Det sjømilitære fiskerioppsyn under Forsvaret har vært i virksomhet siden 1907. I de første årene var oppsynet et grenseoppsyn, men fra 1920-årene fikk også oppsynet hjelpetjenesteoppgaver for norske fiskere på fremmede banker. Frem til 1961 ble fiskerioppsynet utført med ordinære orlogsfartøyer. Dette belastet imidlertid beredskapen, og det ble derfor anskaffet egne fartøyer til det sjømilitære fiskerioppsyn, men tjenesten var fremdeles en del av Forsvaret.

       Det såkalte fiskeri- og sokkelutvalget konkluderte i 1975 med at det sjømilitære fiskerioppsyn burde bygges ut til en kystvakt innenfor rammen av Forsvarets organisasjon. Utvalget foreslo også at det burde vurderes om kystvakten ved lov skulle gis politimyndighet. Med utgangspunkt i Stortingets behandling ble Kystvaktens oppgaver og retningslinjer i fredstid regulert i kgl.res. av 11. januar 1980 om samarbeidet mellom Kystvakten og andre statlige myndigheter. I 1983 ble Kystvakten gitt de nødvendige fullmakter til å ivareta sine oppgaver innenfor fiskerioppsynet ved at den ble tillagt politimyndighet og myndighet til å foreta nærmere bestemte faktiske handlinger ved håndhevelse av saltvannsfiskelovens bestemmelser.

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 51 (1994-1995), jf. Innst.S.nr.220 (1994-1995), sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om å etablere et stående indre kystoppsyn med patruljerende fartøyer som en utvidelse av Kystvakten. Etableringen av et stående indre kystoppsyn innebærer at Kystvakten tilføres økte fartøysressurser for bedre å kunne ivareta oppgaver i indre farvann. Den indre kystvakt forutsettes å utføre oppdrag for alle etater som har oppgaver i de kystnære områder.

       I proposisjonen fremmer Forsvarsdepartementet forslag til lov om Kystvakten. Loven innebærer en samlet regulering av Kystvaktens organisasjon, ansvar og myndighet. Loven skal erstatte og samle dagens lovregulering av Kystvaktens myndighetsutøvelse, samt skape det rettslige grunnlag for Kystvaktens myndighetsutøvelse ved de nye oppgaver i havområdene som er pålagt av regjeringen med Stortingets tilslutning. Loven skal også regulere Kystvaktens myndighetsutøvelse og ansvar innen den indre kystvakt.

       Det er forutsatt ved etableringen av den indre kystvakt at statens øvrige ressurser i kystforvaltningen varig eller midlertidig skal kunne inngå som en del av Kystvaktens organisasjon, og at Kystvaktens organisasjon lovreguleres.

       Det foreslås at Kystvakten skal kunne kontrollere overholdelsen av bestemmelser i eller i medhold av de enkelte nærmere bestemte særlover. Kystvaktens myndighetsutøvelse foreslås avgrenset til sjøen, med mindre det fremstår som åpenbart nødvendig å aksjonere på land.

       Med unntak for fiskeri- og fangstoppsyn og enkelte spesielle oppgaver legger lovutkastet til grunn at Kystvaktens myndighet skal komme i tillegg til og ikke istedenfor den myndighet som er tillagt dagens kontrollorganer.

       For å unngå enhver tvil om hjemmelsgrunnlaget for militært personells plikt til å forestå kystoppsynsoppgaver, foreslås en uttrykkelig bestemmelse om at slikt personell kan beordres til å utføre slike oppgaver.

       Det foreslås å gi Kystvaktens tjenestemenn en utvidelse av lovbestemt politimyndighet til å omfatte kontroll med overholdelsen av bestemmelser gitt i medhold av lovutkastet eller de særlover som lovutkastet henviser til.

       Den gjeldende myndighet til å iverksette bestemte kontroll- og tvangstiltak innen fiskeri- og fangstoppsynet foreslås videreført, samt at Kystvakten gis samme myndighet som dagens kontrollorganer til å anvende kontroll- og tvangstiltak. Det foreslås at Kystvakten vil være underlagt påtalemyndigheten ved utøvelse av påtalefunksjoner.