12.1 Sammendrag

       Departementet legger til grunn at overtredelse av regnskapslovgivningen, i likhet med det som gjelder i dag, skal være straffebelagt. Det foreslås at bestemmelser om straff tas inn i ny regnskapslov. Ettersom regnskapsreglene i aksjeloven vil oppheves ved ikrafttredelsen av nye aksjelover, vil det ikke lenger finnes en parallell straffebestemmelse i aksjelovene. Når det gjelder bestemmelsene i straffeloven § 286 jf. § 288 legger departementet til grunn at disse bør videreføres inntil det er foretatt en nærmere gjennomgang av de særskilte bokførings- og regnskapsregler som er fastsatt i eller i medhold av andre lover.

       Etter departementets syn bør både den forsettlige og den uaktsomme overtredelse av loven være straffbar.

       Når det gjelder aktsomhetsnormen viser departementet til at denne kan variere med ulike typer lovbrudd, samt hvilken faglig kompetanse og formell posisjon de(n) ansvarlige i virksomheten har. Overholdelse av bestemmelsene i regnskapslovgivningen er etter departementets oppfatning en av styrets og daglig leders mest sentrale plikter. En velfungerende regnskapsfunksjon er nødvendig for virksomheten selv, og for omverdenen som forholder seg til den regnskapspliktige virksomhet. Virksomhetens daglige leder, samt ansvarlige for regnskapsfunksjonen, vil ha ansvar for instruksjon, organisering, gjennomføring og kontroll med oppfølging av regnskapslovgivningens krav. Styret bør ha rutiner for oppfølging og kontroll på dette punkt, og det bør skapes notoritet omkring hvilke undersøkelser styret har foretatt. Departementet finner grunn til å understreke at styret har det overordnede ansvar for overholdelsen av regnskapslovgivningen.

       Ved mer kompliserte regnskapsvurderinger vil aktsomhetskravet kunne være strengere for daglig leder, som står problemene nær, enn for et styremedlem, som normalt har mindre nærhet og dermed svakere forutsetninger for å vurdere de underliggende forhold. Styret må imidlertid påse at det innhenter nødvendig informasjon både fra daglig leder og revisor for å kunne oppfylle sitt overordnede ansvar. Spesielt må dette etter departementets syn gjelde i tilfeller der virksomheten har økonomiske problemer.

       Departementet anser det ikke hensiktsmessig å innføre differensierte strafferammer for den forsettlige og den uaktsomme overtredelse. Det legges til grunn at straffeutmålingen på vanlig måte vil måtte vurderes på bakgrunn av overtredelsens karakter, herunder om overtredelsen kan anses forsettlig eller uaktsom.

       Departementet legger til grunn at strafferammen for brudd på regnskapsloven bør skjerpes og bringes i overensstemmelse med strafferammen for andre formuesforbrytelser. Det foreslås at det kan gis bøter eller fengsel inntil 3 år for vesentlig overtredelse og bøter eller fengsel inntil 6 år i tilfelle der det foreligger særlig skjerpende omstendigheter. Departementet vil framheve at arbeidet med å forebygge økonomisk kriminalitet er viktig av hensyn til konkurransesituasjonen i næringslivet. Dersom enkelte driver næringsvirksomhet i strid med de fastsatte rammebetingelser, og oppnår økonomisk vinning som følge av dette, vil det vanskeliggjøre situasjonen for næringsdrivende som driver konkurrerende virksomhet i henhold til de regelfastsatte rammebetingelsene. Av hensyn til disse næringsdrivende bør regnskapslovens bestemmelser skjerpes slik at det skapes et helhetlig straffesystem for økonomisk kriminalitet, idet brudd på regnskapsbestemmelser ofte kan være ledd i et forsøk på å skjule annen økonomisk kriminalitet. Departementet legger vekt på at avdekking av en formuesforbrytelse kan være avhengig av at regnskapsloven overholdes. Det er, som påpekt av Høyesterett i Rt-1996-s. 22 , uheldig at regnskapspliktige som ikke fører regnskaper, derved unngår forfølging for straffbare forhold, som andre med regnskapene i orden må finne seg i å bli utsatt for. Departementet har for øvrig merket seg at Høyesterett i flere dommer i den senere tid har skjerpet straffen for mangelfull eller unnlatt føring av regnskapene.

