1. Sammendrag

       Det sjømilitære fiskerioppsyn under Forsvaret har vært i virksomhet siden 1907. I de første årene var oppsynet et grenseoppsyn, men fra 1920-årene fikk også oppsynet hjelpetjenesteoppgaver for norske fiskere på fremmede banker. Frem til 1961 ble fiskerioppsynet utført med ordinære orlogsfartøyer. Dette belastet imidlertid beredskapen, og det ble derfor anskaffet egne fartøyer til det sjømilitære fiskerioppsyn, men tjenesten var fremdeles en del av Forsvaret.

       Det såkalte fiskeri- og sokkelutvalget konkluderte i 1975 med at det sjømilitære fiskerioppsyn burde bygges ut til en kystvakt innenfor rammen av Forsvarets organisasjon. Utvalget foreslo også at det burde vurderes om kystvakten ved lov skulle gis politimyndighet. Med utgangspunkt i Stortingets behandling ble Kystvaktens oppgaver og retningslinjer i fredstid regulert i kgl.res. av 11. januar 1980 om samarbeidet mellom Kystvakten og andre statlige myndigheter. I 1983 ble Kystvakten gitt de nødvendige fullmakter til å ivareta sine oppgaver innenfor fiskerioppsynet ved at den ble tillagt politimyndighet og myndighet til å foreta nærmere bestemte faktiske handlinger ved håndhevelse av saltvannsfiskelovens bestemmelser.

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 51 (1994-1995), jf. Innst.S.nr.220 (1994-1995), sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om å etablere et stående indre kystoppsyn med patruljerende fartøyer som en utvidelse av Kystvakten. Etableringen av et stående indre kystoppsyn innebærer at Kystvakten tilføres økte fartøysressurser for bedre å kunne ivareta oppgaver i indre farvann. Den indre kystvakt forutsettes å utføre oppdrag for alle etater som har oppgaver i de kystnære områder.

       I proposisjonen fremmer Forsvarsdepartementet forslag til lov om Kystvakten. Loven innebærer en samlet regulering av Kystvaktens organisasjon, ansvar og myndighet. Loven skal erstatte og samle dagens lovregulering av Kystvaktens myndighetsutøvelse, samt skape det rettslige grunnlag for Kystvaktens myndighetsutøvelse ved de nye oppgaver i havområdene som er pålagt av regjeringen med Stortingets tilslutning. Loven skal også regulere Kystvaktens myndighetsutøvelse og ansvar innen den indre kystvakt.

       Det er forutsatt ved etableringen av den indre kystvakt at statens øvrige ressurser i kystforvaltningen varig eller midlertidig skal kunne inngå som en del av Kystvaktens organisasjon, og at Kystvaktens organisasjon lovreguleres.

       Det foreslås at Kystvakten skal kunne kontrollere overholdelsen av bestemmelser i eller i medhold av de enkelte nærmere bestemte særlover. Kystvaktens myndighetsutøvelse foreslås avgrenset til sjøen, med mindre det fremstår som åpenbart nødvendig å aksjonere på land.

       Med unntak for fiskeri- og fangstoppsyn og enkelte spesielle oppgaver legger lovutkastet til grunn at Kystvaktens myndighet skal komme i tillegg til og ikke istedenfor den myndighet som er tillagt dagens kontrollorganer.

       For å unngå enhver tvil om hjemmelsgrunnlaget for militært personells plikt til å forestå kystoppsynsoppgaver, foreslås en uttrykkelig bestemmelse om at slikt personell kan beordres til å utføre slike oppgaver.

       Det foreslås å gi Kystvaktens tjenestemenn en utvidelse av lovbestemt politimyndighet til å omfatte kontroll med overholdelsen av bestemmelser gitt i medhold av lovutkastet eller de særlover som lovutkastet henviser til.

       Den gjeldende myndighet til å iverksette bestemte kontroll- og tvangstiltak innen fiskeri- og fangstoppsynet foreslås videreført, samt at Kystvakten gis samme myndighet som dagens kontrollorganer til å anvende kontroll- og tvangstiltak. Det foreslås at Kystvakten vil være underlagt påtalemyndigheten ved utøvelse av påtalefunksjoner.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marie Brenden, Ranja Hauglid, Gard Folkvord og Elly Wolden, fra Senterpartiet, Bjørg Hope Galtung og Johan J Jakobsen, fra Høyre, Per Espeli og Bjørn Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Ketil Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt Sørfonn, og fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde, viser til de enkelte kapitler og paragrafer i proposisjonen.

       Komiteen har ikke merknader til de paragrafer som ikke er nevnt nedenfor.

Generelle merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at spørsmålet om norsk tiltredelse til Schengenavtalen for øyeblikket ikke er avklart. Ved en eventuell tiltredelse mener disse medlemmer at Kystvakten blir tilført et betydelig merarbeid bl.a. i henhold til § 18, § 31 og § 12 g.

       Disse medlemmer mener at de økonomiske konsekvensene kan bli store og vil komme tilbake til dette senere dersom Schengenavtalen tiltredes. Med bakgrunn i at Schengensamarbeidet ikke har kommet særlig langt i å utforme retningslinjer når det gjelder overvåking av kysten, vil det etter disse medlemmer være svært utilfredsstillende at dette regelverk ikke er klarlagt i forhold til Kystvaktens framtidige virksomhet dersom en tiltredelse til avtalen blir vedtatt.

       I tillegg mener disse medlemmer at det er utilfredsstillende at Eksekutivkomiteen (Schengensamarbeidets lovgivende organ), der Norge ikke har stemmerett, skal fastsette regelverket.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at den kystvakt- og oppsynstjeneste som nå underlegges lov om Kystvakten (kystvaktloven) har utvidede oppgaver av ordensmessig og politimessig art. Derfor bør en organisering under Justisdepartementet utredes. En organisering under Justisdepartementet byr etter dette medlems oppfatning på flere fordeler, blant annet at politimyndighet da ikke trenger delegeres til militært personell med sine uheldige prinsipielle sider. Kystvakta vil da kunne få ordinær politimyndighet innenfor visse områder. I krigstilfelle vil ressursene samordnes uavhengig av kommandoforhold i fredstid.

