1. Innledning

       Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i folketrygdloven og nødvendige tilpasninger i skatteloven, krigspensjoneringslovene, bidragsinnkrevingsloven, yrkesskadetrygdloven, sykehusloven og sosialtjenesteloven som følger av forslagene.

       Forslagene gjelder:

2. Gravferdsstønad - folketrygdloven § 7-2

2.1 Sammendrag

       Ved behandlingen av St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen sluttet et flertall i Stortinget seg til Regjeringens forslag om å innføre en behovsprøvet tilleggsstøtte til gravferdsstønaden på inntil 8.000 kroner i tillegg til den generelle grunnstøtten på 4.000 kroner.

       Med de kriteriene for ytelse av behovsprøvet tillegg som departementet har lagt inn i statsbudsjettet for 1997, anslås merutgiftene for behovsprøvingen til 52 mill. kroner årlig, dvs. 27 mill. kroner mer enn anslaget i Velferdsmeldingen.

       I statsbudsjettet for 1997 ble det foreslått at ordningen skal tre i kraft fra 1. mai 1997. Merutgiftene i 1997 ble anslått til 35 mill. kroner. Videre er det lagt inn 4 mill. kroner til dekning av administrasjonsutgifter. Et flertall i Stortinget ga sin støtte til departementets forslag til kriterier for ytelse av behovsprøvet tillegg i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget.

       Det framholdes at Rikstrygdeverket finner det praktisk vanskelig å gjennomføre ordningen før 1. september 1997. Det foreslås derfor at endringen trer i kraft 1. september 1997.

       Bakgrunnen for å lovfeste ordningen med et behovsprøvd tillegg til gravferdsstønaden er at Rikstrygdeverket mener at ordningen bør synliggjøres i loven fordi dette vil lette tilgjengeligheten og være et nyttig hjelpemiddel for praktiseringen.

       Det redegjøres for de kriteriene som departementet mener bør gjelde for ytelse av det behovsprøvde tillegget i samsvar med det som er foreslått i St.prp. nr. 1 (1996-1997).

       Departementet ønsker av administrative grunner ikke å trekke inn barns inntekt ved foreldres død. De faktiske utgiftene må dokumenteres. Enkelte gjenlevende samboere skal likestilles med gjenlevende ektefelle i folketrygdlovens forstand. Det samme gjelder gjenlevende registrert partner. For barn under 18 år som dør, foreslås det at barnet blir behandlet selvstendig ut fra egen inntekt og formue. Departementet mener at det også bør kunne gis tillegg til foreldrene til dødfødte barn.

       Det er en forutsetning for utbetaling av tilleggsstønad at det settes fram krav. Departementet antar at 10.000 - 15.000 vil søke om tilleggsstønad årlig. Departementet forutsetter at ordningen skal evalueres etter 2 år.

       Som for enkelte andre ytelser som ikke er basert på innbetaling av trygde- eller arbeidsgiveravgiften, foreslås det presisert i folketrygdloven § 23-10 at ytelsen helt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten. Dette vil ikke innebære noen administrative eller økonomiske virkninger.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til at et flertall i Stortinget ved behandlingen av Velferdsmeldingen og senere i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 sluttet seg til forslaget om en behovsprøvd tilleggsstøtte til gravferdsstønaden på inntil 8.000 kroner.

       Komiteen har merket seg de kriterier for ytelsene Regjeringen har foreslått, og mener disse ivaretar Stortingets ønske om en enklest mulig tilleggsordning, med en kortest mulig saksbehandlingstid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at disse partier ved behandlingen av Velferdsmeldingen gikk inn for en lik gravferdsstøtte til alle på henholdsvis kr 10.000 og kr 8.000. Denne type stønader bør være lik til alle. Siden flertallet har gått inn for at gravferdsstøtten skal bestå av en grunnstøtte og en behovsprøvet tilleggsdel, mener disse medlemmer enkelte grupper bør unntas behovsprøvingen.

       Disse medlemmer vil understreke at for foreldre er det en særskilt stor belastning når barn dør. I slike situasjoner bør det derfor alltid utbetales tilleggsstøtte. Det samme gjelder når forsørger til barn under 18 år dør. I disse tilfellene mener disse medlemmer at tilleggsstøtten skal utbetales sammen med grunnstøtten uten at det er nødvendig å søke om å få den utbetalt.

