3.1 Sammendrag

       Det uttales at sykehusbehandling i utlandet finansiert over folketrygden i utgangspunktet bare skal finne sted dersom relevant behandling ikke er bygget opp i Norge av kompetansemessige årsaker. Behandling i utlandet på grunn av manglende kapasitet ved sykehus i Norge, eventuelt av budsjettmessige grunner, skal ifølge proposisjonen fortsatt ikke dekkes av folketrygden idet det vil være opp til fylkeskommunene eventuelt å finansiere kjøp av helsetjenester i utlandet som skyldes manglende kapasitet.

       Det understrekes at behandling i utlandet må sees i sammenheng med de tilbud som gis innenlands, og vurderes i forhold til de prioriteringer og føringer som til enhver tid vil bli lagt til grunn for behandling i Norge.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Duesund og Næss, medlemmene fra Høyre, Sjøli og Sjaastad, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, slutter seg til de overordnete prioriteringskriteriene som fremmes i proposisjonen, og sier seg enig i at sykehusbehandling i utlandet finansiert over folketrygden i utgangspunktet bare skal skje dersom en ikke har relevant behandlingstilbud i Norge.

       Komiteen vil dessuten understreke at innvilging av behandling i utlandet må bygge på de samme prioriteringsforutsetningene som legges til grunn ved innenlandske sykehus. Komiteen viser til at dette har full tilslutning i høringsuttalelsene.

       Komiteen mener også at det er prinsipielt grunnleggende viktig å holde fast på at det er fylkeskommunenes ansvar som sykehuseiere å finansiere eventuelt kjøp av helsetjenester i utlandet som skyldes manglende kapasitet.