       For å få avklart både prinsipielle og praktiske spørsmål, fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede hvorvidt Kystvakta bør legges inn under Justisdepartementets myndighetsområde. »

Kap. 1 Alminnelige bestemmelser

Hovedtrekk

       Under dette kapitlet tas det inn en formålsbestemmelse. Begrunnelsen for det er at lovutkastet er en fullmaktslov som i stor grad åpner for delegasjon av myndighet til Kongen. Dette krever en formålsangivelse til veiledning ved tolkning av de enkelte bestemmelser.

       Videre inneholder kapitlet en paragraf som definerer begrepene « fartøy » og « innretning », i tillegg til en angivelse av lovens stedlige virkeområde. Lovutkastet bestemmer at loven kommer til anvendelse i indre farvann og sjøterritoriet, herunder i Svalbards indre farvann og sjøterritorium, i jurisdiksjonsområder etablert i medhold av lov om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen, samt lov om Norges økonomiske sone, på kontinentalsokkelen og utenfor norsk jurisdiksjonsområde med de begrensninger som følger av folkeretten. Loven kommer i utgangspunktet ikke til anvendelse på fastlandet.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at forslagene i proposisjonen i hovedsak innebærer at Kystvakten ikke skal tillegges oppgaver utover de som Kystvakten allerede i dag er pålagt og som det er gitt tilslutning til fra Stortinget.

       Komiteen viser til at målet med kystvaktloven er å sørge for en helhetlig regulering av Kystvaktens organisasjon, ansvar og myndighet. Dette gjelder også myndighetsutøvelse og ansvar innen den indre kystvakt som Stortinget tidligere har besluttet etablert.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, lederen, har ingen innvendinger til at myndighetsutøvelsen foreslås avgrenset til sjøen med mindre det fremstår som åpenbart nødvendig å aksjonere på land.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, vil peke på at det må være en målsetting å unngå at Kystvaktens myndighetsutøvelse avgrenses på en unaturlig måte i forhold til politiets oppgave, ikke minst dersom det vil kunne kreves aksjoner innenfor littoralsonen (strandsonen).

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at militære og rene politimessige oppgaver ikke blandes. Dette for å unngå uheldige følger av at det kan reises tvil om Forsvarets rolle i relasjon til politiets.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Kystvakten i mange år er gitt politimyndighet og at denne er utvidet i forbindelse med bl.a. at det indre kystoppsynet nå får utvidet myndighet.

       Komiteen har videre merket seg at svært mange høringsinstanser har vært med i prosessen og at lovens hovedprinsipper har fått bred tilslutning.

       Komiteen er enig med departementet i at for å kunne oppfylle forutsetningen for etableringen av en indre kystvakt, må statens samlede ressurser i kystfarvannene utnyttes mest mulig, og at det derfor er behov for en nærmere regulering av organisasjonen.

       Komiteen har merket seg at departementet i likhet med Kystforvaltningsutvalget forutsetter at forslaget til Kystvaktens myndighetsutøvelse bidrar til en effektivisering av oppsynet langs kysten og i havområdene utenfor, og er enig i dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet forutsetter at det snarlig avklares en fordeling av kostnadene mellom brukerdepartementene av tjenester utført av Kystvakten. Disse medlemmer finner det uakseptabelt at alle kostnadene ved det Indre Kystoppsyn bæres av forsvarsbudsjettet.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det Indre Kystoppsyn har fungert i såvidt kort tid at det så langt ikke foreligger tilstrekkelig erfaringsmateriale med hensyn til oppdrags- og kostnadsstrukturen som grunnlag for å beregne fordeling av kostnaden.

       Komiteen forutsetter at eventuelle økonomiske konsekvenser blir redegjort for og fulgt opp ved ordinære budsjettbehandlinger.

Kap. 2 Kystvaktens organisasjon og personell

Hovedtrekk

       § 5 slår fast at Kystvakten er en del av det militære forsvar. Oppgaver som er tillagt Kystvakten i fredstid vil nødvendigvis under beredskap og i krig få en lavere prioritet enn krigstidsoppgavene. Paragrafen slår også fast at Kystvaktens fartøyer skal være uniformert.

       I kapitlet inngår en bestemmelse som viderefører dagens ordning med et samarbeids- og kontaktorgan for Kystvakten, men nå benevnt Kystvaktrådet. Rådet skal kun ha en rådgivende funksjon.

       Avslutningsvis fastslås det i kapitlet at menige og befal kan beordres til å utføre de oppgaver som Kystvakten skal kunne utføre i henhold til loven, samt at det er innført en tilsvarende bestemmelse for innlemmelse av andre personer i Kystvaktens organisasjon enn de som fremgår av paragrafens første ledd.

Komiteens merknader

       Komiteen slår fast at Kystvakten fortsatt skal være fullt integrert i Forsvaret og at Kystvaktens fartøy, fly og helikoptere inngår i Forsvarets krigsorganisasjon ved beredskap og i krig. I sitt daglige virke kan Kystvakten nyte godt av Forsvarets totale ressurser tilsvarende det som gjelder for andre enheter i Forsvaret.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag under generelle merknader.

       Komiteen viser til at Kystvaktens personell i all hovedsak er rekruttert, utdannet og tilsatt på lik linje med Forsvarets øvrige personell. Mannskapene på Kystvaktfartøyene består i hovedsak av personell som avtjener militær verneplikt. De leide fartøyene har for øvrig besetning bestående både av militære og sivile.

       Komiteen har merket seg at i høringsrunden er det framkommet ulike syn på forslaget om en lovfesting av beordringsadgang til kystvakttjeneste. Komiteen vil i den forbindelse vise til at forutsetningen ved etableringen av den indre Kystvakt, var at Kystvakten skal utføre sivile oppgaver.

