1.1 Proposisjonens hovedinnhold

       I proposisjonen fremmes forslag om endringer i straffeprosessloven m.m. som opprinnelig ble lagt frem i Ot.prp.nr.85 (1996-1997). Denne proposisjonen ble ikke behandlet av det daværende Storting og forslaget ble fremmet på nytt i Ot.prp.nr.17 (1997-1998).

       I proposisjonen foreslås det at påtalemyndigheten gis adgang til å forby personer som hører til voldelige grupperinger å oppholde seg på bestemte eiendommer. Vilkåret er at det på grunn av deres opphold der er fare for skade på personer som bor eller oppholder seg i nærheten av eiendommen som følge av voldsutøvelse som er et ledd i et gjensidig oppgjør mellom voldelige grupperinger.

       Forbudet skal kunne nedlegges overfor enkelte medlemmer av de aktuelle gruppene, og når særlige grunner taler for det, overfor gruppen som helhet. Det skal kunne gjelde for en eller begge gruppers tilholdssted, og når særlige grunner taler for det, for én eller flere andre bestemte eiendommer. Oppholdsforbud skal kunne nedlegges for inntil ett år av gangen.

       Lovforslaget har ikke vært på høring. Ordningen med oppholdsforbud ble innført fra 18. juli 1997 ved provisorisk anordning.

1.2 Bakgrunnen for lovforslaget

       I proposisjonen redegjøres det for etableringen og utviklingen av rivaliserende motorsykkelklubber i Norden som er involvert i volds- og vinningskriminalitet. Miljøet i disse motorsykkelklubbene er meget lukket. Dette har skapt problemer for politiets arbeid med å overvåke miljøene og oppklare forbrytelser som er begått av medlemmer av klubbene.

       De nordiske justisministrene har besluttet å styrke det nordiske samarbeidet om bekjempelse av kriminalitet i motorsykkelmiljøene, blant annet er informasjons- og etterretningsutvekslingen mellom de nordiske land styrket, og det er etablert et lovgivningssamarbeid.

       Det vurderes ulike tiltak for å bekjempe kriminaliteten i tilknytning til motorsykkelmiljøene. Spørsmålet om politiet bør få ta i bruk nye etterforskningsmetoder vil bli vurdert under oppfølgingen av Metodeutvalgets delutredning II, NOU 1997:15 Etterforskningsmetoder for bekjempelse av kriminalitet. Reglene om inndragning av vinning har vært vurdert av Inndragningsutvalget i NOU 1996:21 Mer effektiv inndragning av vinning, og departementet arbeider for tiden med en proposisjon om inndragning. Videre nevnes at det nylig er fremmet et forslag til endringer i våpenlovgivningen ( Ot.prp.nr.19 (1997-1998)).

       Utviklingen av MC-krigen i Norge der uskyldige mennesker rammes, gjør det nødvendig med tiltak for å beskytte lokalbefolkningen i de områdene hvor de kriminelt belastede motorsykkelklubbene holder til. Justisdepartementet foreslår derfor i proposisjonen en lovhjemmel som åpner for å ilegge oppholdsforbud på bestemte eiendommer, i hovedsak etter mønster av den danske loven om oppholdsforbud.

1.3 Gjeldende rett om oppholdsforbud

       Straffeloven § 33 gir adgang til ved dom å forby en person å oppholde seg i bestemte områder. Forutsetningen er at vedkommende har begått en straffbar handling som viser at lovbryterens opphold i det aktuelle området kan være til særlig fare eller plage for andre. Også straffeloven § 53 nr. 3 om betinget dom kan brukes for å ilegge oppholdsforbud. De nevnte bestemmelsene kan bare brukes som ledd i en straffereaksjon, ikke preventivt for å forhindre straffbare handlinger. Politiloven § 7 om politiets generalfullmakt gir derimot politiet en viss adgang til å ilegge et begrenset oppholdsforbud før noe lovbrudd er begått for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet.

       I proposisjonen gis videre en oversikt over rettstilstanden i Danmark, Sverige og Finland på dette området.

1.4 Nærmere om lovforslaget

       En bestemmelse om oppholdsforbud er et inngripende tiltak overfor enkeltpersoner. Det er dessuten tale om et preventivt tiltak der det nedlegges forbud før noen kriminell handling er begått. Av rettssikkerhetsmessige hensyn må en slik bestemmelse derfor søkes utformet så presist som mulig, og det må etableres et system som sikrer en mest mulig betryggende saksbehandling.

       Et oppholdsforbud vil kunne føre til at klubbene driver sin virksomhet enda mer i det skjulte. Dette vil kunne gjøre politiets arbeid med å overvåke miljøene vanskeligere enn i dag. Departementet har imidlertid ikke holdepunkter for å anta at disse ulempene vil være så store at et forbud av den grunn ikke bør innføres.

       I 1994 ble det vedtatt regler om besøksforbud blant annet for å forhindre mishandling i familieforhold, jf. straffeprosessloven § 222 a. Et slikt forbud fastsettes av påtalemyndigheten, ikke politiet. Påtalemyndigheten må snarest mulig, og senest tre dager etter beslutningen, bringe saken inn for forhørsretten, som avgjør spørsmålet ved kjennelse. Tilsvarende bør gjelde for det forbudet som nå foreslås, jf. lovutkastet § 222 b.

1.5 Forholdet til de internasjonale menneskerettighetene og Grunnloven

       En lovhjemmel for å nedlegge forbud mot å oppholde seg på bestemte steder må vurderes i forhold til retten til bevegelsesfrihet og til fritt å velge sitt bosted, jf. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) protokoll nr. 4 artikkel 2. Dersom det er tale om hjemmet til den som forbys opphold, må den også vurderes i forhold til retten til respekt for hjemmet, jf. EMK artikkel 8. Videre må den, for så vidt det dreier seg om forbud mot å oppholde seg i en eiendom man eier eller leier, vurderes i forhold til retten til å få nyte sin eiendom i fred, jf. EMK protokoll 1 artikkel 1. Endelig må den vurderes i forhold til forsamlings- og foreningsfriheten, jf. EMK artikkel 11. Reformen må også vurderes i forhold til Grunnloven § 105 om rett til erstatning ved ekspropriasjon.

       I henhold til EMK er det adgang til å gripe inn i retten til bevegelsesfrihet og til fritt å velge sitt bosted, og retten til respekt for hjemmet, hvis det skjer i samsvar med lov og er nødvendig i et demokratisk samfunn, blant annet av hensyn til offentlig trygghet, for å forebygge forbrytelser eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Også de andre aktuelle bestemmelsene i EMK gir på visse vilkår adgang til å gjøre inngrep i de rettighetene de omhandler.

       Departementet konkluderer med at de foreslåtte lovendringer ikke vil være i strid med reglene i EMK eller med Grunnloven § 105.

       Det vises for øvrig til at oppholdsforbud ikke skal kunne nedlegges hvis det fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Konvensjonen krever også at innskrenkninger i rettighetene ikke må skje på en diskriminerende måte (artikkel 14). Dette må man ha for øye ved anvendelsen av bestemmelsen.

       Forslaget vil ikke ha nevneverdige negative økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige, og omkostningene vil bli dekket innenfor de gjeldende budsjettrammer.