4.1 Innledning

       Ved vurderingen av hvilke endringer det er behov for å gjennomføre i våpenloven, har Justisdepartementet lagt vekt på å bedre lovens kontrollsystem for i størst mulig utstrekning å sikre seg at de som har tillatelse til å inneha skytevåpen, er skikket til dette. Dernest er det lagt vekt på å få en straffebestemmelse som fanger opp den mest alvorlige omgang med skytevåpen.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jørn L Stang og Jan Simonsen, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Olav Teppen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs og fra Senterpartiet, Kåre Ludvigsen, har merket seg den omfattende prosessen denne proposisjonen har vært igjennom siden departementet nedsatte Våpenlovutvalget høsten 1995. Sammen med omfattende høringsuttalelser danner dette grunnlaget for forslagene i proposisjonen.

       Komiteen har merket seg at man generelt går inn for strenge krav og bedre kontrollsystem både for erverv av, og retten til å beholde, skytevåpen. Det første lovutkastet fra utvalget inneholdt til dels drastiske virkemidler, med blant annet forslag om rett til uanmeldt adgang til private hjem for å kontrollere om oppbevaringen var lov- og forskriftsmessig, krav om fornyelse av våpenkort hvert 5. år og en generell aldersgrense på 21 år. Etter at departementet har lagt disse forslagene til side, stiller komiteen seg i hovedsak positiv til lovforslaget.

       Komiteen har merket seg at vi nå får en nødvendig avklaring av tidligere uklare lovregler, og enkelte justeringer i forhold til Schengen-avtalen. Lovutkastet gir en bedre oversikt over våpenholdet i landet og det øker straffenivået for de som besitter våpen ulovlig. Dette vil etter komiteens mening være med på å heve statusen og respekten for lovlig våpenbruk både til jakt og sport. Komiteen viser i denne sammenheng til norsk våpentradisjon og våpenkultur, og den brede respekt og støtte slik anvendelse av våpen har i det norske folk.

4.2 Lovens rekkevidde m.v.

       Justisdepartementet har i utgangspunktet ikke sett noe behov for vesentlige endringer i det som skal være lovens virkeområde. Våpenlovutvalget har vist til at Schengen-konvensjonen bestemmer at låskasser, magasin og piper til skytevåpen skal omfattes av de samme bestemmelser som skytevåpenet selv, og utvalget foreslår derfor at våpenloven § 2 endres ved at også begrepet magasin tas inn i bestemmelsen.

       En rekke høringsinstanser har gjort gjeldende at en slik endring vil være særdeles upraktisk.

       Justisdepartementet er i utgangspunktet enig i de synspunkter som er kommet til uttrykk i høringsrunden, men antar ellers at en eventuell kontroll med andre våpendeler enn de som omfattes av § 2, så som magasiner, ikke nødvendigvis må innebære en registrering av slike våpendeler. Det foreslås etter dette at våpenloven § 2 får et nytt annet ledd som gir fullmakt for Kongen til å bestemme at også andre deler av våpen enn de som er definert som våpendeler i § 2, helt eller delvis skal omfattes av våpenlovens kontrollsystem. Ved dette vil man kunne kreve politiets tillatelse til erverv, uten at det innebærer registrering. En slik regel vil også kunne imøtekomme krav fastsatt i Schengen-konvensjonen.

       Utvalget har videre pekt på at det i dag eksisterer flere våpen- og ammunisjonstyper som ikke dekker noe legitimt behov, og går inn for at det blir forbudt å erverve, eie og inneha slike gjenstander, f.eks. er våpen som er kamuflert som andre gjenstander og ammunisjonstyper.

       De fleste høringsinstansene har ikke uttalt seg om dette, men enkelte har påpekt at det bør åpnes for dispensasjon for samlere.

       Justisdepartementet slutter seg til utvalget og foreslår en ny § 6a om at Kongen kan bestemme at det skal være forbudt å importere, omsette eller eie enkelte typer våpen eller ammunisjon. Regelen omfatter også våpen eller lignende som ikke faller inn under § 1.