       Komiteen har videre merket seg at i henhold til lovverket kan det ikke være noe i veien for at militære avdelinger i rimelig utstrekning blir satt til å løse ikke militære oppgaver.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet viser til at kun unntaksvis må militære enheter settes inn for å løse ikke-militære oppgaver. Disse medlemmer vil ta avstand fra at Kystvakten f.eks. anvendes til sikkerhetskontroll av småbåtflåten og andre liknende oppgaver som klart er politioppgaver.

       Komiteen viser videre til at det for Kystvakten også øves for oppgaver i krise og krig.

       På bakgrunn av at forslaget om å beordre militært personell til å utføre kystoppsynsoppgaver er en formell lovfesting av en praksis som har vært fulgt over lengre tid, slutter komiteen seg til forslaget.

Kap. 3 Kystvaktens oppgaver

Hovedtrekk

       Det slås innledningsvis fast at Kystvakten skal hevde norsk suverenitet og norske suverene rettigheter. Kystvaktens medvirkning til hevdelse av norsk suverenitet og norske suverene rettigheter er en direkte følge av at Kystvakten er en integrert del av det militære forsvar, og er i samsvar med dagens praksis.

       Det slås også fast (§ 10) at Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser i tolloven blir overholdt. Overskriften til bestemmelsen lyder « Tolloppsyn », som er ment å understreke at Kystvaktens kontrollfunksjon ikke bør omfatte myndighet til å forestå tollbehandling.

       Det fastsettes i § 11 at Kystvakten skal kunne kontrollere overholdelsen av bestemmelser som regulerer miljøoppsyn m.v. Kystvakten tillegges her en myndighet som den i dag ikke har.

       Kystvakten skal delta i og gjennomføre søk og redningsaksjoner ved faresituasjoner og ulykker til sjøs, og skal så langt det er mulig yte bistand til person som er alvorlig syk eller skadet eller av andre årsaker som er i åpenbar nød. Det understrekes at deltakelse i søk og redningsaksjoner er en pliktig oppgave for Kystvakten.

       Det fastsettes i § 17 at Kystvakten kan bistå politiet. Formålet med bestemmelsen er å fastsette et lovmessig grunnlag for Kystvaktens bistand til politiet. Det fastsettes også at Kystvakten kan yte bistand, hjelp og beskyttelse til andre statsetater når disse har behov for fartøy for å kunne få utført sin virksomhet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Kystvaktens hovedoppgave i fredstid er å hevde norsk suverenitet og rettigheter i havområder under norsk jurisdiksjon, herunder de nye oppgavene i indre kystfarvann. Kystvakten har også viktige og omfattende folkerettslige oppgaver i forbindelse med kystforvaltning og ansvar for at lover og forskrifter, bl.a. FNs havrettskonvensjon som Norge har vedtatt blir respektert.

       Komiteen viser videre til at det i proposisjonen redegjøres svært grundig for alle sektorer som har sammenheng med Kystvaktens oppgaver, spesielt sett i sammenheng med den foreslåtte utvidelsen av Kystvaktens myndighetsutøvelse.

       Komiteen har for øvrig merket seg at departementet ikke opprettholder forslaget om å gi sjef for kystvaktfartøy foreleggskompetanse, mens forslaget om etterforskningskompetanse opprettholdes.

       Når det gjelder forslagene om at gi Kystvaktens tjenestemenn politimyndighet, har komiteen registrert at det har fremkommet mange merknader til dette, men at hovedprinsippene får bred tilslutning.

       Komiteen vil peke på at Kystvaktens tjenestemenn i mange år har hatt politimyndighet i henhold til saltvannsfiskeloven og har således opparbeidet en bred kompetanse. Komiteen har derfor ingen innvendinger mot at myndighet utvides til også å omfatte hval, sel og isbjørn.

       Komiteen vil peke på at regjeringen ved Fiskeridepartementet i Ot.prp. nr. 69 (1995-1996) fremmet et forslag om endring i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske. De foreslåtte endringer i saltvannsfiskelovens § 4 vil etter komiteens syn representere en økning i Kystvaktens kontrolloppgaver. Ref. også Innst.O.nr.76 (1996-1997) der dette kontrollbehovet blir forsterket. Komiteen vil peke på at Ot.prp.nr.41 (1996-1997) fra Forsvarsdepartementet ikke henviser til den foreslåtte endringen i saltvannsfiskeloven. Komiteen ber derfor om at Regjeringen innen utgangen av 1998 i en egnet form kommer tilbake til Stortinget med evaluering av hvordan de økede kontrolloppgaver for Kystvakten har slått ut.

       Komiteen viser til at det innen miljøvern er vedtatt en rekke internasjonale konvensjoner som det kreves spesiell kompetanse å overholde. Kystvakten er i dag ikke gitt formell myndighet på dette området, men yter i henhold til. Grunnlovens § 99 bistand til forurensningsmyndighetene.

       Komiteens flertall, unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, lederen, vil påpeke at Kystvaktens tilstedeværelse på sjøen tilsier at det er behov for at den også gis myndighet til å håndheve de lovene som er inntatt i proposisjonen. Dette flertall går derfor inn for at Kystvakten får utvidet myndighetsut­øvelse innen miljøvernsektoren slik den har det innen fiskeriforvaltningen.

       Dette flertall er enig i at den indre kystvakt bør kunne anvendes til å kontrollere overholdelsen av bestemmelser til vern av miljø og til beskyttelse av kulturminner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, går mot dette da det vil utviske skillet mellom politiets oppgaver og Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver. Dette medlem vil derfor gå mot § 11 b, c, d og § 12 i.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, lederen, har videre merket seg behovet for en avklaring i forholdet mellom Naturtilsynet og Kystvakten ettersom det kan forekomme overlapping av myndighet i kystområdene. Dette flertall viser til at forutsetningen for å etablere en indre kystvakt var å utnytte statens samlede ressurser innen kystforvaltningen og er tilfreds med at Naturtilsynet forutsettes å ha en subsidiær rolle til kontroll- og håndhevingsorgan på sjøen og at Kystvakten bare kan håndheve myndighet på land i helt spesielle tilfeller.

