Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endring i lov av 5. august 1994 om medisinsk bruk av bioteknologi med forbud mot bruk av teknikker for å framstille arvemessig like individer (kloning). Forslaget omfatter både forbud mot bruk av teknikker for å framstille arvemessig like individer ved medisinsk forskning samt ved mulig anvendelse. Forslaget innebærer at det bare er tillatt å klone celler som ikke kan utvikle seg til et selvstendig individ. Forslaget er tidligere satt fram for Odelstinget i Ot.prp.nr.81 (1996-1997), men ble ikke behandlet i valgperioden.

       Med henvisning til Stortingets forretningsorden § 33 fremmes i Ot.prp.nr.21 (1997-1998) likelydende lovutkast som i Ot.prp.nr.81 (1996-1997). Det uttales at det etter at Ot.prp.nr.81 (1996-1997) ble fremmet i statsråd 30. mai 1997, er skjedd en viss utvikling når det gjelder kap. 5 Internasjonal drøfting og regulering. Dette kapittel er ajourført, og hele proposisjonen er derfor fremmet på ny.

       Som bakgrunn for forslaget vises det bl.a. til at Stortinget 7. mars 1997 vedtok å be Regjeringen fremme forslag til endring av genteknologiloven som innebærer at forsøk med kloning av dyr og høyerestående organismer blir forbudt. Det vises videre til uttalelser fra statsministeren i Stortingets spørretime 12. mars 1997 og fra helseministeren i en interpellasjonsdebatt i Stortinget 21. mars 1997. Det uttales at det foreliggende lovforslaget er en oppfølgning av Stortingets vedtak 7. mars 1997 når det gjelder forbud mot forsøk med kloning av mennesker, og at Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet vil utrede forslag til lovendring når det gjelder dyr og andre høyerestående organismer enn mennesker.

       Ved bruk av teknikker for å fremkalle kloning hos mennesker må det ifølge proposisjonen skilles mellom følgende tre anvendelsesområder:

-	kloning av gener/celler,

-	kloning ved deling av befruktede egg og

-	kloning ved hjelp av cellekjerneoverføring til et kjerneløst ubefruktet egg og produksjon av et individ fra denne.

       Det vises til at kloning av humane cellelinjer er rutine ved visse typer forskning og diagnostikk innen kreftbehandling, og at kloningsteknikken på cellenivå kan tenkes å ha flere medisinske anvendelsesområder.

       Når det gjelder kloning ved deling av befruktede egg, vises det bl.a. til at det i 1993 ble rapportert fra USA at man hadde lykkes med å innlede en selvstendig utvikling av celler hentet fra befruktede menneskeegg. Våren 1997 ble det kjent at eneggede guttetvillinger var skapt ved deling av et befruktet egg som ble utført ved et senter for kunstig befruktning i Belgia. Barna er nå fire år gamle. Belgia har ikke lovgivning som regulerer befruktning utenfor kroppen.

       Med hensyn til kloning ved overføring av cellekjerne vises det til at det i februar 1997 ble rapportert fra Skottland at en hadde klart å frembringe et genetisk likt pattedyr ved å anvende en celle fra et voksent dyr (sau). Dette har reist spørsmålet om hvorvidt det er teknisk mulig å klone mennesker ved overføring av cellekjerne til et ubefruktet egg. Det uttales at teoretisk kan det på bakgrunn av forsøket i Skottland tenkes at celler fra en fruktbar kvinne gjennomgår samme behandling som ved sauekloningen og blir satt tilbake i kvinnen etter hormonstimulering. Hun vil eventuelt føde en genetisk kopi av seg selv. Tilsvarende kan det teoretisk tenkes kloning av avdøde slektninger, barn eller andre.

       Etter gjeldende rett vil eventuelle forsøk på kloning ved hjelp av deling av befruktede egg bare være delvis forbudt etter loven. Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 37 (1993-1994) vedtok Stortinget totalforbud mot forskning på befruktede egg, men loven inneholder ikke noe spesifikt forbud mot framstilling av arvemessig like individer. Dette innebærer ifølge proposisjonen at anvendelse av teknikken for å hjelpe et par til å få flere egne barn, i prinsippet er tillatt. Metoden har ikke vært anvendt i Norge. Verken bruk av kloning ved deling av befruktet egg i forbindelse med preimplantasjonsdiagnostikk eller kloning ved overføring av cellekjerne er drøftet i lovens forarbeider, og er heller ikke regulert i loven.