Komiteens merknader

       Komiteen er tilfreds med at proposisjonen ikke anbefaler Våpenlovutvalgets forslag om at også magasin tas inn i våpenloven § 2. Komiteen har merket seg at lovforslaget innebærer forbud mot våpen som ikke dekker noe legitimt behov, og våpen som er kamuflert som andre gjenstander og ammunisjonstyper. Komiteen slutter seg til dette, men forutsetter at det under praktiseringen av loven taes tilbørlig hensyn til for eksempel samlere, så sant de kan dokumentere trygg oppbevaring.

4.3 Tillatelse til å inneha skytevåpen - tilbakekall

       Utvalget har ikke funnet grunn til å foreslå endringer i våpenlovens krav til søkerens vandel og edruelighet. Høringsinstansene har sluttet seg til dette. Justisdepartementet er enig i at gjeldende bestemmelse i § 7 fungerer tilfredsstillende.

       Det foreslås heller ingen innskjerpinger hva angår behovsgrunner ved erverv av skytevåpen, jf våpenloven § 7 der det heter at den som skal erverve våpen må har « behov eller annen rimelig grunn ».

       Justisdepartementet har imidlertid merket seg utvalgets forslag om å endre våpenforskriften slik at det stilles krav om 6 måneders aktivt medlemskap i skytterlag før man får samtykke til erverv av gevær, og vil vurdere dette. En slik regel gjelder i dag bare pistol/revolver. Flere av høringsinstansene har sluttet seg til dette forslaget.

       Tre av utvalgsmedlemmene foreslår å heve aldersgrensen for erverv av hagler og rifler til 21 år. De øvrige tre av utvalgets medlemmer mener hovedregelen i våpenloven om aldersgrense for erverv av skytevåpen på 18 år bør beholdes. Utvalget er enstemmig i at aldersbestemmelsen for pistol og revolver på 21 år bør beholdes, men foreslår at regelen flyttes fra forskriftene til våpenloven.

       Høringsinstansene har i det vesentligste gått inn for å opprettholde gjeldende aldersgrense på 18 år for å kunne erverve skytevåpen.

       Justisdepartementet slutter seg til at den alminnelige aldersgrensen på 18 år bør opprettholdes, men foreslår at muligheten for å dispensere ned til 16 år innstrammes ved at det bare unntaksvis og i særskilte tilfelle kan gis slik dispensasjon. Aldersbestemmelsen på 21 år for pistol og revolver uten mulighet for dispensasjon opprettholdes, og tas inn i våpenloven. Justisdepartementet foreslår for øvrig å beholde fullmaktsbestemmelsen i § 7, fjerde ledd. Etter denne regelen kan Kongen for bestemte arter av skytevåpen bestemme høyere aldersgrense, likevel ikke over 21 år.

       Utvalget påpeker at politidistriktene ikke fører lik praksis for tilbakekall av våpenkort, og mener formuleringen « Politimesteren kan tilbakekalle ... » i våpenloven § 10 første ledd bør endres til « Politimesteren skal tilbakekalle... ».

       De fleste høringsinstansene uttalte at de ikke så tilstrekkelig behov for en slik endring.

       Justisdepartementet støtter forslaget, og mener det er av betydning å tilkjennegi en plikt for politiet til å tilbakekalle våpenkortet der vedkommende ikke lenger er skikket til å ha våpenkort.

       Utvalgets flertall anser det som en svakhet ved dagens regelverk at det verken i lov eller forskrift er fastsatt noen plikt for politiet til å etterprøve om vilkårene fortsatt er til stede for å inneha skytevåpen, og går inn for en ordning med tidsbegrensede ervervstillatelser. Flertallet går prinsipalt inn for at en ervervstillatelse bør fornyes hvert 5. år. Utvalgets mindretall går imot dette forslaget fordi det vil innebære en for omfattende og ressurskrevende innsats fra politiets side, uten at ønskede kontrolleffekter oppnås.

       Høringsinstansene går i det vesentligste imot at våpentillatelser må fornyes hvert 5. år.

       Justisdepartementet er enig i mindretallets syn og fremmer ikke forslag om en generell tidsbegrensning av våpentillatelser. Det foreslås i stedet en mulighet til å gi tidsbegrenset våpentillatelse når særlige forhold tilsier det, jfr utkastet § 8.