       Komiteen viser til at ettersom Kystvakten er den del av Forsvaret plikter den å bistå tollvesenet med bl.a. rapportering og hjelp etter anmodning, men at Kystvakten ikke er ment å utføre tollforretninger på eget initiativ og heller ikke har slik kompetanse. Komiteen har imidlertid ingen innvendinger mot at dersom en situasjon oppstår slik at det ikke er mulig å innhente instruks fra tollvesenet, er det Forsvarskommandoen som må ta beslutning om eventuell aksjon, og at det umiddelbart tas kontakt med tollvesenet og innhenter forholdsordre.

       Komiteen ser positivt på et nærmere samarbeide mellom tollvesenet og Kystvakten og viser til Kystforvaltningsutvalgets målsetting om at Kystvakten innen den indre kystvakt bør kunne foreta tolloppsyn. Komiteen vil også understreke at det i premissene for forslaget legges til grunn at Kystvaktens oppsynsmyndighet begrenses til observerende, kontrollerende og aksjonerende funksjon, og at myndighetsutøvelsen skjer i henhold til tolloven.

       Når det gjelder skipskontroll viser komiteen til at etter dagens ordning utføres slik kontroll etter anmodning ved hjelp av Kystvakten.

       Komiteens flertall, unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, lederen, ser det som en naturlig del av Kystvaktens utvidede oppgaver at Kystvakten gis myndighet til å håndheve bestemmelsene som regulerer fartøyers sjødyktighet. Dette flertall mener at dette bl.a. henger nøye sammen med den oppgaven Kystvakten skal ha innen miljøoppsyn og har ingen innvendinger til forslaget, som også innebærer at Kystvakten kan stanse og borde skip i fart, dersom det foreligger mistanke om sjøudyktighet.

       Komiteen viser til at Kystvakten i alle år har vært en sentral aktør innen oljevernberedskapen, og når det gjelder beskyttelse av installasjonene på kontinentalsokkelen. Det er for øvrig over 20 år siden spørsmålet ble reist om Kystvakten ved lov skulle tillegges politimyndighet for å ivareta disse oppgavene.

       Komiteen har for øvrig merket seg at de partene som er direkte berørt innenfor oljevirksomheten har stilt seg positiv til at Kystvakten gis myndighet til å håndheve aktuelle bestemmelser, og at Kystvakten i større grad gis anledning til å aksjonere på egen hånd etter anmodning.

       Komiteen ser denne utvidede og lovfestede myndigheten som en naturlig videreføring av de oppgavene Kystvakten allerede har på kontinentalsokkelen.

       Når det gjelder myndighet i forbindelse med redningsaksjoner, har komiteen merket seg at det er fremkommet ulike synspunkter på hvorvidt det er nødvendig at Kystvakten får lovfestet myndighet til å treffe nødvendige tiltak, for å opprettholde ro og orden i redningsområdet og skjerme området mot uvedkommende.

       Komiteen er enig i at Kystvakten i større grad enn politiet sitter med ressursene og mulighetene til å iverksette nødvendige tiltak, men er innforstått med at det er politimesteren i det aktuelle området som skal være overordnet myndighet og oppdragsgiver. Komiteen støtter derfor departementets syn på at det er nødvendig å lovfeste en myndighet for Kystvakten til å treffe nødvendige tiltak i redningsområder.

       Komiteen viser til at Kystvakten etter dagens ordning når det gjelder losloven hverken er tillagt myndighet, eller myndighet til å håndheve bestemmelser om losplikt eller er gitt noen bistandsfunksjon. Kystvakten er heller ikke er tillagt noen særlig myndighet til å oppfylle anmodning om bistand. Kystvakten har derimot med dagens ordning myndighet til å sikre overholdelse av anløpsbestemmelsene. Komiteen slutter seg til forslaget om at denne myndigheten videreføres og at Kystvaktens visitasjonsrett og retten til oppbringelse eller avvisning av fartøy lovfestes.

       Når det gjelder forslaget om at Kystvakten tillegges en oppsyns-, kontroll- og aksjoneringsfunksjon i forbindelse med losplikten er komiteen enig i forslaget, men har ingen innvendinger imot at Kystvaktens håndhevelse av losloven normalt skjer som assistanse fra sak til sak, etter anmodning fra Kystverket.

       Komiteen har videre merket seg at det her vil bli utarbeidet nærmere retningslinjer for samarbeidet mellom Kystverket og Kystvakten.

       Komiteen har ingen innvendinger mot at Kystvakten innenfor folkerettens grenser skal gis generell myndighet til å føre oppsyn med personer, fartøyer, installasjoner som driver vitenskapelige undersøkelser i territorialfarvannet, den økonomiske sone og kontinentalsokkelen.

       Komiteen er også enig i at Kystvakten bør få myndighet til å håndheve bestemmelser om ressursrelatert forskning i norsk jurisdiksjonsområde, i henhold til gjeldende og aktuelle lover.

       Komiteen har merket seg at utøvelse av grensekontroll og innreisekontroll fortsatt vil være politiets ansvar, ettersom dette som regel vil finne sted ved godkjente grenseoverganger.

       Komiteen er imidlertid enig i at det kan bli behov for en egen hjemmel for Kystvakten til utøvelse av grensekontroll og at det ved utvidet grensekontrollsamarbeid kan bli behov for en slik hjemmel for å håndheve bestemmelsene i utlendingsloven.

Kap. 4 Forholdet til andre kontrollmyndigheter

Hovedtrekk

       Bestemmelsene i § 19 fastsetter forholdet mellom Kystvakten og dagens kontrollmyndigheter. Kystvaktens myndighet skal være komplementær og subsidiær i forhold til dagens kontrollmyndigheter. Det gis en særlig regel om forholdet til direktiver gitt av Sysselmannen på Svalbard.

