10.1 Sammendrag

       Departementet mener det er en fordel å skille klarere i loven mellom de forhold som skal omtales i henholdsvis noter til årsregnskapet og i årsberetningen.

       Departementet legger vekt på at årsberetningen i større grad enn det som er praksis i dag bør være et selvstendig medium for informasjon om regnskapet og den regnskapspliktige, og mener dette kan oppnås bedre ved at årsregnskapet og årsberetningen utgjør separate deler. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag om at årsregnskapet og årsberetningen skal utgjøre separate deler. Departementet finner imidlertid grunn til å understreke at denne endringen ikke medfører at kravet til konsistens mellom årsregnskapet og årsberetningen bortfaller.

       Departementet viser til at spørsmål knyttet til revisjon av årsberetningen vil vurderes i forbindelse med den forestående gjennomgangen av revisjonslovgivningen, jf. NOU 1997:9 om revisjon og revisorer.

       Departementet foreslår at det i årsberetningen skal gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives. Departementet mener det er naturlig at et slikt opplysningskrav fastsettes i loven. Slik informasjon må antas å ha særlig betydning for regnskapspliktige og konserner som driver flere virksomheter på flere forskjellige steder.

       Departementet foreslår at det skal redegjøres for forutsetningen om fortsatt drift i årsberetningen. Dersom forutsetningen om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes i årsberetningen at forutsetningen er tilstede. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.

       Departementet foreslår videre at det skal opplyses dersom balansen for et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap viser at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen.

       Det skal opplyses om det er vurdert å treffe tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet.

       Departementet foreslår at forutsetningen om fortsatt drift skal bekreftes dersom forutsetningen er lagt til grunn for årsregnskapet.

       Departementet mener det er av grunnleggende betydning at det redegjøres for fortsatt drift forutsetningen, og går inn for at plikten også skal omfatte små foretak.

       Departementet foreslår at det i årsberetningen skal gis en redegjørelse for årsregnskapet dersom en slik redegjørelse er av betydning for å bedømme foretakets stilling og resultat. Det foreslås imidlertid presisert at redegjørelsen i årsberetningen skal være av utfyllende art. Departementet legger vekt på at det ikke i årsberetningen kan gis en annen framstilling av relevante forhold enn det som har kommet til uttrykk i årsregnskapet.

       Hvis det hefter vesentlig usikkerhet ved årsregnskapet, skal det også redegjøres for dette. Det samme gjelder ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet. Dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat, skal det opplyses om dette.

       Departementet mener at årsregnskapet normalt gir tilstrekkelig informasjon til brukerne av regnskapene til små foretak, og går inn for at små foretak unntas fra plikten til å redegjøre for årsregnskapet i årsberetningen.

       Departementet går inn for skjerpede krav til miljørapportering i årsberetningen.

       Departementet foreslår at det som etter dagens regler skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Departementet foreslår at det skal opplyses særskilt om sykefravær, skader og ulykker.

       Departementet foreslår at det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

       Et krav om redegjørelse i årsberetningen for forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø, gir grunnlag for å vurdere den virksomhet foretaket driver i en miljømessig sammenheng, og gir et bilde av selskapets miljømessige forpliktelser og utviklingsmuligheter. Miljørapporteringen vil kunne ha en positiv effekt på selskapets miljøsatsing. F.eks. vil den kunne bidra til å skjerpe styrets oppmerksomhet og ansvarsbevissthet om miljøforhold, og det vil kunne bevisstgjøre selskapets administrasjon om de forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Slik informasjon kan være av betydelig interesse for aksjeeiere, investorer, kredittgivere, ansatte i virksomheten, myndigheter og allmennheten. På denne bakgrunn foreslår departementet at regnskapslovens krav til miljørapportering presiseres og utvides.

       Departementet foreslår at også små foretak skal redegjøre for miljøforhold. Som påpekt av Justisdepartementet er det særlige samfunnshensyn som ligger bak kravene til å gi opplysninger om arbeidsmiljøet og det ytre miljø. Justisdepartementet påpeker videre at det som hovedregel kreves konsesjon for å drive virksomhet som forurenser det ytre miljø, slik at små foretak, uansett krav om miljørapportering i årsberetningen, i prinsippet vil måtte skaffe til veie opplysninger om dette. Departementet mener tilsvarende at små foretak bør ha en oversikt over arbeidsmiljøforholdene. Departementet antar derfor at det ikke vil være særlig byrdefullt for små foretak å redegjøre for arbeidsmiljø og påvirkning av det ytre miljø.

       Departementet foreslår i likhet med utvalget at det i årsberetningen skal gis en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere foretakets framtidige utvikling. Departementet slutter seg i det vesentlige til utvalgets vurderinger av de krav som bør stilles til en slik redegjørelse.

       Departementet mener prinsipielt at årsberetningen i sin helhet bør avgis og undertegnes av styret og daglig leder i det regnskapspliktige foretak. Reglene om årsberetningens innhold er etter departementets oppfatning ikke mer omfattende eller detaljerte enn at styret i regnskapspliktige foretak, eventuelt sammen med daglig leder, bør kunne gi opplysningene ved selv å avgi hele årsberetningen. Regnskapspliktige foretak står fritt til å gi mer detaljert informasjon enn det som skal framgå av årsberetningen i tilknytning til avgivelsen av årsregnskapet. Daglig leder eller andre ansatte med nødvendig fullmakt kan normalt offentliggjøre slik informasjon på vegne av foretaket. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å fastsette lovregler om plikt for foretaket til å gi slik utvidet informasjon. Det er likevel ikke utelukket at det etter en utvikling av god regnskapsskikk vil bli stilt krav til f.eks. administrasjonen i store foretak om å gi utvidet informasjon i tilknytning til avgivelsen av årsregnskapet etter mønster av amerikansk praksis.

       Departementet foreslår at små foretak skal være fritatt fra plikten til å redegjøre for foretakets utsikter.

       Departementet foreslår at årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap. Forslaget viderefører gjeldende regnskapsregler. I forslag til § 6-1 annet ledd foreslår departementet at det i tilknytning til resultatregnskapet skal opplyses om avsetning til fond for vurderingsforskjeller, foreslått utbytte og avgitt konsernbidrag. I årsberetningen skal det gis en mer uttømmende redegjørelse og forklaring til styrets forslag til resultatdisponering. Redegjørelsen i årsberetningen vil ha en særlig selvstendig betydning dersom foretaket har gått med tap.

       Departementet foreslår at små foretak skal være fritatt fra plikten til å redegjøre for resultatdisponering i årsberetningen. Departementet legger vekt på forenklet årsrapportering for små foretak, og viser til at også små foretak må opplyse om foreslått utbytte og avgitt konsernbidrag i årsregnskapet, jf. forslag til § 6-1.

10.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, vil understreke viktigheten av kravene til opplysninger om arbeidsmiljø og ytre miljø. Særlig er det viktig at opplysningene også skal omfatte iverksatte og planlagte tiltak for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. Dette vil kunne bidra til å øke oppmerksomheten og ansvarsbevisstheten om miljøforhold.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil understreke at plikten til å redegjøre for påvirkning av det ytre miljø og arbeidsmiljø må forstås å gjelde særskilte forhold knyttet til den enkelte bedrift. Det er ikke hensiktsmessig å pålegge plikt til å redegjøre for alminnelige forhold, som for eksempel at bedriften bruker biler som forurenser. Dette bør fremgå av loven.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 3-3 fjerde ledd skal lyde:

       Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke ikke ubetydelige miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. »