1. Sammendrag

       Departementets forslag til lovendringer gjelder lovhjemling av kunsthøgskolene, innstillingsrett til eksterne styremedlemmer ved Samisk høgskole, samt lovbestemmelse om utestengning fra klinisk undervisning eller praksisopplæring på grunn av straffbare forhold.

       Departementet foreslår at Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo føres inn under lovens § 1 nr. 1 under en ny kategori, kunsthøgskoler, jf. Innst.S.nr.283 (1995-1996). Loven foreslås videre endret slik at det blir mulig å ansette, i stedet for å velge, rektor og avdelingsledere ved disse høgskolene. Rektor vil kunne ansettes på åremål for 3 år om gangen, og fungere maksimalt 6 år sammenhengende. Når faglige hensyn tilsier det, kan departementet fastsette alternative evalueringsformer til eksamen ved kunstutdanninger. Norsk kulturråd gis innstillingsrett når det skal oppnevnes eksterne styremedlemmer ved kunsthøgskolene. For Samisk høgskole innstiller Sametinget sammen med høgskolens råd og eksterne styremedlemmer.

       Departementet foreslår en ny bestemmelse i loven som gir adgang til å utestenge en student fra klinisk undervisning/praksisopplæring i visse utdanninger. Studenten kan pålegges å legge fram politiattest før denne del av undervisningen tar til. Dette gjelder studier der studenten kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Det skal framgå av politiattesten om studenten er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold som gjelder besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Forskrift skal regulere nærmere hvilke lovbrudd som kan føre til utestengning fra de enkelte utdanningene. Hovedkriteriet skal være at det straffbare forholdet ikke lar seg forene med det arbeid med pasienter, klienter, barn m.v. som studentene møter i sin praksis. For å sikre likebehandling og studentenes rettssikkerhet, skal vedtak om utestengning fattes av en nasjonal nemnd med departementet som klageinstans.

2. Komiteens merknader

Kunsthøyskolene

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun og representanten Ellen Chr Christiansen, viser til at Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo begge ble etablert 1. august 1996 ved en samorganisering av to tidligere høyskoler i Bergen og fem tidligere høyskoler i Oslo. Komiteen vil videre vise til at etableringen av de to kunsthøyskolene er resultatet av en lang og møysommelig prosess for å plassere de estetiske høyskolene i Norgesnettet for høgre utdanning og forskning. I Innst.S.nr.230 (1990-1991) uttaler en enstemmig komité:

       Komiteen vil vise til at siktemålet med Norgesnettet har vært å heve den totale kvaliteten gjennom en nasjonal arbeidsdeling, styrkede fagmiljøer og konsoliderte institusjoner. Komiteen vil understreke at de estetiske høyskolenes egenart tilsier at de ikke blir integrert i de øvrige statlige høyskolene. Komiteen er derfor enig i at de estetiske utdanningene som nå er samlet i to kunstfaglige høyskoler, tas inn i § 1 i lov om universiteter og høyskoler under en ny fjerde hovedkategori: Kunsthøgskolene. Dette vil understreke kunstutdanningens særlige plass innenfor høyere utdanning i Norge.

       Komiteen vil vise til at Stortinget ved behandling av Innst.S.nr.283 (1995-1996) vedtok at:

       Komiteen forutsetter at dette følges opp.

       Komiteen vil videre vise til at Stortinget i samme vedtak sier at « De 5 høyskolene skal i en overgangsfase utgjøre selvstendige avdelinger ved Kunsthøgskolen. Eventuelle endringer i avdelingsstrukturen må skje på bakgrunn av den bebudede faglige utredningen og i et samarbeid med de enkelte fagmiljøene ».

       I B.innst.S.nr.12 (1996-1997) uttaler en enstemmig komité:

       Komiteen har merket seg at departementet ikke finner det hensiktsmessig å lovfeste at avdelinger eller grunnenheter ved Kunsthøgskolen i Oslo skal kunne beholde sine opprinnelige navn. Dette begrunnes med at den endelige avdelingsorganiseringen ved høyskolen ennå ikke er fastsatt, og at lovfesting nå vil legge uheldige føringer på den videre prosessen.