       Departementet foreslår også inntatt en ny bestemmelse i § 10 med fullmakt for Kongen til å fastsette regler om at våpenkort kan tilbakekalles når innehaveren på grunn av sykdom, alder eller lignende ikke lenger kan antas å være i stand til å sørge for en sikker oppbevaring eller bruk av skytevåpen eller ammunisjon. Tilbakekall i disse tilfeller må kunne skje også etter dagens regler, under henvisning til at vedkommende ikke lenger anses skikket til å inneha skytevåpen. Regelen vil likevel være med på å synliggjøre problemstillingen og aktualisere politiets løpende kontroll med de som innehar våpenkort. Kongen skal også kunne fastsette bestemmelser om opphør av våpentillatelse ved fylte 70 år, men med mulighet til fornyelse for kortere perioder.

       I dag gir våpenloven ikke hjemmel for å ta våpenet i midlertidig forvaring under forberedelse av vedtak om tilbakekall. Utvalget går inn for at politiet får en slik adgang.

       Høringsinstansene er enige i dette, og Justisdepartementet foreslår at det inntas en slik bestemmelse i våpenloven § 10 nytt femte ledd.

Komiteens merknader

Vandelskrav, behovsgrunner og alder

       Komiteen er tilfreds med at lovforslaget fastholder dagens krav til søkerens vandel, edruelighet og skikkethet. Komiteen understreker at kravet til edruelighet omfatter også andre rusmidler enn alkohol. Kravene for erverv av skytevåpen, hvor det kreves behov eller annen rimelig grunn, blir heller ikke forandret i forhold til gjeldende lov. Komiteen er enig i at aldersgrensen på 18 år opprettholdes, og slutter seg også til forslaget om at 21 år beholdes som aldersgrense for pistol og revolver og at denne regelen flyttes fra forskriftene og til våpenloven. Komiteen mener disse kravene til skikkethet, behov og alder for erverv av skytevåpen er tilfredsstillende, og slutter seg ikke til forslaget fra Våpenlovutvalget med tilleggskrav om 6 måneders aktivt medlemskap i skytterlag. Komiteen merker seg at det ved krav om skikkethet i praksis er lagt til grunn at straff for bl.a. vold, uforsiktig omgang med våpen eller annen straffbar handling av mer kvalifiserende art vil være til hinder for å få våpentillatelse. Også andre forhold som f.eks. psykiske lidelser vil kunne diskvalifisere en søker.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i at mulighetene for å dispensere fra 18-års grensen og ned til 16 år innstrammes ved at det bare unntaksvis og i særskilte tilfeller kan gis slik dispensasjon. Videre bør det være en forutsetning at våpenet kan oppbevares av verge eller annen person som fyller de alminnelige krav til tillatelse.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet er ikke enig i at muligheten for å dispensere ned til 16 år innstrammes, men ønsker at bestemmelsene beholdes uforandret som i dag. Disse medlemmer fremmer forslag om en regel i § 7 fjerde ledd første og andre punktum i samsvar med dette.

Tilbakekall av våpenkort og tidsbegrensede våpentillatelser

       Komiteen har med tilfredshet merket seg at proposisjonen ikke foreslår at ervervstillatelsen for våpen skal etterprøves hvert 5. år. Komiteen er enig i at en slik bestemmelse innebærer en for omfattende og ressurskrevende innsats fra politiets side, uten at ønskede kontrolleffekter kan oppnås.

       Komiteen støtter forslaget om å gi tidsbegrenset våpentillatelse når særlige forhold tilsier det. Komiteen merker seg at det kan være aktuelt i situasjoner der man på forhånd vet at behovet for våpen er tidsbegrenset, eller i situasjoner der søkerens helse kan gi grunn til, innen en nærmere fastsatt frist, å revurdere vilkårene for å inneha våpen.

       Komiteen har merket seg at departementet går inn for å endre våpenloven slik at politimesteren blir pålagt å tilbakekalle våpenkortet der vedkommende ikke lenger anses skikket til å ha våpenkort. Komiteen påpeker at erfaring har vist at politidistriktene ikke fører lik praksis for tilbakekall av våpenkort. Komiteen går derfor inn for en større grad av synliggjøring av politiets plikt til tilbakekall der vilkårene ikke er oppfylt, og støtter forslaget om å endre § 10 første ledd til « Politimesteren skal tilbakekalle ... ».

