdering, eller som gir konkrete anbefalinger om vurdering av poster i et årsregnskap, eller har tilsvarende verv eller stilling, samt den som er varamann for noen som har slikt verv eller stilling,

§ 5 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Bestemmelsene i denne paragraf skal ikke være til hinder for at revisor kan foreta teknisk utarbeiding av årsregnskap og årsberetning, gi råd om de alminnelige kravene til innholdet i et årsregnskap eller årsberetning eller om innholdet i regnskapslovgivningens vurderingsregler.

§ 6 første ledd første punktum skal lyde:

       I den utstrekning det følger av god revisjonsskikk, skal revisor granske bedriftens årsregnskap, årsberetning og registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og behandlingen av dens anliggender for øvrig.

§ 8 første ledd skal lyde:

       Revisor skal hvert år uten unødig opphold etter at årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet, legge fram revisjonsberetning.

§ 8 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Revisjonsberetningen skal dessuten inneholde uttalelse om hvorvidt årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet i samsvar med loven samt slik redegjørelse for resultatet av revisjonen for øvrig som det etter forholdene er grunn til.

§ 8 tredje ledd skal lyde:

       For så vidt årsregnskapet og årsberetningen ikke gir slike opplysninger om bedriftens årsresultat og stilling som burde ha vært gitt, skal revisor gjøre merknad om dette og om det kan skje, gi nødvendige tilleggsopplysninger i sin beretning.

19. Lov 19. juni 1964 nr. 1 om tilvirkning og omdestillasjon av sprit, brennevin og isopropanol og om beskatning av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og isopropanol

§ 2 tredje ledd skal lyde:

       Innehaver av bevilling som nevnt i første ledd har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

20. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver

skal § 29 lyde:

§ 29. Adgang til gransking m.v.

       Plikten til å gi opplysninger etter bestemmelsene i dette kapitel omfatter også plikt til på forlangende å forevise fast eiendom, løsøre, dokumenter, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og andre bevisligheter for avgiftsmyndigheten eller for sakkyndige som avgiftsmyndigheten måtte ha anmodet om å foreta gransking eller verdsettelse.

21. I lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll gjøres følgende endringer:

§ 16 tredje ledd skal lyde:

       Disse myndigheter kan meddele opplysninger uten hinder av den taushetsplikt som ellers påhviler dem, og taushetsplikten er heller ikke til hinder for at regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter blir gransket etter § 17.

§ 17 første ledd annet punktum skal lyde:

       På forlangende skal den opplysningspliktige uten opphold gi innsyn i, legge frem, utlevere eller sende inn registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, kontrakter, korrespondanse, styre- og forhandlingsprotokoller, og andre dokumenter av betydning for kontrollen.

§ 17 annet ledd skal lyde:

       Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet til å få utlevert regnskapsmateriale, bøker, dokumenter, varer m.v.

22. I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

skal § 15 nr. 5 tredje ledd lyde:

       Retten kan pålegge en part eller et vitne å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale eller andre bevis og gjøre rede for dem.

23. I lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger gjøres følgende endringer:

§ 24 annet ledd skal lyde:

       Myndighetene som nevnt i første ledd kan også kreve enten selv eller gjennom oppnevnte tillitsmenn å få granske registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, forretningsdokumenter, forretningspapirer, møteprotokoller og andre bøker og dokumenter samt å få besiktige bedrifter og andre faste eiendommer og løsøregjenstander.

§ 24 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Myndighetene kan om nødvendig kreve hjelp fra politiet for å få utlevert regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som nevnt i annet ledd.

24. I lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna gjøres følgende endringer:

§ 28 annet punktum skal lyde:

       Han kan fastsetja førerit for meldingar og vitnemål, bøker for register og føresegner om rekneskap.

25. Lov 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring

§ 7 annet ledd bokstav c skal lyde:

c.	etterviser at han er så kunnig i rekneskapsførsle at han kan greia den rekneskapsførsla som er fastsett for handverksdrivande og at han kan gjera dei utrekningane (kalkulasjon) som trengst for faget. Godtakande prov på det er:

1.	anten: Vitnemål for at han har greidd eksamen frå ein skule som er godkjend av departementet og har rekneskapsførsle og kalkulasjon til fag,

2.	eller: Vitnemål om rekneskapsførsle og kalkulasjon etter føresegner som departementet har gjeve,

3.	eller for rekneskapsførsle: Handelsbrev eller vitnemål om at søkjaren så langt det gjeld rekneskapsførsle, fyller vilkåra for å få handelsbrev.

