13.1 Sammendrag

       Endringer i regnskapsloven medfører et forholdsvis omfattende opplæringsbehov i skatteetaten, hovedsakelig ved fylkesskattekontorene. Skattedirektoratet har anslått at opplæringskostnadene vil beløpe seg til ca 1,5 mill. kroner. På lengre sikt antar departementet at et bedre og mer presist regelverk vil kunne medføre en viss lettelse i skatteetatens arbeid med ligning og kontroll av skattytere.

       Lovforslaget må i en overgangsperiode antas å medføre noe økt arbeid og kostnader for bl.a. Statistisk sentralbyrå som følge av at de regnskapspliktige må foreta en omlegging av regnskapssystemet, herunder opprette nye konti.

       Departementet går inn for at plikten til å sende årsregnskapet m.v. til Regnskapsregisteret på sikt skal utvides til flere av de regnskapspliktige enn det som gjelder i dag. Dette vil kunne medføre økte driftskostnader og økte administrative oppgaver for Regnskapsregisteret.

       Lovforslaget inneholder en del bestemmelser som forutsetter at nærmere regler fastsettes i forskrift. I en overgangsperiode vil dermed departementet og aktuelle underliggende etater måtte sette av ressurser til utarbeidelse av slike utfyllende regler. Det løpende arbeid som er knyttet til regnskapsregelverket i form av tolkningsspørsmål, dispensasjonssøknader m.v. antas å bli mindre omfattende etter en ny lov, idet lovforslaget på flere områder er mer presist enn gjeldende regelverk.

       Forslaget til ny regnskapslov vil ha ulike økonomiske virkninger for private virksomheter. Departementets hovedsynspunkt er at lovutkastet samlet sett vil innebære såvidt betydelige forbedringer formelt og materielt i forhold til gjeldende lovgivning at disse fordelene klart oppveier de kostnadene som alltid vil være forbundet med en lovrevisjon.

       På flere områder utgjør årsregnskapet grunnlaget for beregningen av skatt. Endringer i regnskapsregelverket vil derfor kunne ha skattemessige konsekvenser. Skattedirektoratet har bl.a. pekt på at utsatt inntektsføring vil påvirke skattemessig inntekt. Slik utsatt inntektsføring synes vanskelig forenlig med hensynene bak skatteloven § 50 femte ledd som fastsetter at avsetninger etter god regnskapsskikk ikke kommer til fradrag ved ansettelsen av skattemessig inntekt. Departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet. Departementet vil også vurdere behovet for særregler i merverdiavgiftsregelverket.

       Det foreslås endringer knyttet til regnskapsmessig behandling av fusjon og fisjon. Dette innebærer at det er uten betydning for beskatningen om en fusjon eller fisjon gjennomføres med regnskapsmessig kontinuitet eller til virkelige verdier, forutsatt at dette kan gjennomføres regnskaps- og selskapsrettslig, jf. Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) s. 6 (pkt. 1.3.3). Dette innebærer at det vil kunne oppstå nye forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier etter en skattefri fusjon dersom fusjonen regnskapsføres etter transaksjonsprinsippet. Departementet vil vurdere om dette utløser behov for justeringer i skattelovgivningen i forbindelse med den generelle gjennomgangen av behovet for endringer i skattelovgivningen som følge av innføring av ny regnskapslov.

       Det vil kunne være en viss skatteskjerping ved de foreslåtte reglene om markedsverdiprinsippet og omregning av fordringer og gjeld i utenlandsk valuta. For øvrig vil forslaget ha betydning for beregning av egenkapital og dermed alle skatterettslige, selskapsrettslige og tilsynsmessige bestemmelser som knytter an til egenkapitalens størrelse.

       Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er nærmere omtalt i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) avsnitt 14.

13.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar redegjørelsen om økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene til etterretning.