1. Sammendrag

1.1 Bakgrunn

       Proposisjonen er utarbeidet gjennom et samarbeide mellom Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet og Justisdepartementet, og inneholder forslag til ny lov om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr.

       Loven erstatter midlertidig lov av 22. juni 1990 nr. 44 om tiltak mot sykdom hos akvatiske organismer, gjeldende frem til 1. januar 1998.

       Lovforslaget innebærer ikke vesentlige materielle endringer, og medfører heller ikke forvaltningsmessige endringer som vil ha administrative eller økonomiske konsekvenser.

       De foreslåtte endringer innebærer en utvidelse av lovens virkeområde til også å omfatte marine viltlevende bestander av fisk og sjøpattedyr. Loven inneholder i tillegg bestemmelser om hjemmel for internkontroll og regionalisering, samtidig som det foreslås regler for vurdering av smittehygieniske forhold vedrørende slakterier og tilvirkningsanlegg for akvatiske dyr.

       Mens dagens lov inneholder en generell fullmaktsbestemmelse, § 8, med hjemmel til nødvendige påbud og tiltak, har den nye loven mer konkrete bestemmelser for de forhold som ønskes regulert. I tilfelle hvor det påvises, eller er mistanke om smittsom sykdom, er det lagt opp til at loven skal ha de nødvendige fullmaktshjemler.

       Dagens forvaltning av både oppdrettede og viltlevende bestander er i hovedsak fordelt mellom Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet.

       De viktigste lover som legges til grunn for forvaltningen er:

       Proposisjonen understreker at grunnlaget for et effektivt, offentlig helsearbeid er et godt lovverk som kan gi grunnlag for de nødvendige praktiske tiltak slik at opptrukne mål kan nås.

       Det legges i tillegg vekt på at forvaltningsansvaret plasseres på en måte som ivaretar de faglige og økonomiske hensyn, og at det av hensyn til brukerne legges opp til en samordning av forskrifter. Lovverket legger opp til en fordeling av tilsynsoppgaver gjennom delegering av arbeidet, og en god praktisk organisering av samarbeidet på alle nivåer.

       Hovedansvaret for forvaltningen av fiskesykdomsloven er tillagt fylkes- og distriktsveterinærene med de forskrifter som er hjemlet i denne. Sykdomslovens formål er en generell bekjempelse av fiskesykdommer, både hos viltlevende og oppdrettet fisk, men har på bakgrunn av den raske vekst og utvikling innenfor oppdrettsnæringen hatt særlig betydning for denne. Indirekte har loven i tillegg betydning for viltlevende bestand ved at en best mulig helsetilstand i oppdrettsnæringen demper smitteoverføring fra denne. Sykdomsbekjempelse har lenge vært et offentlig ansvar, regulert gjennom flere lover, bl.a. nevnt ovenfor.

       Fiskesykdomsloven har fra 1968 vært hjemmelsgrunnlag for tiltak mot fiskesykdommer, herunder regulering av innførsel, samt tiltak som kan begrense eller utrydde sykdommer, særlig av hensyn til viltlevende bestand. Den midlertidige fiskesykdomsloven fra 1990 har særlig hatt til hensikt å ivareta helsespørsmål vedrørende marin fisk i oppdrett.

       Denne loven foreslås nå erstattet av en lov som i tråd med intensjonene i Ot.prp.nr.52 (1996-1997) også skal omfatte viltlevende marin fisk og sjøpattedyr.

       Under arbeidet med lovforslaget har Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet arbeidet med avklaring av ansvarsfordelingen mellom de to departementer hva angår sykdomsforvaltning av viltlevende akvatiske dyr og akvatiske dyr i fangenskap.

       Det vil i denne forbindelse bli opprettet et samarbeidsorgan for havbruksrelaterte spørsmål, ledet av Fiskeridepartementet.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Jan Otto Fredagsvik, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Snøfrid Skaare, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at oppdrettsnæringens raske vekst, og den generelle økning i internasjonalt samkvem og handel vil kreve adekvate tiltak for redusert risiko for smitteoverføring og en effektiv sykdomsbekjempelse i årene som kommer.

       Komiteen viser til den raskt økende betydning norsk oppdrettsnæring har hatt for verdiskaping og sysselsetting i vårt land. En fortsatt positiv utvikling for hele den oppdrettsrelaterte næringsvirksomhet vil avhenge av at mulig smittespredning og sykdomsbekjempelse ivaretas på en effektiv måte. Dette vil også være av betydning for viltlevende bestander.

       Komiteen er kjent med at utviklingen vil medføre at nye marine arter i tillegg til de tradisjonelle vil bli introdusert i kommersielt oppdrett, og at dette vil stille nye krav til biologisk og medisinsk kompetanse.