       Disse medlemmer mener grensene som departementet har foreslått for når det kan utbetales tilleggsstøtte til gravferdsstøtten, er satt for lavt særlig i de tilfeller vedkommende har gjenlevende ektefelle. I slike tilfeller er det viktig at den gjenlevende ikke får store økonomiske problemer i tillegg til sorgen. Når formuesgrensen settes så lavt som på kr 8.000, kan enkelte risikere å måtte selge eiendom for å dekke utgiftene til ektefellens begravelse. Disse medlemmer vil gå inn for at grensen i stedet settes på kr 30.000, slik at de som har formue over dette, ikke får tilleggsstøtte. Bolig holdes utenfor formuesberegningen. For enslige går disse medlemmer inn for at formuesgrensen for å få tilleggsstøtte settes til kr 15.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 7-2 andre og tredje ledd skal lyde:

       Det kan ytes et tillegg til gravferdsstønaden når

       Tillegget reduseres med formue som nevnt i andre ledd og med forsikringsbeløp som utbetales som følge av dødsfallet. Når den avdøde forsørget barn eller ikke hadde fylt 18 år, skal tillegget likevel ikke reduseres. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.180 (1995-1996) i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen, der det bl.a. heter:

       Dette medlem vil minne om at Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag i tråd med dette under behandlingen av Velferdsmeldingen, men forslaget ble forkastet. På denne bakgrunn finner ikke dette medlem grunn til å ta dette opp igjen i denne sammenheng.

3. Rehabiliteringspenger under arbeidstrening og i påvente av at et yrkesrettet attføringstiltak settes i verk - folketrygdloven § 10-8 andre ledd og nytt fjerde ledd

3.1 Sammendrag

       Departementet legger i proposisjonen fram følgende forslag til endringer i folketrygdlovens bestemmelser om rehabiliteringspenger:

       Det vises til at Rikstrygdeverket har tatt opp med departementet spørsmålet om å kunne yte rehabiliteringspenger også under aktivisering og arbeidstrening på samme måte som i sykepengeperioden. Sosial- og helsedepartementet foreslår at rehabiliteringspenger skal kunne gis under aktivisering og arbeidstrening på egen arbeidsplass, og at det gis en egen hjemmel for dette i kapittel 10 i den nye loven. Departementet mener at aktivisering og arbeidstrening i en kortere periode bør kunne likestilles med behandling. Det vil si at det bør kunne ytes rehabiliteringspenger selv om det ikke foregår en aktiv medisinsk behandling. Det uttales at en arbeidstreningsperiode på 12 uker som i sykepengeperioden vanligvis vil være tilstrekkelig, men at det også bør være mulighet for å forlenge denne som i sykepengeperioden. Så lenge medlemmet under arbeidstreningen samtidig får aktiv medisinsk behandling, vil loven i utgangspunktet ikke sette noen tidsbegrensning. Dersom arbeidstrening skal foregå hos en annen arbeidsgiver mener departementet at det er hensiktsmessig og i samsvar med den nye oppgave- og ansvarsdelingen at arbeidsmarkedsetaten vurderer dette.

       Det vises til at Rikstrygdeverket også har tatt opp spørsmål om å få en egen hjemmel i kapittel 10 for å kunne yte attføringspenger i ventetid før arbeidskontoret overtar ansvaret for attføringssaken. Departementet er enig med Rikstrygdeverket i at oppgave- og ansvarsdeling bør gjenspeile hvor i loven hjemmelen for en ytelse er gitt, og at det er lite hensiktsmessig at Kommunal- og arbeidsdepartementet skal gi forskrifter om attføringspenger i ventetid for den perioden som trygdeetaten har ansvaret for. Departementet mener også at begrepet rehabiliteringspenger bør brukes så lenge trygdekontoret har ansvaret for ytelsene. Departementet foreslår derfor at det gis en egen hjemmel i § 10-8 om rehabiliteringspenger i ventetid før et attføringstiltak blir satt i verk. Etter § 10-8 siste ledd har Sosial- og helsedepartementet allerede en hjemmel til å gi forskrifter om rehabiliteringspenger, slik at det ikke er nødvendig med en ny hjemmel.