26. Lov 7. juni 1974 nr. 22 om prisregler for jern og stål

§ 2 første ledd første punktum skal lyde:

       Enhver plikter å gi forvaltningsorgan som Kongen utpeker de opplysninger og å gi innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og annet materiale som organet krever for å kontrollere at forskrifter som er gitt i medhold av § 1 følges.

27. I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endringer:

§ 3 bokstav h første ledd første punktum skal lyde:

       Selskap som nevnt i § 5 skal i forhold til inntektsansettelsen ha en egenkapitalandel som minst utgjør 20 % av summen av selskapets gjeld og egenkapital i henhold til balansen i årsregnskapet.

§ 3 bokstav h annet ledd siste punktum skal lyde:

       Skattepliktig som nevnt i § 5 skal sende melding til Oljeskattekontoret dersom det tas skritt til å ta egenkapital ut av særskattepliktig virksomhet utover det som følger av årsregnskapet eller årsberetningen.

§ 3 bokstav h tredje ledd skal lyde:

       Ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd skal balansen i årsregnskapet endres i samsvar med korreksjoner av regnskapsmessig gjeld og egenkapital som er lagt til grunn ved ligningen for skatteformål.

28. Lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v.

Loven oppheves.

29. I lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. gjøres følgende endringer:

§ 10 skal lyde:

       Enhver stiftelse har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

       Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning skal sendes fylkesmannen senest en måned etter fastsetting av årsregnskapet. Innsendingsplikten gjelder likevel ikke for stiftelser som etter § 18 ikke skal registerføres av fylkesmannen.

       Departementet kan i forskrift gi særlige regler om årsregnskapet, årsberetningen og innsendingsplikten i private, ikke næringsdrivende stiftelser der forvaltningskapitalen ikke overstiger kr 500.000.

§ 11 tredje ledd skal lyde:

       Revisor skal ved datert påskrift bekrefte at stiftelsens årsregnskap og årsberetning er i samsvar med lov, forskrifter og stiftelsens formål. Videre skal revisor bekrefte at det er samsvar mellom opplysningene i årsregnskapet og årsberetningen.

I § 17A skal innledningen til første ledd lyde:

       I noter til årsregnskapet skal det gis følgende opplysninger i tillegg til de noteopplysninger som skal gis etter regnskapsloven:

§ 17A annet ledd oppheves. Nåværende tredje til femte ledd blir nye annet til fjerde ledd.

§ 28 tredje ledd skal lyde:

       Årsregnskapet og årsberetningen skal godkjennes av den eller de personer eller organer som er nevnt i annet ledd. Disse personer eller organer har også myndighet til å iverksette gransking og pålegge opplysningsplikt etter reglene i § 22.

§ 28A første ledd nr. 1 annet punktum oppheves.

§ 28A første ledd nr. 2 første punktum skal lyde:

       Revisor skal gjennomføre undersøkelser i selskaper stiftelsen har bestemmende innflytelse over i samme utstrekning som det er nødvendig for utarbeidelse av konsernregnskap.

§ 28A første ledd nr. 3 oppheves.

30. Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker

§ 116 annet ledd skal lyde:

       Retten kan pålegge et vitne å friske opp sitt kjennskap til saken, f.eks. ved å undersøke registrerteregnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, brev, dokumenter og gjenstander som det uten særlig besvær har adgang til, og å gjøre opptegnelser og ta disse med i retten.

31. I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:

§ 3-3 første ledd nr. 11 skal lyde:

11.	hvorledes rapporter, årsregnskap og årsberetning for fondet skal kunngjøres dersom de ikke skal sendes andelseierne,

§ 6-2 første ledd nr. 4 skal lyde:

4.	hvor andelseier kan få utlevert fondets vedtekter, rapporter, årsregnskap og årsberetning,

§ 7-1 første ledd bokstav a og b skal lyde:

a.	årsregnskap og årsberetning innen fire måneder fra regnskapsårets utgang,

b.

rapport om verdipapirfondet minst hver fjerde måned og senest innen en måned etter utløpet av rapportperiodene. For årets siste rapportperiode kreves ikke særskilt rapport dersom årsregnskap og årsberetning er fastsatt innen februar måned. Tilsynsmyndigheten kan bestemme at rapport skal utarbeides minst en gang i kvartalet.

