Komiteen er samd i at det er for mange lover i dag som regulerer bruk av fritids- og småbåtar. Det er difor viktig for oversikta at det i ei ny lov om fritids- og småbåtar vert inkorporert dei lovreglane som har betydning for denne gruppa båtar. Komiteen har ingen merknad til at det vert teke med ein heimel som kan gje føresegner om krav til minstealder og kvalifikasjonar til førarane av småbåtar. Men komiteen forutset at Stortinget på ein høveleg måte blir orientert om omfanget av generell opplæring og får ta stilling til spørsmål om krav til alder og båtførarbevis til større fritidsbåtar, jf § 31.

       Komiteen ser det som viktig at det blir innført ei obligatorisk ansvarsforsikring for fritids- og småbåtar og at det vil vere naturleg å ta det med i ein ny lov.

       Komiteen vil elles peike på at når det gjeld fartsregulering, bør dette ansvaret tilleggjast kommunale myndigheiter, då nærleik til geografi og andre lokale tilhøve vil vere viktig ved fastsetjing av fartsgrenser.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet syner til Innst.O.nr.40 (1993-1994) som låg til grunn for vedtaket om å opprette eit nytt småbåtregister. Reglane i den nye småbåtloven er ei rein vidareføring av dei reglane som då vart vedteke, og fleirtalet syner til sine merknader i den nemnde instilllinga.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil gå mot kap. 2 om småbåtregister. Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.40 (1993-1994) hvor Fremskrittspartiet og Høyre stemte imot innføringen av et sentralt småbåtregister. Disse medlemmer viser til at fritidsbåter er et av få områder der skatte- og avgiftsnivået ikke er særlig høyt i Norge, og har som mål at det heller ikke skal innføres nye skatter og avgifter på dette området. Disse medlemmer ser med bekymring på at dette registeret lett kan anvendes for skape grunnlag for innkrevning av båtavgifter. Da dette registeret skal være selvfinansierende vil trolig avgiften på registrering i alle fall bli langt høyere enn de antydede 200-250 kroner.

       Disse medlemmer viser til den forskrift som er vedtatt om detaljeringsgraden i registreringene som skal foretas, for eksempel skal det registreres båtens produksjonsår, skrogfarge, anskaffelsesmåte, båtens lengde, navn, motor, fasthavn, drivstofftype, motorens produksjonsår, skrognummer m.m. Videre skal det leveres melding til registeret dersom det gjøres endringer, f.eks. at båten males om eller bytter motor. Alle båter som har motor skal registreres, det vil si at joller/hjelpebåter med egen motor skal registreres, eller dersom du setter en motor på en gummibåt skal den registreres.

       Disse medlemmer mener at dette registeret er et typisk eksempel på unødvendig oppbygging av byråkrati og sløsing med ressurser. For mange gamle båter vil det være vanskelig å skaffe alle opplysningene og registreringssystemet legger en stor arbeidsbyrde på den enkelte båteier. Disse medlemmer vil derfor foreslå å gjeninnføre det gamle systemet med registreringer hos det enkelte politikammer, men da gjerne med et EDB-basert system.

       Disse medlemmer ønsker gjeninnført systemet med et politiregister for å sikre politiets- og tollmyndighetens arbeid i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold. Disse medlemmer vil etter dette stemme imot kap. 2 i lovforslaget og imot opphevelse av lov av 3. desember 1948 nr. 3 om registrering og merking av småfartøyer, jf § 40 nr. 1.

       Disse medlemmer forutsetter at departementet foretar en gjennomgang og forenkling /revidering av forskriftene til denne loven, for å gjøre lovverket minst mulig byråkratisk for båtfolket.

       Disse medlemmer viser for øvrig til Stortingets behandling av påbud om obligatorisk flyteutstyr i småbåt, jf Innst.O.nr.38 (1994-1995), der disse medlemmer gikk imot bestemmelsene med den begrunnelse at dette handler om personlig ansvar og bør ikke detaljreguleres i lovs form. Disse medlemmer vil etter dette stemme imot § 23 i lovutkastet.