6. Økonomiske og administrative konsekvenser
Sammendrag
Departementets forslag vil øke mulighetene for å få fradrag i skatt på utbytte for skatt betalt av datterselskap m.v. Dette vil isolert sett føre til et visst tap av proveny. På den annen side vil endringene kunne føre til at en større andel av de underliggende selskapers overskudd tas hjem til Norge, og således tilføre fastlandsøkonomien ressurser den ellers ikke ville fått. Den endelige økonomiske effekt av forslagene lar seg ikke med sikkerhet beregne.
Det antas at beregningen av fradrag i skatt på utbytte for skatt betalt av underliggende selskapsskatt vil kunne bli mer komplisert enn etter gjeldende regler, og således kan komme til å kreve noe økte ressurser for skattyterne og ligningsmyndighetene. Denne ulempen må veies opp mot den fordel det er for skattyterne å få anledning til å kreditere underliggende selskapsskatt i tidligere år og i datterdatterselskap.
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at Regjeringen finner det vanskelig å beregne effektene av Regjeringens forslag til endringer i kreditregelen og at det således er usikkert hvilken effekt endringene vil få for samlet skatteproveny.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at saken er uoversiktlig. Regjeringen har ikke oversikt over økonomiske konsekvenser av forslaget og har ikke drøftet tilpasningsmulighetene for skattyter eller vurdert omfanget av behov for økte kontrollressurser. Dette er utilfredsstillende og et brudd med de krav til konsekvensanalyser som alltid skal følge Regjeringens forslag. Regjeringen er ikke i stand til å gi noen prognoser for provenytapet. Disse medlemmer har lagt stor vekt på dette når man går imot forslagene til lavere skatt på utbytte hentet i utlandet.
Disse medlemmer vil peke på den dobbeltargumentasjon som fremføres i proposisjonen. Den opprinnelige begrunnelsen for oppmykning av skattebestemmelsene var å legge til rette for at norske bedrifter ekspanderte i utlandet. De skattemessige rammebetingelsene må ifølge denne tankegangen tilpasses internasjonalisering og eksport av norsk kapital til lønnsomme investeringer i utlandet. Departementet innrømmer at den foreslåtte liberalisering av fradragsreglene for skatt betalt i utlandet, vil påføre staten et inntektstap. Imidlertid anføres et motgående argument, nemlig at hensikten med utenlandsinvesteringene er tilbakeføring av kapital og ikke reinvestering i utlandet. Disse medlemmer betrakter de foreslåtte endringer i selskapsskatteloven som et bidrag til forflytning av norsk virksomhet og verdiskapning til utlandet. Den overordnede hensikt med å innføre nye bestemmelser i selskapsskatteloven § 1-7 er å utvide mulighetene for at skatt som bedriftene har betalt i utlandet kan trekkes ved morselskapets skatteoppgjør i Norge.