I § 7-1 skal innledningen til annet ledd lyde:

       Rapporten skal minst inneholde:

§ 7-1 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Årsregnskapet, årsberetningen og rapportene skal sendes samtlige andelseiere og være allment tilgjengelig hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og foretak som nevnt i § 6-7.

§ 8-2 annet ledd første punktum skal lyde:

       Forvaltningsselskap plikter når som helst å gi tilsynsmyndigheten innsyn i sine protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, dokumenter og beholdninger av enhver art og gi alle opplysninger som tilsynsmyndigheten måtte kreve.

32. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd nr. 3 skal lyde:

3.	en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet.

§ 21 første ledd nr. 1 skal lyde:

1.

En oversikt over skyldnerens forretningsforhold med opplysning om hvorledes registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger har vært og om de omstendigheter som har ført til at skyldneren er blitt ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser. I oversikten bør inntas skyldnerens to siste årsregnskap og årsberetninger (status, driftsregnskap) og dessuten oppgave over omsetningen;

§ 66 annet ledd nr. 2 skal lyde:

2.	en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet.

§ 88 annet ledd første punktum skal lyde:

       Utvalget skal videre føre tilsyn med bostyreren, og kan når som helst forlange innsyn i boets registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker og papirer og kreve å få alle nødvendige opplysninger.

§ 120 første ledd nr. 1 skal lyde:

1.

en oversikt over skyldnerens forretningsførsel med opplysning om hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger har vært og om de forhold som har ført til konkursen. I oversikten bør inntas skyldnerens to siste årsregnskap og årsberetninger (status, driftsregnskap) og dessuten oppgave over omsetningen;

§ 141 første ledd nr. 4 skal lyde:

4.	at revisjonen av boets regnskaper skal utføres av skifteretten eller kreditorutvalget, som i så fall fra tid til annen, og så vidt mulig minst en gang hvert kvartal, skal kontrollere boets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, kassabeholdning, bankinnskudd og verdipapirer;

33. I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper gjøres følgende endringer:

§ 2-24 første ledd første punktum skal lyde:

       (1) Den enkelte deltaker plikter å sørge for at selskapet oppfyller sin regnskapsplikt etter lov, forskrift eller andre bestemmelser.

§ 2-26 tredje ledd første punktum skal lyde:

       (3) Når selskapets årsregnskap og årsberetning er fastsatt av selskapsmøtet, skal andeler i overskudd utbetales dersom ikke midlene trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet.

§ 2-27 tredje ledd første punktum skal lyde:

       (3) Den enkelte deltaker har etter forutgående varsel rett til å undersøke og kontrollere selskapets registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og andre selskapsdokumenter av enhver art, og kan kreve enhver opplysning om selskapets anliggender.

§ 2-33 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Deltakernes kapitalkonti etter balansen i siste årsregnskap, korrigert for senere innskudd og utdelinger, skal ved verdiberegningen regnes som forpliktelser eller eiendeler for selskapet.

§ 2-33 tredje ledd første punktum skal lyde:

       (3) Deltakernes andeler i selskapets egenkapital godskrives eller belastes deres kapitalkonti etter balansen i siste årsregnskap etter at disse er korrigert for senere innskudd og utdelinger.

§ 3-3 fjerde ledd skal lyde:

       (4) Blir en bestående virksomhet skutt inn eller overtatt, skal selskapsavtalen enten gjengi eller henvise til årsregnskapet, årsberetningen og eventuell revisjonsberetning for virksomheten for de to siste år, og det skal gis opplysning om resultatet av driften i tiden deretter. Henvises det til dokumentene, skal det gis opplysning om hvor de holdes tilgjengelige for deltakerne. Foreligger ikke årsregnskap og årsberetning for virksomheten, skal det i selskapsavtalen eller i et skriftlig tillegg gis opplysning om resultatet av driften for samme tidsrom.

