Kunsthøyskolene

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun og representanten Ellen Chr Christiansen, viser til at Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo begge ble etablert 1. august 1996 ved en samorganisering av to tidligere høyskoler i Bergen og fem tidligere høyskoler i Oslo. Komiteen vil videre vise til at etableringen av de to kunsthøyskolene er resultatet av en lang og møysommelig prosess for å plassere de estetiske høyskolene i Norgesnettet for høgre utdanning og forskning. I Innst.S.nr.230 (1990-1991) uttaler en enstemmig komité:

« Komiteen viser til at ansvaret for høyere utdanning innenfor estetiske fag i dag er fordelt på et lite antall spesialiserte institusjoner i Oslo, Bergen og Trondheim. To av institusjonene har status som vitenskapelige høyskoler, musikkonservatoriene er en del av det regionale høyskolesystemet, mens de åtte andre høyskolene, blant dem teaterhøyskolen, er organisert som selvstendige institusjoner med egne styringsorganer.

Komiteen vil vise til de estetiske utdanningenes egenart og mener at de bør utgjøre et viktig nettverk innen høyere utdanning. Både praktisk og faglig har disse institusjonene allerede en rekke samarbeidstiltak.

Komiteen vil gi uttrykk for at utdanning, forskning og faglig utviklingsarbeid innen estetiske fag er et nasjonalt ansvar. Komiteen vil be departementet utrede nærmere hvordan fagutvikling kan prioriteres og videreføres på dette feltet, og hvordan kunstfaghøyskolene kan inngå i Norgesnettet. »

       Komiteen vil vise til at siktemålet med Norgesnettet har vært å heve den totale kvaliteten gjennom en nasjonal arbeidsdeling, styrkede fagmiljøer og konsoliderte institusjoner. Komiteen vil understreke at de estetiske høyskolenes egenart tilsier at de ikke blir integrert i de øvrige statlige høyskolene. Komiteen er derfor enig i at de estetiske utdanningene som nå er samlet i to kunstfaglige høyskoler, tas inn i § 1 i lov om universiteter og høyskoler under en ny fjerde hovedkategori: Kunsthøgskolene. Dette vil understreke kunstutdanningens særlige plass innenfor høyere utdanning i Norge.

       Komiteen vil vise til at Stortinget ved behandling av Innst.S.nr.283 (1995-1996) vedtok at:

« Ved samorganisering og samlokalisering av kunsthøyskolene i Oslo skal de eksisterende fagutdanninger ha rett til å opprettholde sin faglige identitet og egenart og gis mulighet for videreutvikling av egne fag og samarbeid med andre fag. »

       Komiteen forutsetter at dette følges opp.

       Komiteen vil videre vise til at Stortinget i samme vedtak sier at « De 5 høyskolene skal i en overgangsfase utgjøre selvstendige avdelinger ved Kunsthøgskolen. Eventuelle endringer i avdelingsstrukturen må skje på bakgrunn av den bebudede faglige utredningen og i et samarbeid med de enkelte fagmiljøene ».

       I B.innst.S.nr.12 (1996-1997) uttaler en enstemmig komité:

« Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.283 (1995-1996), hvor Stortinget bl.a. forutsetter at Kunsthøgskolen i Oslo blir hjemlet i lov om universiteter og høgskoler. Komiteen mener i påvente av lovbehandlingen at de kunstfaglige høgskolene må kunne benytte eget navn på samme måte som sivilingeniør- og siviløkonomutdanningene, jf. lovens § 1-2. »

       Komiteen har merket seg at departementet ikke finner det hensiktsmessig å lovfeste at avdelinger eller grunnenheter ved Kunsthøgskolen i Oslo skal kunne beholde sine opprinnelige navn. Dette begrunnes med at den endelige avdelingsorganiseringen ved høyskolen ennå ikke er fastsatt, og at lovfesting nå vil legge uheldige føringer på den videre prosessen.

       Komiteen vil be om at avdelingene beholder sine navn inntil endelig struktur er avklart. Komiteen viser i den forbindelse til Innst.O.nr.40 (1994-1995) og merknadene der til § 12 i loven. Komiteen legger til grunn at dette også kan gjelde for kunsthøyskolene. Saken legges fram for Stortinget til endelig beslutning.

