1. Sammendrag

2. Nærmere om forslaget

       Den nye loven foreslås begrenset til å omfatte inntektsbegrepet, herunder hvilken type inntekt det dreier seg om, beløpsgrenser og klassifisering av inntektskildene. Lovutkastet hjemler at bidrag/inntekter må kunne gis anonymt, men det skal gis opplysning om størrelsen.

       Under utarbeidelsen av lovforslaget har departementet støttet seg til forarbeidene til den danske loven. Denne loven har vært praktisert siden 1991 og erfaringene er, så langt departementet vet, gode, også når det gjelder ordningen med at partiregnskapene legges ut til offentlig innsyn i Folketinget. Ved henvendelse til Det danske folketingets sekretariat har departementet fått opplyst at omfanget av bidrag til partiene ikke synes å ha blitt påvirket av den nye loven.

       Dersom det skulle være behov for å fastsette utfyllende bestemmelser til loven, mener departementet at et utkast til forskrifter skal legges frem i en stortingsmelding.

Høringsinstansenes merknader

       Kommunaldepartementet foreslår en utvidelse av lovutkastets § 1 med en presisering

       Etter Justisdepartementets syn bør man

       Videre har Justisdepartementet i tilknytning til høringsutkastets punkt 4 siste avsnitt, pekt på at det

       Hvit Valgallianse mener at § 1 skal formuleres slik at det fremkommer at det er registrerte partier eller partier som er representert i folkevalgt forsamling (Stortinget, kommunestyre eller fylkesstyre) som skal sende inn årlige regnskaper. For øvrig anmerkes at det ville ha interesse ikke bare å deklarere partienes inntekter, men også partienes anvendelse av midlene.

       Høyres Hovedorganisasjon gjentar forslaget om å nedsette en parlamentarisk kommisjon som kan foreta en totalgjennomgang av alle sider av finansieringen av politiske partier - direkte og indirekte.

       Det anføres videre at kravet til offentliggjøring sannsynligvis vil slå mer negativt ut for partier som i større grad enn andre finansierer sin virksomhet gjennom bidrag fra bedrifter eller enkeltpersoner. Man frykter at bidrag over kr  20.000 kan stoppe opp, da bidragsyterne ikke ønsker å utsette seg for den belastning de vil få i form av at riks- og lokalpresse formodentlig vil offentliggjøre bidragsyterlister akkurat som de i dag offentliggjør ligningsresultatene. Det gis også en kommentar i tilknytning til at loven ikke regulerer forhold knyttet til indirekte bidrag - som f.eks. at stillinger i en organisasjon stilles til disposisjon for et parti.

       Videre mener man at beløpsgrensen bør være betydelig høyere enn kr  20.000, og det bør tas inn et krav i loven om årlig justering, f.eks. i samsvar med konsumprisindeksen.

Departementets vurdering

       I tilknytning til Kommunaldepartementets anmerkning om presiseringen i tilknytning til lovutkastets § 1, har Planleggings- og samordningsdepartementet vansker med å se hvordan regnskapsplikten kan pålegges andre enn partienes hovedorganisasjon.

       Planleggings- og samordningsdepartementet har i tilknytning til Justisdepartementets merknad om navngitt/anonyme tilskuddsytere vurdert hvordan man skal forholde seg til tilskudd som gis anonymt. Skulle det innføres forbud mot at partiene kan motta anonyme tilskudd, ville dette medføre betydelige prinsipielle betenkeligheter. Blant annet gjelder det i en rekke andre sammenhenger ikke forbud mot å yte anonyme tilskudd/gaver til private organisasjoner eller foreninger. Man kan heller ikke, slik departementet ser det, finne effektive metoder for å identifisere tilskudd gitt av anonyme givere.

