11. Avgivelse av årsregnskap og årsberetning
11.1 Regnskapsåret
11.1.1 Sammendrag
Departementet foreslår at regnskapsåret skal følge kalenderåret. For foretakets første regnskapsår skal det være tillatt å ha et kortere eller lengre regnskapsår enn kalenderåret, men ikke i noe tilfelle lengre enn 18 måneder.
Departementet foreslår at regnskapsåret ved oppløsning skal slutte på oppløsningstidspunktet. Bestemmelsen dekker både oppløsning ved ordinær avvikling og f.eks. fusjon.
Departementet foreslår å fjerne adgangen for aksjeselskaper til å vedtektsfeste et avvikende regnskapsår og forbeholdet om at andre regnskapspliktige « så vidt mulig » skal ha et regnskapsår som følger kalenderåret. Departementet har vurdert de hensyn som tilsier at regnskapsåret følger foretakets syklus, men har lagt mer vekt på de hensyn som taler for at alle regnskapspliktige skal benytte samme regnskapsår. Det vises i så måte til utvalgets vurderinger. Utvalget foreslår i tråd med gjeldende regler at det ved forskrift eller enkeltvedtak kan gis adgang til å benytte et annet regnskapsår. Av de samme grunner som nevnt mener departementet at en slik adgang ikke bør videreføres.
Departementet foreslår at dersom utenlandsk datterselskap følger et annet regnskapsår enn morselskapet, skal konsernregnskapet bygge på et delårsregnskap som avgis på morselskapets balansedag. Forslaget bygger på at morselskapet må benytte sin bestemmende innflytelse til å påse at datterselskapet følger samme regnskapsår som morselskapet, med mindre lovgivningen i det land datterselskapet er etablert er til hinder for dette.
Etter gjeldende regnskapsregler kan konsernselskaper benytte forskjellige regnskapsår dersom Kongen (delegert til Kredittilsynet) gir dispensasjon i det enkelte tilfelle. Slik dispensasjon er i hovedsak gitt for utenlandske datterselskaper. Departementet foreslår i likhet med utvalget å oppheve dispensasjonsadgangen. Slik dispensasjonsadgang anses ikke nødvendig så lenge det åpnes for avvikende regnskapsår for utenlandsk datterselskap i tilfeller der dette er nødvendig etter lovgivningen i det land datterselskapet er etablert.
11.1.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at regnskapslovutvalget foreslo å videreføre en adgang til å ha annet regnskapsår enn kalenderåret, begrunnet med å vise til informasjonsverdien. I sesongbetonte virksomheter vil et annet avslutningstidspunkt enn 31. desember. gi mer informative årsregnskap. Det ble videre vist til at både IAS og EU-direktivet er lempelige i forhold til regnskapsåret.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, har merket seg at under behandling av lovutkastet har flere brukere påpekt behov for en mulighet for avvikende regnskapsår.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« § 1-7 første ledd skal lyde:
Regnskapsåret er kalenderåret. I særlige tilfeller kan departementet ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra denne bestemmelse. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte har merket seg at det i proposisjonen anføres at kravet til sammenlignbarhet og kontrollhensyn tilsier at adgangen til avvikende regnskapsår ikke bør videreføres, men kan ikke se vesentlige kontrollproblemer knyttet til en videreføring.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« § 1-7 skal lyde:
§ 1-7. Regnskapsåret
Regnskapsåret er kalenderåret. Det er adgang til å ha avvikende regnskapsår når årsregnskapet blir mer informativt eller kostnadene ved å følge kalenderåret er uforholdsmessig stor.
Den regnskapspliktiges første regnskapsår kan være kortere eller lengre enn kalenderåret. Regnskapsåret kan likevel ikke i noe tilfelle være lengre enn 18 måneder.
Ved oppløsning slutter regnskapsåret på oppløsningstidspunktet. »
11.2 Frist for fastsetting av årsregnskap og årsberetning
11.2.1 Sammendrag
Departementet foreslår at årsregnskap og årsberetning skal fastsettes innen seks måneder etter regnskapsårets slutt.