       Komiteen vil videre peke på nødvendigheten av en fornuftig bruk av felleslokaler og vil be departementet spesielt se på felles undervisning på tvers av avdelingsgrenser. Miljøer ved kunsthøyskolene som har vitenskapelig kompetanse på et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, må fremdeles ha mulighet til å videreutvikle dette i samarbeid med tilsvarende miljøer i andre land. Komiteen forutsetter at dette vil fremgå av forskriftene til loven.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil for øvrig vise til at dette flertallet i B.innst.S.nr.12 (1996-1997) og B.innst.S.nr.12 (1996-1997) mente at Kunsthøgskolen i Oslo bør lokaliseres til indre Oslo øst ut fra byutviklingsmessige hensyn. Flertallet vil i den forbindelse vise til Innst.S.nr.208 (1994-1995) - storbymeldingen.

       Komiteen slutter seg til departementets vurdering av at det ikke er ønskelig å lovfeste andre sammensetninger av avdelingsstyrene enn det som er angitt i lovens § 13 og § 6.

Samisk høyskole

       Komiteen vil vise til at etter lov om universiteter og høgskoler § 11 nr. 3 skal eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse innstilles med samme antall fra institusjonens råd og fra fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger.

       Komiteen slutter seg til departementets forslag om at når det gjelder Samisk høgskole i Finnmark skal Sametinget som eneste eksterne instans, sammen med høgskolens råd, innstille de eksterne styremedlemmene.

Utestengning fra klinisk undervisning eller praksisopplæring grunnet straffbare forhold

       Komiteen vil vise til Innst.O.nr.40 (1994-1995) der en enstemmig komité mente at avgjørelse om utestenging av student fra klinisk tjeneste eller praksis

« går ut over det som er styrets kompetanseområde og innebærer brudd med det rettsvern personer bør ha. Komiteen ber departementet komme tilbake med forslag til endringer i loven som ivaretar intensjonene med utkastet til § 42 nr. 3. »

       Komiteen vil støtte departementets forslag om at avgjørelsesmyndigheten nå er lagt til en nasjonal nemnd med departementet som klageinstans for nemndas vedtak. Det vil ofte være nødvendig ut fra sakens natur at nemndas vedtak gjelder fra det er truffet, hvis ikke nemnda bestemmer noe annet. Komiteen foreslår derfor at det tas inn i lovteksten at forvaltningslovens § 42 gjøres gjeldende.

       Komiteen er enig i intensjonene i forslaget til ny § 42. Komiteen mener det er nødvendig av hensyn til pasienter, klienter, barnehagebarn og elever å ha en lovhjemmel som gir adgang til å nekte studenter rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Komiteen har merket seg at denne adgangen skal gis i tilfeller hvor studenter er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold knyttet til besittelse, bruk eller overdragelse av narkotiske stoffer eller medikamenter. Kriteriene skal knyttes til politiattest.

       Komiteen vil vise til at det i § 21 i barnehageloven heter:

« Den som skal arbeide i barnehage må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. »

       Tilsvarende regel er foreslått i Ot.prp.nr.36 (1996-1997) - opplæringsloven.

       Komiteen vil imidlertid foreslå at det blir krevd politiattest allerede ved opptak til studier der det kreves praksis eller klinisk tjeneste, dvs. når studenten har fått tilbud om studieplass og bekrefter denne. Komiteen foreslår endring av § 42a punkt 1 i tråd med dette og ber om at slikt krav blir gjort kjent for søkerne.

       Komiteen viser til at Universitetsrådet i brev til komiteen av 23. mai 1997 med notat fra professor Jan Fridthjof Bernt som vedlegg, har kommet med en del presiseringer av lovforslaget. Komiteen har i brev av 27. mai bedt departementet kommentere de alternative formuleringene. I brev fra statsråd Reidar Sandal til komiteen datert 29. mai, kommenterer departementet dette. Notatet og departementets brev følger som trykte vedlegg til innstillingen. På denne bakgrunn vil komiteen foreslå enkelte presiseringer og justeringer av det framlagte forslag til § 42a.

       Komiteen foreslår en generell formulering av § 42a nr. 2 siste punktum. Videre foreslåes at nr. 2 blir ytterligere utdypet i nye nr. 3 og 4, og at punktene nedenfor forrykkes, samt enkelte andre mindre endringer.

       Komiteen viser til notatet vedlagt Universitetsrådets brev 23. mai 1997, hvor det anbefales tatt inn et tillegg til lovens § 42 som lyder:

« Student med alvorlige rusmiddelproblem eller psykisk lidelse kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning, hvis det av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse, vil være uforsvarlig å la henne eller ham delta i denne. »

       Komiteen ber departementet vurdere dette nærmere.