       Etter departementets syn bør man unngå å sondre mellom vesentlige og grove brudd på regnskapsloven. Under forutsetning av at også mindre vesentlige overtredelser skal gjøres straffbare, vil en ytterligere sondring mellom vesentlige og grove lovbrudd kunne virke unødig kompliserende. Dette vil også kunne virke lovteknisk uheldig. Videre vil det kunne oppstå vanskelige og unødvendige subsumsjonsproblemer. Det man ønsker å oppnå er høyere straff i visse tilfeller, og dette vil lettest gjøres ved å gi hjemmel for å anvende høyere straff dersom særlig skjerpende omstendigheter foreligger. Departementet foreslår derfor som nevnt at det kan idømmes inntil 6 års fengsel dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter.

       Departementet er enig med underutvalget og flere av høringsinstansene i at det kan være hensiktsmessig å gi en anvisning i loven på hvilke omstendigheter det skal legges vekt på i avgjørelsen av om det foreligger særlig skjerpende omstendigheter. Etter departementets syn vil imidlertid en slik løsning i noen grad kunne framstå som uttømmende. Departementet legger dessuten til grunn at det vil være såpass mange ulike forhold som alene eller sammen med andre forhold, vil kunne anses som skjerpende omstendigheter at det vanskelig lar seg gjøre å ta inn de mest adekvate eksemplene i loven.

       På bakgrunn av Toll- og avgiftsdirektoratets merknader foreslår departementet for øvrig at straffen skal kunne forhøyes i gjentakelsestilfelle. Det foreslås at straffen ved vesentlige overtredelser kan forhøyes med inntil det halve dersom den som dømmes har vært straffet for tilsvarende forhold tidligere. Ved andre overtredelser foreslås det at fengsel inntil 6 måneder kan idømmes ved slik gjentakelse.

       Departementet foreslår at også mindre vesentlige overtredelser av regnskapsloven bør være straffesanksjonert. Departementet legger til grunn at dette bør gjelde uavhengig av hvem som overtrer loven. Departementet foreslår at strafferammen for mindre vesentlige overtredelser bør være bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Dette er den alminnelige strafferammen for de fleste formuesforseelser i straffeloven som det er rimelig å sammenligne mindre vesentlige overtredelser av regnskapsloven med. Departementet mener imidlertid at det av preventive grunner bør være adgang til å idømme fengsel inntil 6 måneder i gjentagelsestilfeller.

       Departementet mener at foreldelsesfristen for overtredelser av regnskapsloven ikke i noe tilfelle bør være kortere enn 5 år. Departementet viser til at overtredelser av regnskapsloven ofte vil oppdages i forbindelse med f.eks. en konkursbehandling. Overtredelsene kan ligge langt tilbake i tid. Det vises for øvrig til at saker om brudd på regnskapslovgivningen ofte er svært kompliserte og derfor kan kreve lang etterforskningstid . Departementet er oppmerksom på at dette kan være situasjonen også i andre saker som gjelder formuesforbrytelser. Et slikt generelt problem bør ikke nødvendigvis løses særskilt når det gjelder overtredelse av regnskapslovgivningen. Departementet legger imidlertid avgjørende vekt på at en minste foreldelsesfrist er fastsatt til 5 år i de nye aksjelovene. Sett på bakgrunn av sammenhengen mellom aksjelovene og regnskapsloven for så vidt gjelder regnskapspliktige som er aksjeselskap, bør foreldelsesfristen være den samme for overtredelse av de aktuelle lovene.

12.2 Komiteens merknader

       Komiteen er enig med departementet i at straffebestemmelsen bør gis en generell utforming, og at det på grunn av mangfoldet i mulige overtredelser av loven ikke er hverken hensiktsmessig eller ønskelig å spesifisere i lovteksten hvilke konkrete brudd straffesanksjonen skal ramme. Komiteen er videre enig i at overholdelse av bestemmelsene i regnskapslovgivningen er en av styrets og daglig leders mest sentrale plikter. Arbeidet med å forebygge økonomisk kriminalitet er viktig og det er derfor også nødvendig å slå ned på økonomiske overtredelser.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at en skjerping av straffebestemmelsene i forhold til brudd på regnskapsloven kan være et godt bidrag i kampen mot økonomisk kriminalitet.

       Flertallet støtter derfor de fremlagte forslag, jf. lovforslaget § 8-5.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil understreke at det er forskjell på reelle lovbrudd med økonomisk vinning som formål og små overtredelser som følge av et komplisert regelverk. Disse medlemmer vil derfor understreke at forsett og grov uaktsomhet må være grunnlaget for straffesanksjoner.