3. Forslag frå mindretal
Forslag fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om å legge til grunn at privatskoleloven skal opprettholdes som egen lov og ikke integreres i en felles opplæringslov.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen:
Forslag 2
§ 13 nr. 2 andre punktum skal lyde:
Foreldre kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om at eit barn kan starte skolen eitt år seinare.
Forslag 3
§ 14 nr. 2 tredje ledd skal lyde:
Private skolar som er skipa som eit fagleg-pedagogisk alternativ eller som er skipa av religiøse og/eller etiske grunnar som søkjer tilskot etter lov av 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskolar eller private skolar som gjev vidaregåande opplæring, blir godkjende etter nemnde lov.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, representanten Christiansen og medlemmene Norvoll og Ausdal Starrfelt:
Forslag 4
§ 1 første ledd skal lyde:
Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei felles etisk og moralsk oppseding, utvikle deira evner åndeleg og kroppsleg, og gje dei god allmennkunnskap så dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.
Forslag fra Høyre og representanten Christiansen:
Forslag 5
§ 5 nytt nr. 1 skal lyde:
Alle elevar har rett til å høyre til ein klasse. For bestemte delar av opplæringa kan elevane organiserast på andre måtar.
Kvar klasse skal ha ein klassestyrar med særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen, m.a. kontakten med heimen.
Noverande nr. 1 og 2 blir nr. 2 og 3.
Forslag 6
§ 10 nr. 4 tredje ledd skal lyde:
På skolar og i kombinerte anlegg for skole og andre føremål må det ikkje i skoletida eller i samanhengar der elevar er til stades, serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting.
Forslag 7
§ 16 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bortvisning kan ikkje nyttast for meir enn 3 dager på barnesteget og ei veke på ungdomssteget.
Forslag fra Høyre:
Forslag 8
§ 13 nr. 9 skal lyde:
Born av foreldre som ikkje høyrer til Den norske kyrkja, skal vere heilt eller delvis fritekne for undervisning i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering.
Elevar som har fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmålet om fritak og klage.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen legge følgende til grunn ved innføring av faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering:
| 1. | For skoleåret 1997-98 opprettholdes retten til helt eller delvis fritak fra faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Skolen plikter å gi elever som fritas fra faget en alternativ undervisning. |
| 2. | Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i løpet av høsten 1997 med nye prinsipper for fritak bygget på en todeling av faget: En del som vil være felles for alle elever, og en del som det kan søkes helt eller delvis fritak fra. |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen:
Forslag 10
§ 7 nr. 4 andre ledd skal lyde:
Elevar som er fritekne frå undervisning i kristendom med religions- og livssynsorientering, har rett til alternativ undervisning.
Forslag 11
§ 13 nr. 9 skal lyde:
Elevane skal etter skriftleg melding frå foreldre/føresette få fritak frå faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Elevane skal få tilbod om alternativ undervisning.
Elevar som har fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmålet om fritak og klage.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye læreplaner for livssynsfaget. De eksisterende læreplaner videreføres i påvente av nye læreplaner.
Forslag fra representanten Christiansen:
Forslag 13
§ 39 nr. 1 skal lyde:
Når det ikkje gjeld lærebokverk i morsmålet, kan foreldre til kvar einskild elev velje om eleven skal nytte nynorsk- eller bokmålutgåva dersom læreboka ligg føre i båe målformer.
Nåværende nr. 3 og 4 blir nr. 2 og 3.
Forslag 14
§ 40 nr. 5 utgår. Nåværende nr. 6 og 7 blir nytt nr. 5 og 6.
Forslag 15
Ny § 47 skal lyde:
Lova kan fråvikast ved søknad til departementet etter vedtak i den einskilde kommune.