Generelt

       Komiteen viser til at mediebildet de senere årene er blitt stadig mer spesialisert og fragmentert. Parallelt med den tekniske utviklingen har det også foregått en urovekkende økning i bruken av voldsinnslag innenfor de ulike billedmediene. Den økte mengde av spekulative og kyniske voldsskildringer i underholdningsøyemed som blir gjort tilgjengelig for barn og unge gjennom fjernsyn, film, dataspill m.v. er etter komiteens mening svært bekymringsfull.

       Komiteen ser lovverket som ett av flere virkemidler for motvirke denne negative utviklingen og viser til at Stortinget ved flere anledninger har gitt uttrykk for ønske om en revisjon av loven. Også gjennom Regjeringens handlingsplan mot vold i billedmedier som ble fremlagt i mars 1995 er det foreslått tiltak som bl.a. innebærer endringer av film og videogramloven.

       Komiteen vil imidlertid understreke at den raske tekniske utviklingen fordrer kontinuerlig oppfølging og ajourføring både av gjeldende lover og forskrifter på området og ber derfor Regjeringen om å følge utviklingen nøye.

Virkeområde til lov om film og videogrammer

       Komiteen viser til at data- og TV-spill av mer praktiske årsaker ikke er foreslått innlemmet i lov om film og videogrammer og derved ikke blir gjenstand for forhåndskontroll.

       Komiteen ser problemene med at slik kontroll bl.a. vil bli tids- og ressurskrevende og vil derfor heller ikke foreslå innlemming på nåværende tidspunkt. Det er imidlertid nødvendig at Regjeringen følger utviklingen også på dette området og kommer tilbake med tiltak som kan bedre kontrollen i forhold til de grafiske billedmediene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har også merket seg de forsøk som gjøres med utsendelse av film på bestilling. Departementet bes om å følge utviklingen nøye, slik at merke- og avgiftsordningene kan avklares i forhold til slik omsetting.

Kriterium for forbud

       Komiteen viser til at det blant høringsinstansene var allmenn oppslutning om at film- og videoloven ikke bør liberaliseres og er enig i dette.

       Komiteen vil slutte seg til departementets vurdering om at forslaget om endring i § 4 og § 7 ikke vil føre til liberalisering i forhold til gjeldende rett og mener dette også må legges til grunn ved senere lovfortolkning.

Vold i billedmedier - straffeloven § 382

       Komiteen er svært positiv til de endringer som foreslås i straffeloven § 382. Gjennom den revisjon som nå foretas, slik at nye former for visning og omsetning av film og videogram, oppnås en regulering av elektroniske oppslagstavler og interaktive program.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at filmklubber, som ikke viser filmer i næring, må unntas fra denne bestemmelsen. Det forutsettes at departementet tar hensyn til dette ved utforming av forskriftene. Filmklubbvirksomhet, slik den i dag drives av Norsk filmklubbforbunds medlemsklubber, er etter disse medlemmers oppfatning ikke av næringsmessig karakter. Det presiseres at bakgrunnen for dette unntaket er at filmklubber driver en kunst- og kulturvirksomhet og er uavhengige kritikk- og debattforum.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet legger på sin side til grunn at straffeloven offentlighetsbegrep, slik regelen i dag gjelder for fremvisning av pornografisk film, må legges til grunn også mht. visning av voldsskildringer i filmklubbene.

       Disse medlemmer går i mot innføring av en ordning som unntar filmklubbvirksomhet fra forbudet mot voldsskildringer.

       Disse medlemmer henviser i denne forbindelse til brev fra departementet, datert 25. mars 1998 (inntatt som vedlegg 1) som påpeker at en videre grense for voldsskildringer enn hva som tillates for visning av pornografi vil stå i motstrid til de senere års satsing for å redusere bruken av vold i billedmediene.

