10. Komiteens tilråding
Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt
I.
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:
Kap. III. Arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter.
§ 14 annet ledd ny bokstav d) skal lyde:
For å sikre at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt på alle plan i virksomheten, skal arbeidsgiveren:
| d) | sørge for at arbeidstakere som hovedsakelig utfører arbeid om natten jf § 46 nr. 3 d) gis tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom. Dette gjelder ikke arbeidstakere som normalt arbeider mindre enn tre timer av sin daglige arbeidstid om natten. |
§ 14 annet ledd gjeldende bokstaver d), e), f), g) og h) blir nye bokstaver e), f), g), h) og i).
Kap. IX Arbeid av barn og ungdom skal lyde:
§ 34. Forbud mot barnearbeid
Barn som er under 15 år eller er skolepliktig etter lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen § 13,1 må, utenom de tilfeller som er nevnt i § 35, ikke nyttes til arbeid som går inn under denne lov.
Personer under 18 år må ikke nyttes til arbeid som kan være til skade for deres sikkerhet, helse eller utvikling. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere regler om hva slags arbeid som er omfattet av dette forbudet.
Direktoratet for arbeidstilsynet kan fastsette nærmere regler om listeføring av arbeidstakere under 18 år.
| 1 | Denne bør endres i samsvar med behandlingen av Ot.prp.nr.36 (1996-1997) Om lov om grunnskole og vidaregåande opplæring (opplæringslova). |
§ 35. Unntak
Bestemmelsen i § 34 første ledd er ikke til hinder for:
| a) | at barn som har fylt 13 år nyttes til lett arbeid som ikke kan være til skade for deres helse, utvikling eller skolegang. |
| b) | at barn som har fylt 14 år, men fortsatt er skolepliktig, kan nyttes til lettere arbeid og arbeid som ledd i barnets skolegang eller i praktisk yrkesorientering, når arbeidet ikke kan være skadelig for barnets helse eller utvikling. Det opplæringsprogram arbeidet inngår i skal være godkjent av skolemyndighetene, |
| c) | at barn som er under 15 år eller er skolepliktig nyttes til kulturell eller lignende virksomhet. |
Direktoratet for arbeidstilsynet kan fastsette nærmere regler om hva slags arbeid som skal være tillatt etter denne bestemmelsen, herunder fastsette vilkår.
§ 36. Arbeidstid
Arbeidstiden for barn og ungdom skal legges slik at den ikke hindrer skolegang, eller hindrer dem i å dra nytte av undervisningen, jf lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen § 15.2
For barn som er under 15 år eller er skolepliktig, må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 2 timer i døgnet og 12 timer i uken. På undervisningsfrie dager kan den daglige arbeidstiden heves til 7 timer. I perioder med skoleferie på minst en uke må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 7 timer i døgnet og 35 timer i uken.
For barn som er under 15 år eller er skolepliktig, og som arbeider som ledd i en ordning med vekslende teoretisk og praktisk utdanning, må arbeids- og skoletiden til sammen ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.
For ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig, må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.
Ved tilsetting hos flere arbeidsgivere skal arbeidstiden beregnes samlet. Arbeidsgiver skal skaffe seg kjennskap til arbeidstiden hos eventuelle andre arbeidsgivere.
Personer under 18 år må ikke nyttes til overtidsarbeid.
Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere regler om unntak fra reglene i tredje og fjerde ledd i særlige tilfeller dersom det finnes saklige grunner for det, herunder fastsette vilkår.
| 2 | Denne bør endres i samsvar med behandlingen av Ot.prp.nr.36 (1996-1997) Om lov om grunnskole og vidaregåande opplæring (opplæringslova). |
§ 37. Forbud mot nattarbeid
Barn som er under 15 år eller er skolepliktig skal ha en arbeidsfri periode mellom kl 2000 og kl 0600.
Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig skal ha en arbeidsfri periode enten mellom kl 2200 og kl 0600 eller mellom kl 2300 og kl 0700.
Direktoratet for arbeidstilsynet kan fastsette nærmere regler om at den arbeidsfrie perioden kan være kortere for visse typer arbeid, herunder fastsette vilkår.
§ 38. Helsekontroll
Arbeidsgiver skal sørge for at ungdom som settes til nattarbeid i henhold til § 37 annet ledd gis tilbud om helsekontroll som omfatter vurdering av deres arbeidsevne, før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom. Dette gjelder ikke dersom de bare unntaksvis utfører slikt arbeid.
Direktoratet for arbeidstilsynet kan fastsette nærmere regler om gjennomføringen av helsekontrollen, og fastsette regler om helsekontroll i andre tilfeller hvor arbeidet stiller særlige krav til arbeidstakerens helse eller fysiske egenskaper.