       I forhold til kommentarene fra Høyres Hovedorganisasjon har departementet kommet til at man vil foreslå å knytte regnskapsplikten til partienes hovedorganisasjon, slik at erfaringene får vise om dette synes utilstrekkelig. Muligheten til å yte bidrag anonymt skulle kunne fange opp tilskuddsytere som av forskjellige årsaker ønsker å unngå offentlighetens interesse.

       Det kan diskuteres om beløpsgrensen i Norge vil være direkte sammenlignbar med det danske nivået. Departementet fant ut fra en samlet vurdering at 20.000 kroner skulle være et rimelig nivå. Man kan være enig i at beløpsgrensen med visse mellomrom bør justeres i takt med konsumprisindeksen, men vil her søke å harmonisere med den danske loven.

Administrative og økonomiske konsekvenser

       Lovforslaget forventes ikke å medføre utgifter av vesentlig betydning for det offentlige eller administrative konsekvenser for øvrig, da det forutsettes at offentliggjøringen av de politiske partiers inntekter uten større problemer kan innarbeides i Stortingets administrative rutiner.

3. Merknader frå komitteen

       Komiteen har merka seg at lovutkastet i stor grad er bygd over same mønster som ei dansk lov av 1. januar 1991, med endring i 1995. Dette utkastet pålegg parti eller andre samanslutningar, som har stilt liste til siste føregåande stortingsval, å avleggja rekneskap for inntektene sine. Komiteen er klar over at Stortinget 6. juni 1995 ba om å få ei lov som sikra full offentleggjering av dei politiske partia sine inntekter.

       Komiteen er klar over at det ikkje føreligg nokon praksis for offentleggjering av partia sine rekneskap. Nåverande regelverk og eksisterande ordningar gir ikkje grunnlag for å framskaffa opplysningar kring kjeldene til partia sine inntekter.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemmene frå Høgre, er samd i det nye lovutkastet som samstundes godtek at tilskot/inntekter må kunna gjevast anonymt, men at det skal gjevast opplysningar om storleiken. Fleirtalet har elles merka seg at erfaringane frå Det danske folketinget tyder på at omfanget av tilskot til partia ikkje syntest å ha vorte påverka av den nye lova. Det synes heller ikkje å ha vore vanskeleg å få fram rekneskapa. Offentleg interesse rundt desse tvingar partia til å overhalda opplysningsplikta.

       Fleirtalet er samd i at rekneskapsplikta vert pålagd partia sin hovudorganisasjon i samsvar med den danske lova. Dette er grunna i at partia sine lokale organisasjonar kan variere.

       Fleirtalet meiner at alle tilskot over 20.000 kroner skal kunna identifiserast med omsyn til gjevaren sitt namn dersom ikkje tilskotet er anonymt. Det har elles vore vurdert korleis ein skulle førehalda seg til anonyme tilskot. Fleirtalet er samd i at dersom det skulle innførast forbod mot at partia fekk motta anonyme tilskot, ville dette kunna medføra store prinsipielle innvendingar. Det er m.a i ei rekkje andre samanhengar ikkje forbod mot å motta anonyme tilskot/gåver til private organisasjonar og lag. Fleirtalet har heller ikkje problem med å sjå at det kan bli vanskeleg å finne effektive metodar for å identifisere anonyme tilskot.

       Fleirtalet har merka seg at ved fordelinga av den offentlege partistøtta har ein vald å la eit upolitisk utval - Utvalget for fordeling av støtte til de politiske partier- føreta fordelinga av denne. Utvalet avgjer samstundes også eventuelle skjønnsspørsmål og verkar som ankeinstans i klagesaker.

       Fleirtalet legg også vekt på at ein ikkje reknar med at lovforslaget vil medføra utgifter av serleg grad for det offentlege eller administrative fylgjer elles.

       Fleirtalet meiner det er viktig å ha eit mest mogleg ope forhold mellom partia og samfunnet for å styrka tilliten til partia og dei folkevalde. Det kan elles lett danna seg mytar kring evt. bindingar mellom parti, næringsliv og organisasjonar.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Stortinget 6. juni 1995 ønsket en lov som sikret full offentliggjøring av de politiske partiers inntekter. Fremskrittspartiet stemte for dette forslaget.