       Komiteen vil be om at avdelingene beholder sine navn inntil endelig struktur er avklart. Komiteen viser i den forbindelse til Innst.O.nr.40 (1994-1995) og merknadene der til § 12 i loven. Komiteen legger til grunn at dette også kan gjelde for kunsthøyskolene. Saken legges fram for Stortinget til endelig beslutning.

       Komiteen vil videre peke på nødvendigheten av en fornuftig bruk av felleslokaler og vil be departementet spesielt se på felles undervisning på tvers av avdelingsgrenser. Miljøer ved kunsthøyskolene som har vitenskapelig kompetanse på et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, må fremdeles ha mulighet til å videreutvikle dette i samarbeid med tilsvarende miljøer i andre land. Komiteen forutsetter at dette vil fremgå av forskriftene til loven.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil for øvrig vise til at dette flertallet i B.innst.S.nr.12 (1996-1997) og B.innst.S.nr.12 (1996-1997) mente at Kunsthøgskolen i Oslo bør lokaliseres til indre Oslo øst ut fra byutviklingsmessige hensyn. Flertallet vil i den forbindelse vise til Innst.S.nr.208 (1994-1995) - storbymeldingen.

       Komiteen slutter seg til departementets vurdering av at det ikke er ønskelig å lovfeste andre sammensetninger av avdelingsstyrene enn det som er angitt i lovens § 13 og § 6.

Samisk høyskole

       Komiteen vil vise til at etter lov om universiteter og høgskoler § 11 nr. 3 skal eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse innstilles med samme antall fra institusjonens råd og fra fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger.

       Komiteen slutter seg til departementets forslag om at når det gjelder Samisk høgskole i Finnmark skal Sametinget som eneste eksterne instans, sammen med høgskolens råd, innstille de eksterne styremedlemmene.

Utestengning fra klinisk undervisning eller praksisopplæring grunnet straffbare forhold

       Komiteen vil vise til Innst.O.nr.40 (1994-1995) der en enstemmig komité mente at avgjørelse om utestenging av student fra klinisk tjeneste eller praksis

       Komiteen vil støtte departementets forslag om at avgjørelsesmyndigheten nå er lagt til en nasjonal nemnd med departementet som klageinstans for nemndas vedtak. Det vil ofte være nødvendig ut fra sakens natur at nemndas vedtak gjelder fra det er truffet, hvis ikke nemnda bestemmer noe annet. Komiteen foreslår derfor at det tas inn i lovteksten at forvaltningslovens § 42 gjøres gjeldende.

       Komiteen er enig i intensjonene i forslaget til ny § 42. Komiteen mener det er nødvendig av hensyn til pasienter, klienter, barnehagebarn og elever å ha en lovhjemmel som gir adgang til å nekte studenter rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Komiteen har merket seg at denne adgangen skal gis i tilfeller hvor studenter er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold knyttet til besittelse, bruk eller overdragelse av narkotiske stoffer eller medikamenter. Kriteriene skal knyttes til politiattest.

       Komiteen vil vise til at det i § 21 i barnehageloven heter:

       Tilsvarende regel er foreslått i Ot.prp.nr.36 (1996-1997) - opplæringsloven.

       Komiteen vil imidlertid foreslå at det blir krevd politiattest allerede ved opptak til studier der det kreves praksis eller klinisk tjeneste, dvs. når studenten har fått tilbud om studieplass og bekrefter denne. Komiteen foreslår endring av § 42a punkt 1 i tråd med dette og ber om at slikt krav blir gjort kjent for søkerne.