       Komiteen slutter seg ikke til forslaget om opphør av våpentillatelse ved fylte 70 år. Komiteen mener det ikke i forhold til lovens formål er grunnlag for å behandle denne aldersgruppen særskilt mht. vilkår for erverv og besittelse av skytevåpen. Komiteen viser for øvrig til bestemmelser om tilbakekall der vilkårene ikke er oppfylt og forslag om presiserende regler av tilbakekall av våpenkort på grunn av sykdom, alder eller lignende.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til at Kongen gis fullmakt til å fastsette regler om tilbakekall av våpenkort pga. sykdom, alder eller lignende. Flertallet legger vekt på at dette vil være en presisering og klargjøring av dagens lovgivning, idet tilbakekall må kunne skje under henvisning til at vedkommende ikke anses skikket til å inneha skytevåpen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet kan ikke slutte seg til at bestemmelsene om at våpenkort kan tilbakekalles på grunn av sykdom, alder eller lignende, bør forandres i forhold til dagens regler. Dagens regler, hvor tilbakekalling må skje under henvisning til at vedkommende ikke lenger er skikket til å inneha skytevåpen, er etter disse medlemmers mening tilfredsstillende. En innskjerping vil bare bidra til å mistenkeliggjøre lovlig besittelse av våpen. Disse medlemmer vil etter dette stemme imot forslaget til nytt tredje ledd i § 10.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet foreslår å gi politiet lovhjemmel for midlertidig forvaring av våpenet mens det forberedes vedtak om tilbakekalling av våpenkortet. Dette flertallet slutter seg til dette. Dette flertallet merker seg at denne hjemmelen vil kunne benyttes i situasjoner der det under forberedelse av forvaltningsvedtak om tilbakekall fremstår klart at vedkommende ikke lenger fyller vilkårene i våpenloven, og hvor politi og omgivelsene føler uro over at vedkommende fortsatt disponerer skytevåpen. Dette flertallet ber departementet fastsette en tidsbegrenset periode for midlertidig forvaring, f.eks. et visst antall uker, for å sikre en raskest mulig saksbehandling.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den prosedyren som i dag må følges dersom politiets forvaltningsavdelinger planlegger en mulig inndragelse av våpenlisens er slik: Først skal det sendes et forhåndsvarsel til den personen saken angår. Vedkommende har krav på en viss tidsfrist til å sende en kommentar med sine synspunkter, forklaringer og argumenter. Deretter skal det fattes et vedtak. Dersom vedtaket går ut på inndragelse av våpenlisens må våpnene straks leveres til politiet. Avgjørelsen kan deretter klages inn for Justisdepartementet. Dersom politiets forvaltningsavdeling mener at det er behov for å frata en person våpnene umiddelbart og før saken er ferdigbehandlet etter det gjeldende regelverk, blant annet dersom våpeneieren er i mental ubalanse, kan politiet gjøre dette basert på ulovfestet nødrett. Justisdepartementet foreslår at politiet skal kunne beslutte innlevering av våpen dersom det er gitt forhåndsvarsel om tilbakekallelse av våpenkort.

       Disse medlemmer mener at dagens regelverk er i tråd med de regler som bør gjelde i offentlig forvaltning, og kan ikke støtte departementets forslag. Det bør etter disse medlemmers vurdering være en selvfølge at en person som risikerer å rammes av forvaltningsvedtak får anledning til å redegjøre for sitt syn på sakens faktiske forhold før avgjørelsen treffes. Disse medlemmer mener derfor at det vil være uriktig å sette inn sanksjoner mot en våpeneier før saken er avgjort. Dersom det åpnes adgang til midlertidig tilbaketrekking av våpenlisensen samtidig med forhåndsvarselet, vil en slik mulighet kunne misbrukes av forvaltningsorganet som kan beholde våpnene i lang tid før endelig avgjørelse treffes. En slik adgang som lovforslaget åpner for vil etter disse medlemmers vurdering ikke være i tråd med god forvaltningsskikk, og bør derfor avvises. Disse medlemmer minner om at politiet likevel vil ha adgang til å benytte seg av ulovfestet nødrett i spesielle tilfeller der det anses som farlig å la vedkommende våpeneier beholde sine våpen i den perioden det tar å få behandlet saken etter dagens prosedyrer. Subsidiært er disse medlemmer enig med flertallet i at en slik midlertidig forvaring av våpen bør få en tidsbegrensning. Disse medlemmer vil etter dette stemme imot § 10 nytt femte ledd.

