1. Sammendrag

       I proposisjonen foreslår departementet endringer i svalbardloven og i de sentrale lovene om pengespill.

       Det foreslås en oppmykning av svalbardloven § 4, slik at en forskrift gitt med hjemmel i denne bestemmelsen kan ha lavere strafferamme enn bøter og fengsel inntil ett år, som er lovens strafferamme. Det foreslås også at enkelte av saltvannsfiskelovens regler gjøres gjeldende for Svalbard. Det samme gjelder de sentrale lovene om pengespill.

       Forslagene har vært sendt på høring til berørte instanser. I høringsbrevet ble det bl.a. vist til at etter svalbardloven § 4 annet ledd straffes overtredelse av forskrifter gitt med medhold av § 4 første ledd, med bøter eller med fengsel i inntil 1 år. I § 4 første ledd er Kongen gitt fullmakt til å fastsette alminnelige forskrifter på en rekke ulike områder. Bestemmelsen i annet ledd hindrer at det fastsettes en mildere strafferamme. Dette kan være uheldig i de tilfellene der en forskrift er av en slik art at det ikke er naturlig å la strafferammen omfatte fengselsstraff i inntil ett år. I en del tilfeller vil en slik forskrift gjelde forhold som - hvis de var begått på fastlandet - ikke kunne straffes like strengt. Departementet foreslo derfor at forskrift gitt i medhold av § 4 kan ha en lavere strafferamme enn angitt i bestemmelsen.

       En del av sakene som gjelder brudd på forskrifter som nevnt, er av en slik art at det kan være naturlig at de prosessuelle reglene for forseelser gjelder. Man ba derfor også om høringsinstansenes syn på om overtredelse av forskriftene gitt i medhold av § 4 alltid burde regnes som forseelse. Hovedregelen i straffeloven § 2 er at grensen mellom forseelser og forbrytelser går ved en strafferamme på tre måneders fengsel.

       Høringsinstansene er enige i at det åpnes for å fastsette lavere strafferamme for overtredelse av forskrifter gitt i medhold av § 4 enn fengsel i inntil ett år. Når det gjelder spørsmålet om slike overtredelser skal anses som forseelser, er meningene delte.

       Justisdepartementet går inn for å endre svalbardloven § 4 som angitt i høringsbrevet, men er kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunn til å fastsette at overtredelser av forskrifter som nevnt skal anses som forseelser.

       Det foreslås videre å gjøre enkelte regler i saltvannsfiskeloven gjeldende også innenfor Svalbards territorialfarvann. Departementet anfører at det er lite hensiktsmessig å ha andre regler innenfor Svalbards territorialgrense enn utenfor.

       Ingen av høringsinstansene har gått imot forslaget.

       Når det gjelder lovene om pengespill, vises det bl.a. til at det kan tenkes at private vil ønske å sette i gang virksomhet som ville være forbudt eller kreve tillatelse dersom det ble gjort på fastlandet. Det bør ikke være mulig å etablere virksomhet på Svalbard som er forbudt eller regulert på fastlandet, med mindre lokale forhold tilsier særregler for Svalbard. Departementet foreslår at lovene gjøres gjeldende også for Svalbard.

       Ingen av høringsinstansene har gått imot forslaget.

2. Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om en oppmyking av svalbardloven § 4, slik at en forskrift gitt med hjemmel i denne bestemmelse kan ha lavere strafferamme enn bøter og fengsel inntil ett år, som er lovens strafferamme.

       Komiteen er enig i departementets vurdering av at det ikke er tilstrekkelig grunn til å fastsette at overtredelser av forskrifter skal anses som forseelser.

       Videre er komiteen av den oppfatning at det, i forhold til saltvannsfiskelovens regler om inndragning og foreleggsvedtakelse m.v., er lite hensiktsmessig å ha andre regler innenfor Svalbards territorialgrense enn utenfor, og slutter seg til departementets forslag om å gjøre enkelte regler i saltvannsfiskeloven gjeldende, også innenfor Svalbards territorialfarvann.

       Når det gjelder lovene om pengespill, bør det etter komiteens oppfatning ikke være mulig å etablere virksomhet på Svalbard som er forbudt eller regulert på fastlandet, med mindre lokale forhold tilsier særregler for Svalbard. Komiteen støtter derfor departementets forslag om at lovene gjøres gjeldende også for Svalbard.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I.

I lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard skal

§ 4 annet og nytt tredje ledd lyde:

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forskrifter gitt i medhold av første ledd eller forbud eller påbud gitt i medhold av forskriftene, straffes med bøter eller med fengsel i inntil 1 år, med mindre forskriften fastsetter lavere straff. Medvirkning straffes på samme måte.

       Ved overtredelse av regler om fiske og fangst i Svalbards indre farvann og sjøterritorium gjelder lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53 tredje ledd annet punktum, fjerde og femte ledd og 54 tilsvarende.

II.

1. I lov av 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator gjøres følgende endring:

Ny § 5 skal lyde:

       Denne loven gjelder også på Svalbard.

2. I lov av 4. juni 1976 nr. 39 om pengelotteri gjøres følgende endring:

Ny § 5a skal lyde:

       Denne loven gjelder også på Svalbard.

3. I lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. gjøres følgende endring:

§ 1 nytt annet ledd skal lyde:

       Denne loven gjelder også på Svalbard.

III.

       Lovens avsnitt I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Avsnitt II trer i kraft straks.