Kommunalt løyve

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke nødvendigheten av å ha en løyveordning for å kunne øve kontroll med videoomsetningen med sikte på å begrense tilbudet av ulovlige filmer og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Flertallet vil understreke at det er viktig med like regler mellom kommunene. Videre er det viktig å skille mellom salg og utleie av videogram. Flertallet vil understreke at det bør skilles mellom aktører som har omsetting av videogram som hovednæring, og de som gir et tilbud om et lite antall filmer. Flertallet ber derfor departementet følge utviklingen nøye, og komme tilbake til saken dersom det som følge av de nye reglene skjer utilsiktede virkninger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen denne gang legger langt sterkere vekt enn tidligere på kulturpolitiske hensyn, og at konsesjonsordningen nå begrunnes med at denne er nødvendig for å sikre tilstrekkelig bredde i genre og utvalg av videogrammer. Disse medlemmer har problemer med å forstå at tilbud av videofilm skal være kulturpolitisk viktigere enn tilsvarende tilbud av litteratur eller musikk, men konstaterer at det åpenbart ikke er noen som har ønsker om å innføre tilsvarende krav om bredde og genre på disse områder. Dette tyder på at de kulturpolitiske hensyn nå trekkes inn som begrunnelse, etter at det er stadig klarere at kommunal konsesjon har liten eller ingen betydning som virkemiddel for å begrense tilgjengeligheten av videogrammer med ulovlig innhold. Disse medlemmer vil derfor ta opp forslag om at kravet om kommunal konsesjon ved omsetning av film og videogram oppheves.

       « I lov om film og videogram vert det gjort følgjande endringar:

§ 2 første ledd, første punktum skal lyde:

       Framsyning av film eller videogram i næring må ikkje skje utan løyve frå kommunestyret eller den kommunestyret har gitt fullmakt.

§ 2 første ledd, annet punktum utgår.

§ 2 femte og sjette ledd utgår. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre minner om at Høyre under lovbehandlingen i 1987 stemte imot ordningen med kommunal konsesjon for utleie og omsetning av videogrammer, jf. Innst.O.nr.35 (1986-1987). Høyre la den gang vekt på at ordningen åpnet for skjønnsmessig og vilkårlig behandling, og derfor var et urimelig inngrep i adgangen til privat næringsvirksomhet. Når det gjaldt arbeidet for å hindre utvekster i videomarkedet, henviste Høyre til reglene om registrering og merking av videogrammer. Et krav om kommunal konsesjon ville derfor i beste fall bare føre til en unødvendig dobbeltkontroll.

       Disse medlemmer konstaterer at Høyres syn langt på vei fikk tilslutning i St.meld. nr. 32 (1992-1993) « Media i tida », der det bl.a. påpekes at « ordninga i seg sjølv har hatt mindre å seie når det gjelder å halde ulovlege videogram borte fra marknaden ». I den foreliggende proposisjon mener Regjeringen at « løyveordninga fyller ein funksjon når det gjeld å avgrense tilbodet av ulovlege filmer », men det innrømmes samtidig at « løyveordninga i seg sjølv ikkje er nokon garanti når det gjeld kontroll. Uavhengig av løyve, vil det alltid vere nokon som omset ulovlege videogram utanom systemet. » Disse medlemmer kan ikke se at det forhold at en kontrollordning kan ha positive virkninger i seg selv er noen grunn for å opprettholde en ordning som uansett representerer et inngrep i næringsfriheten.

Registreringsordningene

       Komiteen har merket seg Regjeringens forslag om å fjerne kravet om særskilt registrering av importører og produsenter, og at den ansvarlige distributøren i stedet blir registrert i forbindelse med registrering av videogram. Komiteen har videre merket seg forslaget om å sløyfe kravet om at også forhandlere må være registrert i Statens filmtilsyn. Komiteen slutter seg til de foran nevnte forslag.

