Komiteen ser det som naturlig at det i takt med at vi reiser mer utenlands vedtas en egen lov om pass som fastslår den enkeltes rett til pass. Denne loven vil da erstatte tidligere passinstruks. Dette vil styrke den enkeltes grunnleggende menneskerettighet; retten til å forlate ethvert land, også ens eget. Dette slås for øvrig fast i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

       Komiteen er også enig i at det fortsatt skal være politiet som treffer avgjørelser om pass innenriks, og at utenriksstasjonene har myndighet utenfor landets grenser. Denne ordningen har vi hatt fram til dags dato, og den har etter komiteens mening fungert tilfredsstillende.

       Komiteen er også enig i at det i hovedregelen er bostedets politidistrikt som er passmyndighet. Dette må allikevel ikke være til hinder for at det prøves ut andre og mer fleksible ordninger med tanke på den løpende utviklingen vi har innen informasjonsteknologi og kommunikasjon. Komiteen støtter derfor opp om de uttalelsene som høringsinstansene har kommet med, og som både Passlovutvalget og senere også departementet har tatt hensyn til i lovforslaget. Det betyr at det utformes en fleksibel bestemmelse som ikke tar standpunkt til hvilket politidistrikt som skal treffe avgjørelser, og at dette reguleres gjennom en egen forskrift.

       Komiteen er også tilfreds med at dagens ordning med adgang til intern delegasjon videreføres. Erfaringene viser oss at dette har vært en publikumsvennlig ordning, noe også høringsinstansene viser til.

       Komiteen er av den oppfatning at forslaget om at barn nå skal ha egne pass er et godt tiltak, spesielt med tanke på den urovekkende utviklingen vi ser når det gjelder barnebortføring, ulovlig adopsjon og internasjonal handel med barn. Når barn har egne pass vil det være lettere å bekjempe denne formen for kriminalitet. Samtidig vet vi at dagens familiemønster er i endring, og at stadig flere barn har foreldre med delt foreldremyndighet. Dette taler også for at det er naturlig at barn ikke lenger føres i foreldrenes pass, men har egne pass. Et pass til barnet vil også markere at barnet er et selvstendig individ. Flere høringsinstanser deler disse oppfatningene.

       Komiteen er også enig med departementet i at barnelovens regler legges til grunn når det gjelder foreldrenes adgang til å ta med barn ut av landet. Det henvises for øvrig til forslaget til barnelovens § 43a i Ot.prp.nr.56 (1996-1997).

       Komiteen har merket seg Utenriksdepartementets synspunkter når det gjelder passhindring som følge av manglende tilbakebetaling av lån for tilbakereise. Da dette er blitt et økende problem hos våre utenriksstasjoner ser komiteen det som naturlig at det i passloven hjemles mulighet for midlertidig passforbud inntil vedkommende har gjort opp for seg. Dette forslaget vil også være viktig for å kunne opprettholde denne velferdsordningen i framtida. Det har heller ikke kommet motforestillinger mot dette forslaget under høringsrunden.

       Komiteen har merket seg at det i lovforslaget legges opp til at politiet kan ta beslag i passet. Komiteen støtter dette forslaget. Dette vil kunne hindre problematikken som kan oppstå når et pass er utskrevet selv om passøkeren av en eller annen grunn ikke oppfylte kravene, eller det foreligger en passhindring man ikke var klar over ved passutstedelsen.

       Komiteen er kjent med at en arbeidsgruppe har utredet innføringen av maskinlesbare pass i Norge, og at denne arbeidsgruppen har anbefalt at det som et resultat av dette innføres et sentralt passregister. Komiteen er enig i at et slikt register vil gjøre det lettere for sentrale passmyndigheter å ha oversikt over relevante opplysninger, og det vil lette registerføringen betraktelig. Ideen med maskinlesbare pass er dessuten basert på internasjonale standarder, og blir tatt i bruk i flere og flere land. Målet er bl.a. å bedre kontrollrutinene og hindre kriminalitet på tvers av landegrenser. Passforfalskning blir også vanskeligere ved hjelp av slike pass og passregister. Komiteen er derfor tilfreds med at det i passloven hjemles mulighet for å innføre et slikt sentralt passregister, og ser fram til at det utformes en forskrift som tar for seg regler for registerets innhold, organisering, bruk og innsynsrett. Komiteen er for øvrig opptatt av at opplysninger som vil befinne seg i et slikt register som hovedregel må være offentlige i medhold av offentlighetsloven. Komiteen forutsetter også at personregisterlovens aktuelle bestemmelser legges til grunn i denne forbindelse.