       Komiteen ser det som viktig at lovgivningen på en best mulig måte kan ivareta det samlede ansvar for smittekontroll og sykdomsbekjempelse innenfor hele det biologiske miljø som utgjør grunnlaget både for viltlevende bestand og de marine arter som i dag og i fremtiden vil omfattes av oppdrett. Komiteen ser dette som viktig på bakgrunn av eksisterende kunnskap om sammenhenger mellom ulike mikroorganismer som har sin naturlige utbredelse både i havet og i ferskvann og som kan forårsake smitteoverføring og sykdomsutbrudd med store økonomiske konsekvenser.

       Komiteen ser at en slik målsetting vil ha naturlige begrensninger av praktisk og økonomisk art, og har merket seg at det ikke er intensjonen med fiskesykdomsloven å gå inn i vidtrekkende tiltak gjennom en utvidelse av loven som f.eks. gir en gjennomregulering av tradisjonelt fiske som resultat. I proposisjonen er det pekt på at det for enkelte former for tradisjonelt fiske kan være behov for en bedre kontroll. Det vises her til stengsetting, låssetting av innfanget viltlevende fisk.

       Komiteen har merket seg at Norge gjennom EØS-avtalen har akseptert EUs fiskehelseregelverk vedrørende akvakulturprodukter og levende bløtdyr. Komiteen er kjent med at dette for tiden gjennomgås med sikte på visse endringer og at norsk kompetanse i denne forbindelse er trukket inn i ulike faggrupper som arbeider med en revisjon av regelverket. Norge har i denne forbindelse oppnådd løsninger som har åpnet for en prinsipiell norsk aksept av EUs fiskehelseregelverk mht. handel med øvrige typer levende akvakulturdyr, med en overgangstid på inntil 5 år, noe som også har nødvendiggjort enkelte endringer i det norske regelverk.

       Komiteen viser til at den lov som nå foreslås vedtatt ved siden av å ivareta viktige nærings- og samfunnsinteresser også skal ivareta de forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom internasjonale avtaler.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter bestemmelsen om opprettelse av regioner og tiltak mellom regionene. Dette medlem vil utvide bestemmelsen til også å gjelde utsetting av smolt produsert utenfor egen region. Transportering av smolt mellom regioner kan etter dette medlems oppfatning være en av årsakene til overføring av sykdommer mellom regionene. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag som et tillegg til § 9 nytt punkt c:

« c) utsetting av smolt produsert utenfor egen region. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

§ 9 nytt punkt c:

4. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til Ot.prp.nr.52 (1996-1997) og rår Odelstinget til å gjøre slikt

Kapittel 1. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1. Formål

       Formålet med denne loven er å forebygge, begrense og utrydde smittsom sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr.

§ 2. Lovens saklige og geografiske virkeområde

       Loven gjelder for fisk og andre akvatiske dyr, samt produkter og gjenstander som kan føre med seg smitte. Departementet kan gi forskrift om at loven også skal gjelde for visse andre organismer.

       Med mindre departementet bestemmer annet gjelder loven for sykdommer som er eller mistenkes for å være smittsomme. Bestemmelsene i §§ 23-26 gjelder likevel bare de smittsomme sykdommer som departementet i forskrift har fastsatt at bestemmelsene skal gjelde for.

       Loven gjelder for norsk land- og sjøterritorium, i Norges økonomiske sone, og for øvrig i den utstrekning Norge har jurisdiksjon etter internasjonal rett. Kongen bestemmer i hvilken utstrekning loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

§ 3. Definisjoner

       I loven forstås med

Kapittel 2. Allmenne plikter

§ 4. Aktsomhetsplikt

       Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom sykdom mellom akvatiske dyr.

§ 5. Melde- og opplysningsplikt

       Når det er grunn til å tro at akvatiske dyr er eller står i fare for å bli angrepet av smittsom sykdom, skal offentlig myndighet straks varsles. Varslingsplikten påligger enhver som har ansvar for akvatiske dyr. Andre har også plikt til å varsle med mindre det fremstår som åpenbart unødvendig.

       Enhver skal på forespørsel fra offentlig myndighet gi opplysninger som har betydning for forebygging og bekjempelse av sykdom. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf.

§ 6. Adgang til sted, virksomhet m.v.

       Offentlig tjenestemann skal gis adgang til sted eller virksomhet som loven gjelder for, og skal ytes nødvendig bistand ved utførelsen av kontroll med bestemmelser eller vedtak i eller i medhold av loven. Det samme gjelder når det er nødvendig som et ledd i særskilt program for dokumentasjon av helsetilstanden eller som ledd i oppfyllelsen av internasjonal avtale.

       Tilsynsmyndigheten skal uten vederlag kunne ta ut de prøver og foreta de undersøkelser som anses nødvendige.