       Når det gjelder den internasjonale situasjonen, vises det bl.a. til at Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin inneholder indirekte, men ikke direkte forbud mot kloning. UNESCO har utarbeidet en erklæring om beskyttelse av menneskets arveanlegg der kloning av mennesker er nevnt som eksempel på forskning som ikke er forenlig med menneskets verdighet. Erklæringen er planlagt vedtatt av FN i 1998. WHOs generaldirektør har fordømt kloning av mennesker som etisk uakseptabelt og krenkende overfor grunnleggende prinsipper for reproduksjonsteknologi, i motsetning til kloning av cellelinjer og kloning av dyr for medisinske formål som etter WHOs syn ikke må rammes av protestene mot kloning av mennesker. Ei rådgivende gruppe som EU-kommisjonen oppnevnte i 1991 har anbefalt at EU fordømmer kloning av mennesker.

       Svensk lovgivning inneholder ikke noe uttrykkelig forbud mot framstilling av arvemessig like individer, men i utredningen Assisterad befruktning fra 1995 anbefaler Statens medicinsk-etiska råd et klart lovforbud. Danmark har innført lovgivning som forbyr forskning som har til formål å muliggjøre framstilling av arvemessig like individer, og det er ikke lov på samme eller etterfølgende tid å innsette identiske ubefruktede eller befruktede egg hos en eller flere kvinner i befruktningsøyemed. Med henvisning til loven som regulerer medisinsk forskning framgår det av merknad til loven at det heller ikke må foretas behandling med sikte på å framstille ensartede kopier av ett og samme individ. Flere europeiske land, bl.a. Tyskland, Østerrike, Sveits og Spania har forbud mot kloning ved deling av befruktede egg. I Storbritannia er overføring av cellekjerne til befruktede egg forbudt, mens overføring av cellekjerne til ubefruktede egg ikke er lovregulert.

       Det redegjøres for en høring om lovforslaget der 22 høringsinstanser har svart hvorav 1 ikke hadde bemerkninger til lovforslaget. Forslaget om forbud mot bruk av teknikker for framstilling av arvemessig like individer støttes av de aller fleste høringsinstanser. Samtlige høringsinstanser er enig i departementets distinksjon mellom kloning med sikte på å framstille arvemessig like individer og kloning av gener, celler og cellelinjer som ikke kan utvikle seg til et selvstendig individ. Blant høringsinstansene er synspunktene delte når det gjelder adgang til framstilling av arvemessig like individer ved deling av befruktede egg. De aller fleste høringsinstansene støtter departementets forslag om forbud mot framstilling av arvemessig like individer. En av høringsinstansene finner forbudet overflødig.

       Etter departementets vurdering går det et prinsipielt viktig skille mellom kloning av gener og celler fra enkeltpersoner med sikte på å sette cellene tilbake til samme eller nær beslektet individ, og kloning med sikte på å frembringe arvemessig like individer. Det uttales at kloning av gener og celler allerede i dag er verdifulle hjelpemidler innen medisinsk forskning og behandling, og at kloningsteknikken på cellenivå ventes å få økt medisinsk betydning i årene framover. Departementet finner ikke grunnlag for å regulere denne form for virksomhet.

       Det uttales at selv om det finnes kvinner som bare produserer et mindre antall egg, og paret har et sterkt ønske om egne biologiske barn, er ikke dette etter departementets syn tungtveiende grunner til å tillate deling av befruktede egg i forbindelse med IVF-behandling. Departementet kan heller ikke se at det foreligger medisinske grunner for å klone befruktede egg for å begrense antall tilfeller hvor det hentes ut egg fra en kvinne, eller for å lagre de « nye eggene » for senere å fremstille genetisk identiske søsken. Det finnes etter departementets syn ikke tilstrekkelig tungtveiende grunner for å tillate framstilling av arvemessig like individer.

       Det framholdes at kloning ved cellekjerneoverføring til ubefruktede egg innebærer at noen gis anledning til å velge den genetiske sammensetningen på nye individer som skal skapes, og at dette er i strid med grunnleggende etiske prinsipper om likeverd og selvstendig verdi for alle mennesker.

       I samsvar med den grunnholdning som er uttrykt gjennom formålsparagrafen til lov om medisinsk bruk av bioteknologi om å sikre at disse teknikker utnyttes til menneskets beste i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet, finner departementet at framstilling av arvemessig like individer med vår nåværende viten vil flytte en grense som ikke bør overskrides.

       Etter departementets mening bør bruk av teknikker med sikte på framstilling av arvemessig like individer derfor forbys. Bruk av teknikker er foreslått forbudt for å avgrense mot flerlinger som oppstår ved naturlig befruktning. Bruk av teknikker innebærer både forbud mot bruk av teknikker til medisinsk forskning og anvendelse med sikte på å framstille arvemessig like individer.

       Forslaget medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.