       Endringene foreslås å tre i kraft straks. Det uttales at endringene ikke har økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om at det skal kunne gis rehabiliteringspenger under arbeidstrening og i ventetid før yrkesrettet attføring settes i verk.

4. Adgang for Kreftregisteret til å gi Rikstrygdeverket melding om yrkesbetinget kreft - folketrygdloven § 13-14

4.1 Sammendrag

       Det legges i proposisjonen fram forslag om at Kreftregisteret skal gis adgang til å gi Rikstrygdeverket melding om yrkesbetinget kreft, noe taushetsplikten i dag er til hinder for.

       Det påpekes at ulike undersøkelser indikerer at det er en underrapportering av yrkesskader, og spesielt av sykdommer som er likestilt med yrkesskade, blant annet yrkesbetinget kreft. Det framholdes at Kreftregisteret i dag har opplysninger om meldte tilfeller med yrkesbetinget kreft, som det er behov for at Registeret kan gi videre slik at personer med yrkesbetinget kreft kan få de yrkesskadefordeler de har krav på fra folketrygden og forsikring.

       Det vises til at to ulike regelsett i dag hindrer Kreftregisterets adgang til å utlevere opplysninger om enkeltpersoner. Det ene er legelovens taushetspliktsregler og/eller forvaltningslovens taushetspliktsregler, og det andre er personregisterlovens regler.

       En undersøkelse i Rikstrygdeverket og Kreftregisteret i 1996 har avdekket at bare ca 1/3 av tilfeller med asbestrelatert kreft har fått yrkesskadefordeler fra folketrygden.

       Justisdepartementet har avgitt uttalelse som tilsier at Kreftregisteret kan gi opplysninger direkte til den kreftrammede, som så selv kan gå videre med sitt krav. Det påpekes imidlertid at dette ofte er mennesker med alvorlige sykdommer som er i en slik situasjon at de har vanskelig for å følge opp et eventuelt krav om yrkesskadefordeler. Etter Sosial- og helsedepartementets oppfatning kan det derfor være hensiktsmessig at Kreftregisteret gis adgang til å gi opplysninger om krefttilfeller - som antas å gi rett til yrkesskadefordeler - direkte til Rikstrygdeverket.

       I den nye folketrygdloven som trer i kraft 1. mai 1997, er det i kapittel 13 Yrkesskadedekning, gitt en egen bestemmelse i § 3-14 Melding av yrkesskade. Etter denne bestemmelsen plikter arbeidsgivere m.fl. å melde fra til trygdeetaten om en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning. Departementet foreslår at bestemmelsen gis et nytt tredje ledd som gir Kreftregisteret direkte adgang, uten hinder av taushetsplikten, til å sende melding til Rikstrygdeverket om meldte sykdomstilfeller som det er grunn til å tro kan gi rett til yrkesskadedekning.

       Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks.

       Det uttales at nyordningen vil medføre et betydelig merarbeid så vel for Kreftregisteret som for Rikstrygdeverket.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener at personer med yrkesbetinget kreft må sikres de yrkesskadefordeler de har krav på fra folketrygden og forsikring.

       For å bedre mulighetene for oppfølging av rettighetene for denne gruppen er flertallet enig i at Kreftregisteret gis adgang til å gi opplysninger om krefttilfeller, som antas å gi rett til yrkesskadefordeler, direkte til Rikstrygdeverket.

       Flertallet forutsetter at det etableres et opplegg i Rikstrygdeverket som følger opp tilfellene gjennom trygdekontorene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at Kreftregistret ikke skal ha adgang til å utlevere opplysninger om enkeltpersoner direkte til Rikstrygdeverket. Slike opplysninger må gis til behandlende lege og til pasienten som selv kan gå videre til Rikstrygdeverket med sin sak.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot et nytt tredje ledd i § 13-14 i den nye folketrygdloven av 1. mai 1997, kapittel 13 Yrkesskadedekning.

5. Arbeidstakere på kontinentalsokkelen - folketrygdloven § 2-4

5.1 Sammendrag

       I ny folketrygdlov er det i § 2-4 tatt inn en bestemmelse som innebærer at utlendinger som arbeider på den norske delen av kontinentalsokkelen, og som er bosatt i utlandet, blir medlemmer i trygden med rett til ytelser ved yrkesskade. Denne persongruppen har tidligere ikke vært regnet som medlemmer (trygdede).

