Brev av 19. januar 1998 fra sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa til sosialkomiteen
Jeg viser til Sosialkomiteens henvendelse av 19. desember 1997, vedrørende Dok.nr.8:07 (1997-1998) forslag fra representantene Djupedal, Ballo og Valle om rett til sykepenger for arbeidstakere under etter- og videreutdanning, samt under velferdspermisjon uten lønn.
Dok.nr.8-forslaget inneholder flere unøyaktige opplysninger som jeg ønsker å kommentere:
| - |
Arbeidstaker som har permisjon har i utgangspunktet ikke rett til sykepenger, se § 8-17 andre ledd. Et medlem som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn 3 måneder har likevel rett til sykepenger med 65 % lønnskompensasjon fra 15. dag, dersom permisjonen må avbrytes pga sykdom, se § 8-47. Det er derfor ikke korrekt at en arbeidstaker som er i utdanningspermisjon ut over 14 dager uten videre mister retten til sykepenger. |
| - |
De samme reglene gjelder for medlem som akkurat har begynt i arbeid igjen etter å ha hatt permisjon i inntil 3 måneder. Et medlem som er i arbeid uten å fylle vilkåret om 14 dagers opptjeningstid for rett til sykepenger har rett til 100 % lønnskompensasjon fra 15. dag. |
| - |
Velferdspermisjon uten lønn omfattes også av ovennevnte særregler for yrkesaktive som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid. Dersom man har velferdspermisjon i mer enn 3 måneder, vil man ikke lenger ha rett til sykepenger. Jeg antar at det ikke er mange som har velferdspermisjon i en lengre periode. |
| - |
Hver av foreldrene har rett til ulønnet fødselspermisjon i inntil 1 år i tilknytning til den lønnede permisjonen. Det er uklart om forslagsstillerne med ulønnet velferdspermisjon også mener slike tilfeller. Foreldrene har rett til sykepenger med 65 % lønnskompensasjon fra 15. dag i hele denne lovbestemte permisjonstiden etter de samme særreglene. |
| - |
Jeg gjør oppmerksom på at Barne- og familiedepartementet i budsjettet for 1998 har foreslått at personer som er i arbeidsliknende forhold og som mottar lønnskompensasjon skal få rett til fødselspenger. Forslaget omfatter bl a arbeidstakere som har lønnet utdanningspermisjon, se vedlegg St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998). |
Til selve forslaget vil jeg bemerke følgende:
| - |
Etter gjeldende rett er man som hovedregel bare sikret rett til sykepenger mens man er i arbeid. Ved sykdom i løpet av de første 3 månedene etter påbegynt utdanningspermisjon ytes det sykepenger etter særreglene for personer som midlertidig er uten arbeid. Personer med lønnet eller ulønnet utdanningspermisjon vil etter 3 måneder ikke ha rett til sykepenger. |
| - |
På grunn av et økende behov for livslang læring mener jeg det er nødvendig å sikre personer som tar etter- og videreutdanning rett til sykepenger. Jeg vil i forbindelse med budsjettet for 1999 vurdere å foreslå at det innføres rett til sykepenger når en person har permisjon fra et arbeidsforhold (med eller uten lønn) av inntil 1 års varighet for å ta etterutdanning. Det bør være et vilkår at utdanningen må avbrytes pga sykdom, fordi eventuell lønn fra arbeidsgiver ikke blir stoppet ved kortere avbrudd i studiet på grunn av sykdom. Det vil derfor ikke foreligge inntektsbortfall i slike situasjoner. |
| - |
Ved utdanning ut over 1 år bør vedkommende likestilles med studenter for øvrig. Jeg antar at de færreste vil ha permisjon ut over 1 års varighet. |
| - |
Under militær- eller siviltjeneste, lovbestemt lønnet eller ulønnet fødselspermisjon og kortere velferdspermisjon har man etter gjeldende regler rett til sykepenger. Jeg vil ikke anbefale å utvide sykepengeretten ved andre velferdspermisjoner, fordi det vil innebære et brudd med sykepengeordningens prinsipp om at sykepengeretten er nært knyttet til arbeid og inntektstap pga sykdom. |
| - |
En lovendring som gir rett til sykepenger under utdanningspermisjon, vil innebære et unntak fra det grunnleggende prinsippet om at medlemmet må være yrkesaktiv for å få rett til sykepenger. Dette har konsekvenser for hvor i loven en slik bestemmelse bør plasseres. I Dok.nr.8:07 (1997-1998) er lovendringen foreslått tatt inn i folketrygdloven § 8-2. Dette er en plassering som ikke er i overensstemmelse med kapitlets oppbygning og systematikk for øvrig. Departementet ønsker å komme tilbake til den lovtekniske utformingen på et senere tidspunkt. |
| - |
Rikstrygdeverket har foreløpig anslått kostnadene ved forslaget til om lag 10 mill. kr. |
