1. Sammendrag

       Barne- og familiedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endring i lov av 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) § 9 .

       Likestillingsloven § 9 lyder i dag slik:

       Endringen som foreslås er et ledd i omorganiseringen av Likestillingsrådets sekretariat til Kompetansesenter for likestilling, som foreslås organisert som et forvaltningsorgan ledet av et styre og en direktør. Omorganiseringen innebærer nedleggelse av Likestillingsrådet.

       I ny § 9 første ledd fastslås opprettelsen av et nasjonalt organ for likestilling, kalt Kompetansesenter for likestilling.

       I annet ledd fastslås at senteret skal ledes av et styre oppnevnt av departementet.

       I tredje ledd gis det bestemmelser om senterets direktør som tilsettes av et styre for seks år av gangen med adgang til én gangs gjenoppnevning.

       Siste ledds første punktum er en forskriftshjemmel som gir Kongen fullmakt til å fastsette vedtekter om senterets mandat og organisasjon og styrets sammensetning og funksjonstid. Samme ledds annet punktum fastslår at kompetansesenteret skal utføre sitt faglige arbeid på en uavhengig og selvstendig måte.

       I proposisjonen gjennomgås i store trekk forslag til senterets oppgaver (mandat) og organisering. Senterets mandat og de mer detaljerte organisatoriske bestemmelser vil bli fastsatt i vedtektene. Forslag til budsjettmessige omposteringer og økonomiske og administrative fullmakter er lagt fram i St.prp. nr. 51 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.213 (1996-1997). I korthet dreier dette seg om opprettelse av et nytt kapittel for Kompetansesenter for likestilling og nedleggelse av Likestillingsrådets kapittel på Barne- og familiedepartementets budsjett for budsjetterminen 1997, samt unntak fra Bevilgningsreglementets § 4 om bruttoprinsippet og Bevilgningsreglementets § 10 om opprettelse og inndragelse av stillinger i staten. Disse forslagene omtales i proposisjonen under kap. 6.

       Norges forskningsråd planlegger opprettelse av en informasjons- og dokumentasjonstjeneste for kvinne- og kjønnsforskningen i Norge (KILDEN) fra høsten 1997. I arbeidsgruppas rapport ble det foreslått at KILDEN kan samlokaliseres med et nye kompetansesenteret. Departementet ser store fordeler med en slik samlokalisering, og vil drøfte dette med Norges forskningsråd straks omorganiseringen av Likestillingsrådet er avklart. Forslaget om samlokalisering er omtalt nærmere under kap. 4.

       Hverken Hatland-utvalgets eller den departementsoppnevnte arbeidsgruppas mandat omfattet gjennomgang og forslag til omorganisering av Likestillingsombudets organisasjon. I tråd med Stortingets anmodning i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:108 (1995-1996) om forslag om at Stortinget for fremtiden skal oppnevne Barneombudet, Likestillingsombudet og Forbrukerombudet, er Likestillingsombudets rolle og uavhengige forhold til departementet belyst i vedlegg til proposisjonen.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, viser til St.meld. nr. 70 (1991-1992), Innst.S.nr.148 (1992-1993) og debatten i Stortinget, NOU 1995:15 « Et apparat for likestilling » og rapporten fra arbeidsgruppa « Om reorganisering av Likestillingsredet, herunder en sammensleing av Likestillingsredets sekretariat og Sekretariatet for kvinneforskning ».

       Flertallet har merket seg at det i proposisjonen foreslås endringer av likestillingsloven § 9. Bakgrunnen for endringsforslaget er ønsket om å legge ned Likestillingsrådet og å opprette et nasjonalt organ for fremme av likestilling under navnet Kompetansesenter for likestilling. Regjeringen tar sikte på å opprette kompetansesenteret fra 1. august 1997 og nedlegge Likestillingsrådet fra samme tidspunkt.

Likestillingsrådet

       Flertallet er enig i at Likestillingsrådets rolle og funksjon er blitt endret av flere årsaker de siste årene. En årsak er at likestilling mellom kjønnene er blitt et mer etablert punkt på den offentlige dagsorden enn hva som var tilfellet da Likestillingsrådet ble opprettet i 1972 og lovhjemlet i 1978. Likestillingsrådet spilte en viktig rolle som dagsordensetter, myndighetenes rådgiver, overvåker og kontaktformidler mellom det offentlige og « grasrota » i 1970- og -80-årene. Rådets rådgivende funksjon er etter hvert blitt svekket bl.a. pga. rådets organisering. Det har bl.a. vært vanskelig for Rådet å være tidsnok « på banen » med innspill i prosessene, slik at Rådet i mange tilfeller først har kommet med innspill i høringsrundene.