       Komiteen har merket seg at flere høringsinstanser har understreket behovet for en egen straffebestemmelse når det er snakk om manglende innlevering av pass der det er fattet vedtak om dette. Komiteen finner, i likhet med både Passlovutvalget og departementet, det ikke riktig å innføre en slik straffebestemmelse da den alminnelige straffelovgivningen vil fange opp slike forhold.

       Komiteen mener at lovforslaget i hovedsak stadfester gjeldende rett, og vil derfor ikke vil få betydelige økonomiske konsekvenser. Selv om passgebyret settes ned for barn, og i betydelig grad for de yngste, vil lovforslagets krav om egne pass for barn føre til at antallet passutstedelser vil øke. En eventuell innføring av et sentralt passregister vil innebære kostnader til investeringer og driftsutgifter. Dette må for øvrig utredes nærmere, og komiteen avventer resultatene av denne utredningen. Komiteen er allikevel av den oppfatning at et slikt sentralt passregister vil lette registerføringen, noe som vil kunne bety økonomiske besparelser på sikt.

       Komiteen merker seg for øvrig at høringsinstansene har vært gjennomgående positive til lovforslaget.

       Komiteen er av den oppfatning at når man først vedtar en egen passlov er det også naturlig at lovhjemmelen for passgebyr nå overføres til denne loven. Denne lovhjemmelen har fram til i dag vært å finne i rettsgebyrloven. Prinsipielt tar rettsgebyrloven sikte på rettsforretninger, mens passgebyr i utgangspunktet regnes som betaling av en forvaltningstjeneste. Derfor ble det i Ot.prp. nr. 18 (1982-1983) slått fast at slike forvaltningstjenester som f.eks. passgebyr bør tas ut av den alminnelige gebyrloven og plasseres i andre lover. Dette tar den nye passloven hensyn til.

       Komiteen er av den oppfatning at gebyrenes størrelse må stå i forhold til prisutviklingen ellers i samfunnet. Derfor støtter komiteen forslaget om at passlovens gebyrbestemmelser fortsatt knyttes til rettsgebyret.

       Komiteen er av den oppfatning at småbarnsfamilienes økonomi ikke skal være til hinder for å utstyre barn med pass. Komiteen er derfor tilfreds med at departementet har tatt hensyn til dette i og med at det foreslås at det skal betales et lavere gebyr for barn enn for voksne.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner det prinsipielt riktig at statens inntekter i forbindelse med utstedelse av pass bør dekke de reelle kostnadene staten blir påført. Det foreslåtte på ett rettsgebyr (1 R) som pr. dato tilsvarer 505 kroner synes åpenbart å ligge høyere enn statens kostnader ved utstedelse av pass.

       For å slippe stadige endringer i passloven ser flertallet det som hensiktsmessig å knytte passgebyret til rettsgebyret. Flertallet er enig i departementets vurdering når det gjelder at pass til mindreårige skal koste mindre enn pass til voksne.

       Etter en totalvurdering vil flertallet foreslå at passgebyret settes til en halv R. For pass til barn betales halvparten av fullt passgebyr hvis barnet er under 16 år.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

« Lov om pass § 3 fjerde ledd skal lyde:

       Ved utstedelse og fornyelse av pass betales et beløp lik halvparten av rettsgebyret slik dette til enhver tid er fastsatt i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. For pass til barn under 16 år betales et kvart rettsgebyr. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter departementets forslag til gebyrregler, og fremmer følgende forslag:

« Lov om pass § 3 fjerde ledd skal lyde:

       Ved utstedelse og fornyelse av pass betales et beløp lik rettsgebyret slik det til enhver tid er fastsatt i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. For pass til barn betales et halvt rettsgebyr hvis barnet er under 16 år og et kvart rettsgebyr hvis barnet er under 8 år. »