4. Forslag om endring av folketrygdloven § 5-22
4.1 Sammendrag
Departementet vil for klarhetens skyld vil presisere at begrepet behandling også omfatter nødvendig undersøkelse og utredning som ledd i gjennomføring av en behandling, men at bestemmelsen ikke gjelder forsendelser av laboratorieprøver for analyse ved utenlandske sykehus. Det er tatt inn i forslaget til lovtekst en presisering av at bestemmelsen kun omfatter adgang til bidrag når dette er en følge av manglende kompetanse i Norge.
Departementet går inn for å opprettholde nåværende ordning med at bidrag fra folketrygden til behandling i utlandet ikke innebærer noen direkte rettighet for den enkelte, men at bidrag fortsatt kan gis etter en skjønnsmessig vurdering ved manglende kompetanse i norske sykehus. Det vises til at pasienter ikke har generelt rettskrav på behandling ved norske sykehus. Rett til behandling vil for øvrig bli drøftet i forbindelse med de varslede lover om spesialisthelsetjeneste og pasientrettigheter.
4.2 Komiteens merknader
Komiteen har merket seg og er enig i at folketrygdloven § 5-22 får en tilføyelse som foreslått og at begrepet behandling også omfatter nødvendige undersøkelser og utredninger som ledd i forberedelse av eventuell behandling, slik også flere høringsuttalelser fra interesseorganisasjoner ønsker.
Komiteen har også merket seg at interesseorganisasjoner gir uttrykk for at private sykehus i utlandet ikke må utelukkes når det er aktuelt å kunne innvilge bidrag til utenlandsbehandling.
Komiteen legger i likhet med departementet til grunn at gjeldende ordning videreføres som innebærer at det også vil være aktuelt å innvilge bidrag til medisinsk behandling ved utenlandske private sykehus.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at det i samme lovparagraf tas inn som tidligere omtalt, at det ytes bidrag til slik utenlandsbehandling når dette er en følge av manglende kompetanse i Norge.
Flertallet er enig med forslaget i proposisjonen om at bidrag fra folketrygden til behandling i utlandet ikke blir hjemlet som en direkte rettighet for den enkelte. Dette begrunner seg i at det vil måtte foretas en skjønnsmessig vurdering av om det er manglende kompetanse ved norske sykehus før utenlandsbehandling eventuelt kan innvilges.
Komiteen viser for øvrig til at spørsmålet om pasienters rettskrav på behandling i spesialisthelsetjenesten vil bli drøftet i de bebudede lover om spesialisthelsetjenesten og pasientrettigheter, bl.a. med bakgrunn i Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (1996-1997) jf. Innst.S.nr.237 (1996-1997).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, har ikke overraskende merket seg at det slås fast i proposisjonen at pasienter i dag ikke har et generelt rettskrav på behandling ved norske sykehus. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette spørsmål i forbindelse med Stortingets behandling av den varslede lov om pasientrettigheter.
Disse medlemmer mener at utgangspunktet for behandling i utlandet om at slik behandling kun kan finne sted og dekkes dersom relevant behandling ikke er bygget opp i Norge, er for snever og dekker ikke pasientenes interesse i denne sammenheng. Disse medlemmer mener således at en betydelig oversitting av den vedtatte 3 måneders ventetidsgarantien også må være et kriterium for å få behandling i utlandet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at skal ventetidsgarantien ha noen verdi og bli tatt på alvor, må oversitting av garantien få konsekvenser for fylkeskommunene, og en naturlig konsekvens mener disse medlemmer det ville være at en oversitting av garantien av samme lengde som garantitiden, nemlig tre måneder, bør gi pasientene rett til behandling i utlandet for fylkeskommunens regning.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) skal § 5-22 nytt andre ledd lyde:
Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter også når et medlem reiser til utlandet for å få behandling i sykehus når dette er en følge av manglende kompetanse i Norge, og når ventetidsgarantien er oversittet med tre måneder.
Andre ledd blir tredje ledd. »
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at de har fremmet forslag om norske pasienters juridiske rett til behandling i Norge eller utlandet ved brudd på ventetidsgarantien og vil arbeide for at dette forslaget får flertall i Stortinget. Disse medlemmer viser til at Dok.nr.8:08 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentantene Annelise Høegh og Fridtjof Frank Gundersen om pasienters rett til sykehusbehandling i Norge eller utlandet når ventetidsgarantien er overskredet - nå ligger til behandling i sosialkomiteen. Disse medlemmer mener det er mest hensiktsmessig å behandle dette spørsmålet i innstillingen til Dok.nr.8:08 (1997-1998) og vil derfor ikke fremme slikt forslag i denne innstillingen.