       Komiteen viser til at Universitetsrådet i brev til komiteen av 23. mai 1997 med notat fra professor Jan Fridthjof Bernt som vedlegg, har kommet med en del presiseringer av lovforslaget. Komiteen har i brev av 27. mai bedt departementet kommentere de alternative formuleringene. I brev fra statsråd Reidar Sandal til komiteen datert 29. mai, kommenterer departementet dette. Notatet og departementets brev følger som trykte vedlegg til innstillingen. På denne bakgrunn vil komiteen foreslå enkelte presiseringer og justeringer av det framlagte forslag til § 42a.

       Komiteen foreslår en generell formulering av § 42a nr. 2 siste punktum. Videre foreslåes at nr. 2 blir ytterligere utdypet i nye nr. 3 og 4, og at punktene nedenfor forrykkes, samt enkelte andre mindre endringer.

       Komiteen viser til notatet vedlagt Universitetsrådets brev 23. mai 1997, hvor det anbefales tatt inn et tillegg til lovens § 42 som lyder:

       Komiteen ber departementet vurdere dette nærmere.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står ovenfor, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I.

       I lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler gjøres følgende endringer:

§ 1 nr. 1 skal lyde:

§ 10 nytt nr. 4 skal lyde:

§ 11 nr. 3 skal lyde:

§ 14 nr. 1 skal lyde:

§ 42a Utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring grunnet straffbare forhold skal lyde:

§ 50 nytt nr. 7 skal lyde:

II.

       Endringene i lov om universiteter og høgskoler trer i kraft straks.

Vedlegg 1

Telefax fra Universitetsrådet til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen datert 23. mai 1997.

§ 42a. Plikt til å legge fra politiattest ved deltakelse i visse typer praksisopplæring eller klinisk undervisning¹

       1. I studier der studenter² kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre³ som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, kan styret ved institusjonen selv⁴ fastsette at studentene⁵ må legge fram politiattest⁶ før praksisopplæringen eller den kliniske undervisningen⁷ tar til.

       2. Politiattesten skal vise⁸ om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. ⁹

§ 42b. Utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring¹⁰

       1. Den som er dømt for¹¹ forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse. ¹²

       2. Den som er siktet eller tiltalt for straffbart forhold som omtalt i nr. 1, jf. nr. 8, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt, hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse. ¹³

       3. Student med alvorlige rusmiddelproblem eller psykisk lidelse kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning, hvis det av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse, vil være uforsvarlig å la henne eller ham delta i denne. ¹⁴

       4. Styret ved institusjonen avgjør selv om studenten skal utestenges fra praksis eller undervisning etter denne paragraf, og for hvor lenge utestengingen skal gjelde. ¹⁵ Styret kan senere treffe vedtak om forlengelse av utestengingen hvor dette fortsatt er nødvendig. ¹⁶

       5. Vedtak om utestenging eller forlengelse av utestenging oversendes umiddelbart til full overprøving av en nasjonal nemnd oppnevnt av departementet. Forvaltningsloven § 42 gjelder tilsvarende. ¹⁷

       6. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal oppfylle kravene til¹⁸ høyesterettsdommere. To av medlemmene oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner.

       7. Kongen gir forskrifter om hvilke studier som skal omfattes av nr. 1, om hvilke straffbare forhold som kan føre til utestenging, og om saksbehandlingen i saker etter denne paragraf. ¹⁹

       8. Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om utestenging er reist. Utgiftene ved dette dekkes av institusjonen. ²⁰

Vedlegg 2

Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, av 27. mai 1997.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen - vedrørende Ot.prp.nr.65 (1996-1997) Lov om universiteter og høgskoler

       1. Departementet har følgende merknader til de alternative formuleringer som framgår av det brev Det norske universitetsråd har oversendt komiteen i forbindelse med forslag til ny § 42a i lov om universiteter og høgskoler:

       Departementet hadde i sitt høringsutkast et forslag om to bestemmelser, § 42a og § 42b, der den første var hjemmel for å kreve politiattest, og den andre gjaldt hjemmel for utestenging fra å delta i praksisopplæring. Professor Jan Fridthjof Bernt foreslår å opprettholde den oppdeling som lå i høringsutkastet, fordi utestenging er et så inngripende vedtak at det bør hjemles i egen bestemmelse.