4.4 Kontrollen med oppbevaring, utlån m.v.

       For å understreke viktigheten av reglene om oppbevaring av skytevåpen, går utvalget inn for at de sentrale bestemmelsene om dette inntas i våpenloven, som et eget kapittel, samtidig som det foreslås en forenkling av disse reglene. Våpenets hoveddel, vitale del og ammunisjon skal være forsvarlig nedlåst hver for seg. Hvilke krav som skal stilles til låssystemer benyttet ved oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon, bør fastsettes i forskrifter.

       De av høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet slutter seg i det vesentligste til at bestemmelsen om oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon inntas i våpenloven. Flere av høringsinstansene går imidlertid imot utvalgets forslag om særskilt nedlåsing av skytevåpenets deler og ammunisjon, og mener en slik regel vil bli for omstendelig.

       Justisdepartementet er enig i at det ikke er grunn til å kreve at skytevåpen, våpendeler og ammunisjon skal nedlåses hver for seg, men støtter for øvrig utvalgets forslag.

       Utvalget mener det er en svakhet ved dagens regelverk at våpenloven med forskrifter ikke hjemler en adgang for politiet til å kontrollere at en våpeneier oppbevarer sine våpen i henhold til våpenforskriftene, og foreslår en ny regel som gir hjemmel for slik kontroll. Ett av utvalgets medlemmer mener regelen bør nyanseres slik at politiets adgang til kontroll uten forhåndsvarsling bare bør omfatte våpenhandlere og våpenprodusenter, slik som i dag; samt våpensamlere og private som oppbevarer mer enn 10 våpen. Man unngår derved at adgangen blir gjenstand for misbruk i tilfeller der politiet for øvrig er henvist til straffeprosesslovens regeler om ransaking.

       Høringsinstansene går i det vesentligste imot en kontrolladgang for politiet overfor private våpeneiere, med mindre det finner sted en forhåndsvarsling.

       Justisdepartementet slutter seg til forslaget om at politiet får adgang til kontroll av privat oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon, men bare der kontrollen er forhåndsvarslet. En myndighet til kontroll uten forhåndsvarsling vil representere et betydelig inngrep i den private rettssfære, og vil dessuten kunne åpne for misbruk.

       Utvalget mener dagens regel om begrenset utlån for pistol og revolver i seg selv ikke bør forandres, men flyttes fra forskriftene til våpenloven. Høringsinstansene slutter seg i det vesentligste til dette, men foreslår at utlånsreglene for pistol og revolver utvides noe i forhold til de som innehar våpenkort for slike.

       Justisdepartementet mener at den materielle bestemmelsen om utlån av pistol og revolver bør beholdes i forskriftene.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at endringene i bestemmelsene om utlån kun gjelder krav om fremvisning av utlånserklæring som den som låner ut våpenet skal utstede. De materielle vilkårene for utlån endres ikke i forhold til dagens regler i § 11. Der fremgår det bl.a. at det stilles krav til alder - eventuelt samtykke fra verge - og at vedkommende låntaker ikke må ha mistet våpenkortet eller blitt fratatt retten til å ha våpen eller være uskikket til å ha våpen.

       Komiteen har med tilfredshet merket seg at proposisjonen ikke går inn for at hoveddel, vital del og ammunisjon må være nedlåst hver for seg og er også enig i at disse bestemmelser tas inn i selve våpenloven. Komiteen går derfor inn for at våpenet eller én vital del, samt ammunisjon, skal være nedlåst og at godkjente våpenskap o.l. ansees som betryggende og lovlig oppbevaring. Komiteen understreker at dersom våpenet ikke kan uskadeliggjøres ved at én vital del fjernes, skal hele våpenet nedlåses.