       Flertallet har også merket seg at det har vært stilt spørsmål ved representativiteten til Likestillingsrådet, den stadig mindre betydning overvåkningsfunksjonen har fått og den svekkede funksjonen som kontaktorgan mellom myndighetene og de frivillige organisasjonene som Rådet har hatt. Flertallet er enig i vurderingen av at det mest sentrale for Likestillingsrådet etter hvert er blitt rollen som holdnings- og atferdspåvirker og veileder gjennom informasjonsarbeid og kunnskapsformidling.

       Flertallet er enig i at Likestillingsrådet nedlegges, under forutsetning av at opprettelsen av Kompetansesenter for likestilling medfører en organisatorisk struktur og en kompetanseheving som fører til en styrking av likestillingsarbeidet i Norge. Flertallet er også enig i at det opprettes et kontaktutvalg for likestilling, som foreslått i St.meld. nr. 70 (1991-1992). Kontaktutvalget skal være et forum der organisasjoner som arbeider med kvinne-, manns- og likestillingspolitiske spørsmål, inviteres til å delta.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad støtter nedleggelse av Likestillingsrådet.

Organisering av kompetansesenteret

       Flertallet har merket seg at forslaget til lovendring innebærer at Kompetansesenteret for likestilling foreslås organisert som et forvaltningsorgan ledet av et styre oppnevnt av departementet og en direktør som tilsettes av styret. Direktøren skal tilsettes for seks år av gangen med adgang til én gangs gjenoppnevning. Kongen skal fastsette vedtekter om mandat, styrets sammensetning og funksjonstid og senterets organisering for øvrig.

       Flertallet er enig i dette, under forutsetning av at vektleggingen av at senteret skal utføre sine oppgaver selvstendig og uavhengig, blir klart presisert og også gjenspeiles i sammensetningen av styret, selv om styret først og fremst skal være et driftsstyre. Når senteret organiseres som et forvaltningsorgan, er det viktig at det skjer med visse fullmakter som sikrer en faglig uavhengighet og selvstendig uttalerett.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad ser ikke behovet for et nytt nasjonalt organ for å fremme likestilling. Dette medlem går derfor imot lovforslaget.

Tilknytningsform og mandat

       Flertallet viser til at det i Innst.S.nr.148 (1992-1993) ble slått fast som en klar forutsetning for det nye likestillingsorganet at det skal ha « ein sjølvstendig uttalerett og ei uavhengig rolle vis-à-vis den sitjande regjeringa ». I NOU 1995:15 legges det til grunn at det nye organet skal være « et ordinært forvaltningsorgan, men med en formelt avklart faglig uavhengighet av statsråd og departement ». For flertallet er det viktig at uavhengigheten er faglig uomtvistelig. Det nasjonale kompetansesenter for likestilling må være helt uavhengig av den til enhver tid sittende regjerings politikk på dette området. Det motsatte ville på en svært uheldig måte kunne svekke organets faglige integritet. Flertallet mener at pådriverrollen er viktig og innebærer å ta initiativ til å delta i den offentlige likestillingsdebatten, herunder å formulere nye problemstillinger - sette dagsorden. I denne rollen ligger også ansvaret for å rette nødvendig kritikk mot den til enhver tid gjeldende likestillingspolitikken, både mot offentlige myndigheter og andre instanser. Senteret skal ha en uavhengig og kritisk stilling til alle forhold som påvirker likestillingen mellom kjønnene.

       Flertallet vil derfor at dette punktet klargjøres i § 9 i likestillingsloven ved at nytt fjerde ledd annet punktum skal lyde:

       « Senteret skal utføre sine oppgaver selvstendig og uavhengig. »

       Flertallet støtter de andre forslagene fra departementet til endring av § 9. Flertallet viser for øvrig til behandlingen av St.prp. nr. 51 (1996-1997) når det gjelder nødvendige unntak fra bevilgningsreglementet for å sikre den nødvendige selvstendigheten. Flertallet er enig med departementet i at de roller og funksjoner som Kompetansesenteret for likestilling skal ha ansvar for å fylle, for å fremme likestilling i det norske samfunnet, må avspeiles i mandatet. Flertallet er enig i departementets presiseringer av hva som bør være hovedpunktene i mandatet og at mandatet utformes i tråd med hovedlinjene i Hatland-utvalgets utkast, med unntak av sammenslåing av Likestillingsrådets sekretariat og Sekretariatet for kvinneforskning.