§ 3-14 skal lyde:

§ 3-14. Regnskapsplikt

       Komplementar, styre og daglig leder skal sørge for at selskapet oppfyller sin regnskapsplikt etter lov, forskrifter eller andre bestemmelser.

       Årsregnskapet og årsberetningen skal forelegges selskapsmøtet til behandling innen 4 måneder etter utløpet av regnskapsåret.

34. I lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. gjøres følgende endringer:

§ 2 annet ledd første punktum skal lyde:

       Til dette formål kan departementet foreta inspeksjon og kreve innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, forretningspapirer og andre dokumenter som kan ha betydning.

§ 3 første ledd skal lyde:

       Departementet kan kreve beslag i regnskapsmateriale m.v. som nevnt i § 2 annet ledd. Er det grunn til å tro at det finnes slikt materiale, og gir forholdene ellers grunn til det, kan departementet kreve ransaking av kontorlokale og alle andre steder som ikke er privat hjem.

35. I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel 6 skal lyde:

       Kapittel 6. Revisjon og gransking.

§ 6-1 oppheves.

Nåværende § 6-2 blir ny § 6-1.

36. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

§ 2a-9 fjerde og femte ledd skal lyde:

       I tilfeller hvor det ikke foretas konsolidering etter første ledd, skal det for eierandeler på minst 10 prosent avsettes en kapitaldekningsreserve på 100 prosent av balanseført verdi. Kredittilsynet kan gi pålegg om slik kapitaldekning også for eierandeler på mindre enn 10 prosent.

       Har en finansinstitusjon skutt inn ansvarlig kapital utenom aksjekapitalen i annen finansinstitusjon, som alene eller sammen med en eierandel i finansinstitusjonen tilsvarer 10 prosent eller mer av dennes samlede ansvarlige kapital og det ikke skal foretas konsolidering etter første ledd, skal det avsettes en kapitaldekningsreserve på 100 prosent av balanseført verdi. Kredittilsynet kan gi pålegg om slik kapitaldekningsreserve også når samlet eier- og lånekapital som nevnt i første punktum, utgjør mindre enn 10 prosent. Kongen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i dette ledd.

§ 3-18 første ledd skal lyde:

       Summen av den balanseførte verdi av aksjer og andeler, fast eiendom og skipsparter må ikke uten samtykke av Kongen overstige halvparten av foretakets egenkapital.

37. Lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs

§ 5-2 skal lyde:

       Børsen har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Årsberetningens innhold kan begrenses til opplysninger som nevnt i regnskapsloven § 3-3 annet, sjette og syvende ledd.

38. Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler

§ 1-3 annet ledd bokstav a nr. 2 skal lyde:

       (2) har en salgsinntekt på minst 100 millioner kroner ifølge siste årsregnskap,

39. I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak gjøres følgende endringer:

§ 23 første ledd annet punktum skal lyde:

       Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av foretaket og skal påse at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 27 første ledd annet punktum skal lyde:

       Administrerende direktør skal sørge for at foretakets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 41 første ledd annet punktum skal lyde:

       Innkallingen til ordinært foretaksmøte skal foretas skriftlig senest to uker før møtet, og skal være vedlagt årsregnskap, årsberetning, revisors beretning og bedriftsforsamlingens uttalelse.

40. Lov 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankinvesteringsfond

§ 6 skal lyde:

§ 6. Årsregnskap og årsberetning

       Investeringsfondet skal hvert år utarbeide årsregnskap og årsberetning som innen utgangen av mars måned sendes departementet og danner grunnlag for informasjon fra departementet til Stortinget.

       Bestemmelsene i regnskapsloven gjelder tilsvarende så langt de passer.

41. I lov 5. juni 1992 nr. 51 om Postbanken BA gjøres følgende endringer:

§ 6-2 annet ledd skal lyde:

       Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av banken og skal påse at virksomheten drives forsvarlig og at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret treffer avgjørelser i de enkelte kredittsaker. Styret skal føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse av virksomheten. Styret utarbeider forslag til årsregnskap og årsberetning.

§ 6-4 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Administrerende direktør skal sørge for at bankens registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 7-2 annet ledd nr. 1 skal lyde:

1.	Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen.