       Det påpekes at konsekvensene av en slik endring nasjonalt og internasjonalt ikke er tilstrekkelig utredet, og etter en fornyet vurdering har departementet kommet til at det likevel ikke er hensiktsmessig å endre rettstilstanden når det gjelder medlemskap i folketrygden. Det vil si at den aktuelle gruppen ikke blir medlemmer i trygden, men får som før ytelser ved yrkesskade.

       Det foreslås ut fra dette at bestemmelsen i ny folketrygdlov § 2-4 endres, slik at det begrensede medlemskapet på grunnlag av arbeid på sokkelen utgår. Det foreslås videre tatt inn en bestemmelse som presiserer at sokkelarbeidere bare er medlemmer dersom de er bosatt i Norge, og en bestemmelse i § 13-6 som sikrer ytelser til sokkelarbeidere som ikke er medlemmer av folketrygden, men som hittil har fått ytelser ved yrkesskade.

       Endringene foreslås å tre i kraft fra 1. mai 1997, dvs. fra samme tid som den nye folketrygdloven slik at en unngår mellomliggende endringer av rettstilstanden.

       Endringene er i samsvar med tidligere regler, og har derfor ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteen foreslår at endringene trer i kraft straks og har ellers ingen merknader.

6. Arbeidsgiveravgift for arbeid utført i utlandet m.m. - folketrygdloven § 23-2

6.1 Sammendrag

       Unntaket i den gamle folketrygdloven § 16-3 fjerde ledd om at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift for godtgjørelse til utenlandsk statsborger for arbeid utført i utlandet, er ikke kommet med i den nye folketrygdloven. Departementet foreslår at bestemmelsen tas inn igjen slik at gjeldende rett opprettholdes.

       Departementet har fått henvendelser der det framheves at den nye loven vil innebære en utvidelse av plikten til å svare arbeidsgiveravgift. Det pekes på at utenlandske statsborgere ikke alltid vil kunne oppnå medlemskap under arbeidsforhold i utlandet, fordi det ved frivillig medlemskap stilles krav om forutgående tilknytning til riket m.v. Det er heller ikke slik at alle ønsker å bli medlem. Departementet har tatt spørsmålet opp til ny vurdering, og finner etter omstendighetene å burde ta til følge de innvendinger som er kommet. Det foreslås derfor at unntaket fra avgiftsplikten når det gjelder utlendingers arbeid i utlandet gjeninnføres, likevel slik at avgift skal betales i tilfelle der vedkommende faktisk er medlem av folketrygden. Unntaket fra plikten til å svare arbeidsgiveravgift av lønn m.v. for arbeid utført i utlandet når det gjelder utenlandske arbeidstakere som ikke er medlemmer av folketrygden, foreslås tatt inn som nytt sjuende ledd i folketrygdloven § 23-2.

       Endringen foreslås å tre i kraft fra 1. mai 1997, dvs. fra samme tid som den nye folketrygdloven slik at en unngår mellomliggende endringer av rettstilstanden.

       Det uttales at endringen i alt vesentlig er i samsvar med tidligere regler, og derfor ikke har nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det bemerkes likevel at plikten til å svare arbeidsgiveravgift for utenlandske arbeidstakere i arbeid i utlandet utvides noe i forhold til tidligere, idet man får med alle tilfelle der arbeidstakeren er medlem av folketrygden.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteen foreslår at endringen trer i kraft straks og gis virkning fra 1. mai 1997, dvs. fra samme tid som den nye folketrygdloven, slik at en unngår mellomliggende endringer av rettstilstanden. Komiteen har ellers ingen merknader.

7. Klargjøring av bestemmelsen om tap av retten til å nytte egenmelding ved sykdom - folketrygdloven § 8-27 første ledd bokstav a

7.1 Sammendrag

       Ny folketrygdlov § 8-27 gir regler om når en arbeidsgiver kan bestemme at en arbeidstaker skal tape retten til å få sykepenger på grunnlag av egenmelding.