Sekretariatet for kvinneforskning

       Flertallet har merket seg den debatten som har vært om hvem som bør tilknyttes senteret. Det har særlig vært reist innvendinger mot at Sekretariatet for kvinneforskning slås sammen med Likestillingsrådets sekretariat. Flertallet er enig i at den faglige kompetansen i Likestillingsrådets sekretariat, videreføres og utvikles gjennom Kompetansesenter for likestilling. Flertallet har merket seg at departementet ikke går inn for å inkludere deler av Sekretariatet for kvinneforskning i kompetansesenteret. Grunnen er at forslaget har vakt såvidt sterk motstand hos sentrale brukergrupper som kvinne- og kjønnsforskningsmiljøene og universiteter og høgskoler.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik, er enig i at Sekretariatet for kvinneforskning ikke bør inkluderes, fordi en sammenslåing kan medføre en svekkelse av grunnforskning og av forskning som ikke umiddelbart er anvendelig for likestillingsarbeidet. Dette flertall deler bekymringen fra høringsinstanser om at en sammenslåing/inkludering kunne innebære en mulig politisering av kvinne- og kjønnsforskning. Det er viktig at forskningen forblir en uavhengig og kritisk aktivitet som ikke er avhengig av den politiske dagsorden.

       Dette flertall mener også at de oppgavene Sekretariatet for kvinneforskning skal ivareta, bare kan ivaretas tilfredsstillende i Forskningsrådet fordi Sekretariatet for kvinneforskning da fortsatt får den nærhet og gode kjennskap til forskningen, som er nødvendig. Oppgavene til Sekretariatet for kvinneforskning er rettet inn mot Forskningsrådet og mot forskningsverdenen og har sin legitimitet og kompetanse knyttet til denne aktiviteten. Dette flertall vil se det som en fordel at Sekretariatet for kvinneforskning består som egen enhet i Forskningsrådet med noenlunde samme oppgaver som i dag. Sekretariatet for kvinneforskning driver ikke selv forskning, men har som målsetting å øke rekrutteringen av kvinner til forskningen, fremme og koordinere kvinneforskning og annen likestillingsrelevant forskning og å formidle denne forskningen. Dette flertall mener at det er ønskelig med et nært samarbeid mellom Sekretariatet for kvinneforskning og kompetansesenteret, slik det har vært mellom Likestillingsrådets sekretariat og Sekretariatet for kvinneforskning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at Sekretariatet for kvinneforskning ikke driver forskning, og disponerer heller ikke egne forskningsmidler. Derimot har Forskningsrådet et eget ansvar for likestilling og ivaretakelse av kvinne- og kjønnsperspektiv innenfor sin virksomhet. I dag er det sentre for kvinneforskning ved de fire universitetene, og ved en rekke høgskoler er det etablert sterke kvinneforskningsmiljøer. Sekretariatet for kvinneforskning er således en av flere aktører på områder som f.eks. integrering av forskningsprogrammer og rekruttering. Disse medlemmer ser at en samordning for å styrke forskningsformidling mot en bredere offentlighet, ville hatt en revitaliserende effekt på det offentlige likestillingsarbeidet og lagt til rette for en framtidsrettet organisering av oppgaven. Det er derimot mest hensiktsmessig at Forskningsrådet finner fram til sin endelige løsning på organiseringen internt, før man eventuelt vurderer en annen organisering.

Kilden

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, konstaterer at proposisjonen har fulgt opp B.innst.S.nr.12 (1994-1995), der flertallet ba om at etableringen av en nettverksbasert informasjons- og dokumentasjonstjeneste for kvinneforskning i Norge ble prioritert høyt. Dette er fulgt opp av Forskningsrådet, som har besluttet å utvikle planer for en informasjons- og dokumentasjonstjeneste for kvinne- og kjønnsforskning, under navnet KILDEN. Flertallet er enig i de oppgaver KILDEN skal ivareta og at denne tjenesten samlokaliseres med, eller eventuelt integreres med, Kompetansesenter for likestilling for ytterligere å styrke det faglige miljøet og brukervennligheten. Samlokaliseringen av kompetansesenteret og KILDEN vil bidra til at det dannes et faglig solid grunnlag for et framtidsrettet og nyskapende offentlig likestillingsarbeid med gjennomslagskraft.