       I arbeidet med lovproposisjonen fant departementet at det var mest hensiktsmessig å samle disse bestemmelser, som har en klar sammenheng når det gjelder begrunnelse og anvendelse. Etter departementets vurdering er bestemmelsen slik den nå er utformet lovteknisk bedre enn forslaget som ble sendt på høring. Departementet mener at den foreslåtte paragrafs overskrift viser at det er utestenging som er det essensielle i bestemmelsen.

       2. Formuleringen i lovutkastets § 42a, nr. 2 « Når det for yrkesutøvelse i barnehage og grunnskole er fastsatt spesielle regler om hva attesten skal omfatte, gjelder tilsvarende for studenter. » gir hjemmel for at dom for seksuelle overgrep mot barn ikke skal slettes etter strafferegistreringsloven § 6, men for alltid framgå av attesten. Professor Bernt foreslår en generell bestemmelse: « Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. »

       Departementet vurderte en tilsvarende formulering, men kom til at den var for vid, og at det var riktig at den ble knyttet til den enkelte lov som hjemler avvik fra strafferegistreringsloven generelle bestemmelser. Da lovutkastet ble formulert, la jeg til grunn at Stortinget ville vedta en lovbestemmelse som ikke tillot personer som var dømt for seksuelle overgrep mot barn, å arbeide i grunnskolen. En slik bestemmelse er vedtatt i lov om barnehager § 20. Nå er det klart at Stortinget ikke kommer til å behandle forslag til ny opplæringslov i vårsesjonen. Jeg mener likevel at paragrafen i sin foreslåtte form kan vedtas, ettersom den først kan nyttes i forhold til studenter som skal ha praksis i grunnskolen, hvis og når en slik bestemmelse er tatt inn i opplæringsloven.

       3. De formuleringer professor Bernt foreslår i § 42b nr. 1, åpner for individuell vurdering av studentene i forhold til det konkrete opplegget av undervisningen. Departementets forslag innebærer også at den nasjonale nemnda, innenfor bestemmelsens ordlyd, skal foreta en konkret vurdering av om studenten skal nektes retten til å delta i opplæringen. Dersom nemnda i sin konkrete vurdering kommer fram til at det straffbare forhold som studenten er siktet, tiltalt eller dømt for ikke lar seg forene med praksisopplæringen, er det en naturlig følge av denne vurdering at studenten ikke kan delta i opplæringen.

       4. I utkastets formulering § 42a nr. 1 « ... kan det kreves at studenten legger fram politiattest ... » ligger at spørsmålet om slik attest skal kreves eller ei, skal avgjøres gjennom den prosess som leder fram til fastsetting av forskrift. I denne sammenheng vil man kunne vurdere momenter av den karakter Bernt viser til som begrunnelse for at enkelte institusjoner ikke vil finne det nødvendig å praktisere innhenting av politiattest.

       Mens lovproposisjonen forutsetter at det skal være felles regler om hvilke studier der det skal kunne kreves politiattest, mener professor Bernt at det bør være opp til styret ved den enkelte institusjon å avgjøre dette ut fra hvordan de selv har valgt å organisere praksisopplæringen. De fleste utdanninger der det er aktuelt å innhente politiattest før praksisopplæring, har felles rammeplaner eller har på annen måte betydelige likhetstrekk når det gjelder studiets organisering. Departementet mener det vil være naturlig at det eventuelt stilles krav om slik attest for alle utdanninger av samme type, men at organiseringen av undervisningen skal inngå i vurderingsgrunnlaget, slik at det ikke er automatikk i at enhver siktelse, tiltale eller dom skal føre til utestenging. Dette vil inngå i nemndas vurdering før vedtaket fattes

       Professor Bernt foreslår alternativt at det bør framgå av lovteksten § 42a nr. 1 at det er departementet som skal fastsette om studenten skal framlegge attest. Departementet viser til sitt forslag om at forskrift som skal hjemle krav om hvilke studier regel skal gjelde for fastsettes av Kongen. I høringsutkastet var myndigheten lagt til departementet, men Justisdepartementet var imot dette, fordi man mente at fastsetting av forskriftene ville berøre viktige rettssikkerhetsspørsmål, og forskriftene i sin helhet burde fastsettes av Kongen. Dette er lagt til grunn i proposisjonens lovforslag.