       Det gis videre en særbestemmelse om unntak fra taushetsplikt. Bestemmelsen har til formål å hindre at tjenestemenn ved dagens oppsynsmyndigheter i særlov forhindres fra å meddele opplysninger til Kystvakten.

Komiteens merknader

       Komiteen slår fast at utvidet myndighet for Kystvakten på ulike områder skal komme i tillegg til den myndighet som de ulike kontrollorganer har. Ettersom dette kan føre til tvil om primær og subsidiær kontrollmyndighet, ser komiteen det som viktig at dette går klart fram av loven.

       Komiteen viser til sine merknader under kap. 3 som nærmere kommenterer de ulike områdene Kystvakten får utvidet myndighet, der det går fram at Kystvaktens primære håndhevelsesmyndighet begrenser seg til fiske og fangst, redningstjeneste, oppsyn med vitenskapelige undersøkelser, anløpskontroll og overvåking og uskadeliggjøring av drivende gjenstander. Komiteen regner med at på øvrige områder vil instrukser fra det aktuelle kontrollorganet være overordnet Kystvaktens myndighet, og Kystvaktens oppdrag skjer på anmodning.

Kap. 5 Kontroll- og tvangstiltak

Hovedtrekk

       § 21 gir Kystvaktens tjenestemenn en lovbestemt begrenset politimyndighet. Det forutsettes også at Kystvaktens tjenestemenn kan foreta etterforskning ved mistanke om overtredelser av bestemmelser. Etterforskningskompetansen er avgrenset innenfor de samme stedlige og saklige virkeområder som politimyndigheten. Både den begrensede politimyndighet og etterforskningskompetansen er tillagt Kystvaktens tjenestemenn.

       Kystvakten gis myndighet til å treffe tiltak som sikrer ro og orden i redningsområder, tilsvarende er det gitt myndighet til å opprettholde ro og orden på fiske- og fangstfelter, herunder sikre og skjerme områdene mot uvedkommende.

       I § 25 gis påtalemyndigheten eller Kystvakten hjemmel til å beordre fartøyer til havn ved mistanke om straffbare handlinger. Hjemmel til oppbringelse har i dag både Kystvakten og påtalemyndigheten i medhold av saltvannsfiskeloven § 48 første ledd. Kystvakten har frem til i dag besluttet oppbringelse på selvstendig grunnlag, gjerne etter konferanse mellom kystvaktfartøyet og skvadronsledelsen.

       I § 26 er det gitt hjemmel for ransaking av person, fartøy og fast innretting. Ransaking krever etter straffeprosessuelle regler at den aktuelle overtredelsen kan medføre frihetsstraff. Dette vil ikke være tilfellet i forhold til utenlandske fiskefartøy i område utenfor territorialgrensen. Bestemmelser om Kystvaktens adgang til ransaking av person er gitt i saltvannsfiskeloven. På grunn av den usikkerhet som er knyttet til ransaking av fartøy, foreslås det i § 26 at Kystvakten under de samme vilkår kan foreta ransaking av fartøy etter fast innretting.

       I § 27 første ledd gis Kystvakten hjemmel til å anvende makt under tjenesteutførelsen. Departementet har funnet det hensiktsmessig å foreslå en ny generell bestemmelse om Kystvaktens bruk av makt fordi det har vært reist spørsmål ved Kystvaktens adgang til å iverksette faktiske tiltak i medhold av politimyndigheten. Det fastslås at det aktuelle tvangsmiddel eller inngrep må fremstå som nødvendig, og at det må være forholdsmessighet mellom middelet og situasjonen. I § 29 er det gitt retningslinjer og hjemmel for Kystvaktens inspeksjonsrett.

       Videre i kapitlet knyttes det bl.a. bestemmelser til visitasjonsrett og funksjonsfordeling mellom Kystvakten og påtalemyndigheten.

Komiteens merknader

       Komiteen konstaterer at forslaget om å gi lovfestet politimyndighet til Kystvaktens tjenestemenn på ulike områder, har ført til at det fra justis- og politihold er reist en del problemstillinger det er viktig å avklare. Dette gjelder spesielt Kystvaktens forhold til politi- og påtalemyndighet ettersom Kystvakten som en del av Forsvaret er underlagt forsvarsministeren, mens politiet er underlagt justisministeren. Etter komiteens oppfatning bør det utarbeides instrukser og retningslinjer som avklarer ansvarsforholdet mellom Kystvakten og politiet, men komiteen deler det synet at Kystvakten ved utøvelse av påtalemessige funksjoner underlegges påtalemyndigheten. Komiteen viser i denne sammenheng til at ansvaret for at etterforskningen skjer i samsvar med lov og instruks hører inn under påtalemyndigheten. Komiteen understreker imidlertid at det er forsvarsministeren som har det konstitusjonelle ansvaret for de politioppgavene som Kystvakten utfører på sine primære områder. Komiteen viser til at Kystvaktens politimyndighet vil være stedlig og begrenset dvs. hovedsakelig på sjøen og på de områdene som er presisert i loven. Komiteen har merket seg beskrivelsen i proposisjonen om at Kystvaktens politimyndighet vil tre i stedet for og være utfyllende til det ordinære politi. Med utfyllende retningslinjer og instrukser ser ikke komiteen dette som noe stort problem.

       Når det gjelder kontroll- og tvangstiltak i Svalbards indre farvann og sjøterritorium er komiteen innstilt på at dette bare kan skje i samsvar med direktiver gitt av Sysselmannen.

Kap. 6 Straffebestemmelser

Hovedtrekk

       Kapitlet angir straffebestemmelser.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 7 Ikrafttredelse. Endringer i andre lover

Hovedtrekk

       Kapitlet angir ikrafttredelse og endringer i andre lover. Det vil være behov for at Kongen gir nærmere bestemmelser i medhold av loven før loven trer i kraft, og det foreslås derfor at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen utrede hvorvidt Kystvakta bør legges inn under Justisdepartementets myndighetsområde.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

§ 11 skal lyde:

       Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av følgende blir overholdt

       Det samme gjelder bestemmelser gitt i medhold av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som regulerer vern av kulturminner, naturmiljøet og dyrelivet.