       Flertallet har merket seg at Forskningsrådet har vedtatt å reservere kr 700.000 på sitt budsjett for 1997 til planlegging og etablering av KILDEN og at Forskningsrådet har uttalt at de bør forplikte seg til å følge opp med en grunnbevilgning over en tre års periode. Flertallet har merket seg at det er betydelige likhetstrekk mellom den statsfinansierte institusjonen KVINFO i Danmark og skissen til KILDEN. KVINFO har eksistert siden 1974 og mottar en grunnbevilgning fra staten pr. i dag på 4,7 mill. DKR.

Likestillingsombudet

       Flertallet har videre merket seg at departementet forutsetter at Likestillingsombudet også omfattes av samlokaliseringen. Flertallet er enig i det, fordi en slik samlokalisering av flere instanser vil styrke senterets funksjon som fysisk tyngdepunkt og sentralt møtested for likestillingsarbeidere. Likestillingsombudet hører naturlig hjemme i en slik sammenheng. Flertallet vil vise til debatten i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:108 (1995-1996) om Barneombudets, Likestillingsombudets og Forbrukerombudets roller og uavhengighet og vil mene at en samlokalisering av Likestillingsombudet med Kompetansesenteret vil bety en styrking av ombudets faglige selvstendige og uavhengige stilling. Denne uavhengigheten er presisert i Likestillingslovens forarbeider, der det heter:

Økonomiske konsekvenser

       Flertallet har merket seg at det ikke vil bli avsatt midler til opprettelse av nye stillinger i forbindelse med etableringen av kompetansesenteret og at driften forutsettes ivaretatt innenfor samme budsjettramme som Likestillingsrådet har pr. i dag. Siden senteret administrativt vil sortere under Barne- og familiedepartementet, vil bevilgningene komme over dette departementets budsjett.

       Flertallet har videre merket seg at kostnadene i forbindelse med omorganiseringen vil bli dekket gjennom omdisponeringer innen departementets budsjett for 1997. Utgiftene i forbindelse med kontaktutvalget for likestilling vil også bli dekket over Barne- og familiedepartementets ordinære budsjett.

       Flertallet viser til at det ved en nyetablering av dette slag trengs midler til utadrettet informasjon, kurs og eventuelt nye oppgaver i oppstartingsfasen og ber om at dette vurderes i forbindelse med budsjettet for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Arne Haukvik kan ikke se at Kompetansesenter for likestilling kan bli det viktige nasjonale organet det er tenkt å bli, uten at det gis økonomiske muligheter til opprettelse av nye stillinger for administrative koordineringsoppgaver og for aktivt, utadrettet informasjonsarbeid. Det vil ikke minst i startfasen være viktig å sikre at senterets eksistens blir gjort kjent, ikke bare for de som i dag er etablerte likestillingsarbeidere, men overfor allmennheten generelt. Når KILDEN er opprettet og samlokalisert, vil det være naturlig at staten etterhvert tar sin del av det økonomiske ansvaret også for denne delen av kompetansesenteret. Skal kompetansesenteret få den status og posisjon som opprettelsen er tiltenkt, må det også innebære en økonomisk satsing som setter senteret i stand til å kunne spille en helt sentral rolle i likestillingsarbeidet i Norge. Disse medlemmer vil anmode om at det i budsjettet for 1998 innarbeides en økning i bevilgningene utover budsjettdekningen pr. i dag.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       I lov av 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene gjøres følgende endring:

§ 9 skal lyde:

(Kompetansesenter for likestilling)

       Det opprettes et nasjonalt organ for fremme av likestilling under navnet Kompetansesenter for likestilling.

       Senteret ledes av et styre som oppnevnes av departementet.

       Senterets daglige ledelse forestås av en direktør som tilsettes av styret. Direktøren tilsettes på åremål for seks år av gangen, med adgang til én gangs nyoppnevning.

       Kongen fastsetter vedtekter om mandat, styrets sammensetning og funksjonstid og senterets organisering forøvrig. Senteret skal utføre sine oppgaver selvstendig og uavhengig.

       Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.