       5. Departementet har ikke merknader til at ordet tilfredsstillende utgår av teksten knyttet til politiattest. Det samme gjelder andre språklige endringer som er begrunnet i merknader på notatets side 1.

       6. De formuleringer professor Bernt foreslår i § 42b nr. 2 om siktelse og tiltale, dekker etter mitt skjønn det samme som lovutkastet, men tydeliggjør dette. Jeg har ikke merknader til at dette innarbeides i lovteksten. Det kan skje ved at de to punktene i professor Bernt § 42b innarbeides som nye punkt 3 og 4 i § 42a, og at punktene nedenfor forrykkes. Da bør eventuelt følgende passus styrkes i nåværende § 42a nr. 3 « fordi det straffbare forholdet ikke lar seg forene med arbeid med de grupper nevnt i nr. 1. »

       7. Departementet går ikke inn for en utestengingshjemmel på grunnlag av alvorlig rusmiddelproblem eller psykisk lidelse, slik professor Bernt foreslår i § 42b nr. 3. Departementet ønsker ikke en vurdering av skikkethet lagt til institusjonen, slik konsekvensen av forslaget til professor Bernt blir. En slik bestemmelse vil etter mitt skjønn være meget vanskelig å praktisere fordi alvorlig sinnslidelse eller rusmiddelmisbruk kan være vanskelig å dokumentere, og praktisering av en slik bestemmelse i visse tilfelle kan true studentenes rettssikkerhet. Jeg viser her til proposisjonens drøfting av dette på bakgrunn av Helsetilsynets ønske om skikkethetsvurdering. Jeg legger til grunn at institusjonene i de uheldige situasjoner som kan oppstå som følge av slike forhold, kan anvende § 42, nr. 1 og nr. 2.

       8. Når det gjelder hvem som skal kunne fatte vedtak om utestenging, er det etter mitt skjønn en viktig prinsipiell forskjell mellom lovproposisjonen og det forslag professor Bernt har utarbeidet. Departementet har på bakgrunn av komitemerknadene ved Stortingets behandling av lov om universiteter og høgskoler, lagt til grunn at det er viktig å tilstrebe likebehandling i slike saker ved at sakene avgjøres i en nasjonal nemnd. Komiteen reiste da også spørsmål ved styrets kompetanse i slike saker. Når den enkelte institusjon avgir uttalelse til den nasjonale nemnda før saken sendes er man sikret at spørsmålet om utestenging vil skje ut fra en konkret vurdering med utgangspunkt i studieopplegget. Det alternative forslag innebærer en automatisk toinstansbehandling, som etter mitt skjønn kan skape uklarhet om hvilken vedtakskompetanse som reelt er lagt til styret for den enkelte institusjon. Etter Regjeringens forslag vil det være nemnda som fatter vedtak, og departementet er klageorgan.

       9. Jeg har forøvrig ikke merknad til den forslåtte formulering knyttet til nemndas leder « Lederen skal oppfylle kravene til høyesterettsdommer. »

       10. Professor Bernt ønsker at styret selv skal fatte vedtak om hvor lenge utestengingen skal gjelde. I departementets forslag ligger det at utestengingen skal gjelde den forestående praksisperiode. Dette innebærer i praksis en tidsbegrenset adgang til utestenging, og bare fra praksisundervisningen. Jeg kan derfor ikke se at det er behov for å fastsette hvor lenge utestengingen skal vare.