§ 39. Hvilepauser og fritid
Personer under 18 år skal ha pause i minst 30 minutter, om mulig sammenhengende, dersom den daglige arbeidstiden overstiger 41/2 time.
Barn som er under 15 år eller er skolepliktig, skal ha en sammenhengende hvileperiode på minst 14 timer i døgnet. Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig, skal ha en sammenhengende hvileperiode på minst 12 timer i døgnet.
Personer under 18 år skal ha en sammenhengende ukentlig fritid på minst 48 timer. Fritiden skal såvidt mulig legges til søn- eller helligdag.
Personer under 18 år som går på skole, skal ha minst 4 ukers fritid i året, hvorav minst 2 uker i sommerferien.
Direktoratet for arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller fastsette unntak fra reglene i annet, tredje og fjerde ledd.
§ 40. Arbeid i tilfelle ulykker, naturkatastrofer o.l.
Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig kan uten hinder av bestemmelsene i § 37 nyttes til arbeid i tiden mellom kl 2200 og kl 0700 når nattarbeid på grunn av naturhendinger, ulykkeshendinger eller andre uforutsette begivenheter, må foretas for å avverge fare for eller skade på liv eller eiendom, og det er strengt nødvendig å nytte vedkommende ungdom i dette arbeidet. Ungdommer som tar del i dette arbeidet skal ha en etterfølgende kompenserende hvileperiode.
Kap. X. Arbeidstid
§ 41 fjerde ledd, første punktum skal lyde:
Når arbeidet er av så særegen art at det ikke lar seg tilpasse bestemmelsene i dette kapittel, kan Direktoratet for arbeidstilsynet gi samtykke til at arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 6 måneder blir ordnet på annen måte.
§ 47 nr. 3 første ledd skal lyde:
I de tilfeller som er nevnt i nr. 2 første ledd bokstav a) - d) kan Arbeidstilsynet samtykke i at arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 6 måneder blir gjennomsnittlig så lang som foreskrevet i § 46 uten hinder av den daglige og ukentlige arbeidstid.
§ 50 nr. 3 første ledd skal lyde:
I særlige tilfeller kan Arbeidstilsynet tillate overtidsarbeid inntil 20 timer pr. uke og inntil 200 timer i løpet av en periode på høyst 6 måneder.
§ 51 nr. 2. første ledd første punktum skal lyde:
Arbeidstida må ordnes slik at arbeidstakerne får en arbeidsfri periode på minst 11 timer mellom to arbeidsperioder.
§ 51 nr. 2 tredje ledd skal lyde:
Når det er nødvendig for en hensiktsmessig avvikling av tjenesten, og virksomheten er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte slutte skriftlig avtale om at den arbeidsfrie perioden skal gjøres kortere enn 11 timer, men ikke kortere enn 8 timer.
§ 53 nytt annet ledd skal lyde:
Direktoratet for arbeidstilsynet kan i tillegg gi tillatelse til overtidsarbeid i inntil 10 døgn uten hinder av begrensningene i § 50 nr. 1.
Kap. XI. Utbetaling av lønn og feriepenger.
§ 55 nr. 3 bokstav d) skal lyde:
| d) | når det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemsskap i fagforening, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavtlønnsfond, |
Kapittel XI A. Tilsetting.
§ 55A Ansettelse, skal lyde:
Arbeidsgiveren må ikke i utlysningen etter nye arbeidstakere eller på annen måte kreve at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til politiske, religiøse eller kulturelle spørsmål, eller om de er medlemmer av lønnstakerorganisasjoner. Tilsvarende forbud skal gjelde opplysninger om søkerens eventuelle homofile legning og samlivsform. Arbeidsgiveren må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte. Disse bestemmelsene gjelder ikke dersom slike opplysninger er begrunnet i stillingens karakter eller dersom det inngår i formålet for vedkommende arbeidsgivers virksomhet å fremme bestemte politiske, religiøse eller kulturelle syn og stillingen er av betydning for gjennomføringen av formålet. I tilfelle slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen.
Arbeidsgiveren må ikke ved ansettelse forskjellsbehandle søkere på grunn av rase, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse eller homofil legning og samlivsform. Med forskjellsbehandling menes enhver handling som uten saklig grunn direkte eller indirekte stiller personer ulikt på grunn av rase, hudfarge eller etnisk eller nasjonal opprinnelse, homofil legning og samlivsform.
Unntatt fra forbudet i andre ledd om diskriminering på grunn av homofil legning og samlivsform skal være stillinger knyttet til religiøse trossamfunn der det i utlysning av stillinger er stilt særlige krav ut fra stillingens karakter og formålet for vedkommende arbeidsgivers virksomhet.
II.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.
| Oslo, i kommunalkomiteen, den 29. januar 1998. |
| Sylvia Brustad, | Morten Lund, | Erna Solberg, |
| leder. | ordfører. | sekretær. |