Kapittel 3. Tiltak for å forebygge sykdom, lokalisering av anlegg m.v.

§ 7. Etablering m.v. av akvakulturanlegg

       Ingen må etablere, utvide eller flytte akvakulturanlegg uten at dette er godkjent av departementet.

       Departementet kan gi forskrift om at det også må innhentes godkjenning til å etablere, utvide eller flytte annen innhegning.

       Det kan fastsettes vilkår knyttet til virksomheten ved godkjenning etter første og annet ledd.

§ 8. Endring og omgjøring

       Departementet kan endre eller trekke tilbake godkjenning som nevnt i § 7 dersom;

       Kongen kan trekke godkjenning tilbake når det er nødvendig ved opprettelse av regioner etter § 9.

§ 9. Opprettelse av regioner, tiltak mellom regionene m.v.

       Kongen kan for å forebygge smittsom sykdom opprette epidemiologisk atskilte regioner, hvor det gis forskrift som regulerer og forbyr

§ 10. Internkontroll

       Den som har tillatelse til å drive akvakulturanlegg skal ved internkontroll sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes. Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføringen av internkontroll.

       Departementet kan bestemme at annen virksomhet som reguleres av denne loven skal innføre slik internkontroll.

§ 11. Innførsel og utførsel

       Departementet kan gi forskrift om innførsel og utførsel av levende akvatiske dyr, planter, fiskefôr og andre produkter og gjenstander som kan føre med seg smitte.

       Utgifter ved kontroll av innførsel og utførsel som nevnt i første ledd kan kreves dekket av henholdsvis importør og eksportør.

       Akvatiske dyr, varer og gjenstander som er forsøkt eller har blitt innført eller utført i strid med bestemmelser gitt i medhold av første ledd, kan departementet påby destruert eller returnert for importørens eller eksportørens regning.

       Utgifter etter annet og tredje ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 12. Desinfeksjon

       Departementet kan gi forskrift om godkjenning og bruk av tekniske desinfeksjonsmidler.

§ 13. Vaksinasjon m.v.

       Departementet kan gi forskrift om bruk av vaksine og annen medikamentell behandling. Det kan også stilles kvalifikasjonskrav til den som utfører vaksinasjonen.

§ 14. Stamdyrkontroll, stryking og reproduksjon m.v.

       Departementet kan gi forskrift om kontroll av stamdyr og om stryking og reproduksjon av akvatiske dyr.

§ 15. Helsekontroll og helse- og opprinnelsesattest m.v.

       Departementet kan gi forskrift om helse- og opprinnelsesattest og helsekontroll, herunder nasjonale og regionale kontrollprogrammer.

§ 16. Drift av akvakulturanlegg m.v.

       Departementet kan gi forskrift om sykdomsforebyggende tiltak ved drift av akvakulturanlegg og annen innhegning.

§ 17. Flytting, omsetning og utsetting av levende akvatiske dyr

       Departementet kan gi forskrift om flytting, omsetning og utsetting av levende akvatiske dyr i anlegg og fritt i naturen.

§ 18. Flytting, omsetning og bruk av døde akvatiske dyr og gjenstander

       Departementet kan gi forskrift om flytting, omsetning og bruk av døde akvatiske dyr, planter, fiskefôr, gjenstander og annet materiale som kan overføre smitte. Departementet kan også gi bestemmelser om behandling eller destruksjon av slike gjenstander og produkter.

§ 19. Transport og midlertidig oppbevaring. Stengsetting

       Departementet kan gi forskrift om utforming og utrustning av transportenhet, gjennomføring av transport, og annen midlertidig oppbevaring av levende og døde akvatiske dyr, avfall og biprodukter, planter, fiskefôr, gjenstander og annet materiale som kan overføre smitte.

       Departementet kan gi forskrift om stengsetting av akvatiske dyr.

§ 20. Slakting, tilvirkning, avfallsbehandling m.v.

       Departementet kan gi forskrift om utforming og drift av slakteri, tilvirkningsanlegg, anlegg for biprodukter, avfall og notvaskerier.

       Departementet kan gi forskrift om slakting og tilvirkning av akvatiske dyr og om behandling, oppbevaring og bruk av biprodukter og avfall.

§ 21. Plassering av slakteri, tilvirkningsanlegg, avfallsbehandlingsanlegg m.v.

       Departementet kan gi forskrift om at slakterier, tilvirkningsanlegg og anlegg for behandling og oppbevaring av biprodukter og avfall ikke må plasseres på steder hvor dette medfører en uakseptabel smitterisiko for viltlevende bestander eller omkringliggende virksomheter.