En kortere frist enn seks måneder for fastsetting av årsregnskapet etter regnskapsloven ville medføre at seksmånedersfristen for avholdelse av generalforsamling i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper ville bli illusorisk. Fristen for fastsetting av årsregnskap og årsberetning vil kunne oversittes dersom generalforsamlingen nekter å godkjenne styrets forslag. Dette vil imidlertid bare være tilfelle der ordinær generalforsamling er avholdt så sent at det ikke er tid til å avholde ny generalforsamling før fristen utløper. Departementet mener at slike forhold internt i selskapet ikke skal gi grunnlag for utvidet frist. Etter forholdene kan det i slike tilfeller være aktuelt å ettergi forsinkelsesgebyr som har påløpt fordi årsregnskap og årsberetning ikke er sendt inn til Regnskapsregisteret innen fristen for innsendelse, jf. pkt. 12.6 i proposisjonen.
11.2.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende frist for fastsetting av årsregnskap og årsberetning, jf. lovforslaget § 3-1.
11.3 Delårsrapportering
11.3.1 Sammendrag
Departementet anser det ikke nødvendig å videreføre reglene om plikt for enkelte selskaper til å utarbeide og offentliggjøre delårsrapport i regnskapsloven.
Etter departementets syn bør det i tilfelle være opp til det enkelte foretak å vurdere nødvendigheten av slike regnskap på bakgrunn av bl.a. investorstrukturen og foretakets rutiner for internkontroll.
11.3.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende delårsrapportering.
11.4 Språk og mynt i årsregnskapet
11.4.1 Sammendrag
Departementet foreslår at årsregnskapet skal føres i norske kroner og på norsk språk, og at departementet ved forskrift eller enkeltvedtak skal kunne dispensere fra denne regelen. Skattekontrollhensyn tilsier at hovedregelen skal være at regnskapet skal føres i norske kroner selv om foretakets funksjonelle valuta ikke er norske kroner, dvs. den valuta som den økonomiske virksomheten er knyttet til.
Departementet er innstilt på å gi forskrifter om slik delvis regnskapsføring i utenlandsk valuta. Departementet ser det ikke som aktuelt å gi dispensasjon til at årsregnskapet i sin helhet føres i annen valuta.
Departementet foreslår imidlertid en lovbestemmelse om at konsernregnskapet kan føres i annen valuta dersom konsernets virksomhet i hovedsak er knyttet til denne valutaen, og dersom slik regnskapsføring er i samsvar med god regnskapsskikk. Departementet er enig med Rederiforbundet i at skattekontrollhensyn ikke på samme måte gjør seg gjeldende for konsernregnskapet. Departementet legger derfor større vekt på at konsernregnskap som er ført i konsernets funksjonelle valuta, kan gi bedre regnskapsinformasjon.
Bestemmelsen om at årsregnskapet skal føres i norske kroner er ikke til hinder for at årsregnskapet også offentliggjøres i annen valuta eller ECU omregnet til kursen som gjelder på balansedagen. Departementet anser det derfor ikke nødvendig med en egen regel for å gjennomføre direktivbestemmelsen om dette.
11.4.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende språk og mynt i årsregnskapet, jf. lovforslaget § 3-4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at departementet er innstilt på å gi forskrifter om delvis regnskapsføring i utenlandsk valuta, men at det ikke vurderes som aktuelt å gi dispensasjon til at årsregnskapet i sin helhet kan føres i annen valuta. Disse medlemmer er enig i at hovedregelen skal være at regnskapet skal føres i norske kroner, men mener det må legges til rette for en viss fleksibilitet for de foretak som ikke har norske kroner som funksjonell valuta. Disse medlemmer vil særlig peke på innføringen av Euro som fellesvaluta innen den Økonomiske monetære Union. Flere norske bedrifter har stor handel innen dette området og dette bør derfor hensyntas i departementets forskrifter.
11.5 Undertegning av årsregnskapet og årsberetningen
11.5.1 Sammendrag
Departementet foreslår å videreføre gjeldende regler om undertegning av årsregnskapet og årsberetningen. For regnskapspliktige som har styre, skal samtlige styremedlemmer underskrive. Dersom den regnskapspliktige har daglig leder, skal også vedkommende underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive. Departementet foreslår å samle underskriftsbestemmelsen for årsregnskapet og årsberetningen i én paragraf, jf. lovforslaget § 3-8.
Departementet foreslår i tråd med gjeldende rett at det skal redegjøres for forbehold mot årsregnskapet i årsberetningen. Utvalget foreslår at slik redegjørelse skal gis i noter. Departementet legger til grunn at slikt forbehold vil komme tydeligere til uttrykk dersom det tas inn i årsberetningen.