       Departementet foreslår at politiet får adgang til å kontrollere i private hjem om skytevåpen og ammunisjon blir oppbevart etter lov og forskrift, forutsatt at dette er varslet på forhånd.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til dette. Flertallet merker seg departementets vurdering om at forhåndsvarslet kontroll av privat oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon ikke vil komme i strid med Den europeiske Menneskerettskonvensjon art. 8. Det vises i denne sammenheng til at det i henhold til art. 8 nr. 2 kan foretas ulike inngrep der det er nødvendig for å forebygge uorden og kriminalitet. Flertallet legger vekt på at en slik mulighet til kontroll vil kunne ha et stort sikkerhetsmessig potensial for å sikre at privat oppbevaring av skytevåpen skjer i henhold til gjeldende regelverk slik at våpen ikke havner i urette hender. Flertallet mener denne kontrollmuligheten vil ha en sterk forebyggende effekt, og ivareta det vesentligste hensyn om sikker våpenoppbevaring som ligger bak bestemmelsen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet viser i denne sammenheng bl.a. til professor Johs. Andenæs, som anser at en adgang som foreslått for politiet til å kontrollere oppbevaringen av våpen i private hjem er tvilsom i forhold til Grunnloven § 102, og at den neppe lar seg forene med Den europeiske Menneskerettskonvensjons prinsipper om privatlivets fred. Dessuten viser disse medlemmer til at gjeldende lovgivning har utførlige og tilfredsstillende regler om ransaking, som tilfredsstiller Grunnlovens og Menneskerettskonvensjonens krav. Disse medlemmer vil dessuten vise til at eventuelle reguleringer av gjeldende lovgivning på dette området hører hjemme under den varslede behandlingen av Metodeutvalgets innstilling.

       Disse medlemmer avviser derfor forslaget om anledning til kontroll utenom de reglene for ransaking som i dag er hjemlet i straffeprosessloven. Disse medlemmer kan heller ikke aksepterte at andre tilsynsmyndigheter som brannvesen, byggekontroll eller elektrisitetsverk får slik kontrollmyndighet. Etter disse medlemmers mening har disse institusjonene sin kontrollfunksjon i kraft av sin fagkunnskap på sine områder, men disse medlemmer kan ikke se at de har spesialkompetanse på oppbevaring av våpen. Disse medlemmer vil etter dette stemme imot § 27a andre ledd.

4.5 Generell plikt til å forevise våpenkort m.v. Bæring av skytevåpen på offentlig sted - transport av skytevåpen

       Utvalget foreslår innført en generell plikt til alltid å ha på seg våpenkort eller utlånserklæring dersom man bærer skytevåpen med seg. Ifølge våpenloven § 9 er denne plikten i dag bare knyttet til situasjoner der man bærer pistol eller revolver, ikke gevær eller rifle.

       Høringsinstansene slutter seg til utvalgets forslag. Justisdepartementet fremmer forslag i tråd med dette, jf. utkastet § 9 første ledd.

       Utvalget foreslår at det i samme utstrekning som for kniver innføres forbud mot å bære eller inneha skytevåpen på offentlig sted. Lignende unntak som er formulert i dagens straffelov § 352 a, må også gjelde for skytevåpen som har et legalt anvendelsesområde. Utvalget mener at forbudet mot å bære kniv og skytevåpen på offentlig sted bør hjemles i samme bestemmelse, og at bestemmelsen bør inntas i våpenloven.

       Høringsinstansene slutter seg i det vesentligste til forslaget, men enkelte understreker viktigheten av at legal transport av våpen ikke må kriminaliseres. Noen av høringsinstansene går imot forslaget, og foreslår i stedet å innføre et forbud mot å bære våpen på kroppen.

       Justisdepartementet slutter seg til utvalgets vurderinger om behovet for et forbud mot å bære skytevåpen på offentlig sted. Departementet legger til grunn at det er de ulovlige skytevåpen som i de fleste tilfeller blir medbragt på offentlig sted på en slik måte at de vil rammes av forbudet, og at politiet således allerede i dag har hjemmel til å ta hånd om våpnene. Det vil imidlertid ligge betydelige signaleffekter i at medbringelse av skytevåpen på offentlig sted uten noe aktverdig formål gjøres til et selvstendig straffbart forhold.