Kapittel 4. Særskilte tiltak for å begrense og utrydde sykdom

§ 22. Omsetning og flytting av syke og smittede akvatiske dyr

       Det er forbudt å utby til salg, selge, gi bort, kjøpe, ta imot, flytte eller sette ut levende akvatiske dyr når de er eller kan være angrepet av smittsom sykdom eller viser synlige tegn på sykdom. Det er også forbudt å ta inn akvatiske dyr i anlegg hvor det er påvist eller er mistanke om smittsom sykdom.

       Departementet kan gjøre unntak fra forbudene i første ledd. Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføringen av første ledd.

§ 23. Tiltak ved smittsom sykdom i akvakulturanlegg m.v.

       Når det er påvist eller foreligger mistanke om smittsom sykdom i akvakulturanlegg, annen innhegning eller transportmiddel, kan departementet for å hindre spredning av sykdommen gi pålegg om nødvendige tiltak, herunder avliving og destruksjon.

       Økonomiske tap som følge av tiltak som pålegges iverksatt etter loven her erstattes ikke av det offentlige.

§ 24. Tiltak ved smittsom sykdom i frittlevende bestander

       Når det er påvist eller foreligger mistanke om smittsom sykdom hos frittlevende akvatiske dyr, kan departementet med de begrensninger som følger av annet ledd, gi pålegg om og iverksette tiltak som finnes nødvendige for å hindre spredning av sykdommen.

       Departementet kan bestemme at frittlevende akvatiske dyr skal behandles eller avlives når det er grunn til å tro at slike tiltak vil ha vesentlig betydning for å begrense eller utrydde smittsom sykdom i et område. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om hvordan slik behandling eller avliving skal gjennomføres, herunder gi regler om destruering av akvatiske dyr.

       Tiltak etter denne bestemmelsen kan iverksettes uten hensyn til den enkelte grunneier eller rettighetshaver.

§ 25. Sanering av anlegg og utstyr

       Departementet kan pålegge sanering av anlegg, transportenhet og utstyr når det er mistanke om eller er påvist smittsom sykdom på akvatiske dyr.

       Økonomiske tap som følge av tiltak som pålegges iverksatt etter loven her erstattes ikke av det offentlige.

§ 26. Opprettelse av soner

       Når akvatiske dyr er eller har vært angrepet av smittsom sykdom, eller når det foreligger mistanke om slik sykdom, kan departementet opprette soner og for den enkelte sone gi bestemmelser om:

Kapittel 5. Andre bestemmelser

§ 27. Tvangstiltak

       Dersom noen som har ansvaret for akvatiske dyr ikke retter seg etter påbud som er gitt i eller i medhold av denne loven, kan departementet iverksette nødvendige tiltak for å gjennomføre påbudet.

       Dersom det er nødvendig å gjennomføre tiltak straks, kan den som er gitt myndighet etter denne loven sørge for umiddelbar gjennomføring av nødvendige tiltak, uten at pålegg er gitt.

       Påbud og tiltak kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Skyldige beløp etter regelen i denne paragraf er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 28. Innkreving ved Statens innkrevingssentral

       Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve krav som det etter bestemmelsene i denne loven foreligger tvangsgrunnlag for, kan Statens innkrevingssentral inndrive kravene ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Statens innkrevingssentral kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til tredjeperson, jf. panteloven kap. 5, og utleggsforretningen kan holdes på Statens innkrevingssentrals kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

§ 29. Tvangsmulkt

       For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven blir gjennomført, kan den som er gitt myndighet etter denne loven fastsette tvangsmulkt til staten. Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av tvangsmulkt.

       Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som myndigheten har fastsatt.

       Tvangsmulkten kan også fastsettes på forhånd og løper da fra eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer eller at den forfaller ved hver overtredelse.

       Tvangsmulkt ilegges den som er ansvarlig for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller et foretak, skal tvangsmulkten pålegges virksomheten som sådan.

       Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Den som er gitt myndighet etter denne paragraf kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

§ 30. Straff

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. Medvirkning er også straffbart.

       Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel i inntil 2 år anvendes, om ikke strengere straffebud får anvendelse.

§ 31. Delegasjon

       Departementet kan delegere myndighet etter denne loven til andre departementers underordnede organer.

§ 32. Behandlingsgebyr

       Departementet kan ved forskrift fastsette gebyr for behandling av søknader og for annet arbeid som er pålagt offentlige myndigheter etter denne loven.

§ 33. Ikrafttredelse

       Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Samtidig oppheves midlertidig lov av 22. juni 1990 nr. 44 om tiltak mot sykdom hos akvatiske organismer.

       Så langt de ikke strider mot denne loven gjelder forskrifter og vedtak gitt i medhold av lov av 22. juni 1990 nr. 44 om tiltak mot sykdom hos akvatiske organismer, og lov av 6. desember 1968 nr. 2 om tiltak mot sykdommer hos ferskvannsfisk inntil de oppheves eller avløses av forskrifter eller vedtak fattet med hjemmel i denne loven.