       Komiteen viser til ordninga med at ansvarlig importør/produsent setter anbefalte aldersgrenser på videogrammer og har merket seg at departementet opprinnelig foreslo å gi Statens filmtilsyn hjemmel til å vurdere aldersgrensene før det foretas registrering og merking av det enkelte videogram. En slik hjemmel ville ha åpnet for at Statens filmtilsyn kunne nekte registrering dersom en mente aldersgrensen ikke var i samsvar med innholdet i videogrammet.

       Komiteen har merket seg at departementet etter innsigelser fra Statens filmtilsyn valgte å frafalle sitt forslag om en hjemmel for å vurdere aldersgrensene, fordi dette bl.a. ville forutsette gjennomsyn av det enkelte videogram. Komiteen slutter seg til dette, men ber samtidig Regjeringen følge utviklingen på området for å sikre at ordningen med veiledende aldersgrenser fungerer etter sin hensikt.

       Komiteen er videre enig i at det er uheldig at det ikke kan iverksettes straffesanksjoner mot de som distribuerer ulovlige videogram med registreringsmerke på det norske markedet og vil understreke at dette problemet må søkes løst ved utformingen av selve registrerings- og merkeordningen.

Merking av videogram

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Regjeringens påpekning av at dagens regelverk må endres for å bli i samsvar med EØS-avtalen.

       Flertallet vil understreke at det er nødvendig å sikre god kontroll med omsetningen av videogram og viser til det faktum at nåværende ordning med adgang til trykking av merke direkte på kasettomslaget ikke har vært effektiv nok. Flertallet viser til at det i proposisjonen er foreslått å gå tilbake til en ordning med kun klistremerke av følgende tre grunner:

-	Erfaringer viser at det har foregått omsetning av videogram med trykte merker som ikke har vært registrert, dvs. det viser at ordningen åpner for spredning av videogram med ulovlig voldelig og pornografisk innhold.

-	Problemer knyttet til innkrevingen av merkegebyret der merket har vært trykt direkte på omslaget.

-	Behovet for kontroll også av videogram fra utenlandske distributører som følge av at disse nå kan levere videogram direkte til norske forhandlere.

       Flertallet har merket seg innvendingene fra bl.a. Norsk Videogramforening mot et slikt forslag, det stilles også spørsmålstegn ved om refusjonsordningen vil være hensiktsmessig. Flertallet viser i denne sammenheng til brev fra departementet datert 13. februar 1998 der disse innvendingene er imøtegått (se vedlegg 2).

       Flertallet innser at en ordning med klistremerke vil kunne være mindre praktikabel og derved noe dyrere for enkelte distributører enn nåværende ordning.

       Flertallet er likevel enig med departementet i at dette må vurderes opp mot de store problemer man ville få med å kontrollere innholdet i videogram og med å kreve inn gebyret m.v. Flertallet har merket seg departementets påpekning av at det bare er en ordning med klistremerker som kan bidra til å opprettholde den nødvendige kontrollen samtidig som en slik ordning ikke vil diskriminere mellom norske og utenlandske distributører, som er et krav etter EØS-avtalen. Flertallet har også merket seg at det er lagt til grunn innføring av en refusjonsordning for merker som ikke blir brukt, samt at størrelsen på merkegebyret settes slik at det totale provenyet dekker utgiftene til ordningen.

       Flertallet ser at den foreslåtte omlegging kan fungere tungvint og være kostnadsdrivende for de berørte parter. Det vises til brev fra departementet der det påpekes at de i dag ikke kjenner til noen mulighet for maskinell behandling av påklistringen. Flertallet vil legge til grunn Regjeringens opplysninger om at det gamle regelverket ikke er i tråd med EØS-avtalen, og at tilpasninger til EØS-regelverket ikke bør medføre svekket kontroll av videoomsettingen i Norge. Ut fra dette støtter disse medlemmer Regjeringens forslag.

       Flertallet vil likevel understreke Regjeringens ansvar for å utforme praktikable regler, og fortløpende vurdere om det er grunnlag for å endre reglene slik at bransjen ikke pålegges større forpliktelser enn nødvendig. Det understrekes at departementet har mulighet til i forskrift å tillate trykking av registreringsmerke, og vil understreke at dette hadde vært tjenlig for alle parter dersom det ikke reduserer kravene til kontroll.