§ 7-4 annet ledd første punktum skal lyde:

       Innkallingen til ordinært årsmøte foretas skriftlig senest to uker før møtet, og skal også inneholde styrets forslag til årsregnskap, årsberetning og revisors beretning.

Overskriften til kap. 9 skal lyde:

       Kap. 9 Revisjon og kontroll

Overskriften til § 9-1 skal lyde:

       Internkontroll

§ 9-1 første og annet ledd oppheves.

42. I lov 19. juni 1992 nr. 56 om handelsagenter og handelsreisende gjøres følgende endringer:

§ 15 første ledd annet punktum skal lyde:

       Agenten har i denne sammenheng rett til utdrag fra hovedmannens registrerte regnskapsopplysninger.

§ 15 annet ledd første punktum skal lyde:

       Avslår hovedmannen å gi opplysninger som nevnt i første ledd, eller kommer de ikke innen rimelig tid, har handelsagenten rett til selv å granske hovedmannens registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale.

43. Lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger

§ 3-10 annet ledd skal lyde:

       Allmenningsstyret skal føre regnskap over allmenningens økonomiske virksomhet. For allmenninger som driver næringsvirksomhet gjelder regnskapsloven. For andre allmenninger fastsetter departementet hvilke regler som skal gjelde for regnskapsførselen. For alle bygdeallmenningene skal det i noter til årsregnskapet gis opplysninger om avsatte midler til skoginvesteringer, med angivelse av hva som er brukt og hva midlene er brukt til.

44. Lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene

§ 1-4 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Utskrift av regnskapet skal hvert år meddeles allmenningsstyret så snart regnskapet er fastsatt.

45. I lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond gjøres følgende endringer:

§ 16 første ledd annet punktum skal lyde:

       Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av fondet og skal påse at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 20 første ledd annet punktum skal lyde:

       Administrerende direktør skal sørge for at fondets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 29 første ledd annet punktum skal lyde:

       Innkallingen til ordinært foretaksmøte skal foretas skriftlig senest to uker før møtet, og skal være vedlagt årsregnskap, årsberetning og revisors beretning.

46. Lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill

§ 7 første ledd annet punktum skal lyde:

       Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering og forvaltning av selskapet, herunder regulering av forholdet til forhandlerne, og skal påse at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

47. Lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting

§ 8-2 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

       Til dette formål kan det i den utstrekning det er nødvendig kreves innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, avtaler og andre dokumenter av betydning for kontrollen og tilgang til lokaler hvor avgiftspliktig materiell blir produsert, oppbevart eller omsatt.

48. Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere

§ 3 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Oppdragsavtale, regnskapsmateriale og andre dokumenter eller oppgaver som regnskapsføreren utarbeider, samt regnskapsførerens korrespondanse på vegne av oppdragsgiveren, skal inneholde oppdragsgiverens og regnskapsførerens navn og forretningsadresse.

49. Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten

§ 110 annet ledd annet punktum skal lyde:

       For å kunne kontrollere dets riktighet har enhver partreder rett til innsyn i registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale.

50. I lov 23. desember 1994 nr. 79 om erverv av næringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

§ 8 første ledd bokstav b skal lyde:

b.	informasjon om erververen, herunder beskrivelse av erververs virksomhet, antall ansatte, årsregnskap, årsberetning og firmaattest,

§ 8 første ledd bokstav f skal lyde:

f.	informasjon om det foretak det er ervervet eierandeler i, eller de aktiva som er ervervet, herunder beskrivelse av virksomheten, antall ansatte, årsregnskap, årsberetning og firmaattest.

51. Lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader

§ 9 første og annet ledd skal lyde:

       Studentsamskipnaden har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

       Årsberetningens innhold kan begrenses til opplysninger som nevnt i regnskapsloven § 3-3 andre ledd og femte til syvende ledd.

52. I lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap gjøres følgende endringer:

§ 17 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       Styret skal påse at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 20 tredje ledd skal lyde:

       Administrerende direktør skal sørge for at selskapets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 38 skal lyde:

       Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

53. I lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap gjøres følgende endringer:

§ 17 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       Styret skal påse at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 20 tredje ledd skal lyde:

       Administrerende direktør skal sørge for at selskapets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 38 skal lyde:

       Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

54. Lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard

§ 4-9 annet punktum skal lyde:

       Departementet kan også i forskrift fastsette nærmere krav til registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og årsregnskap og årsberetning for næringsdrivende og selskaper, eller for grupper av slike.