       Uttrykket « fravær uten å legge frem legeerklæring » i tidligere regelverk blir i § 8-27 erstattet med ordet « egenmelding ». Samtidig sies det i merknaden at « egenmelding » er mer presist da flere fravær innenfor en periode på to uker kan regnes som en egenmelding. Ved denne endring i ordbruken er det skapt usikkerhet om hvor mange fravær uten legeerklæring arbeidstakere kan ha før de mister retten til egenmelding.

       Det framholdes at det ikke er noe ønske om å endre praksisen på dette området. For å unngå uklarheter foreslår departementet at ordet egenmelding i § 8-27 første ledd bokstav a forandres til fravær uten legeerklæring.

       Endringen foreslås å tre i kraft straks.

       Endringen vil ikke få administrative og økonomiske konsekvenser.

7.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

8. Sykepenger til vernepliktige - folketrygdloven § 8-46

8.1 Sammendrag

       Folketrygdloven § 8-46 har bestemmelser om sykepenger til medlemmer som har utført militær- eller siviltjeneste. Dersom arbeidsuførheten oppstår under tjenesten, ytes det sykepenger fra og med dagen etter at tjenesten er avsluttet. Sykepenger beregnes etter det inntektsgrunnlaget vedkommende hadde da tjenesten startet. Dersom tjenesten har vart i mer enn 28 dager, skal sykepengegrunnlaget minst svare til en årsinntekt på to ganger grunnbeløpet.

       Det framholdes at formuleringen av bestemmelsen om minstegrunnlaget i den nye folketrygdloven § 8-46 andre ledd bokstav b innebærer en utilsiktet endring i forhold til tidligere folketrygdlov. Det uttales at hensikten med endret formulering i ny lov var å utelukke personer som var inne til kortvarig tjeneste, dvs. heimevernsøvelse eller repetisjonsøvelse, men at formuleringen i den nye lovteksten også utelukker personer som må avslutte førstegangstjenesten på grunn av sykdom før det er gått 28 dager.

       Departementet foreslår at lovteksten presiseres, slik at innholdet samsvarer med gjeldende folketrygdlov.

       Endringen foreslås å tre i kraft straks.

       Endringen vil verken få administrative eller økonomiske konsekvenser.

8.2 Komiteens merknader

       Komiteen foreslår at endringen trer i kraft straks og gis virkning fra 1. mai 1997, dvs. fra samme tid som den nye folketrygdloven, slik at en unngår mellomliggende endringer av rettstilstanden. Komiteen har ellers ingen merknader.

9. Alderspensjon mellom 67 og 70 år. opphevelse av garantiregel - folketrygdloven § 19-6 femte ledd

9.1 Sammendrag

       Det vises til at regelverket for avkorting av alderspensjon for arbeidsinntekt mellom fylte 67 og 70 år ble vesentlig liberalisert fra 1. januar 1997. Den tidligere begrensningsregelen om at arbeidsinntekt og pensjon sammenlagt ikke kan overstige tidligere arbeidsinntekt ble opphevet. Samtidig ble bestemmelsen om at pensjonen skal reduseres når inntekten overstiger grunnbeløpet, endret ved at avkortingsprosenten ble satt ned fra 50 til 40 %.

       Etter de nevnte endringene ser departementet ikke behov for å opprettholde garantibestemmelsen i § 19-6 femte ledd. For en gjenlevende ektefelle er garantiregelen helt uten betydning. En gjennomgang av Rikstrygdeverkets pensjonsbase viser dessuten at garantiregelen har svært liten betydning også for de aktuelle uførepensjonistene. På denne bakgrunn foreslår departementet at § 19-6 femte ledd oppheves.

       Lovendringen foreslås å tre i kraft straks.

       Lovendringen medfører administrative forenklinger, og innebærer ubetydelige innsparinger for folketrygden.

9.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

10. Endring av begrepsbruken i folketrygdloven § 13-17 om men-erstatning ved yrkesskade

10.1 Sammendrag

       Ny folketrygdlov § 13-17 hjemler rett til erstatning for varig og betydelig skadefølge av medisinsk art som følge av en yrkesskade. For å unngå sammenblanding med andre erstatningsformer foreslår departementet at ordet « yrkesskadeerstatning » erstattes med ordet « ménerstatning ».

       Endringen foreslås å tre i kraft straks.

