Stortinget vedtok våren 1997 en ny lov om aksjeselskaper og en ny lov om allmennaksjeselskaper. Lovene er ennå ikke satt i kraft. Etter vedtakelsen av de nye lovene har Justisdepartementet sett behov for noen justeringer av reglene om konsernfusjon og konsernfisjon. Forslagene har sammenheng med den nye regnskapsloven, der det foreslås at det ikke lenger skal være adgang til å foreta oppskrivning av anleggsmidler.

       I visse konsernforhold er det åpnet for en alternativ måte å gjennomføre fusjon/fisjon på ved at vederlaget kan være aksjer i det overtakende selskapets morselskap, eventuelt et annet datterselskap, i stedet for aksjer i det overtakende selskapet (konsernfusjon/fisjon). Aksjene i morselskapet som skal ytes som fusjons- eller fisjonsvederlag, må normalt utstedes ved en aksjekapitalforhøyelse i morselskapet. Kapitalforhøyelsen kan gjennomføres på bakgrunn av en regnskapsmessig oppskrivning av verdien av morselskapets aksjer i datterselskapet (det overtakende selskapet). Siden oppskrivningsadgangen forutsettes å falle bort i den nye regnskapsloven, reiser det seg et spørsmål om andre måter å gjennomføre kapitalforhøyelsen på. I høringsbrevet ble det foreslått en regel om at kapitalforhøyelsen kan gjennomføres ved at det overtakende selskapet utsteder en fordring som tilsvarer den egenkapitalen selskapet tilføres ved fusjonen eller fisjonen, og som benyttes som aksjeinnskudd i morselskapet. Fordringen skal stå tilbake for datterselskapets øvrige kreditorer, og reglene begrenses til bare å gjelde datterselskaper hvor eierforholdene er slik som beskrevet i aksjeloven § 4-26 første ledd og allmennaksjeloven § 4-25 første ledd, dvs. datterselskaper der mindretallsaksjonærene har rett til å kreve at morselskapet overtar deres aksjer.

       Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at de støtter forslaget. Nærings- og handelsdepartementet, Næringslivets Hovedorganisasjon og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon presiserer likevel at deres prinsipale oppfatning er at oppskrivningsadgangen etter regnskapsloven bør beholdes. Norges Statsautoriserte Revisorers Forening mener på den annen side at de foreslåtte lovendringene bør gjennomføres også i aksjeloven av 1976.

       Departementet bemerker bl.a. at selv om forslaget om fordringsmodellen først og fremst er begrunnet med at oppskrivningsadgangen kan falle bort med den nye regnskapsloven, er likevel ikke dette noen nødvendig forutsetning for forslaget. Departementet viser bl.a. til at fordringsmodellen er ansett å gi den beste økonomiske beskrivelsen av det reelle resultatet av en konsernfusjon.

       Departementet følger opp forslaget i lovutkastet § 13-2 annet ledd og § 14-2 tredje ledd i begge lover.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at den foreslåtte endring i fusjons- og fisjonsreglene i første rekke har sin bakgrunn i at oppskrivingsadgangen iht. regnskapsloven er foreslått fjernet. Komiteen har merket seg at det er stor grad av tilslutning fra høringsinstansene til å innføre fordringsmodellen, selv om enkelte instanser primært ønsker å beholde oppskrivingsadgangen. Komiteen viser særlig til den sterke støtten som er kommet fra revisorhold. Komiteen viser til at forslaget vil legge mulighetene bedre til rette for å gjennomføre fusjoner og fisjoner og dermed fremme ønskelige strukturendringer i næringslivet. Komiteen slutter seg til endringsforslaget.

       Komiteen viser for øvrig til at NHO og Den norske Bankforening under høringen og i brev til komiteen har tatt opp enkelte spørsmål knyttet til § 5-19 og § 5-20 i lovene, bl.a. angående hvilket krav man skal stille til kvalifisert flertall ved vedtektsendringer knyttet til innføring av såkalte personklausuler. Komiteen registrerer at departementet ikke har gitt uttrykk for vesentlige innvendinger til forslaget fra NHO og Bankforeningen, men at man ikke tar opp noe forslag i denne omgang under henvisning til at loven nettopp er behandlet i Stortinget. Komiteen finner det på denne bakgrunn ikke naturlig å gå inn på dette spørsmålet nå, men forutsetter at departementet tar spørsmålet opp til vurdering og kommer tilbake til Stortinget med eventuelle endringsforslag.

       NHO og Den norske Bankforening peker også på at det i allmennaksjeloven § 5-20 første ledd nr. 2 er et strengere kvalifikasjonskrav for å innskrenke aksjenes omsettelighet ved forkjøpsrett, enn ved samtykke. Komiteen forutsetter at departementet kommer tilbake med en vurdering også av denne problemstillingen, fortrinnsvis før aksjelovens ikraftsettelse.

       Det vises ellers til de ulike partifraksjoners merknader i finanskomiteens innstilling til Ot.prp.nr.42 (1997-1998) om regnskapsloven.