       Flertallet er kjent med Norsk Videogramforenings påpekning av at inntil 25 % av filmene returneres til distributør. Det er hensiktsmessig at det lages et regelverk som påfører bransjen minst mulig kostnader, samtidig som kravet til kontroll blir opprettholdt. Det vises til brev fra departementet der det påpekes at « det nærmere innholdet i en slik ordning vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av forskrift til film- og videogramloven. »

       Flertallet slutter seg derfor til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enig i at det viktigste formålet med merkeordningen er å begrense omsetningen av videogrammer med ulovlig innhold, men kan ikke se at dette hensyn gjør det nødvendig å fjerne adgangen for distributørene til å trykke registreringsmerke direkte på kassetten. Disse medlemmer har merket seg forslagene fra Norsk Videogramforening om å beholde dagens ordning, med enkelte mindre endringer, og konstaterer at Statens filmtilsyn i hovedsak slutter seg til Videogramforeningens vurderinger. Disse medlemmer legger stor vekt på Filmtilsynets vurderinger, og går derfor inn for at dagens registrerings- og merkeordning - med valg mellom bruk av klistremerker og trykking av merker - opprettholdes, med de mindre endringer som Statens filmtilsyn mener er ønskelig. Disse medlemmer støtter den foreslåtte lovtekst i § 8, og forutsetter at forskriftene utformes slik at dagens ordning med både trykking av merker og bruk av klistremerker kan videreføres.

Avgift til Norsk kino- og filmfond

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringen foreslår å videreføre nåværende avgiftsordning for fremvisning av film og videogram, mens den foreslår en omlegging av avgiftsordningen når det gjelder videobransjen. Ved utleie og salg av videogram foreslås det å knytte avgiften opp mot salg av registreringsmerker i Statens filmtilsyn.

       Flertallet viser videre til at en med dette forslaget oppnår at avgifta flyttes over fra omsetningsleddet til distributørleddet, noe som betyr enklere og mer effektive rutiner for innkreving av avgift, samtidig som ordningen også vil sikre avgiftsinnbetalingen fra distributører i utlandet.

       Flertallet har merket seg at bransjen heller ønsker at avgiften skal være en prosentvis avgift som legges på distributørenes omsetning.

       Flertallet viser imidlertid til proposisjonen som hevder at en slik ordning vil medføre problemer i forhold til avgiftspliktige utenlandske distributører. Den vil kunne åpne for at de som ønsker å opptre ulovlig, eller spre ulovlig materiale, vil utnytte svakhetene i ordningene og operere fra utlandet.

       Flertallet mener det vil være uheldig å legge opp til en ordning som gjør det lettere å omgå reglene dersom en opererer fra utlandet og slutter seg derfor til Regjeringens forslag.

       Flertallet støtter også forslaget om en generell hjemmel til å fastsette overgangsregler, slik at det bl.a. kan tas hensyn til at fondet ikke skal ha vesentlig inntektstap i forbindelse med omleggingen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enig i at avgiften legges på distributørleddet, men går imot forslaget om å knytte avgiften opp mot salg av registreringsmerker. Disse medlemmer mener at avgiften bør være prosentbasert og beregnes ut fra distributørenes faktiske omsetning.

       Når det gjelder gebyret for registrering og merking (§ 10), vil disse medlemmer understreke at gebyret fortsatt skal fastsettes slik at inntektene tilsvarer utgiftene ved videogramregistreringen.

Obligatorisk forhåndskontroll

       Komiteen har merket seg at Regjeringen ikke går inn for obligatorisk forhåndskontroll, men legger til grunn at Statens filmtilsyn skal drive økt kontroll i videomarkedet ved økt stikkprøvekontroll og ved å kontrollere at videogram er merket og at innholdet er i samsvar med omslaget.

       Komiteen er enig i dette.