       Endringen vil verken få administrative eller økonomiske konsekvenser.

       Forslaget om å endre ordbruken medfører at det i tillegg til endringer i ny folketrygdlov § 13-17 må gjøres endringer i § 13-2 åttende strekpunkt, § 22-10 fjerde ledd bokstav d, § 22-13 bokstav a, innholdsoversikten til kapittel 13, samordningsloven § 3 og skatteloven § 42 tredje ledd bokstav c ellevte strekpunkt.

10.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

11. Oppdatering av henvisninger ved opphevelse av bestemmelsene om fødselsstønad (nedkomststønad) fra 1. januar 1998

11.1 Sammendrag

       I ny folketrygdlov er bestemmelsen om fødselsstønad til enslig mor plassert i § 15-10. Etter forslag i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) ble bestemmelsen opphevet fra 1. januar 1998. Samtidig ble bestemmelsen om fødselsstønad m.m. til gjenlevende ektefelle i § 17-9 endret. Det framholdes at etter dette må de lovbestemmelsene som har henvisninger til folketrygdloven § 15-10 og § 17-9, oppdateres fra 1. januar 1998, og det fremmes forslag i samsvar med dette.

11.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

12. Oppdatering av bestemmelsen om overgangsstønad før fødselen

12.1 Sammendrag

       Etter ny folketrygdlov § 15-7 andre ledd kan det gis overgangsstønad til enslig mor i opptil to måneder før fødselen. Etter forslag i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) ble denne bestemmelsen flyttet til § 15-6. Det frramholdes at etter dette må folketrygdloven § 22-13 bokstav b endres slik at henvisningen til § 15-7 andre ledd viser til § 15-6 andre ledd.

12.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

13. Lovene om krigspensjonering og yrkesskadetrygd

13.1 Sammendrag

       Lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner § 18 nr. 1 sjuende ledd, lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner § 23 nr. 1 sjuende ledd og lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd § 12 nr. 3 femte ledd og 19 nr. 1 fjerde ledd ble ved ny folketrygdlov gitt følgende ordlyd:

       I bestemmelsen er særtillegg til overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 nevnt. Etter omleggingen av stønadsordningen for enslige forsørgere gis det ikke særtillegg til denne overgangsstønaden, og henvisningen blir derfor uaktuell fra 1. januar 1998. Den bestemmelsen som er gjengitt ovenfor, er en samordningsbestemmelse som ikke kan endres uten at det får konsekvenser for krigspensjonens størrelse. Etter omleggingen av stønadsordningen for enslige forsørgere svarer den delen av overgangsstønaden som overstiger grunnbeløpet til særtillegget eller tilleggspensjonen. For å opprettholde gjeldende ordning foreslås det derfor at det tilføyes et nytt siste punktum i følgende bestemmelser:

       I tillegg er det i de nevnte bestemmelsene foreslått noen språklige justeringer.

13.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

14. Innkreving av underholdsbidrag

14.1 Sammendrag

       Lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v. § 3 første ledd bokstav a har følgende ordlyd:

       Det påpekes at etter omleggingen av stønadsordningen for enslige forsørgere vil henvisningen til § 15-7 være upresis, og departementet foreslår at det vises til kapittel 15.

14.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

15. Oppdatering av lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon

15.1 Sammendrag

       Ved lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) ble § 2 første ledd bokstav d i lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon gitt følgende ordlyd:

       Det framholdes at den nye folketrygdloven § 19-6 har to forskjellige bestemmelser om avkortning. For å gjøre § 2 første ledd bokstav d i loven om avtalefestet pensjon klarere foreslår departementet at det henvises til folketrygdloven § 19-6 fjerde ledd.

15.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

16. Oppdatering av sykehusloven

16.1 Sammendrag

       Etter forslag i Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) er lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. § 12 fjerde ledd andre punktum gitt følgende ordlyd:

       Det påpekes at henvisningen til folketrygdloven § 5-16 fjerde og femte ledd ikke er korrekt idet det skal henvises til femte og sjette ledd. Departementet foreslår å endre de aktuelle bestemmelsene som nevnt.

