Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Sigvald Oppebøen Hansen, lederen Grete Knudsen, Synnøve Konglevoll, Rune E Kristiansen og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam og fra Venstre, Helene Falch Fladmark, viser til grunnskoleloven § 13 nr. 2 hvor Stortinget har vedtatt opplæringsplikt fra det kalenderåret barnet fyller 6 år. Det er ikke anledning til å begynne ett år tidligere i skolen, mens kommunen kan gi samtykke til utsatt skolestart dersom foreldrene søker eller samtykker til det.

       Komiteen vil understreke hovedregelen i loven og peke på den sterke vekt som er lagt på individualisert og differensiert undervisning i skolen og utarbeiding av individuelle opplæringsplaner for barn med særskilte behov. Komiteen vil også vise til den styrking av kommunale PP-kontor som er foreslått i St.meld. nr. 23 (1997-1998) Om opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov, som komiteen har til behandling.

       Skolen er derfor en skole for alle og skal kunne gi et tilfredsstillende tilbud til alle elever.

       Komiteen viser til at etter forslaget i Dok.nr.8:28 (1997-1998) kan foreldrene ta avgjørelsen om senere skolestart etter samråd med skolen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at det må åpnes for at foreldrene i særlige tilfeller kan avgjøre om et barn skal starte skolen ett år senere dersom det etter sakkyndig vurdering er tvil om barnet er kommet tilstrekkelig langt i utviklinga si til å starte i skolen.

       Flertallet ser på hensynet til barnet som det viktigste. Foreldrene er de som er nærmest til å kjenne barnet best, og i de tilfeller der det etter sakkyndig vurdering er tvil om barnet bør starte skolen, skal foreldrene kunne ta en slik avgjørelse og bestemme utsatt skolestart ett år. Flertallet foreslår etter dette at grunnskoleloven § 13 nr. 2 første ledd endres til:

       « Barnet skal til vanleg starte opplæringa i det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra, kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. »

       Komiteen viser til at ved innføring av rett og plikt til opplæring for 6-åringer ble skolestart senket med ett år. Det er i dag ikke tillatt å ta til i skolen ett år tidligere enn det kalenderåret barnet fyller 6 år. I forslaget til tidligere skolestart i Dok.nr.8:79 (1997-1998) må barnet ha fylt 5 år innen 1. april det året det begynner på skolen, og kommunen skal ta avgjørelsen etter søknad eller samtykke fra foreldrene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ordningen med at kommunen kan la et barn begynne på skolen ett år tidligere enn det ordinære, ble opphevet da Stortinget behandlet endringer i grunnskoleloven i forbindelse med innføring av et obligatorisk 10-årig skoleløp med skolestart for 6-åringer.

       Disse medlemmer mener at dagens lov som medfører at nyttårsskiftet (kalenderåret) er det avgjørende for skolestart, er for lite fleksibel. Mange barn har en modenhet og utvikling som tilsier at de er motivert for å begynne tidligere på skolen enn loven fastsetter. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at loven må endres slik at kommunene på visse vilkår kan vise større fleksibilitet og la et barn starte i skolen ett år tidligere.

       Disse medlemmer gjør framlegg om en tilføyelse til § 13 nr. 2 i tråd med dette og at lovendringen trer i kraft straks.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener det i alle tilfelle vil måtte settes en grense for hvor tidlig et barn kan begynne på skolen, og noen elever/foreldre vil kunne oppleve det like urimelig med en grense 1. april som 1. januar. Disse medlemmer ser også at en enda tidligere skolestart, og ytterligere spredning i alder blant elevene i 1. klasse, kan skape problemer i undervisningssituasjonen. Disse medlemmer vil derfor holde fast ved loven slik den er i dag, og vil stemme imot flertallets forslag til § 13 nr. 2 nytt annet ledd om tidligere skolestart.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg i prinsippet til at skolen bør være en skole for alle, uansett behov, men vil henvise til sine merknader ved behandlingen av St.meld. nr. 14 (1997-1998) om foreldrenes lovfestede ansvar for egne barn og derved foreldres rett og plikt til å fatte avgjørelser på vegne av egne barn.

       Disse medlemmer vil derfor presisere at det iht. til foreldreansvaret nedfelt i barneloven må være foreldrenes rett og plikt til å vurdere skolestart og skolevalg for egne barn. Disse medlemmer ser det likevel som hensiktsmessig at foreldre har et godt samarbeid med kommunens fagkompetanse når det gjelder å vurdere f.eks. om et barn er såkalt skolemodent.

       Med bakgrunn i de prinsipper som er nedfelt i merknadene og egne forslag til vedtak i Innst.S.nr.117 (1997-1998), jf. St.meld. nr. 14 (1997-1998), finner disse medlemmer det uproblematisk at foreldre skal fatte beslutninger i samarbeid med fagpersonell i tilfeller som gjelder egne barns skolestart. Ved tidligere skolestart er det, etter disse medlemmers syn, spesielt viktig å foreta en grundig og helhetlig vurdering, basert på skoletilbudet som finnes på stedet og ikke minst på det enkeltes barns utvikling.

       På bakgrunn av ovennevnte fremmes følgende forslag til vedtak:

       « Foreldra kan, i samarbeid med skolen, ta avgjerd om at eit barn kan starte skolen eit år seinare, eller eit år før, når det innan 1. mars har fylt 5 år. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at formålet med begge forslag er å gi foreldrene noe større valgfrihet når det gjelder barns skolestart. Disse medlemmer legger vekt på forskjellen i problemstilling når det gjelder å velge utsatt skolestart og fremskutt skolestart. Når det gjelder den første mulighet, ser disse medlemmer ingen betenkeligheter forbundet med å la foreldrene treffe avgjørelse om dette, naturligvis i samråd med skolen. Når det gjelder fremskutt skolestart, kan det derimot være grunn til å stille krav om sakkyndig vurdering av barnets skolemodenhet som forutsetning for å godkjenne søknad om dette.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag til endring av § 13 nr. 2 annet og tredje punktum:

       « Foreldra kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om at eit barn kan starte skolen eitt år seinare. Kommunen kan gje høve til skolestart eitt år tidlegare, når foreldra og sakkyndige er samde om at dette er til gagn for barnet. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig med gjeldende grunnskolelov om at barn som hovedregel ikke kan begynne på skole det kalenderår de fyller 5 år. For at et barn skal få starte skolen, må det fylle 6 år i løpet av kalenderåret. Dette medlem erkjenner likevel at det kan være grensetilfeller der en ut fra en skjønnsmessig vurdering bør kunne gi anledning til tidligere skolestart. Dette medlem vil understreke at dersom det skal utøves skjønn, skal avgjørelsesmyndigheten ligge hos skolemyndighetene lokalt. For at et barn på grunnlag av slik skjønnsmessig vurdering skal starte skolen skal følgende legges til grunn:

-	barnet fyller 5 år tidlig på nyåret,

-	det foreligger en vurdering med anbefaling fra sakkyndige som har vurdert barnets skolemodenhet,

-	barnets sosiale miljø og lekemiljø vil bli vesentlig dårligere dersom det ikke får starte skolen.

       Dette medlem vil understreke at det kun er disse forhold som skal vektlegges når en skal vurdere tidlig skolestart.

       Dette medlem ber departementet utarbeide et lovforslag i samsvar med dette.