4.1 Sammendrag

       Det legges i proposisjonen fram forslag om at Kreftregisteret skal gis adgang til å gi Rikstrygdeverket melding om yrkesbetinget kreft, noe taushetsplikten i dag er til hinder for.

       Det påpekes at ulike undersøkelser indikerer at det er en underrapportering av yrkesskader, og spesielt av sykdommer som er likestilt med yrkesskade, blant annet yrkesbetinget kreft. Det framholdes at Kreftregisteret i dag har opplysninger om meldte tilfeller med yrkesbetinget kreft, som det er behov for at Registeret kan gi videre slik at personer med yrkesbetinget kreft kan få de yrkesskadefordeler de har krav på fra folketrygden og forsikring.

       Det vises til at to ulike regelsett i dag hindrer Kreftregisterets adgang til å utlevere opplysninger om enkeltpersoner. Det ene er legelovens taushetspliktsregler og/eller forvaltningslovens taushetspliktsregler, og det andre er personregisterlovens regler.

       En undersøkelse i Rikstrygdeverket og Kreftregisteret i 1996 har avdekket at bare ca 1/3 av tilfeller med asbestrelatert kreft har fått yrkesskadefordeler fra folketrygden.

       Justisdepartementet har avgitt uttalelse som tilsier at Kreftregisteret kan gi opplysninger direkte til den kreftrammede, som så selv kan gå videre med sitt krav. Det påpekes imidlertid at dette ofte er mennesker med alvorlige sykdommer som er i en slik situasjon at de har vanskelig for å følge opp et eventuelt krav om yrkesskadefordeler. Etter Sosial- og helsedepartementets oppfatning kan det derfor være hensiktsmessig at Kreftregisteret gis adgang til å gi opplysninger om krefttilfeller - som antas å gi rett til yrkesskadefordeler - direkte til Rikstrygdeverket.

       I den nye folketrygdloven som trer i kraft 1. mai 1997, er det i kapittel 13 Yrkesskadedekning, gitt en egen bestemmelse i § 3-14 Melding av yrkesskade. Etter denne bestemmelsen plikter arbeidsgivere m.fl. å melde fra til trygdeetaten om en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning. Departementet foreslår at bestemmelsen gis et nytt tredje ledd som gir Kreftregisteret direkte adgang, uten hinder av taushetsplikten, til å sende melding til Rikstrygdeverket om meldte sykdomstilfeller som det er grunn til å tro kan gi rett til yrkesskadedekning.

       Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks.

       Det uttales at nyordningen vil medføre et betydelig merarbeid så vel for Kreftregisteret som for Rikstrygdeverket.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener at personer med yrkesbetinget kreft må sikres de yrkesskadefordeler de har krav på fra folketrygden og forsikring.

       For å bedre mulighetene for oppfølging av rettighetene for denne gruppen er flertallet enig i at Kreftregisteret gis adgang til å gi opplysninger om krefttilfeller, som antas å gi rett til yrkesskadefordeler, direkte til Rikstrygdeverket.

       Flertallet forutsetter at det etableres et opplegg i Rikstrygdeverket som følger opp tilfellene gjennom trygdekontorene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at Kreftregistret ikke skal ha adgang til å utlevere opplysninger om enkeltpersoner direkte til Rikstrygdeverket. Slike opplysninger må gis til behandlende lege og til pasienten som selv kan gå videre til Rikstrygdeverket med sin sak.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot et nytt tredje ledd i § 13-14 i den nye folketrygdloven av 1. mai 1997, kapittel 13 Yrkesskadedekning.