16.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

17. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

       I lov om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 7-2 andre og tredje ledd skal lyde:

       Det kan ytes et tillegg til gravferdsstønaden når

       Tillegget reduseres med formue som nevnt i andre ledd og med forsikringsbeløp som utbetales som følge av dødsfallet. Når den avdøde forsørget barn eller ikke hadde fylt 18 år, skal tillegget likevel ikke reduseres.

18. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I.

I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-4 skal lyde:

§ 2-4. Arbeidstakere på kontinentalsokkelen

       En arbeidstaker som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturresurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, er medlem i trygden bare dersom vedkommende fyller vilkårene for medlemskap etter § 2-1. En arbeidstaker som ikke er medlem, får likevel ytelser ved yrkesskade, se § 13-6.

§ 7-2 skal lyde:

§ 7-2. Gravferdsstønad

       Gravferdsstønad ytes når et medlem i trygden dør.

       Det kan ytes et tillegg til gravferdsstønaden når

       Tillegget reduseres med formue som nevnt i andre ledd og med forsikringsbeløp som utbetales som følge av dødsfallet.

       Når et medlem nedkommer med et dødfødt barn, ytes det stønad til dekning av nødvendige utgifter til gravlegging av barnet. Stønaden kan likevel ikke overstige gravferdsstønaden som er nevnt i første og andre ledd.

       Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for et medlems ektefelle og barn som blir forsørget av medlemmet og oppholder seg i Norge.

       Stortinget fastsetter gravferdsstønaden og maksimalt tillegg etter andre ledd.

       Departementet gir forskrifter om ytterligere vilkår for tillegget etter andre ledd og om beregning av tillegget.

§ 8-27 første ledd bokstav a skal lyde:

§ 8-46 andre ledd bokstav b andre punktum skal lyde:

       Dersom tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager, skal sykepengegrunnlaget minst svare til en årsinntekt på to ganger grunnbeløpet.

§ 10-8 andre ledd skal lyde:

       Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at medlemmet får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen. Tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren er likestilt med behandling. Retten til rehabiliteringspenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring, se også § 21-8.

§ 10-8 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Det kan også ytes rehabiliteringspenger i en begrenset periode før et attføringstiltak blir satt i verk dersom medlemmet fyller vilkårene i § 11-5, jf. § 11-8 andre ledd bokstav a.

§ 10-8 fjerde, femte og sjette ledd blir ny femte, sjette og sjuende ledd.

Innholdsoversikten innledningsvis i kapittel 13 siste strekpunkt skal lyde:

§ 13-2 andre ledd niende strekpunkt skal lyde:

§ 13-6 første ledd skal lyde:

       Arbeidstakere (§ 1-8) som er medlemmer i trygden, er yrkesskadedekket. Det samme gjelder arbeidstakere som ikke er medlemmer, men som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen.

§ 13-14 nytt tredje ledd skal lyde:

       Kreftregisteret kan uten hinder av taushetsplikt sende melding til Rikstrygdeverket om sykdomstilfeller som det er grunn til å tro vesentlig er yrkesbetinget.

Nåværende tredje til femte ledd blir nye fjerde til sjette ledd.

§ 13-17 skal lyde:

§ 13-17. Menerstatning ved yrkesskade

       Et medlem som ved en yrkesskade blir påført varig og betydelig skadefølge av medisinsk art, har rett til en årlig menerstatning som løper så lenge vedkommende lever.

       Menerstatningen beregnes på grunnlag av skadens medisinske art og størrelse etter forskrifter og graderingsnormer som fastsettes av departementet.

       Høyeste årlige menerstatning skal være tre firedeler av grunnbeløpet.

       Dersom den skadde ønsker det, skal kapitalverdien av menerstatningen utbetales som et engangsbeløp. Engangsbeløpet fastsettes på grunnlag av grunnbeløpet på virkningstidspunktet.

Innholdsoversikten innledningsvis i kapittel 15 skal lyde:

       Bestemmelser om

§ 19-6 femte ledd oppheves.

Sjette ledd blir nytt femte ledd.

§ 22-9 første og andre ledd skal lyde:

       Overgangsstønad til en enslig mor eller far etter kapittel 15 utbetales uten reduksjon selv om folketrygden etter § 15-10 har krav på deler av de underholdsbidragene som den enslige moren eller faren eller barna har rett til.

