Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til den fremlagte odelstingsproposisjonen hvor Norsk Rikskringkastings inkassosaker for misligholdte betalingsforpliktelser for kringkastingsavgift foreslås overført fra det ordinære namsmannsapparatet til Statens innkrevingssentral (SI).

       Flertallet har merket seg det stigende antall mislighold av plikten til å betale kringkastingsavgift. Flertallet har også merket seg at dagens inkassoprosedyrer medfører at ca 37 % av begjæringskravene må tapsføres, dvs. ca 12.500 saker.

       Flertallet viser til at alle høringsinstansene støtter forslaget om at SI får som oppgave å innkreve misligholdt kringkastingsavgift og at SI i denne forbindelse får namsmannskompetanse for slike saker.

       Flertallet vil peke på at slike nye ordninger kan ha uheldige konsekvenser som en ikke ser i dag, og ber Regjeringen følge den nye ordningen nøye.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Bredvold og Sandberg, mener en slik ordning som det legges opp til her vil gi NRK fordeler som andre fjernsynsstasjoner, og kreditorer for øvrig, ikke har.

       Disse medlemmer kan ikke se noen grunn til at NRK skal innrømmes en slik fordel overfor sine debitorer i forhold til andre leverandører av tilsvarende produkter. De er alle like avhengige av sine inntekter. Om debitoren er kjøper av fjernsynsstasjonens produkt eller dens reklametid er uvesentlig og NRK bør ikke settes i noen særstilling på dette området.

       Disse medlemmer mener at ved en slik ordning med innkreving gjennom SI vil enhver eier av et TV-apparat når som helst kunne risikere trekk i lønn dersom han/hun glemmer/ikke betaler/oversitter betalingsfristen for sin fjernsynsavgift uten at en rettsinstans har tatt stilling til dette, noe som ikke er vanlig for andre oppdrag SI har.

       Disse medlemmer konstaterer at det i proposisjonen er lagt vekt på de besparelser NRK vil kunne oppnå ved at SI foretar innkrevingen av utestående avgift. En slik praksis ville ha vært en fordel for enhver kreditor.

       Disse medlemmer mener at man ikke kan se bort fra at det store omfang av misligholdt kringkastingsavgift kan ha sammenheng med avgiftens beskaffenhet og bakgrunn. Det at det ikke foreligger noen valgfrihet i forhold til NRK-lisensen og at mange velger andre TV-kanalers programtilbud, kan etter disse medlemmers mening ha sammenheng med dette.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker en annen selskapsform og eierstruktur for NRK. Fremskrittspartiet ønsker å omgjøre NRK til et aksjeselskap for deretter å selge deler eller hele. Fremskrittspartiet ønsker å omgjøre NRK til et aksjeselskap for deretter å selge deler eller hele. Fremskrittspartiet ønsker ingen regulering for bruk av reklame utover det som reguleres i straffeloven og dermed kunne fjerne den lisensen NRK tar inn.

       Disse medlemmer innser imidlertid at et av de landsdekkende kringkastingsselskap må underlegges spesielle bestemmelser for å kunne formidle nødvendig informasjon i krisesituasjoner. Dette kan imidlertid gjøres ved at det undertegnes kontrakter som gir de styrende myndigheter råderett over kringkastingsselskapet ved en krisesituasjon.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at NRK fortsatt skal være et lisensfinansiert allmennkringkastingsselskap, og konstaterer at dette også innebærer at NRK må ha et effektivt system for innkreving av kringkastingsavgiften. Forslaget om innkreving gjennom Statens Innkrevingssentral (SI) vil etter alt å dømme bidra til en effektivisering av innkrevingen. Når disse medlemmer allikevel vil gå imot dette forslaget, er det fordi det er prinsipielt vanskelig å sette kringkastingsavgiften i en særstilling i forhold til andre « ordinære » inkassokrav. Når NRK nå er blitt aksjeselskap, er det etter disse medlemmers syn naturlig at selskapet blir henvist til de samme innkrevingsmetoder som andre aksjeselskaper og næringsdrivende. Disse medlemmer henviser også til at en overføring av namsmannsmyndigheten til SI åpner for at SI kan kreve innsyn i private bankkonti, og mener at personvernhensyn tilsier at man søker å unngå så vidtgående tiltak i innkrevingen av en avgift av denne typen. Disse medlemmer går imot forslaget til § 8-4 nytt fjerde ledd.