Undertegning av årsregnskapet og årsberetningen innebærer en bekreftelse av at vedkommende står inne for innholdet, eventuelt med de forbehold som uttrykkelig er ført inn i årsberetningen. En slik bekreftelse vil kunne ha betydning bl.a. ved spørsmål om erstatnings- eller straffansvar for opplysninger gitt i årsregnskapet og årsberetningen. Departementet finner det ønskelig å videreføre et krav til å gi en slik bekreftelse.
11.5.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende undertegning av årsregnskapet og årsberetningen, jf. lovforslaget § 3-5.
11.6 Innsendingsplikt og offentlighet for årsregnskapet og årsberetningen
11.6.1 Sammendrag
Departementet foreslår at årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen skal være offentlige. Enhver skal ha rett til å gjøre seg kjent med innholdet av disse dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret.
Det foreslås at departementet kan fastsette nærmere regler om hvordan innholdet av dokumentene skal gjøres tilgjengelig, og kan fastsette bestemmelser om betaling av gebyr. Departementet mener at det ikke bør være adgang til å gjøre unntak fra plikten til offentlighet, og foreslår at det ikke fastsettes noen slik adgang i loven. Departementet legger stor vekt på at regnskapsplikt bør kombineres med en plikt til å holde innholdet av regnskapsdokumenter offentlig tilgjengelig.
Departementet foreslår at regnskapspliktige skal ha plikt til å sende årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning inn til Regnskapsregisteret. Det foreslås å videreføre adgangen for departementet til å fastsette unntak fra innsendingsplikten. Innsendingsplikten etter regnskapsloven for andre regnskapspliktige enn aksjeselskaper er i dag begrenset ved forskrift. Departementet mener det bør være en målsetting å utvide gruppen regnskapspliktige som skal ha plikt til å sende inn regnskapene til Regnskapsregisteret. Det vises til at flere høringsinstanser mener at alle regnskapspliktige bør ha innsendingsplikt. Departementet går inn for at dagens forskrifter videreføres inntil videre, men vil arbeide for å legge forholdene til rette for at de gjeldende forskriftene kan endres slik at en større gruppe regnskapspliktige får innsendingsplikt. I første omgang vil det kunne være aktuelt å pålegge alle store foretak innsendingsplikt.
Departementet er enig med Brønnøysundregistrene i at opplysningene bør kunne slettes etter 10 år, og har foreslått en klargjøring av dette i loven.
Departementet foreslår at departementet kan gi nærmere regler om innsending til Regnskapsregisteret. Bestemmelsen er en tilpasning av reglene i aksjeloven og regnskapsloven om at Kongen kan gi regler som er påkrevd for gjennomføringen av reglene om innsending til Regnskapsregisteret.
Departementet vil eventuelt komme tilbake med forslag til lovendringer dersom det blir aktuelt å opprette en regnskapsdatabase i Regnskapsregisteret.
Departementet foreslår at dersom årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning som skal sendes til Regnskapsregisteret ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskapsåret, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr etter regler fastsatt av departementet.
Departementet foreslår at dersom den regnskapspliktige ikke betaler påløpt forsinkelsesgebyr innen tre uker etter påkrav, svarer foretakets styremedlemmer solidarisk for påløpt og framtidig gebyr. Har ikke den regnskapspliktige styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for gebyret.
Departementet foreslår at Regnskapsregisteret helt eller delvis kan ettergi forsinkelsesgebyret dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor de ansvarliges kontroll, eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det. Departementet mener at det bør være en snever adgang til å ettergi forsinkelsesgebyr. På den annen side bør reglene åpne for ettergivelse i tilfeller det dette framstår som det klart rimeligste f.eks. på grunn av en særlig vanskelig sosial eller økonomisk situasjon, selv om dette ikke kan anses som forhold utenfor den ansvarliges kontroll. Departementet er enig med Kredittilsynet i at dagens regler kan være for restriktive. Departementet går derfor inn for en noe lempeligere regel om ettergivelse av forsinkelsesgebyr.
Som foreslått av utvalget skal ilagt gebyr i samsvar med gjeldende regler være tvangsgrunnlag for utlegg. Ileggelse av forsinkelsesgebyr skal ikke regnes som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
11.6.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende innsendingsplikt og offentlighet for årsregnskapet og årsberetningen, jf. lovforslaget § 8-1, § 8-2, § 8-3 og § 8-4.