Telefax fra Universitetsrådet til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen datert 23. mai 1997.

Jan Fridthjof Bernt: Ot.prp. nr. 65 om endring av universitets- og høgskoleloven. Forslag til alternativ tekst for prop. § 42a.

§ 42a. Plikt til å legge fra politiattest ved deltakelse i visse typer praksisopplæring eller klinisk undervisning¹

       1. I studier der studenter² kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre³ som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, kan styret ved institusjonen selv⁴ fastsette at studentene⁵ må legge fram politiattest⁶ før praksisopplæringen eller den kliniske undervisningen⁷ tar til.

       2. Politiattesten skal vise⁸ om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. ⁹

§ 42b. Utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring¹⁰

       1. Den som er dømt for¹¹ forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse. ¹²

       2. Den som er siktet eller tiltalt for straffbart forhold som omtalt i nr. 1, jf. nr. 8, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt, hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse. ¹³

       3. Student med alvorlige rusmiddelproblem eller psykisk lidelse kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning, hvis det av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse, vil være uforsvarlig å la henne eller ham delta i denne. ¹⁴

       4. Styret ved institusjonen avgjør selv om studenten skal utestenges fra praksis eller undervisning etter denne paragraf, og for hvor lenge utestengingen skal gjelde. ¹⁵ Styret kan senere treffe vedtak om forlengelse av utestengingen hvor dette fortsatt er nødvendig. ¹⁶

       5. Vedtak om utestenging eller forlengelse av utestenging oversendes umiddelbart til full overprøving av en nasjonal nemnd oppnevnt av departementet. Forvaltningsloven § 42 gjelder tilsvarende. ¹⁷

       6. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal oppfylle kravene til¹⁸ høyesterettsdommere. To av medlemmene oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner.

       7. Kongen gir forskrifter om hvilke studier som skal omfattes av nr. 1, om hvilke straffbare forhold som kan føre til utestenging, og om saksbehandlingen i saker etter denne paragraf. ¹⁹

       8. Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om utestenging er reist. Utgiftene ved dette dekkes av institusjonen. ²⁰

---

1

I motsetning til departementet foreslår vi at det gis en egen bestemmelse om politiattest, adskilt fra bestemmelsen om utestenging. Dette fordi det etter vår oppfatning bør foretas en selvstendig vurdering av utestengingsspørsmålet uten noen form for automatisk kobling til innholdet av politiattesten, både fordi man etter en konkret vurdering må kunne avstå fra utestenging hvor dette anses som forsvarlig, og fordi det må være adgang til utestenging på andre nærmere angitte grunnlag enn forhold som er kommet til uttrykk i politiattesten (rusmiddelmisbrukproblemer, psykiske lidelser). Se nærmere om det siste utkastet til § 42b, nr. 3.

2	I prop. «studenten». Mer naturlig å bruke ubestemt flertallsform her. Det er tale om generelle regler.

3	«som studenten har å gjøre med» tatt ut som overflødig ved siden av innledningsordene «der studenter kommer i kontakt med».

4

I prop. «kan det kreves». Det går fram av merknadene til bestemmelsen (prop. s. 12) at meningen er at det skal gå fram at de sentralt gitte forskrifter hvilke studier som skal omfattes av slike krav. Spørsmålet om slik dokumentasjon er påkrevet vil imidlertid med fordel kunne vurderes separat for den enkelte institusjon. Ved denne vurderingen må det legges vekt ikke bare på studiets karakter, men også på opplegget av praksisopplæringen eller den kliniske undervisningen, og på hvor god eller dårlig kontroll man har med studenten i denne perioden. Alternativt bør det angis uttrykkelig også her at det er (bare) departementet som kan oppstille et slikt krav. Dette er et inngrep i institusjonsledelsens styringsrett og -ansvar som i tilfelle må har særkilt og klar hjemmel i loven.

5	I prop, «studenten». Mer naturlig å bruke flertallsform her.

6	I prop. «tilfredsstillende politiattest». Ordet «tilfredsstillende» foreslås tatt ut. Hvilke krav som kan stilles til studenten, og dermed til politiattesten, fremgår av det som følger.

