Sammendrag

Skatt betalt til tredjeland

       Et datterselskap eller datterdatterselskap kan tenkes å ha inntekter som er beskattet i et tredjeland.

       Etter gjeldende rett gis det bare kreditfradrag for skatt som er betalt til den stat selskapet er hjemmehørende i. Dette begrunnes bl.a. i lignings- og kontrollmessige hensyn. Skatteberegningen kan bli meget komplisert når man må ta hensyn til de forskjellige lands skattelovgivning og skatteavtaler. Å tillate slikt kreditfradrag vil derfor være uforholdsmessig ressurskrevende.

       For ligningsmyndighetene vil det etter departementets oppfatning være forbundet med betydelige vansker å komme frem til den samlede skattebelastningen i utlandet når det skal tas hensyn til skatter og kildeskatter i flere land. Hver enkelt sak vil bli svært komplisert og arbeidskrevende for ligningsmyndighetene. Departementet finner det på denne bakgrunn ikke forsvarlig at det også skal tas hensyn til skatt betalt til tredjeland.

       Departementet viser også til at de alminnelige kreditreglene i skatteloven § 22 A ikke gir rett til kredit for skatt betalt til tredjeland. Det følger av skatteloven § 22 A-1 nr. 2 at skattyter som nevnt i nr. 1 som må svare skatt av inntekt eller formue for deltakelse i selskap som nevnt i selskapsskatteloven kapittel 6 (ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v.) eller kapittel 7 (NOKUS-selskap), bare kan kreve fradrag i norsk skatt for en forholdsmessig del av den skatt som selskapet har betalt « i den stat selskapet er hjemmehørende ».

Datterdatterselskap hjemmehørende i tredjeland

       Departementet la i høringsnotatet opp til at det ikke skal gis kredit for skatt betalt av et datterdatterselskap hjemmehørende i tredjeland. Flere høringsinstanser gir imidlertid uttrykk for at kreditreglene i selskapsskatteloven § 1-7 også bør omfatte datterdatterselskap hjemmehørende i tredjeland.

       Dersom datterselskapet og datterdatterselskapet er hjemmehørende i forskjellige stater, vil etter departementets oppfatning spørsmålet om kredit bli vesentlig mer komplisert. En må forholde seg til flere skattesystemer og eventuelle skatteavtaler mellom andre stater for å fastslå hvilken skatt som rettmessig er betalt til tredjeland, samt hvilken inntekt denne er beregnet av. Departementet mener derfor at det ikke vil være forsvarlig å utvide anvendelsesområdet for selskapsskatteloven § 1-7 til også å omfatte datterdatterselskap hjemmehørende i tredjeland.

       Departementet viser videre til at det kom svært få søknader om slik kredit knyttet til den nå opphevde skatteloven § 26 siste ledd.

       Departementet finner på denne bakgrunn ikke grunn til at skatt betalt av datterdatterselskap hjemmehørende i tredjeland skal hensyntas ved beregningen av kreditfradraget.

       Departementet viser til utkast til selskapsskatteloven § 1-7 ny nr. 3 annet punktum.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig med Regjeringen i at kreditregelen ikke bør gis en for vid anvendelse. Komiteen mener hensynet til skattemyndighetenes kontrollmuligheter tilsier at det i tråd med gjeldende rett kun skal gis kreditfradrag for skatt som er betalt til den stat selskapet er hjemmehørende.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, er videre av den oppfatning at det vil medføre for store kontrollproblemer dersom en åpner for at § 1-7 også skulle få anvendelse for tilfeller hvor datterselskaper og datterdatterselskaper er hjemmehørende i forskjellige stater.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til selskapsskatteloven § 1-7 nr. 8. Komiteen viser til merknader vedrørende § 1-7 nr. 3 annet punktum under pkt. 3.1 foran.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 3.1 der man går imot adgang til kreditfradrag for skatt betalt i datterdatterselskap, og vil derfor støtte at det avvises å åpne for at § 1-7 også gis anvendelse for tilfeller der datterselskap og datterdatterselskap er hjemmehørende i forskjellige stater.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader under pkt. 3.1 der det redegjøres for at disse medlemmer ikke finner det rimelig å kreve at datterselskap og datterdatterselskap må være hjemmehørende i samme land for at kreditreglene skal komme til anvendelse for datterdatterselskap.