       Bestemmelsen om transport av skytevåpen foreslås overført fra forskriftene til våpenloven og inntatt i ny § 27b med krav om at skytevåpen under transport skal være tomt for ammunisjon og normalt skal være tildekket og sikret mot at det kommer på avveie. Forbudet mot å bære skytevåpen på offentlig sted inntas i samme bestemmelse, mens knivforbudsregelen foreslås beholdt i straffeloven.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om en generell plikt til å ha våpenkort eller utlånserklæring på seg dersom en person bærer våpen. Komiteen er likeledes enig i at forbud mot å bære våpen på offentlig sted uten aktverdig grunn gis samme lovregulering som for kniv, likevel med en vesentlig høyere strafferamme, og at bestemmelsen tas inn som egen paragraf i våpenloven. Komiteen forutsetter allikevel at bestemmelsen om « aktverdig formål » muliggjør bl.a. transport av våpen til og fra skytekonkurranser og øvelser. Komiteen har merket seg at bestemmelsene om transport av skytevåpen overføres fra forskriftene til våpenloven, med krav om at våpen skal være tomt for ammunisjon og at våpenet skal være tildekket og sikret mot at det kommer på avveie. Komiteen har for øvrig foretatt en mindre redigeringsmessig endring av bestemmelsen i § 27b første ledd.

4.6 Våpenamnesti

       Under henvisning til det anslagsvis store antall uregistrerte våpen som finnes i Norge, har spørsmålet om å gjennomføre en amnestiordning tvunget seg frem. Utvalget har enstemmig gått inn for å foreslå et innleveringsamnesti med mulighet for etterregistrering av uregistrerte registreringspliktige våpen. Samtidig foreslås en registreringsplikt for hagler ervervet før 1. oktober 1990. Utvalget mener at registreringen bør være gebyrfri og at det bør lempes noe på våpenlovens krav til behovsgrunner. Særlig gjelder dette der arv og affeksjonsverdi anføres som grunnlag. Utvalget ser det imidlertid som lite hensiktsmessig å gå inn for et våpenamnesti så lenge det ikke er etablert et sentralt databasert våpenregister.

       Høringsinstansene slutter seg i det vesentligste til utvalgets forslag om et innleveringsamnesti med mulighet for etterregistrering av skytevåpen.

       Justisdepartementet legger til grunn at det ikke er behov for egen lovhjemmel for å gjennomføre et amnesti som foreslått, og vil ta opp spørsmålet med Riksadvokaten.

       Etterregistrering av hagler lovlig ervervet før 1. oktober 1990, herunder i hvilken utstrekning det skal betales gebyr for slik registrering, vil bli vurdert særskilt. Justisdepartementet viser til at etterregistrering av hagler ikke bør bestemmes før det er etablert et sentralt databasert våpenregister. Departementet har til vurdering en teknisk løsning for et slikt sentralt våpenregister.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det i proposisjonen oppgis at det anslagsvis finnes 500-600.000 uregistrerte hagler og et ukjent antall andre uregistrerte våpen i landet og er enig i det ønskelige i å få disse våpnene registrert. Komiteen har merket seg at departementet anser etablering av et sentralt, databasert våpenregister som en forutsetning for en slik etterregistrering. Komiteen vil derfor gi sin tilslutning til å opprette et sentralt, databasert register, men understreker at retningslinjene for et slikt register må forhindre misbruk av registeret. Komiteen forutsetter at disse retningslinjene blir forelagt Stortinget på en egnet måte før de iverksettes.

       Komiteen slutter seg til et innleveringsamnesti med mulighet for etterregistrering av våpen. For å sikre et best mulig resultat mht. registrering i amnestiperioden, bør det lempes noe på våpenlovens krav til behovsgrunner slik at f.eks. arv og affeksjonsverdi som grunnlag blir omfattet. Komiteen antar videre at amnestiet bør få betydelig løpetid. Komiteen ber departementet vurdere om etterregistreringen bør være kostnadsfri.

4.7 Våpenlovens straffebestemmelser

       Utvalget mener det er et åpenbart behov for å skjerpe straffebestemmelsen i våpenloven, og foreslår at formalovertredelser av våpenloven kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder. Overtredelsen bør imidlertid regnes som en forseelse. For ulovlig erverv, avhendelse, innehavelse, innførsel eller oppbevaring av våpen, våpendeler eller ammunisjon eller andre gjenstander som er forbudt, bør strafferammen være 2 år. Den samme strafferamme bør også gjelde for den som bærer kniv eller skytevåpen på offentlig sted. For grovere overtredelse av våpenloven mener utvalget at strafferammen bør kunne økes til 4 år, og under særdeles skjerpende omstendigheter, mener utvalgets flertall det bør kunne idømmes bøter og fengsel i inntil 6 år. Denne sistnevnte bestemmelsen er bl.a. ment å ramme den alvorlige og organiserte kriminaliteten knyttet til ulovlig håndtering av skytevåpen. Utvalgets mindretall mener det ikke er behov for en slik straffebestemmelse, fordi forholdet vil bli fanget opp av regelen om grov overtredelse. Mindretallet mener imidlertid det bør vurderes en særskilt straffebestemmelse inntatt i straffeloven som rammer den profesjonelle og internasjonale handel med militære våpen. Etter mønster fra straffeloven § 153 a, som rammer fremstilling og lagring av bl.a. bakteriologiske våpen, bør strafferammen vurderes satt til 10 år.

