3. Merknader frå komitteen
Komiteen har merka seg at lovutkastet i stor grad er bygd over same mønster som ei dansk lov av 1. januar 1991, med endring i 1995. Dette utkastet pålegg parti eller andre samanslutningar, som har stilt liste til siste føregåande stortingsval, å avleggja rekneskap for inntektene sine. Komiteen er klar over at Stortinget 6. juni 1995 ba om å få ei lov som sikra full offentleggjering av dei politiske partia sine inntekter.
Komiteen er klar over at det ikkje føreligg nokon praksis for offentleggjering av partia sine rekneskap. Nåverande regelverk og eksisterande ordningar gir ikkje grunnlag for å framskaffa opplysningar kring kjeldene til partia sine inntekter.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemmene frå Høgre, er samd i det nye lovutkastet som samstundes godtek at tilskot/inntekter må kunna gjevast anonymt, men at det skal gjevast opplysningar om storleiken. Fleirtalet har elles merka seg at erfaringane frå Det danske folketinget tyder på at omfanget av tilskot til partia ikkje syntest å ha vorte påverka av den nye lova. Det synes heller ikkje å ha vore vanskeleg å få fram rekneskapa. Offentleg interesse rundt desse tvingar partia til å overhalda opplysningsplikta.
Fleirtalet er samd i at rekneskapsplikta vert pålagd partia sin hovudorganisasjon i samsvar med den danske lova. Dette er grunna i at partia sine lokale organisasjonar kan variere.
Fleirtalet meiner at alle tilskot over 20.000 kroner skal kunna identifiserast med omsyn til gjevaren sitt namn dersom ikkje tilskotet er anonymt. Det har elles vore vurdert korleis ein skulle førehalda seg til anonyme tilskot. Fleirtalet er samd i at dersom det skulle innførast forbod mot at partia fekk motta anonyme tilskot, ville dette kunna medføra store prinsipielle innvendingar. Det er m.a i ei rekkje andre samanhengar ikkje forbod mot å motta anonyme tilskot/gåver til private organisasjonar og lag. Fleirtalet har heller ikkje problem med å sjå at det kan bli vanskeleg å finne effektive metodar for å identifisere anonyme tilskot.
Fleirtalet har merka seg at ved fordelinga av den offentlege partistøtta har ein vald å la eit upolitisk utval - Utvalget for fordeling av støtte til de politiske partier- føreta fordelinga av denne. Utvalet avgjer samstundes også eventuelle skjønnsspørsmål og verkar som ankeinstans i klagesaker.
Fleirtalet legg også vekt på at ein ikkje reknar med at lovforslaget vil medføra utgifter av serleg grad for det offentlege eller administrative fylgjer elles.
Fleirtalet meiner det er viktig å ha eit mest mogleg ope forhold mellom partia og samfunnet for å styrka tilliten til partia og dei folkevalde. Det kan elles lett danna seg mytar kring evt. bindingar mellom parti, næringsliv og organisasjonar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Stortinget 6. juni 1995 ønsket en lov som sikret full offentliggjøring av de politiske partiers inntekter. Fremskrittspartiet stemte for dette forslaget.
Disse medlemmer mener det kanskje kunne være nok å sikre innsyn for de som måtte være interessert.
Disse medlemmer har ikke ytterligere merknader og støtter forslaget til lovtekst som foreligger.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Helleland og Stolt-Nielsen, viser til Høyres tidligere merknader og høringsuttalelse. Disse medlemmer vil understreke at det er positivt at det kommer felles regler for offentliggjøring av partienes inntekter, og vil peke på at Høyre på tidligere oppfordringer har offentliggjort sine inntekter.
Disse medlemmers prinsipielle holdning er at politiske partier ikke utelukkende må bli avhengig av statsstøtten. Det må være en rettighet for et parti å kunne påvirke ved egen innsats sitt eget finansieringsgrunnlag.
Disse medlemmer vil understreke at kravet om offentliggjøring av inntekter sannsynligvis vil slå mer negativt ut for partier som i større grad enn andre finansierer sin virksomhet gjennom bidrag fra bedrifter eller enkeltpersoner.
Disse medlemmer mener at en offentliggjøring av hvem som har bidratt til privat finansiering av partiene bryter mot personvernhensyn. Det må være mulig for enkeltpersoner, bedrifter, foreninger og sammenslutninger å gi økonomisk støtte uten å risikere eksponering i for eksempel media. Den foreslåtte grense på 20.000 kroner for offentliggjøring bidrar ikke i særlig grad til å forebygge dette problemet.
Disse medlemmer finner det påfallende at lovforslaget kun ser ut til å omfatte de økonomiske kontantbidrag til partiene, men ikke indirekte bidrag - som for eksempel at stillinger i en organisasjon stilles til disposisjon for et parti. I lovforslaget berøres heller ikke de økonomiske relasjoner og muligheter for kryssubsidiering som tilskuddene til voksenopplæringsorganisasjonene muliggjør.
Disse medlemmer vil peke på at konsekvensen av ordningen kan bli at bidrag til politiske partier kanaliseres gjennom spesielle saksorganisasjoner eller politiske aksjonsgrupper som påtar seg ansvaret for saksmarkedsføringen.
Disse medlemmer mener at det riktige vil ha vært en bredere gjennomgang av de prinsipielle og praktiske sidene av politiske partiers finansiering. Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere har foreslått nedsettelse av en kommisjon som skulle foreta en totalgjennomgang av alle sider av politiske partiers finansiering.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot lovens § 2 annet og tredje ledd.