Sammendrag

       Departementet legger med dette frem forslag om endringer i selskapsskatteloven § 1-7 om kredit for skatt betalt i utlandet av utbytte mottatt fra utenlandsk datterselskap.

       Departementet foreslår å utvide retten til fradrag (kredit) for skatt betalt i utlandet av utenlandsk datterselskap på utbytte som er utdelt til et norsk morselskap. For det første foreslås anvendelsesområdet for selskapsskatteloven § 1-7 utvidet ved å senke kravet til eierandel i det utenlandske datterselskapet fra 25 % til 10 %. Det er behov for en nedre grense for å utelukke skattemessig integrasjon for aksjeposter som mer har karakter av finansiell plassering fremfor direkte investering. For det annet foreslås de gjeldende bestemmelser utvidet slik at det gis fradrag i norsk skatt for utenlandsk selskapsskatt som er betalt i tidligere år, når det deles ut tilbakeholdt overskudd i et senere år. I dag gis det bare fradrag for skatt som datterselskapet betaler i det året utbyttet deles ut. Denne adgangen foreslås tidsbegrenset til fire år forut for det inntektsåret utbyttet skal henføres til, slik at en tar hensyn til skatt betalt i til sammen fem år ved beregningen av kreditfradraget. For det tredje foreslår departementet at skatt betalt av datterdatterselskap tas med ved beregningen av den utenlandske skatten som kan kreves fradratt i norsk skatt. I dag er det ikke slik adgang. Det legges til grunn at morselskapets indirekte eierandel i datterdatterselskapet må være minst 25 %, og at datter- og datterdatterselskapet må være hjemmehørende i samme stat. Også for skatt betalt av datterdatterselskap foreslås adgangen til fradrag i norsk skatt tidsbegrenset til fire år forut for det inntektsåret utbyttet skal henføres til.

       Alt i alt innebærer forslagene at det blir lettere for norske selskaper å delta i prosjekter i andre land, samtidig som det blir gunstigere å ta hjem utbytte fra slike prosjekter til Norge. Det kan føre til at morselskapet finner det mer lønnsomt å ta hjem utbytte fremfor å investere overskuddet i det land datterselskapet er hjemmehørende, eller eventuelt i andre land. Forslagene vil også gjøre det enklere å få en hensiktsmessig konsernstruktur på norskeid virksomhet i utlandet.

       Det er i proposisjonen redegjort for bakgrunnen for endringene. Departementet har videre omtalt høringsinstansenes merknader samt gjeldende norsk og utenlandsk rett på området. I proposisjonens kap. 8 er det gitt eksempler på beregninger med de nye reglene.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at en norsk skattyter etter globalinntektsprinsippet som utgangspunkt er skattepliktig til Norge for hele sin inntekt, uansett hvor i verden den er opptjent og at inntekt derved kan beskattes både i Norge og i utlandet. Gjennom alminnelige regler om kredit for utenlandsk skatt tas det sikte på å beskytte norske skattytere mot dobbeltbeskatning ved investeringer i utlandet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, legger vekt på at de skattemessige betingelsene for norske investorers investeringer i Norge og i utlandet bør være mest mulig like.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen bl.a. fremholder at forslagene i proposisjonen vil føre til at det blir lettere å delta i prosjekter i andre land samtidig som det blir gunstigere å ta hjem utbytte fra slike prosjekter til Norge og at forslagene vil gjøre det lettere å få en hensiktsmessig konsernstruktur på norskeide virksomheter i utlandet.

       Flertallet viser for øvrig til merknader til enkelthetene i forslagene under punktene nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen argumenterer med at forslaget vil føre til at det blir skattemessig gunstigere for norske selskaper å hente hjem utbytte fra virksomhet i utlandet. Dette vil stimulere til større norske investeringer i utlandet. I dag unnlater mange norske konserner å hente hjem utbytte fordi dette blir skattlagt både i utlandet og i Norge. Disse medlemmer støtter som hovedregel prinsippet om å unngå dobbeltbeskatning, men viser til at dette ikke er noe ufravikelig eller overordnet politisk prinsipp. Skattepolitikken er et sentral verktøy for å fremme den samfunnsutvikling som er mest tjenlig og hvis de politiske mål kan nås raskere ved å akseptere dobbeltbeskatning av noe omfang, så er disse medlemmer villig til å akseptere dette. For øvrig er det et snevert perspektiv å omtale dobbeltbeskatning som et problem i et samfunn som fullt ut aksepterer at samme inntekt skattlegges flere ganger ved bruk av flere skattearter og avgifter.