       Når folketrygden har krav på underholdsbidrag etter § 15-10, skal det som folketrygden har til gode, innkreves av innkrevingssentralen for bidrag etter bestemmelsene i lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v.

§ 22-10 første ledd bokstav e oppheves.

§ 22-10 første ledd bokstav f blir ny bokstav e og skal lyde:

§ 22-10 fjerde ledd bokstav d skal lyde:

§ 22-13 fjerde ledd bokstavene a og b skal lyde:

§ 23-2 nytt sjuende ledd skal lyde:

       Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet når arbeidet er utført av en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem i trygden.

§ 23-2 nåværende sjuende til tiende ledd blir nye åttende til ellevte ledd.

§ 23-10 tredje ledd skal lyde:

       Tilskottet skal minst dekke utgiftene til ytelsene etter § 3-21, § 3-22, § 7-2 andre ledd, § 10-6, § 14-12, § 14-20 og § 17-9 og kapitlene 6, 15 og 16 i denne loven, til tilbakebetaling etter barneloven § 62 og til bidragsforskott etter lov 17. februar 1989 nr. 2 i den utstrekning utgiftene ikke blir dekket ved refusjon fra de bidragspliktige.

II.

I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal § 42 tredje ledd bokstav c første ledd lyde:

       Følgende ytelser etter folketrygdloven:

       menerstatning ved yrkesskade etter § 13-17.

III.

I lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner gjøres følgende endringer:

§ 18 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

       Har invaliden rett til rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad eller overgangsstønad etter folketrygdloven, gjelder bestemmelsene i første ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjonen. For overgangsstønad til enslige forsørgere er den delen som overstiger grunnbeløpet likestilt med tilleggspensjon.

§ 18 nr. 1 sjette og sjuende ledd skal lyde:

       Dersom det ytes rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad eller overgangsstønad etter folketrygdloven, gjelder bestemmelsene i fjerde ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjonen. For overgangsstønad til enslige forsørgere er den delen som overstiger grunnbeløpet likestilt med tilleggspensjon.

       Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg fra folketrygden og for særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7.

IV.

I lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner gjøres følgende endringer:

§ 23 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

       Har invaliden rett til rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad eller overgangsstønad etter folketrygdloven, gjelder bestemmelsene i første ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjonen. For overgangsstønad til enslige forsørgere er den delen som overstiger grunnbeløpet likestilt med tilleggspensjon.

§ 23 nr. 1 sjette og sjuende ledd skal lyde:

       Dersom det ytes rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad eller overgangsstønad etter folketrygdloven, gjelder bestemmelsene i fjerde ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjonen. For overgangsstønad til enslige forsørgere er den delen som overstiger grunnbeløpet likestilt med tilleggspensjon.

       Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg fra folketrygden og for særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7.

V.

I lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v. skal § 3 første ledd bokstav a lyde:

VI.

I lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser skal § 3 andre ledd andre punktum lyde:

       Loven omfatter heller ikke menerstatning etter folketrygdloven § 13-17.

VII.

I lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd gjøres følgende endringer:

§ 12 nr. 3 fjerde og femte ledd skal lyde:

       Dersom den skadede har rett til rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger, eller overgangsstønad etter folketrygdloven, gjelder bestemmelsene i annet ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjonen. For overgangsstønad til enslige forsørgere er den delen som overstiger grunnbeløpet likestilt med tilleggspensjon.

       Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7.

§ 19 nr. 1 tredje og fjerde ledd skal lyde:

       Dersom det ytes rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger eller overgangsstønad etter folketrygdloven, gjelder bestemmelsene i annet ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjonen. For overgangsstønad til enslige forsørgere er den delen som overstiger grunnbeløpet likestilt med tilleggspensjon.

       Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7.

VIII.

I lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. skal § 12 fjerde ledd andre punktum lyde:

       Folketrygden dekker utgiftene til drift av luftambulansetjenesten etter bestemmelsene i folketrygdloven § 5-16 femte og sjette ledd.

IX.

I lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon skal § 2 første ledd bokstav d lyde:

X.

I lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. skal § 5-8 andre ledd lyde:

       Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott § 10 og etter folketrygdloven § 15-10 har fortrinnsrett overfor sosialtjenestens refusjonsrett etter første ledd.

XI.