55. I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

§ 3-3 første ledd annet punktum skal lyde:

       Ved utarbeidingen av oppgjøret gjelder reglene om årsregnskap og årsberetning tilsvarende.

§ 3-4 første ledd første punktum skal lyde:

       Viser det reviderte statusoppgjør at en betydelig del av egenkapitalen er tapt etter utarbeidelsen av siste årsregnskap, skal styret straks innkalle generalforsamlingen.

56. I lov 9. mai 1997 nr. 26 om statens investeringsfond for u-land gjøres følgende endringer:

§ 11 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       Styret skal påse at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 15 annet ledd skal lyde:

       Daglig leder skal sørge for at selskapets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrift og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 18 første ledd skal lyde:

       Fondet er regnskapspliktig etter regnskapsloven.

57. Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner

§ 44 annet ledd første punktum skal lyde:

       I sameier med 21 eller flere seksjoner skal styret sørge for at det blir ført regnskap og utarbeidet årsregnskap og årsberetning i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av regnskapsloven.

58. Lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering

§ 2 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:

       Vert det kravt, plikter vedkomande å leggja fram rekneskapsmateriale, forretningspapir og andre dokument som departementet meiner har vekt for saka. Trengst det, kan departementet setja politiet til å granska slikt materiale.

59. I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 1-5 nr. 4 skal lyde:

4.	selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5, har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd, allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd,

§ 2-3 første ledd første punktum skal lyde:

       Personer som nevnt i § 2-1 annet ledd kan ikke foreta tegning, kjøp, salg eller bytte av børsnoterte finansielle instrumenter utstedt av det foretaket de er tilknyttet i tidsrommet to måneder før offentliggjøring av styrets forslag til utsteders årsregnskap eller to måneder før foreløpig årsregnskap dersom dette offentliggjøres tidligere.

§ 3-1 annet ledd skal lyde:

       Meldeplikten gjelder også lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1, inngåelse, kjøp, eller salg av tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til aksjer som nevnt i første ledd.

§ 3-2 tredje ledd skal lyde:

       Som rettighet til aksjer regnes i denne paragraf lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1, tegningsretter, opsjoner på kjøp av aksjer og tilsvarende rettigheter.

§ 4-13 første ledd nr. 3 skal lyde:

3.	hvilke aksjer og lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1 i det børsnoterte selskapet som eies av tilbyder eller noen som nevnt i § 4-5,

§ 5-13 annet ledd første punktum skal lyde:

       Innsigelse om at en tegning av aksjer ikke er bindende, kan ikke fremsettes etter utløpet av den frist som er satt i aksjeloven § 2-10 første ledd, jf. annet ledd eller allmennaksjeloven § 2-10 første ledd, jf. annet ledd.

§ 6-1 annet ledd skal lyde:

       Oppgjørssentral skal organiseres som allmennaksjeselskap. Departementet kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

§ 7-2 første ledd skal lyde:

       Tillatelse til å yte investeringstjenester kan gis til kredittinstitusjon eller til allmennaksjeselskap.

§ 7-2 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Gis tillatelse til allmennaksjeselskap gjelder følgende særregler:

§ 8-3 tredje ledd skal lyde:

       Et verdipapirforetak kan ikke:

1.	ha ubegrenset ansvar i annet foretak,

2.	ha eiendeler i og delta i driften av annen næringsvirksomhet, eller

3.	ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd

       dersom dette svekker verdipapirforetakets uavhengige stilling.

§ 8-4 første ledd annet punktum skal lyde:

       Vedkommende må heller ikke ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd i slikt selskap.

§ 9-1 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

       Foretaket skal ha interne instrukser for de ansattes adgang til å være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap eller ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd i selskaper. Slike instrukser skal også omfatte styremedlemmer som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd.

§ 9-2 åttende ledd skal lyde:

       Denne paragraf gjelder tilsvarende for foretakets ansatte og tillitsvalgte og for personer og foretak som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd.

B.

       Stortinget ber Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår.

Oslo, i finanskomiteen, den 2. juni 1998.

Lars Gunnar Lie,	Siv Jensen,
leder.	ordfører og sekretær.