2.1 Sammendrag

       Ved behandlingen av St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen sluttet et flertall i Stortinget seg til Regjeringens forslag om å innføre en behovsprøvet tilleggsstøtte til gravferdsstønaden på inntil 8.000 kroner i tillegg til den generelle grunnstøtten på 4.000 kroner.

       Med de kriteriene for ytelse av behovsprøvet tillegg som departementet har lagt inn i statsbudsjettet for 1997, anslås merutgiftene for behovsprøvingen til 52 mill. kroner årlig, dvs. 27 mill. kroner mer enn anslaget i Velferdsmeldingen.

       I statsbudsjettet for 1997 ble det foreslått at ordningen skal tre i kraft fra 1. mai 1997. Merutgiftene i 1997 ble anslått til 35 mill. kroner. Videre er det lagt inn 4 mill. kroner til dekning av administrasjonsutgifter. Et flertall i Stortinget ga sin støtte til departementets forslag til kriterier for ytelse av behovsprøvet tillegg i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget.

       Det framholdes at Rikstrygdeverket finner det praktisk vanskelig å gjennomføre ordningen før 1. september 1997. Det foreslås derfor at endringen trer i kraft 1. september 1997.

       Bakgrunnen for å lovfeste ordningen med et behovsprøvd tillegg til gravferdsstønaden er at Rikstrygdeverket mener at ordningen bør synliggjøres i loven fordi dette vil lette tilgjengeligheten og være et nyttig hjelpemiddel for praktiseringen.

       Det redegjøres for de kriteriene som departementet mener bør gjelde for ytelse av det behovsprøvde tillegget i samsvar med det som er foreslått i St.prp. nr. 1 (1996-1997).

       Departementet ønsker av administrative grunner ikke å trekke inn barns inntekt ved foreldres død. De faktiske utgiftene må dokumenteres. Enkelte gjenlevende samboere skal likestilles med gjenlevende ektefelle i folketrygdlovens forstand. Det samme gjelder gjenlevende registrert partner. For barn under 18 år som dør, foreslås det at barnet blir behandlet selvstendig ut fra egen inntekt og formue. Departementet mener at det også bør kunne gis tillegg til foreldrene til dødfødte barn.

       Det er en forutsetning for utbetaling av tilleggsstønad at det settes fram krav. Departementet antar at 10.000 - 15.000 vil søke om tilleggsstønad årlig. Departementet forutsetter at ordningen skal evalueres etter 2 år.

       Som for enkelte andre ytelser som ikke er basert på innbetaling av trygde- eller arbeidsgiveravgiften, foreslås det presisert i folketrygdloven § 23-10 at ytelsen helt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten. Dette vil ikke innebære noen administrative eller økonomiske virkninger.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til at et flertall i Stortinget ved behandlingen av Velferdsmeldingen og senere i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 sluttet seg til forslaget om en behovsprøvd tilleggsstøtte til gravferdsstønaden på inntil 8.000 kroner.

       Komiteen har merket seg de kriterier for ytelsene Regjeringen har foreslått, og mener disse ivaretar Stortingets ønske om en enklest mulig tilleggsordning, med en kortest mulig saksbehandlingstid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at disse partier ved behandlingen av Velferdsmeldingen gikk inn for en lik gravferdsstøtte til alle på henholdsvis kr 10.000 og kr 8.000. Denne type stønader bør være lik til alle. Siden flertallet har gått inn for at gravferdsstøtten skal bestå av en grunnstøtte og en behovsprøvet tilleggsdel, mener disse medlemmer enkelte grupper bør unntas behovsprøvingen.

       Disse medlemmer vil understreke at for foreldre er det en særskilt stor belastning når barn dør. I slike situasjoner bør det derfor alltid utbetales tilleggsstøtte. Det samme gjelder når forsørger til barn under 18 år dør. I disse tilfellene mener disse medlemmer at tilleggsstøtten skal utbetales sammen med grunnstøtten uten at det er nødvendig å søke om å få den utbetalt.

       Disse medlemmer mener grensene som departementet har foreslått for når det kan utbetales tilleggsstøtte til gravferdsstøtten, er satt for lavt særlig i de tilfeller vedkommende har gjenlevende ektefelle. I slike tilfeller er det viktig at den gjenlevende ikke får store økonomiske problemer i tillegg til sorgen. Når formuesgrensen settes så lavt som på kr 8.000, kan enkelte risikere å måtte selge eiendom for å dekke utgiftene til ektefellens begravelse. Disse medlemmer vil gå inn for at grensen i stedet settes på kr 30.000, slik at de som har formue over dette, ikke får tilleggsstøtte. Bolig holdes utenfor formuesberegningen. For enslige går disse medlemmer inn for at formuesgrensen for å få tilleggsstøtte settes til kr 15.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 7-2 andre og tredje ledd skal lyde:

       Det kan ytes et tillegg til gravferdsstønaden når

a)	den avdøde ikke var gift ved dødsfallet og boet ikke har midler utover 15.000 kroner,

b)	den avdøde var gift, og summen av den gjenlevendes og den avdødes finansformue, eksklusive boligen er mindre enn 30.000 kroner. Det er et vilkår at den gjenlevendes årlige inntekt ikke er større enn fire ganger grunnbeløpet.

       Tillegget reduseres med formue som nevnt i andre ledd og med forsikringsbeløp som utbetales som følge av dødsfallet. Når den avdøde forsørget barn eller ikke hadde fylt 18 år, skal tillegget likevel ikke reduseres. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.180 (1995-1996) i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen, der det bl.a. heter:

« Dette medlem ser behovet for å øke den generelle gravferdshjelpa med 1.000 kroner utover dagens nivå for alle. Videre vil dette medlem fremme forslag om en rettighetsfestet tilleggsstøtte på 10.000 kroner.

Dette medlem vil for øvrig bemerke at en prisregulering av gravferdstjenestene vil kunne være et viktig bidrag for en god og helhetlig profil på gravferdshjelpen. »

       Dette medlem vil minne om at Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag i tråd med dette under behandlingen av Velferdsmeldingen, men forslaget ble forkastet. På denne bakgrunn finner ikke dette medlem grunn til å ta dette opp igjen i denne sammenheng.