Forslag 3

§ 12 skal lyde:

       Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av følgende lover blir overholdt

       Det samme gjelder bestemmelser gitt i medhold av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som regulerer andre forhold enn de som er nevnt i 9 andre ledd og 11 andre ledd.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og til sine merknader og anbefaler Odelstinget å fatte slikt

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1. Lovens formål

       Formålet med loven er å legge forholdene til rette for at Kystvakten effektivt og best mulig kan bidra til det statlige oppsynet med kysten og havområdene utenfor, samt utføre de øvrige oppgaver som følger av denne lov.

§ 2. Definisjoner

       Med « fartøy » menes i denne lov enhver flytende eller flyvende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, oppholdssted, produksjonssted, lagersted eller til fiske eller fangst, herunder luftputefartøyer og undervannsfartøyer av enhver art, samt utstyr, herunder redskap, som hører til innretningen.

       Med « fast innretning » menes i denne lov enhver innretning som ikke er fartøy og som er plassert eller på annen måte befinner seg over, under eller på havoverflaten, samt utstyr som hører til innretningen.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hva som skal regnes som fartøy eller fast innretning i denne lov, herunder bestemme at loven ikke skal gjelde for visse fartøyer eller faste innretninger.

§ 3. Lovens stedlige virkeområde

       Denne loven gjelder

       Ved kontroll som nevnt i §§ 9-12, 15 og 18, gjelder virkeområdet til vedkommende regelverk i stedet for første ledd bokstav a til d. Kontroll kan likevel ikke skje på land med mindre dette fremstår som åpenbart nødvendig.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om lovens stedlige virkeområde.

§ 4. Folkerettslig begrensning

       Loven gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten eller overenskomst med fremmed stat.

Kapittel 2. Kystvaktens organisasjon og personell

§ 5. Kystvaktens organisasjon

       Kystvakten er en del av det militære forsvar. I fredstid skal Kystvakten fortrinnsvis utføre de oppgaver som følger av denne lov. Kystvakten skal i fredstid også øves for sine krigsoppgaver.

       Kystvaktens fartøyer skal være uniformert etter bestemmelser som gis av Kongen.

       I den utstrekning det anses nødvendig for å utføre bestemte kystvaktoppgaver, kan Kongen bestemme at deler av det militære forsvars øvrige materiell- eller personellressurser skal kunne anvendes.

       Kongen kan med Stortingets samtykke bestemme at sivile fartøyer varig eller midlertidig skal inngå i Kystvaktens organisasjon.

       Øvrige bestemmelser om Kystvaktens organisasjon og størrelse fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke.

§ 6. Kystvaktrådet

       Kongen oppnevner Kystvaktrådet.

       Kystvaktrådet er et samarbeids- og kontaktorgan som skal behandle og gi råd om spørsmål vedrørende Kystvaktens virksomhet i medhold av denne lov.

       Rådet skal bestå av representanter for berørte offentlige etater. Kongen gir nærmere bestemmelser om rådets sammensetning og funksjoner.

§ 7. Kystvaktens personell

       Menige og befal i det militære forsvar kan beordres til å utføre oppgaver som fremgår av denne lov, med mindre annet følger av ansettelsesvilkårene.

       Kongen kan med Stortingets samtykke bestemme at andre personer enn de som er nevnt i første ledd, skal inngå i Kystvaktens organisasjon. Kongen kan bestemme hvem som skal regnes som arbeidsgiver i forhold til personer som for et bestemt tidsrom avgis til Kystvakten fra andre statsetater.

Kapittel 3. Kystvaktens oppgaver

§ 8. Suverenitetshevdelse m.v.

       Kystvakten skal hevde norsk suverenitet og norske suverene rettigheter.

§ 9. Fiskerioppsyn, fangstoppsyn, ressurskontroll m.v.

       Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av følgende lover blir overholdt

       Det samme gjelder bestemmelser gitt i medhold av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som regulerer fiske og fangst i Svalbards indre farvann og sjøterritorium.

§ 10. Tolloppsyn

       Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) blir overholdt.

§ 11. Miljøoppsyn m.v.

       Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av følgende lover blir overholdt

       Det samme gjelder bestemmelser gitt i medhold av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som regulerer vern av kulturminner, naturmiljøet og dyrelivet.

§ 12. Andre oppsynsoppgaver

       Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av følgende lover blir overholdt

       Det samme gjelder bestemmelser gitt i medhold av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som regulerer andre forhold enn de som er nevnt i 9 andre ledd og 11 andre ledd.

§ 13. Unntak

       Kongen kan fastsette at overholdelsen av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov som er nevnt i § 9, § 10, § 11 eller § 12, likevel ikke skal kunne kontrolleres av Kystvakten.

§ 14. Redningsaksjoner

       Kystvakten skal delta i og gjennomføre søk og redningsaksjoner ved faresituasjoner og ulykker til sjøs, og skal så langt det er mulig yte bistand til person som er alvorlig syk eller skadet eller av andre årsaker er i åpenbar nød.

§ 15. Kontroll i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser m.v.

       Kystvakten kan føre kontroll med personer, fartøyer eller faste innretninger som driver vitenskapelige undersøkelser eller annen forskningsvirksomhet.

§ 16. Rapportering om og uskadeliggjøring av drivende gjenstander

       Kystvakten skal så langt det er mulig rapportere om og eventuelt uskadeliggjøre drivende gjenstander som representerer en umiddelbar fare for betydelig skade på personer, fartøyer, faste innretninger eller det ytre miljø.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om uskadeliggjøring av drivende gjenstander.

§ 17. Bistand til politiet og andre statsetater

       Kystvakten kan yte bistand til politiet, herunder i forbindelse med forebyggelse og bekjempelse av forbrytelser og ulovlige aksjoner mot personer, fartøyer eller faste innretninger.