       Disse medlemmer mener det kanskje kunne være nok å sikre innsyn for de som måtte være interessert.

       Disse medlemmer har ikke ytterligere merknader og støtter forslaget til lovtekst som foreligger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Helleland og Stolt-Nielsen, viser til Høyres tidligere merknader og høringsuttalelse. Disse medlemmer vil understreke at det er positivt at det kommer felles regler for offentliggjøring av partienes inntekter, og vil peke på at Høyre på tidligere oppfordringer har offentliggjort sine inntekter.

       Disse medlemmers prinsipielle holdning er at politiske partier ikke utelukkende må bli avhengig av statsstøtten. Det må være en rettighet for et parti å kunne påvirke ved egen innsats sitt eget finansieringsgrunnlag.

       Disse medlemmer vil understreke at kravet om offentliggjøring av inntekter sannsynligvis vil slå mer negativt ut for partier som i større grad enn andre finansierer sin virksomhet gjennom bidrag fra bedrifter eller enkeltpersoner.

       Disse medlemmer mener at en offentliggjøring av hvem som har bidratt til privat finansiering av partiene bryter mot personvernhensyn. Det må være mulig for enkeltpersoner, bedrifter, foreninger og sammenslutninger å gi økonomisk støtte uten å risikere eksponering i for eksempel media. Den foreslåtte grense på 20.000 kroner for offentliggjøring bidrar ikke i særlig grad til å forebygge dette problemet.

       Disse medlemmer finner det påfallende at lovforslaget kun ser ut til å omfatte de økonomiske kontantbidrag til partiene, men ikke indirekte bidrag - som for eksempel at stillinger i en organisasjon stilles til disposisjon for et parti. I lovforslaget berøres heller ikke de økonomiske relasjoner og muligheter for kryssubsidiering som tilskuddene til voksenopplæringsorganisasjonene muliggjør.

       Disse medlemmer vil peke på at konsekvensen av ordningen kan bli at bidrag til politiske partier kanaliseres gjennom spesielle saksorganisasjoner eller politiske aksjonsgrupper som påtar seg ansvaret for saksmarkedsføringen.

       Disse medlemmer mener at det riktige vil ha vært en bredere gjennomgang av de prinsipielle og praktiske sidene av politiske partiers finansiering. Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere har foreslått nedsettelse av en kommisjon som skulle foreta en totalgjennomgang av alle sider av politiske partiers finansiering.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot lovens § 2 annet og tredje ledd.

4. Tilrådning fra komiteen

       Komiteen har elles ingen merknader, syner til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt

§ 1.

       Politiske partier som er registrert etter valgloven § 17 og som har stilt liste til siste stortingsvalg, plikter å avlegge årlig regnskap over inntekter til partiets hovedorganisasjon.

§ 2.

       Regnskapet over inntekter skal inneholde opplysninger om følgende inntektstyper:

       Hvis et parti i regnskapsåret fra samme navngitte tilskuddsyter mottar ett eller flere tilskudd som tilsammen overskrider 20.000 kroner, skal beløpet og tilskuddsyterens navn oppgis i regnskapet.

       Regnskapet skal inneholde opplysninger om den samlede sum av anonyme tilskudd og om størrelsen av hvert enkelt slikt tilskudd over 20.000 kroner.

§ 3.

       Inntektsregnskapet avlegges for perioden 1. januar til 31. desember.

       Inntektsregnskapet skal underskrives av partiets leder, inneholde en erklæring om at partiet ikke har hatt andre inntekter enn de oppgitte, og være godkjent av revisor.

§ 4.

       Regnskapet sendes Stortinget senest 6 måneder etter regnskapsårets avslutning.

§ 5.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.