       Lovendringen hevdes å kunne føre til at en større andel av selskapenes overskudd i utlandet hentes hjem og eventuelt investeres i Norge. Lovforslaget innebærer også større handlefrihet når det gjelder hvilken struktur norske konserner med virksomhet i utlandet kan velge uten negative skattekonsekvenser. Regjeringens forslag vil få stor betydning for store statlige bedrifter som Statoil og Norsk Hydro. Finanskomiteen har fått henvendelse fra en rekke bedrifter som i hovedtrekk er enig i lovforslaget bl.a.: Saga Petroleum ASA, Orkla ASA, Nycomed ASA, Norske Skogindustrier ASA, Kværner ASA, Elkem ASA, Dyno Industrier ASA. Disse bedriftene har omfattende virksomhet i utlandet.

       Disse medlemmer viser til at Dagens Næringsliv 21. april 1997 rapporterte at norske bedrifter, med det gjeldende regelverk, i stadig større grad investerer i utlandet. Ved utgangen av 1995 hadde norske bedrifter plassert 142,3 mrd. kroner i direkte investeringer i andre land. Ifølge referert statistikk fra Norges Bank er de norske direkte-investeringer i utlandet fordoblet siden 1990. Dette viser at det i dagens situasjon er lite behov for å stimulere norske investeringer i utlandet ytterligere. Disse medlemmer er også kritisk til om Regjeringens forslag vil føre til at kapital faktisk hjemføres og brukes på fornuftig og samfunnsmessig vis, og om dette kan oppveie det provenytap lovendringene åpenbart vil medføre.

       Disse medlemmer er opptatt av at det norske skattefundamentet ikke må uthules uten at det entydig tjener fellesskapets interesser. Med en økonomisk politikk basert på fri flyt av kapital, hvor fortjenestemulighetene ofte er større i land med svakere fellesskapsløsninger enn Norge, vil kapitalen i økende grad strømme ut av landet. Tallene referert ovenfor viser dette. Den forretningsmessige praksis i de selskap som har tilskrevet finanskomiteen i anledning saken underbygger dette tydelig. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag vil stimulere til ytterligere kapitalflukt. Det kan ikke påvises samfunnsøkonomisk nytte knyttet til de foreslåtte endringer. Tvertimot vil forslagene føre til et svekket skattefundament og til at norske skattemyndigheter vil få store kontrollproblemer som vil utløse behov for økte ressurser. På viktige punkt går for øvrig forslaget lenger enn det anbefalte regelverk innenfor EU. Regjeringens forslag gir ingen garanti for at lavere skatt på utbytte fra utlandet vil øke konsernenes investeringer i Norge. Den eneste sikre konsekvens av Regjeringens forslag er lavere skatter på utbytte innvunnet i utlandet og vil ikke ha avgjørende betydning for næringslivets investeringsbeslutninger i Norge. Disse bestemmes av helt andre økonomiske forhold.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen legger stor vekt på at skattereglene tilpasses en utvikling i retning av en stadig sterkere internasjonalisering av norsk næringsliv i en verden der næringsvirksomhet får en stadig mer global karakter. Norske skatteregler bør ikke stå i veien for en fornuftig forretningsstrategi for norske konserner. Skatteregler som hindrer bedriftene i å utvikle seg i tråd med en slik forretningsstrategi vil på sikt kunne svekke næringslivets utvikling, kompetanse og konkurranseevne. Disse medlemmer er opptatt av at skattereglene må sikre norske bedrifter rammebetingelser som gjør det gunstig å kombinere en internasjonal forretningsstrategi med utvikling av deres sterke forankring i Norge. Disse medlemmer mener de endringer som Regjeringen legger opp til i denne saken er viktige tilpasninger til en slik utvikling, men vil peke på enkelte områder der reglene som foreslås er for restriktive. Disse medlemmer vil derfor foreslå enkelte mindre endringer som vil gjøre reguleringen mer treffsikker uten å redusere det innenlandske skattegrunnlaget i betydelig grad.