       Kystvakten kan også yte nødvendig bistand, hjelp og beskyttelse til andre statsetater som har behov for fartøyer under utførelsen av sin virksomhet.

       Nærmere bestemmelser kan gis av Kongen.

       Reglene i første og andre ledd gjør ingen innskrenkning i militære myndigheters plikt til å bistå statsetater i medhold av bestemmelser fastsatt i andre lover.

§ 18. Anløpskontroll

       Kystvakten kan føre kontroll med at de til enhver tid gjeldende bestemmelser om fartøyers anløp av og ferdsel i sjøterritoriet og det indre farvann overholdes.

Kapittel 4. Forholdet til andre kontrollmyndigheter

§ 19. Forholdet til andre kontrollmyndigheter

       Bestemmelsene i denne lov gjør ingen innskrenkning i den myndighet som ved lov eller annen bestemmelse er tillagt andre kontrollmyndigheter, politi eller påtalemyndighet.

       Med mindre annet er bestemt av Kongen, skal Kystvaktens kontroll i medhold av §§ 10-12, så langt mulig skje etter anmodning fra vedkommende kontrollmyndighet.

       Kontroll i Svalbards indre farvann og sjøterritorium skal i alle tilfeller skje i samsvar med direktiver gitt av Sysselmannen på Svalbard.

§ 20. Meddelelse av opplysninger

       Kystvaktens tjenestemenn kan uten hinder av taushetsplikt gi vedkommende kontrollmyndighet, politi eller påtalemyndighet opplysninger som har naturlig sammenheng med Kystvaktens oppgaver i medhold av denne lov.

       Taushetsplikt som påhviler tjenestemenn i andre kontrollmyndigheter, politi og påtalemyndighet er ikke til hinder for at disse meddeler opplysninger som nevnt i første ledd til Kystvakten.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om utveksling av opplysninger etter første og annet ledd.

Kapittel 5. Kontroll- og tvangstiltak

§ 21. Politimyndighet og etterforskning

       Kystvaktens tjenestemenn har begrenset politimyndighet når det gjelder kontroll med overholdelsen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller de lovene som det er vist til i §§ 9 til 12.

       Kystvaktens tjenestemenn kan foreta etterforskning ved mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller de lovene som det er vist til i §§ 9 til 12, ved andre straffbare handlinger som er begått innenfor Kystvaktens jurisdiksjonsområde, jf. § 3, og ellers etter begjæring av vedkommende påtalemyndighet.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om Kystvaktens politimyndighet.

§ 22. Utøvelse av kontroll- og tvangstiltak i Svalbards indre farvann og sjøterritorium

       Utøvelse av kontroll- og tvangstiltak i Svalbards indre farvann og sjøterritorium skal bare skje i samsvar med direktiver gitt av Sysselmannen på Svalbard.

§ 23. Opprettholdelse av ro og orden i redningsområder

       Kystvakten kan treffe de tiltakene som er nødvendige for å opprettholde ro og orden i redningsområder, herunder sikre og skjerme områdene mot uvedkommende.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om de tiltak Kystvakten kan treffe i medhold av første ledd.

§ 24. Opprettholdelse av ro og orden på fiske- og fangstfelter

       Kystvakten kan treffe de tiltakene som er nødvendige for å opprettholde ro og orden på fiske- og fangstfelter, herunder sikre og skjerme områdene mot uvedkommende.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om de tiltak som Kystvakten kan treffe i medhold av første ledd.

§ 25. Oppbringelse

       Ved skjellig grunn til mistanke om straffbar handling som nevnt i § 36 eller overtredelse av bestemmelser som nevnt i § 9, kan påtalemyndigheten eller Kystvakten beordre det mistenkte fartøyet til norsk havn.

       Om nødvendig kan det settes prisemannskap ombord. Prisemannskapet overtar kommandoen over fartøyet i den utstrekning det er nødvendig for å føre fartøyet til norsk havn.

§ 26. Pågripelse, ransaking og beslag

       Ved mistanke som nevnt i § 25 første ledd, kan politiet eller Kystvakten foreta ransaking av person, fartøy og fast innretning.

       For øvrig kan pågripelse, ransaking og beslag skje etter reglene i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker.

§ 27. Alminnelige regler om hvordan kystvakttjenesten skal utøves

       Kystvakten kan ta i bruk straffeprosessuelle tvangsmidler og foreta andre fysiske inngrep mot person, fartøy eller fast innretning, i den utstrekning det aktuelle tvangsmiddel eller inngrep fremstår som nødvendig, og står i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene forøvrig.

       Beslutning om oppbringelse, pågripelse, ransaking og beslag skal være skriftlig og inneholde betegnelse av den mistenkte, en kort beskrivelse av det straffbare forhold og grunnen til inngrepet. Er det fare ved opphold, kan beslutningen gis muntlig, men skal da snarest mulig nedtegnes.

       Ved anvendelse av tvangstiltak mot utenlandsk fartøy, skal flaggstaten uten opphold underrettes.

§ 28. Utfyllende bestemmelser

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om Kystvaktens bruk av kontroll- og tvangstiltak.

§ 29. Inspeksjonsrett m.v.

       Ved utøvelsen av Kystvaktens kontroll i medhold av § 9, kan Kystvakten stanse fartøyer og undersøke fartøyer og faste innretninger. Kystvakten skal under sin kontrollvirksomhet gis uhindret adgang til fartøyer og faste innretninger.

       Kystvakten kan pålegge ansvarshavende på fartøy å stanse fiske eller fangst og trekke trål eller annet redskap. Under sin kontrollvirksomhet kan Kystvakten selv gjennomføre aktive tiltak for å stanse fiske eller fangst, som trekking eller kutting av redskap og lignende inngrep.

       Inspektører kan plasseres om bord for inspeksjonsoppdrag. Nødvendig kost og losji skal gis på fartøyets eller den faste innretningens kostnad. Inspektøren skal uten vederlag gis adgang til å benytte radio eller annet kommunikasjonsutstyr.