7	Det foreslås for tydelighets skyld at også klinisk undervisning nevnes uttrykkelig her.

8	«kunne vise» i prop. Uklart hva som er meningen med denne formuleringen.

9	I prop. er denne siste setningen utformet som en referanse til særlige regler for yrkesutøving i barnehage eller grunnskole. Det foreslås at denne regelen gis en generell form, slik at det også kan brukes om slike krav skulle bli innført for andre yrkesgrupper som går inn under denne paragrafen.

10	Det foreslås at det gis en egen bestemmelse om utestenging fra slik undervisning og opplæring. Dette er et alvorlig og inngripende vedtak som bør fremstå som en konkret og separat avgjørelse, ikke som en mer eller mindre avledet virkning av det som måtte stå i en politiattest.

11	Etter vår oppfatning er det nødvendig å skille skarpere mellom domfellelse, tiltale og siktelse enn det prop. legger opp til. Det foreslås en egen bestemmelse i nr. 2 om situasjonen hvor det bare foreligger siktelse eller tiltale.

12

I prop. er utelukkingsgrunnlaget at «det straffbare forhold ikke lar seg forene med arbeid med de grupper som er nevnt i nr. 1». Dette er etter vår oppfatning for upresist, blant annet fordi det ikke godt nok får fram at vurderingen må være konkret og knyttet til studentens aktuelle situasjon og opplegget av undervisningen eller opplæringen, og at det også må vurderes i hvilken utstrekning det er mulig å forebygge en eventuell risiko ved tilsyn eller andre rimelig enkle tiltak som ikke svekker verdien av opplæringen eller er uforholdsmessig ressurskrevende.

13

Det foreslås en egen bestemmelse om situasjonen hvor det bare foreligger siktelse eller tiltale, ikke dom. Det ligger da i sakens natur at man skal være særlig varsom med å foregripe utfallet av den rettslig prøving, samtidig som det også er tålelig opplagt at man må kunne treffe nødvendige midlertidige tiltak i påvente av endelig avgjørelse. I denne situasjon er det imidlertid særlig grunn til å prøve å komme fram til ordninger som ikke er mer inngripende overfor studenten enn absolutt nødvendig.

14	Dette er nytt i forhold til proposisjonen. Det er etter vår oppfatning klart nødvendig med en slik utestengingshjemmel uavhengig av om det foreligger straffedom eller siktelse.

15

Etter vår oppfatning er det et viktig prinsipielt poeng at slikt utestengingsvedtak gjøres tidsbegrenset, for å markere at dette ikke er en livsvarig dom over vedkommende. Selv om det neppe er særlig praktisk, kan det tenkes situasjoner hvor vedkommende student etter å ha overvunnet sine problemer, nå ønsker å gjenoppta studiet.

16

Det er styret som må starte en sak om utestenging, og det er da ryddigst at det går fram av loven at styret selv må foreta en vurdering av saken og treffe et vedtak, før den eventuelt videresendes til den nasjonale nemnd for endelig avgjørelse (se nr. 5). Dette har også den fordel at utestenging kan iverksettes før avgjørelse foreligger fra nemnden, hvis dette er nødvendig på grunn av akutt fare, jf. forvaltningsloven § 42, som det vises til i nr. 5.

17

Dette betyr at styrets vedtak gjelder fra det er truffet, hvis ikke styret selv eller den nasjonale nemnd bestemmer noe annet. Dette vil ofte være nødvendig ut fra sakens natur, men det forutsettes at det vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle om det er mulig å komme fram til interimsløsninger som medfører at man ikke foregriper den endelige avgjørelse i større grad enn absolutt nødvendig.

18	« oppfylle kravene til » i stedet for « kompetanse som » høyesterettsdommer. Det siste kan høres ut som om det bare er de absolutte toppjurister som kan komme i betraktning, men her er det også andre egenskaper enn det rent fagjuridiske som er viktig.

19	Identisk med prop. § 42a, nr. 6.

20	I prop. (§ 42a, nr. 5) er bare tatt inn en henvisning til § 42, nr. 5. Rent bortsett fra at denne omtaler en del ting som ikke er aktuelt her (bortvisning, skriftlig advarsel), er det naturlig at en slik viktig regel gjengis uttrykkelig i lovteksten.