I proposisjonen foreslår departementet endringer i svalbardloven og i de sentrale lovene om pengespill.

       Det foreslås en oppmykning av svalbardloven § 4, slik at en forskrift gitt med hjemmel i denne bestemmelsen kan ha lavere strafferamme enn bøter og fengsel inntil ett år, som er lovens strafferamme. Det foreslås også at enkelte av saltvannsfiskelovens regler gjøres gjeldende for Svalbard. Det samme gjelder de sentrale lovene om pengespill.

       Forslagene har vært sendt på høring til berørte instanser. I høringsbrevet ble det bl.a. vist til at etter svalbardloven § 4 annet ledd straffes overtredelse av forskrifter gitt med medhold av § 4 første ledd, med bøter eller med fengsel i inntil 1 år. I § 4 første ledd er Kongen gitt fullmakt til å fastsette alminnelige forskrifter på en rekke ulike områder. Bestemmelsen i annet ledd hindrer at det fastsettes en mildere strafferamme. Dette kan være uheldig i de tilfellene der en forskrift er av en slik art at det ikke er naturlig å la strafferammen omfatte fengselsstraff i inntil ett år. I en del tilfeller vil en slik forskrift gjelde forhold som - hvis de var begått på fastlandet - ikke kunne straffes like strengt. Departementet foreslo derfor at forskrift gitt i medhold av § 4 kan ha en lavere strafferamme enn angitt i bestemmelsen.

       En del av sakene som gjelder brudd på forskrifter som nevnt, er av en slik art at det kan være naturlig at de prosessuelle reglene for forseelser gjelder. Man ba derfor også om høringsinstansenes syn på om overtredelse av forskriftene gitt i medhold av § 4 alltid burde regnes som forseelse. Hovedregelen i straffeloven § 2 er at grensen mellom forseelser og forbrytelser går ved en strafferamme på tre måneders fengsel.

       Høringsinstansene er enige i at det åpnes for å fastsette lavere strafferamme for overtredelse av forskrifter gitt i medhold av § 4 enn fengsel i inntil ett år. Når det gjelder spørsmålet om slike overtredelser skal anses som forseelser, er meningene delte.

       Justisdepartementet går inn for å endre svalbardloven § 4 som angitt i høringsbrevet, men er kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunn til å fastsette at overtredelser av forskrifter som nevnt skal anses som forseelser.

       Det foreslås videre å gjøre enkelte regler i saltvannsfiskeloven gjeldende også innenfor Svalbards territorialfarvann. Departementet anfører at det er lite hensiktsmessig å ha andre regler innenfor Svalbards territorialgrense enn utenfor.

       Ingen av høringsinstansene har gått imot forslaget.

       Når det gjelder lovene om pengespill, vises det bl.a. til at det kan tenkes at private vil ønske å sette i gang virksomhet som ville være forbudt eller kreve tillatelse dersom det ble gjort på fastlandet. Det bør ikke være mulig å etablere virksomhet på Svalbard som er forbudt eller regulert på fastlandet, med mindre lokale forhold tilsier særregler for Svalbard. Departementet foreslår at lovene gjøres gjeldende også for Svalbard.

       Ingen av høringsinstansene har gått imot forslaget.