       Ansvarshavende på fartøy eller fast innretning skal gi nødvendig bistand og opplysninger, herunder

       Ansvarshavende skal undertegne den rapport inspektøren setter opp, men kan påføre rapporten de merknader vedkommende finner nødvendig.

§ 30. Håndheving ved bevaring og forvaltning av vandrende fiskebestander m.v.

       Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om kontroll og håndhevelse i henhold til avtale av 4. desember 1995 om gjennomføring av bestemmelsene i De forente nasjoners havrettskonvensjon av 10. desember 1982 om bevaring og forvaltning av vandrende fiskebestander og langtmigrerende fiskebestander.

§ 31. Visitasjonsrett m.m. ved anløpskontroll

       Ved utøvelsen av Kystvaktens kontroll i medhold av § 18, kan Kystvaktens tjenestemenn visitere fartøy, herunder dets papirer, last, utstyr og personer om bord.

       Føreren av fartøyet skal yte all assistanse for å lette visiteringen, herunder stille fartøyets kommunikasjonsutstyr til rådighet uten vederlag. På oppfordring skal føreren gi opplysninger av interesse for norske myndigheter.

       Ved overtredelse av bestemmelser som nevnt i § 18, kan Kystvakten gi fartøyet pålegg om å forlate norsk territorialfarvann straks eller innen en nærmere fastsatt og rimelig tidsfrist. Fartøyet kan bringes inn til nærmeste politimyndighet for påtale og straffeforfølging.

       Reglene i denne paragraf gjelder ikke for fremmede militære fartøyer eller for andre fartøyer som utelukkende brukes til statsformål av offentligrettslig art og som en fremmed stat eier, nytter eller har befraktet i sin helhet.

§ 32. Tiltak ved kontroll med vitenskapelig undersøkelsesvirksomhet m.v.

       Kystvakten kan kreve at vitenskapelige undersøkelser eller annen forskningsvirksomhet suspenderes eller stanses dersom fastsatte vilkår for å utføre slik virksomhet ikke er fulgt.

§ 33. Tiltak ved kontroll med overholdelsen av lover som nevnt i §§ 10-12

       Ved utøvelsen av Kystvaktens kontroll i medhold av §§ 10, 11 eller 12, har Kystvakten, med de begrensninger som følger av § 19, samme myndighet som vedkommende kontrollmyndighet til å foreta undersøkelser, gi pålegg og iverksette kontroll- eller tvangstiltak.

§ 34. Funksjonsfordeling mellom Kystvakten og påtalemyndigheten

       Kystvakten er ved etterforskning og anvendelse av tvangsmidler underlagt påtalemyndigheten.

       Har Kystvakten foretatt oppbringelse, beslag eller pågripelse, skal saken snarest overlates til vedkommende politidistrikt for videre forfølgning.

       Påtalemyndigheten kan beslutte fartøy holdt tilbake til sikring av mulig formuesstraff.

       Beslutning om tilbakehold etter tredje ledd eller oppbringelse skal snarest mulig bringes inn for retten, som avgjør om det skal foretas hefte i fartøyet etter reglene i § 35 eller om fartøyet skal frigis.

§ 35. Hefte

       For å sikre betaling av bot, inndragning eller saksomkostninger som antas å ville bli ilagt etter § 36 eller lov som omfattes av §§ 9 til 12, kan retten på begjæring av påtalemyndigheten beslutte hefte i fartøyet for et bestemt beløp, når det er grunn til å frykte at fullbyrdingen ellers ville bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort. Slikt hefte kan tas selv om fartøyet ikke tilhører siktede.

       Når det er tatt hefte i et fartøy, må det ikke forlate det sted hvor det ligger. Ligger fartøyet ikke i havn, skal beslutningen om hefte inneholde påbud om å gå til nærmere angitt sted.

       Hefte kan avverges ved at det stilles annen tilfredsstillende sikkerhet.

       Heftet faller bort når påtalemyndigheten frafaller det, eller når retten ved kjennelse beslutter det, fordi grunnlaget for heftet er falt bort.

       For øvrig gjelder bestemmelsene om arrest i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse §§ 14-9 til 14-11 tilsvarende for hefte etter denne paragraf så langt de passer.

Kapittel 6. Straffebestemmelser

§ 36. Straffansvar

       Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som:

       Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 2 år anvendes.

       Medvirkning straffes på samme måte.

       Fengselsstraff får ikke anvendelse når overtredelsen i henhold til folkeretten bare kan straffes med bøter.

       Overtredelse anses som forseelse. Forsøk straffes på samme måte som fullbyrdet overtredelse.

       Fører av fartøy kan vedta forelegg på oppdragsgiverens vegne. Oppdragsgiveren kan også ilegges straff, inndragning og saksomkostninger i sak som reises mot fartøyføreren.

       Er overtredelsen begått av besetningsmedlem på et fartøy og straffansvaret i den anledning kan gjøres gjeldende mot fartøyføreren, blir den underordnede ikke å straffe.

       Bestemmelsen her får ikke anvendelse dersom forholdet rammes av en strengere straffebestemmelse.

Kapittel 7. Ikrafttredelse. Endringer i andre lover

§ 37. Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 38. Endringer i annen lovgivning

       Fra den tiden loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1.    Lov av 11. mars 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v.:

§ 45 andre ledd femte punktum skal lyde:

       Inspektører kan plasseres ombord for inspeksjonsoppdrag.

§ 45 andre ledd nytt sjette og syvende punktum skal lyde:

       Nødvendig kost og losji skal gis på fartøyets kostnad. Inspektøren skal uten vederlag gis adgang til å nytte radio og annet kommunikasjonsutstyr.

§ 46, § 47, § 48, § 49, § 50, § 51 og § 52 oppheves.

§ 53 andre ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde, femte og sjette ledd blir nye andre, tredje, fjerde og femte ledd.

2.     Lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone:

§ 8 andre ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir nye andre, tredje og fjerde ledd.