       Dagens våpenlov krever forsett. Utvalget mener at grov uaktsom overtredelse av våpenloven bør straffes på samme måte.

       Utvalget har vurdert å foreslå minstestraffer, men har valgt ikke å gjøre det. Utvalget har likevel understreket nødvendigheten av at det reageres strengt, og som hovedregel med ubetinget fengselsstraff allerede ved første gangs overtredelser av § 33 annet eller tredje ledd. Det er etter utvalgets mening ønskelig å markere disse synspunktene i forarbeidene til loven, slik at domstolene i større grad enn tidligere får klar veiledning om straffenivået. Overtredelse av våpenlovens straffebestemmelse bør etter utvalgets mening alltid medføre inndragning av gjenstanden i medhold av straffeloven, og tilbakekall av våpenkort etter våpenloven.

       Høringsinstansene slutter seg i det vesentligste til utvalgets vurderinger om straffenivået, men enkelte mener utvalgets høyeste strafferamme om fengsel inntil 6 år er for høy. Den aller groveste og farligste omgang med skytevåpen bør etter Riksadvokatens mening reguleres i straffeloven. Riksadvokaten går imot å flytte forbudet mot å bære kniv på offentlig sted fra straffeloven til våpenloven, og mener dessuten at dagens strafferamme for formalovertredelser av våpenloven ikke bør økes fra 3 til 6 måneder. Høringsinstansene har ellers ikke i særlig grad gått imot å la grov uaktsom overtredelse av våpenloven bli rammet av straffebestemmelsen.

       Justisdepartementet er enig med Riksadvokaten i at en strafferamme på bøter eller fengsel i inntil 3 måneder vil være tilstrekkelig ved de fleste formalovertredelser. Justisdepartementet går også inn for at forbudet mot å bære kniv på offentlig sted fortsatt skal hjemles i straffeloven § 352a. Departementet foreslår, som utvalget, at ulovlig innføring, avhendelse eller erverv av skytevåpen eller ammunisjon kan straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Det samme gjelder den som uten aktverdig grunn bærer skytevåpen på offentlig sted, jf. forslaget til § 33 første ledd annet punktum.

       Etter bestemmelsens ordlyd vil den også omfatte ulovlig erverv ved arv. Slikt erverv skal imidlertid anses som en formalovertredelse som kun omfattes av første punktum. Justisdepartementet foreslår videre at særlig farlige eller samfunnsskadelige overtredelser kan straffes som grov overtredelse med fengsel i inntil 4 år. Ved vurderingen av om denne regelen kommer til anvendelse skal det bl.a. tillegges vekt hva slags våpen det er, samt mengden av våpen.

       Departementet går ikke inn for en strafferamme på fengsel i inntil 6 år for grov overtredelse under særdeles skjerpende omstendigheter.

       Justisdepartementet slutter seg for øvrig til utvalgets forslag om at grov uaktsom overtredelse av våpenloven skal omfattes av straffebestemmelsen.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet og Riksadvokaten ikke støtter forslaget om å heve strafferammen for formalovertredelser fra 3 til 6 måneders fengsel og komiteen er enig i denne vurderingen. Komiteen har videre merket seg at proposisjonen foreslår at ulovlig import og avhendelse eller erverv av skytevåpen eller ammunisjon straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Komiteen slutter seg til at ulovlig erverv ved arv anses som en formalovertredelse. Komiteen er enig i at det er nødvendig å ha særlig skjerpende strafferamme for organisert kriminalitet der uregistrerte våpen medbringes i konfrontasjoner med andre bander og er enig i at strafferammen ved slike grove overtredelser straffes med fengsel i inntil 4 år.